Emballasjeoptimering

Emballasjeoptimering 1 – hvor begynner man?

Det enkle er ofte det beste – det gjelder også når man skal drive med emballasjeoptimering. Mange importører i Norge i dag vet ikke hva saken egentlig dreier seg om, og derfor er det viktig å kommunisere klart og tydelig om gjennomførbare løsninger. Fremtiden vil nok kreve at alle produsenter og brukere av emballasje må grave seg ned i detaljene.

Målet står fast – å materialgjenvinne mer emballasje.

Norsirks retningslinjer for emballasjeoptimering starter med tilsynelatende enkle grep –
men de har vist seg utfordrende å gjennomføre:

Benytt monomateriale til emballasjen. Ikke bland sammen papp og plast i emballasjen.
Ikke benytt sort plast. Den ender stort sett i energigjenvinning i dag.
Velg å benytte deg av gjenvinnbare plasttyper.
Bruk sekundær råvare/gjenvunnet innsatsmateriale der det er mulig.

Hvorfor snakkes det så mye om emballasjeoptimering og design for gjenvinning nå?

Det er flere årsaker til at temaet diskuteres mye. Uten å vekte noen grunner tyngre enn andre, presenteres en liste over noen momenter som er årsak til dette.

Plast i havet og forsøplingsproblematikk
Den verdensomspennende oppmerksomheten som forsøpling av havene våre har fått, har ført til at hele verden nå må ta problematikken på alvor, også Norge. Her hjemme flåser vi litt med at vi ble «vekket» av en død hval med magen full av plast på en strand på Stord. Men også bilder av fuglefjell langs norskekysten med reir laget av søppel, tropiske hav med skilpadder med plastemballasje rundt hodet – dette påvirker oss og sørger for verdensomspennende oppmerksomhet rundt bruken av plast og emballasje og forsøplingsproblematikken knyttet til dette.

Svært ambisiøse gjenvinnigsmålene fra EU
Som en del av EØS-samarbeidet er Norge forpliktet til å nå satte gjenvinningsmål på emballasje og annet avfall. EU har kommet med svært ambisiøse mål, som det skal bli tøft å levere på for alle som driver i dette markedet. En av veiene til målet er å produsere emballasje som kan materialgjenvinnes, og ikke bare må brennes (energiutnyttes). I EUs handlingsplan for sirkulær økonomi forventer vi å se en rekke tiltak som om kort tid vil stille nye krav til norske produsenter og importører av emballasje. Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene du bør forberede deg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.i.

Mangel på produksjonskapasitet – det er ikke nok gjenvinningsanlegg
For noen år siden ble det aller meste av emballasjeplast sendt til Kina for gjenvinning. Men, fra 2018 endret Kina strategi og ville ikke lengre ta imot avfall fra resten av verden for å gjenvinne dette (de begynte allerede innstrammingen i 2013). Produksjonskapasiteten i EU (og resten av verden) har enda ikke kommet på et nivå som kan levere god gjenvinning av emballasjeplast for den kasserte plasten. Dette er en stor utfordring i dagens marked, og kommer til å være et tema i lang tid fremover. Følgen blir at svært mye plast brennes, eller legges på deponi, istedenfor at den materialgjenvinnes.

Manglende marked for gjenvunnet plast
De som i dag produserer emballasjeplast, behøver ikke av økonomiske årsaker å velge et gjenvunnet materiale. Det er billig å kjøpe olje som er råvaren i all plastproduksjon, billigere enn å kjøpe materialgjenvunnet plast. Dermed må det andre incentiver på plass for å skape dette markedet. All den plasten som flyter rundt i havet må kunne brukes på nytt, og det må være økonomisk bærekraftig å komme i mål med dette. Der er vi ikke i dag, og det er en av de store utfordringene vi står ovenfor. Sirkulærøkonomien fungerer nemlig ikke uten at kretsløpet for gjenvunnede materialer lukkes.