8400 tonn norsk plast på avveie

– Jeg mener det er på tide at vi kobler produsentansvarsordningen sammen med det globale forsøplingsproblemet vi har, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

Hvert år forsvinner 8400 tonn plast ut av verdikjedene til norske produsenter. Det er seks ganger så mye som i Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia. Dette forteller Silje Sørfonn Moe. Hun er rådgiver innen plast i WWF, og jobber blant annet med revidering av den norske produsentansvarsordningen, en ny nasjonal plaststrategi og en plan mot marin forsøpling.

– Selv om 8400 tonn plast er lite i verdenssammenheng, er det alt for mye for lille Norge, sier Moe.

Funnet plast i alle havområder

Moe er født og oppvokst i Bergen. Hjertet har derfor alltid banket litt ekstra for havet. Likevel var det ikke før i voksen alder at bergenseren virkelig forstod havets betydning.

– 50 til 70 prosent av alt oksygen produseres i havet, og er hjemmet til fabelaktige dyr og planter. Havet gir også oss mennesker mat, arbeidsplasser og medisiner. Sammen med klimaendringer, overfiske, og tap av leveområder, er plastforsøpling en av de største truslene mot havet akkurat nå. 8 millioner tonn havner i havet hvert eneste år, og over 800 dyrearter påvirkes av den marine forsøplingen. Vi finner nå plast i nesten alle havområder – fra de dypeste havgropene, til sjøisen i Arktis, forteller Moe.

Her kan du lese om hvordan nettbutikken Komplett har redusert EPS-forbruket med 90 prosent med gjenvinning.

Norge kan ta en lederrolle

Produksjonen av plast har økt betydelig fra 1950, og i 2016 ble det produsert 396 millioner tonn. Halvparten av all plast som er produsert og satt på markedet ble produsert mellom 2000 og 2016.

– Det er ganske alarmerende at halvparten av plastproduksjonen i perioden 1950-2016 skjedde kun på 16 år, sier Moe, og legger til at veksten ikke ser ut til å avta.

Hun påpeker at dersom produksjonen fortsetter å øke i samme tempo, estimeres det at plastens verdikjede vil stå for mellom 10 og 13 prosent av alle verdens klimagassutslipp. I dag står den for 6 prosent. Selv om nordmenn flest ikke føler konsekvensene på kroppen, mener Moe Norge kan spille en viktig rolle.

– Plast og marin forsøpling er et internasjonalt problem, som trenger en global løsning. Norge er i god posisjon til å ta en lederrolle når det kommer til å få på plass en global avtale, plassere ansvar for avfallet, lage gode produsentansvarsordninger og være en god rollemodell som andre land kan la seg inspirere av.

Hun trekker frem panteordningen som et eksempel:

– Panteordningen er en fantastisk ordning som Norge kan eksportere til andre land. Norge ligger bak på gjenvinningsgrad i de fleste avfallsfraksjonene, men på drikkevareemballasje har vi gode tall, takket være panteordningen.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden.

The sky is not the limit – the earth is

Moe kommer selv fra næringslivet. Hun kom til dagligvarebransjen etter endt studie på NHH, og mener norsk næringsliv er i en unik posisjon.

– Norske aktører er veldig heldige. De driver virksomhet i et land der politikere og sivilsamfunn er villige til – og ønsker – å sette seg ned med næringslivet for å finne bærekraftige løsninger. Norske produsenter har mulighet til å ta arbeidet sitt et steg videre, gjøre gode kartlegginger og skape et fundament som kan oppskaleres videre. Veldig mange gjør mye bra, men jeg skulle ønske enda flere var mer på ballen.

Moe viser til EUs kommende handlingsplan for sirkulærøkonomi og hvordan denne vil endre dagens produsentansvar. Hun mener norske aktører ikke må lene seg tilbake og tenke at endringer må komme utenfra, men heller være pådrivere for å utvikle de nødvendige løsningene allerede nå, her.

– Krav og endringer til produsentansvaret trenger ikke komme fra EU. Innføring av miljøavgift på jomfruelig plast, økt standardisering av avfallsstrømmer og bedre produktdesign er bare eksempler på reguleringer som norske aktører kan og bør ta eierskap til. The sky is not the limit – the earth is.

– Norsk næringsliv har mange grunner til å ønske ny regulering velkommen. For eksempel vil et miljøgebyr differensiert etter materialgjenvinningsgrad, eller bruk av resirkulert plast, være gunstig for dem som leder an. En streng ordning gir like spilleregler, og kan fjerne problemet med gratispassasjerer, avslutter Moe.

Fem tips til hvordan redusere plastforsøpling

Å redusere plastavfall er et av punktene som står øverst på agendaen til WWF. Her er Moes fem råd til norske produsenter og importører som ønsker å bidra til å redusere plastforsøpling:

1. Kartlegg eget plastavtrykk i verdikjeden, inkludert forsøplingsfaren knyttet til produktene som settes på markedet.
2. Lag en god handlingsplan og tydelige mål for hvordan dere skal redusere total mengde plast, øke grad av gjenbruk og gjenvinning, samt hindre at plasten kommer på avveie.
3. Rapporter jevnlig på arbeidet slik at det blir enklere å stake kursen videre.
4. Still de samme kravene til de du samarbeider med som du stiller til deg selv.
5. Utnytt kompetansen du har i verdikjeden din. Sett i gang innovasjonsprosjekter med egen produktutviklingsavdeling, leverandører, andre partnere og returselskapet du er kunde av.

Vil du vite mer om hvordan kommende lovgivning vil kunne påvirke norske produsenter og importører av emballasje? Last ned vår e-bok: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få oversikt over mulige tiltak, i tillegg til tips og råd for grønnere emballasjeløsninger.