urban gruvedrift Arkiver

– Akseptabel miljøpåvirkning fra norske gruver

– I Norge kan vi gjøre dette på en bedre måte enn andre steder, helt enkelt!
Slik forklarer Norconsult-sjefen Egil Hogna hvorfor han ønsker seg utvinning av mineraler og metaller her hjemme. Han framhever kompetansen fra offshore-næringen og norske styringsmekanismer som sikrer at det skjer på en ansvarlig måte.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Hogna
deltar i paneldiskusjon

– Det er mye som taler for at Europa bør være selvforsynt med mineraler og metaller, sier Hogna. Han mener at Norge både har et ansvar og de beste forutsetningene for å bidra. Spesielt i lys av at disse ressursene i dag i stor grad utvinnes steder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og sosiale forhold.

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvaretilgang i Norge og EU:

- – Norge må på det strategiske kartet. Georg Riekeles, European Policy Centre
- – Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige. Karoline Andaur, WWF
- – Norske gruver har akseptabel miljøpåvirkning. Egil Hogna, Norconsult
- – Vi i Nammo er tilpasset den nye situasjonen. Sissel Solum, Nammo

– På havbunnen har vi høye konsentrasjoner av viktige havbunnsmineraler, slik den ferske ressursvurderingen fra Oljedirektoratet viser. Disse er avgjørende for å møte behovet som ligger i velstandsøkningen som brer seg i verden. Basert på beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA), vil behovet for mineraler og metaller være syvdoblet i 2050, sier han.

Urban gruvedrift, da?

WWF hevder på sin side at etterspørselen vil gå ned og at ressursene i stor grad finnes tilgjengelig i form av elektriske og elektroniske (EE) produkter som kan gjenvinnes.

– Selv om vi i Norge og EU er gode på innsamling og materialgjenvinning, er det ikke tilstrekkelig i global målestokk. Resten av verden er helt enkelt ikke gode nok. Det genereres årlig over 50 millioner tonn EE-avfall globalt, behovet for råvarer hadde vært dekket om vi hadde samlet inn mer av dette, sier Hogna, som ikke ser lyst på utsiktene til å løfte innsamlingsgraden globalt. Han vil heller snakke om mulighetene innenfor landets grenser.

Peker på havbunnen

– Norge har allerede spisskompetanse fra olje og gassbransjen, som nå står foran en omstilling. I motsetning til andre land som er store på utvinning av råmaterialer, har vi gode styringsmekanismer som gjør at vi tar hensyn til miljø og naturmangfold. Vi gjør dette på en bedre måte, helt enkelt.

Hva med naturrisiko og negative miljøkonsekvenser, de trekkes jo fram når det er snakk om gruvedrift?

– Gjennom prosjekter for Direktoratet for mineralforvaltning er vi i Norconsult tett på resultatene av langtidseffekter av gruvedrift og deponering. Vår monitorering av masser og vassdrag i områdene rundt nedlagte gruver viser at effektene er små og akseptable. Og de er klart mye mindre enn nedsiden ved import, sier han.

Ønsker en faktabasert diskusjon

I Norconsult har de erfaring med å sitte på flere sider av bordet gjennom oppdrag for både industrikunder, organisasjoner (NGOer) og myndighetene. Han er tydelig på at kunnskap og data må ligge til grunn for prosessene.
– Det er viktig for diskusjonene at vi har fakta på bordet og belyse alle sider. Vi må unngå følelser som kommer i veien for de riktige beslutningene, sier han. Og i den felles innsatsen for å nå netto null i 2050 må alle bidra:

– Når vi i sum har de beste mulighetene til å ta ansvar, må vi dra vår del av lasset for at vi skal komme i mål.

Bygg og anlegg påvirkes

Råvaretilgang og naturrisiko er også tema for kjerneområdene for Norconsults virke, som inkluderer arkitektur, bygg og anlegg.

– I fjor resulterte tilgangen og prisbildet på treverk og stål i omprosjektering av bygg. Ved veibygging medfører økt vekting av naturhensyn gjenbruk av traseer, for eksempel. Bærekraft og utslippsreduksjon er en viktig faktor i alle de over 20 000 prosjektene vi er involvert i årlig. I det store bildet er det åpenbart at samfunnet ikke lenger kan basere seg på import billige og/eller jomfruelige råvarer.

Hogna ser positivt på utviklingen i EU.

– Etter mitt syn har EU vært progressive og gode på miljøkrav. Vi kan med fordel komme tettest mulig på Brussel.

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Norsirk

57,4 millioner tonn kassert elektronikk forventes i 2021

På den internasjonale ee-avfallsdagen for 2021, den 14. oktober, oppfordrer eksperter og produsentansvarsorganisasjoner alle husholdninger, bedrifter og myndigheter til å levere inn elektrisk avfall for reparasjon eller gjenvinning.

Årets tonnasje av kasserte elektronisk og elektrisk utstyr (EE-avfall) i hele verden anslås å nå svimlende 57,4 millioner tonn – det er mer enn vekten av den kinesiske mur, jordens tyngste menneskeskapte objekt.
Rapporten Global E-waste Monitor 2020 rapporterte at 53,6 millioner tonn EE-avfall ble kassert i 2019. Det representerer et hopp i avfallsmengden på 21 % på fem år!
Ifølge europeiske estimater er 11 av 72 elektroniske artikler i en gjennomsnittlig husholdning ikke lenger i bruk eller de er ødelagt. Årlig lagres 4 til 5 kg ubrukte elektriske og elektroniske produkter i Europa før de kastes – per person. Når det gjelder mobiltelefoner, anslår en fransk studie at 54 til 113 millioner mobiltelefoner som til sammen veier mellom 10 – 20 tonn, ligger i skuffer og andre lagringsplasser i franske hjem.

I USA ender anslagsvis 151 millioner mobiler eller omtrent 416 000 mobiler pr dag som søppel og ender med å brennes eller deponeres. Hele 40 % av tungmetaller på deponier i USA kommer fra kassert elektronikk. Etter vekt utgjør store kasserte apparater som ovner og frysere den største tonnasjen av ee-avfall. Disse store apparatene inneholder stål, kobber og aluminium, noe som gjør dem attraktive for tyver. Til tross for samordnet innsats fra regjeringer i mange land er dette fortsatt et problem. Selv i EU, som har hatt omfattende lovgivning om utvidet produsentansvar (EPR) på plass i nesten to tiår, er EUs formelle innsamlingsgrad for ee-avfall kun 55 % (2018). Det har blitt gjort store fremskritt de siste 20 årene, men medlemslandene sliter fortsatt med å nå målene.

Enkeltindividet har og ansvar for det grønne skiftet

Årets fokus for den Internasjonale ee-avfallsdagen er den avgjørende rollen hver enkelt av oss har for å gjøre sirkulæritet til virkelighet for EE-produkter. Så lenge innbyggerne ikke returnerer brukt og/eller ødelagt utstyr, eller selger/donerer det, blir ikke det sirkulære kretsløpet lukket.

Urban mining viktigere enn gruvedrift

At ett tonn kasserte mobiltelefoner er rikere på gull enn ett tonn gullmalm, er noe har bransjen vært klar over i mange år. I 1 million mobiltelefoner finner du for eksempel 24 kg gull, 16 000 kg kobber, 350 kg sølv, og 14 kg palladium – ressurser som kan gjenvinnes og returneres til produksjon av nye produkter.

Europeisk initiativ – nordisk samarbeid

I fjor var over 120 organisasjoner fra 50 land over hele verden med på den tredje internasjonale ee-avfallsdagen, organisert av WEEE Forum. I år inviterer Norsirk, sammen med de andre godkjente returselskapene i Norden, til bevisstgjøring om gjenvinning av EE-avfall – sammen! Gjennom et felles initiativ, The Recyclable Advert (https://therecyclableadvert.com/) er alle inviterte til å laste ned informasjonsfilmer til bruk denne uken og særlig onsdag 14. oktober – for å inspirere og bevisstgjøre om at det er viktig å kildesortere kassert elektronikk.

Norsirk

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

Stig Ervik og Guro K. Husby under OIW2020

Importer EE-avfall til Norge!

Stig Ervik var i panelsamtale med på Oslo Innovation Week denne uka, sammen med Mari Sundli Tveit fra NHO, Maren Hersleth Holen, som er statssekretær i Miljødepartementet og Nina Riibe i Econa. Tema for panelsamtalen var Norge og EU – nye strategier for sirkulær økonomi.

Stig Ervik poengterte særlig for å imøtekomme den voldsomme økningen av EE-avfall som er estimert av World Economic Forum i rapporten «A new circular vision for electronics», at det er viktig at returselskapene/produsentansvarsselskapene får ansvaret for å gjenvinne EE-avfallet.

En shredder er ikke en shredder

-Det er stor forskjell på en elektronikk-shredder og en metallshredder. Kvaliteten på fraksjonene etter den kasserte elektronikken er prosessert i en elektronikk-shredder, er høyere og det er sortert i flere fraksjoner. For å komme i mål med mer gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller i årene som kommer, er det avgjørende å bygge kompetanse og sortere i spesielle avfallsstrømmer, og dette arbeidet kan ikke alle gjøre, poengterte Stig Ervik under paneldebatten.

Importer EE-avfall, bygg industri

Ervik avsluttet med en oppfordring om at Norge kan bygge ut egen industri av den økende mengden EE-avfall, ved å importere kassert elektronikk fra andre land. Det vil og kunne føre til at ressurser forblir i EU, og ikke eksporteres, som er tråd med signalene fra EU kommisjonen, som ønsker en større sikkerhet og bærekraft og å være motstandsdyktige i forhold til råstoff av kritisk betydning (les rapporten fra kommisjonen her).

Raskere implementering

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, deltok i paneldebatten med tema «The digital circular economy», sammen med Inger Sethov i Norsk Hydro, Elisabeth Eide Nissen i Atea, Anine Dedekam Moldskred fra Restarteres og Nina Wilhelmsen i IBM. Når moderator for samtalen, IKT-Norges Mali Hole Skogen, etterspurte panelets budskap til Miljøverministeren, var Husby klar på sitt budskap; vi må implementere EUs lovgivning mye raskere enn dagens praksis i Norge. Det er EU som er pådriver for utvidet produsentansvar, og Norge henger etter. Dette bør være en lavthengende frukt å plukke, er hennes budskap.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Nå som koronaviruset har snudd tilværelsen på hodet for de fleste av oss, er det ekstra viktig å gjøre noe hyggelig i hverdagen.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig onsdag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken (CE-merking betyr at produktet oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav).

Her finner du vaffel-oppskrifter hos en av våre kunder

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På grunn av smittefare har mange gjenvinningsstasjoner stengt, så det beste er å samle EE-avfallet hjemme inntil videre. Når tiden kommer er Sortere.no stedet å finne ditt nærmeste avfallsmottak. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

Derfor skal elektriske og elektroniske (EE) produkter kildesorteres

@norsirk

Spennende forskningsprosjekt om urban mining

Norsirk er med på et forskningsprosjekt om gjenbruk av mineraler, et urban-mining prosjekt, sammen med Miljødirektoratet, SINTEF, Norsirk, Bodø og Namsos kommune, Lofoten- og Midtre Namdal avfallsselskap, Nordlandsforskning og Iris.

Professor og prosjektleder Berit Skorstad ved Nord universitet er primus motor bak prosjektet og har fått «Urban-Mining»-prosjektet godkjent av Norges forskningsråd. Kostnadsrammen er på 14 millioner kroner, og prosjektet er ment å vare ut 2023.

-I Norsirk mener vi mer må gjenbrukes av elektriske og elektroniske produkter, og ønsker derfor alle tiltak velkommen for å få til mer enn det vi allerede gjør, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. Hun ser frem mot oppstart i løpet av februar, og gleder seg til samarbeidet med de andre partnerne i prosjektet.

-Det skal bli spennende å bli med på dette forskningsprosjektet om mineraler og urban mining, smiler Guro K. Husby i Norsirk.

Store forventninger fra prosjektlederen

– Kanskje ender det hele med ei bok. I alle fall skal vi skrive en del artikler. Vi planlegger også konferanser, resirkulerings-labyrint og mye annet spennende. Og, det blir helt sikkert en doktorgradsavhandling ut av dette, sier professor og prosjektleder Berit Skorstad om forskningsprosjektet.

Les også mer om prosjektet på Universitetet i Nord sine nettsider.

Filmen om EE-avfall i den sirkulære økonomien

Bli med på baksiden og se hva som skjer med EE-avfallet når du har levert det til gjenvinning.

Ved hjelp av samarbeidspartnere som Revac i Vestfold og Boliden i Sverige, gjenvinnes 96,5 prosent av EE-avfallet som Norsirk samler inn.

Når lastebilene har hentet avfallet på innsamlingsstedene, havner de hos Revac. Etter demontering, sortering og kverning, skilles de forskjellige fraksjonene (plasttyper/metalltyper) i automatiske prosesser. Plasten går som råvarer til framstilling av nye produkter. Metallene går til smelting hos Boliden. Her leser du mer om hva som skjer når EE-avfallet kommer inn i Norsirks systemer.

Se hvordan det foregår i denne filmen fra Revac og Boliden:

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Koboltens skyggesider – og mulige løsninger

Kobolt er en viktig bestanddel i batteriene vi finner i mobiltelefoner og elbiler. Men utvinning av kobolt har en rekke skyggesider. Hvordan leder våre forbruksvaner til store utfordringer for natur og mennesker, og hva kan vi gjøre for å redusere problemene?

Hva er kobolt?

Kobolt (kjemisk symbol: Co) er et essensielt metall for mange forskjellige høyteknologiske bruksområder. Det brukes også blant annet til blått fargestoff i keramikk og glass, samt til legeringer i stålindustrien. Ikke minst er kobolt et viktig metall i fremstillingen av batterier: i litium-ion batterier er kobolt en nøkkelingrediens. Disse batteriene brukes i alt fra smarttelefoner til bærbare datamaskiner og el-biler. Samtidig bringer utvinning og bruk av kobolt med seg store utfordringer.

Utfordringer ved koboltutvinning

Verdens største eksportør av kobolt finner vi på det afrikanske kontinentet, nærmere bestemt i den demokratiske republikken Kongo.

Som fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i desember i fjor, er utnyttelse av naturressurser i Kongo et stort problem. To tredjedeler av verdens forsyning av kobolt utvinnes sør i Kongo, i området kjent som Kobberbeltet. Dette området er rikest på kobber i hele verden, hvor kobbermalmen blant annet inneholder koboltholdige mineraler. Videre er 20 prosent av kobolten fra Kongo utvunnet for hånd. Selv om utvinningen er en økonomisk ressurs for landet, er den likevel langt fra problemfri. Koboltutvinning i Kongo involverer både sosiale, etiske og helsemessige utfordringer.

Blant annet satte Amnesty Internationals årlige rapport i 2016 problematikken på dagsorden. I rapporten «This is what we die for”, og i en rekke medier og nyhetskanaler i tiden etter, avsløres og belyses barnearbeid som en av Kobberbeltets største skyggesider. Titusener av barn er involvert i de ulike fasene av koboltutvinning. Barn helt nede i fireårsalderen jobber her i gruver som er gravd ut for hånd, uten sikkerhetsutstyr og beskyttelse. Det uforsvarlige arbeidet foregår ofte i utrygge, mørke jordhull mens de puster inn giftige gasser. Deretter vasker både barn og kvinner koboltmalmen i elvene før de putter koboltrike klumper i sekker, bærer de på ryggen og leverer innholdet ved depoter utenfor gruveområdene.

Dårlig kontrollert forsyningskjede

Fra depotene selges det koboltrike mineralet hovedsakelig til kinesiske selskaper. Det meste av verdens litium-ion batterier produseres i Asia, og ifølge Washington Post kommer rundt 90 prosent av Kinas kobolt fra Kongo. De kinesiske selskapene selger kobolten til batteriprodusenter, som til sist selger batteriene til produsenter av mobiltelefoner, laptoper og elbiler. Disse aktørene vet ofte ikke hvor kobolten de kjøper kommer fra, ettersom sporing og kontroll av forsyningskjeden er mangelfull. Noen mener derfor at kobolt bør behandles som et konfliktmineral. I så tilfelle vil det måtte gjøres eksterne kontroller av kobolt-raffinerier samt iverksettes sporbarhet.

Kobolt i en sirkulær økonomi

Aktører som Norsirk ønsker å resirkulere kobolt fra batterier for at kobolten i større grad skal ta del i en sirkulær økonomi. Ved at batteriene gjenvinnes, kan kobolten skilles ut fra batteriene og brukes på nytt i nye produkter. Målet med å jobbe etter et slikt perspektiv er at ressursene, i dette tilfellet kobolten, forblir i økonomien lengst mulig. Med en slik tilnærming reduseres dermed behovet for ny utvinning av råvarer. Ettersom kobolt hovedsakelig er et biprodukt fra utvinning av kobber (Cu) og nikkel (Ni), er det ikke sannsynlig at økt gruvedrift av kobber og nikkel vil dekke fremtidig behov for kobolt. Fremfor å satse på økt utvinning, er det derfor mye mer hensiktsmessig å resirkulere dagens litium-ion batterier. Slik reduseres også inngripen i naturen, samt miljø- og helseskader. I dag er det mulig å materialgjenvinne hele 95 prosent av kobolten som finnes i litium-ion batterier.

Second life-batterier er også en miljøvennlig strategi, hvor brukte batterier tas i bruk på nytt. Slike batterier kan for eksempel brukes til energilagring i hjemmet, lading av elbiler og som reservestrøm ved strømbrudd.

Les mer om mulighetene ved second life-batterier

Per i dag gjenvinnes alt for lite av kobolten som finnes i elektriske produkters batterier. Jo større andel som gjenvinnes, jo mindre vil etterspørselen av ny kobolt være. Mer kontrollert og tryggere gruvedrift andre steder enn i Kongo tas opp som et alternativ, men de kompliserte problemene vil ikke dermed løses. En sertifikatordning om råvarens opprinnelse kan være et alternativ for å redusere kjøp av kobolt som er utvunnet på uetisk og utrygt vis. I dag jobber også forskere med å lage batterier med mindre innhold av kobolt, for å minske koboltavhengigheten.

Her kan du lese mer om fremtidens batterier – som blant annet kan inneholde alger

Høyere kvalitet gir lengre levetid

Noe av tiltakene som kan gjøres er knyttet til batterienes levetid:

Ved å lage batterier som varer lenger, kan vi utvide batteriets primære liv.
Batterier av høyere kvalitet vil også gi en større andel batterier som egner seg for second life; et sekundært liv.
Optimal lading av batteriene med smarte ladere gir likeså forlenget levetid: å lade oftere og kortere er bedre enn å tømme batteriet, for så å lade til 100 prosent.
Produkter av dårlig kvalitet har ofte ikke de egenskapene som skal til for å maksimere levetiden på batteriet. Mindre gode produkter binder dermed opp ressurser i form av råmaterialer.

Samtidig må vi øke gjenvinningsandelen på de batteriene som ikke kan brukes i et sekundært livsløp. Disse må i større grad ta del av et sirkulært kretsløp, slik at materialer som kobolt kan brukes til nye formål.

Trygg innlevering i sikker boks

Bare i Norge ligger det for eksempel flere millioner gamle mobiltelefoner som ikke får gjort mer nytte for seg. Om du har en slik hjemme, kan du gjøre ditt vesle, men likefullt viktige bidrag, ved å levere telefonen til gjenvinning. Også løse batterier og andre EE-produkter med batterier blir gjerne liggende altfor lenge i norske skuffer og skap: ifølge Eucobat tar det mellom tre og elleve år før et litium-ion batteri produseres, til det resirkuleres. Bærbare PC-er er blant verstingene som ligger stuet bort lengst før de leveres inn til gjenvinning.

Har du en mobiltelefon, PC eller andre elektroniske produkter med minne som du er skeptisk til å levere fra deg? Når du leverer utstyr med minne i en S-boks (sikker boks) på gjenvinningsstasjonen, slipper du å bekymre deg for at dataene dine kommer på avveie. Boksen er låst, og oppbevares innelåst fram til Norsirks samarbeidspartner for EE-avfall henter den. Det er kun de som har nøkkel til S-boksen.

Løsningen på de omfattende skyggesidene ved utvinning og forbruk av kobolt er ikke enkel, men fra et miljøperspektiv står én sak klar: vi må bli flinkere til å gjenvinne litium-ion batterier, og dermed kobolt, for å la de ta del av en sirkulær økonomi. Gjennom mer gjenvinning vil etterspørselen av naturressurser går ned.

Les om hvordan du gjenvinner batterier her

Kilder:

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.