sirkulær økonomi Arkiver

Tag Archive for: sirkulær økonomi

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

@norsirk

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

– Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
Strengere håndhevelse av regelverk
Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
Nye krav til merking av batterier
Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet. Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Norsirk

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

Norsirk

Norsirk forsterker satsningen innen gjenbruk og sirkulærøkonomi

-Å bidra til at ressurser kan brukes lengre før de må gjenvinnes, og samtidig søke å få til en bærekraftig økonomi sammen med Norsirks kunder, blir svært spennende, smiler den nye salgsingeniøren som begynner hos Norsirk 1. juni.

Sven Hegre blir en viktig ressurs i Norsirk, i driftsteamet som jobber med kasserte elektriske og elektroniske produkter. -For å lykkes med å bidra til at Norsirks kunder og andre avfallsbesittere blir mer bærekraftige, er det viktig at kassert gjenbrukbar elektronikk, eller komponenter som bør gå i spesielle avfallsstrømmer, gjør det. Og det er der Sven Hegre kommer inn i bildet, sier Zlatko Kazaz, som er driftsdirektør i Norsirk.

-Sven Hegre skal ut til kommuner, IKS’er, større bedrifter og produksjonsbedrifter for å sørge for at Norsirks kunder kan bidra til mer gjenbruk, og/eller oppnå økonomisk gevinster, når det er metaller eller komponenter som har en høy gjenvinnings- eller gjenbruksverdi, fortsetter Kazaz.

Praktisk, ikke teoretisk, sirkulærøkonomi

Kazaz påpeker at Norsirk er det ledende returselskapet på dette området, med utstrakt gjenbruk, komponent-høsting og selvfølgelig gjenvinning. Driftsdirektøren forteller at Norsirk har fått med seg samarbeidspartnere selskapet har hatt over flere år, Stena Recyling og Revac, til også å satse på dette markedet. I tillegg har også nye samarbeidspartnere kommet til, som de to attføringsbedriftene Oslo Produksjon og Tjenester (OPT) og Oslo Kollega. Norsirk jobber også tett med Greentech, som driver i stor skala med sirkulærøkonomi i praksis. Driftsdirektøren i Norsirk fastslår at det nå er flere år siden Norsirk, begynte å praktisere sirkulærøkonomi og ikke bare prate om dette.

Mye erfaring

Sven Hegre kommer fra Norsk Gjenvinning, hvor han har jobbet i 10 år innen avfallshåndtering i større prosjekter i bygg- og anleggsbransjen.

–Det har skjedd mye innen sortering av avfall på byggeplasser de siste 10 årene, forteller Hegre. –I dag er det fokus på å sortere i rene fraksjoner og at det skal oppstå minst mulig avfall i byggeprosjekter. Det er også mye mindre sløsing med materialer i dag enn for 10 år siden, påpeker 53-åringen som er bosatt på Fjellhamar.

Hegre ser frem til å bidra til enda mer sortering og gjenvinning enn han har gjort til nå.
-Å bidra til at ressurser kan brukes lengre før de må gjenvinnes, og samtidig søke å få til en bærekraftig økonomi sammen med Norsriks kunder blir svært spennende, smiler den nyansatte salgsingeniøren, som er trygg på at erfaringene han har med seg vil komme godt med hos Norsirk.

Utover å være spesielt interessert i god ressursutnyttelse av avfall, er Sven Hegre lidenskapelig syklist og tar gjerne turen årlig fra Trondheim til Oslo. Lidenskapelig opptatt av fotball er han også, og hadde det ikke vært for pandemien som har truffet hele verden, hadde han vært i England og heiet på laget til Solskjær flere ganger denne våren.

EE-avfallsdagen – vinn en mobil

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, HER ER VINNEREN

Norsirk arrangerte en konkurranse på Facebook og Instagram i forbindelse med den internasjonale EE-avfallsdagen.

Det sirkulære kretsløpet strander i roteskuffen din

I forbindelse med den første EE-avfallsdagen har vi valgt å sette søkelyset på en gjemt ressurs, nemlig alle telefonene du og jeg har liggende hjemme. For den gamle mobilen hører hjemme i s-boksen på gjenvinningsstasjonen eller elektronikkforretningen, ikke i roteskuffen i de tusen hjem.

Vi nordmenn er verdensmestre i å generere elektrisk og elektronisk (EE) avfall, hele 28,5 kg i året. Selv om vi er flinkere til å samle inn EE-avfall enn gjennomsnittet i EU (50% mot 39%), har også vi mye å ta igjen for å innfri målsetningen på 69% i 2019.

Ubrukelig for deg, uvurderlig for planeten

Sjeldne jordmetaller handler om knappe ressurser på verdensbasis. En liste over metaller som er så sjeldne at vi før eller siden går tom. Det periodiske systems svar på dyreverdenens utrydningstruede arter. Les mer her

Du er helt enkelt med på å redde verden litt når du sørger for at EE-avfallet havner der det hører hjemme, nemlig hos de som gjenvinner og gjenbruker råvarene i produktene. Slik at det får nytt liv i nye produkter, som forhåpentligvis varer enda lenger og lar seg reparere hvis det trengs.

Sikker retur med s-boks

Når du har deltatt i konkurransen kan du sørge for god samvittighet og sikker behandling av mobilen ved å legge den i en s-boks. Som du finner på din lokale gjenvinningsstasjon og noen elektronikkbutikker, som for eksempel Power.

Slik ser den ut:

Se etter s-boksen for sikker retur av EE-avfall som inneholder minne.

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

NORSIRK støtter gode prosjekter med inntil 500 000 kroner

Prisen for 2017 gikk til John Baxter, Østfoldforskning, les mer her

Bekjempelse av miljøgifter, forsøpling eller mer gjenbruk? Gode ideer kan medføre 500 000 kroner ekstra!

Norsirks miljøpris på 500 000 går til personer eller bedrifter som har tanker og ideer som kan gavne NORSIRKs forretningsområde. Folk eller bedrifter som har ideer om hvordan bransjen kan bli enda bedre. Prosjektet (ene) skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

Søk om støtte her

Miljøgifter
-Vi utfordrer i år kompetansemiljøer som kan mye om miljøgifter, som kan se utfordringer med håndtering av EE-avfall og miljøgifter -og hvordan vi kan bli bedre der, sier Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK. Han etterspør de gode ideene som gjør at bransjen som helhet kan bli bedre på det de holder på med. -Mye av vårt fokus er å samle inn, gjenvinne og rapporterer til myndighetene. Det som er viktig for oss, er å ikke glemme at vi skal bli bedre på det vi gjør også. Det er fortsatt utfordringer med å hente ut alle metallene fra en mobil når den gjenvinnes – kanskje sitter noen på kompetanse eller ideer om dette? Og kan vi jobbe smartere med fluffen – restfraksjonen som er igjen etter at vi har kvernet og plukket ut det meste som er gjenvinnbart fra EE-avfallet?

Forsøpling
Ervik påpeker også at forsøpling av havet er noe ikke et produsentansvarsselskap for EE-produkter kommer unna. -Vi har funnet lyspærer, radioer og kretskort skylt opp langs den norske kystlinja. Der skal vi være med og ta vårt ansvar – så dere med gode tanker og tiltak om forsøpling – søk på prisen, oppfordrer Ervik.

Gjenbruksprosjekter
Med nytt lovverk er det også kommet krav til returselskapene om mer gjenbruk. Den som sitter på en forrykende god forretningside bør absolutt søke om en startkapital på inntil 500 000 kr. -Det er fiksefester flere og flere steder, på loppemarkedene står folk i kø foran den elektriske avdelingen, finn.no svømmer over av brukte EE-produkter, og såkalte bruktbuer popper opp over alt. Kanskje noen vil satse skikkelig på dette markedet? sier Ervik og oppfordrer dermed også de med en gründer i magen til å søke.

NORSIRK har satt av 500 000 til å støtte opp om forskning og utvikling. Prosjektene skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

For mer informasjon kontakt direktør Stig Ervik i Elretur AS på 907 70 700 eller eventuelt leder for NORSIRKs miljøprisjury: Arve Aasmundseth på 951 50 390.
For søknadsskjema kontakt kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no

SØK HER – søknadsfrist er 12. november 2017

– Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

På fagseminaret 30. mars stilte Norsirk spørsmål om det er næringslivet som må sikre overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. – Bedriftene har både ansvar og mulighet, sa Louise Koch, sjef for Corporate Sustainability i Dell EMEA.

Rundt 80 gjester besøkte Kulturkirken Jakob for å høre hvilke perspektiver en produsent, en investor, en politiker og en gründer har på sirkulærøkonomien.

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, åpnet seminaret med å spørre om økt proteksjonisme og en gryende tro på nasjonalstaten vil svekke politikkens rolle i sirkulærøkonomien, og dermed overlate mye av ansvaret til næringslivet.

Næringslivet er allerede i gang
Representant for produsentperspektivet, Louise Koch i Dell, mente noen produsenter allerede har påtatt seg en del av ansvaret, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Med et forsiktig spark til europeiske politikere utfordret Koch noen av dagens reguleringer på EE-avfall.

– Vi klarer ikke å lukke kretsløpet i Europa før vi kan skalere gjenvinningen av avfallet på tvers av landegrensene. Vi er avhengig av stordriftsfordeler for at det skal være kostnadsmessig levedyktig. Det kan vi så langt bare gjøre i USA, fordi vi ikke kan transportere på tvers av europeiske landegrenser.

Lovet stortingsmelding på forsommeren
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøministeren, fulgte opp med at det er viktig for regjeringen at avfall blir til ressurser som settes i arbeid.

– Den nye avfallsmeldingen er det viktigste politiske dokumentet vi jobber med nå. Vi fikk nettopp førsteutkastet i hånden. Stortingsmeldingen kommer på senvåren eller forsommeren i år, sa Holte.

Høyres landsmøte vedtok nylig ambisiøse mål om avfallshåndtering og utredning av nye produsentansvarsordninger.

Langsiktig investering = bærekraftig investering
Den profilerte investoren Reynir Indahl i Summa Equity startet sitt foredrag med å tegne opp de største utfordringene samfunnet møter fremover.

– I Summa Equity mener vi at det er her de største mulighetene også ligger, sa Indahl.

– Gjenvinningsbransjen vokser 4-5 prosent raskere enn resten av økonomien, og den er drevet frem av strengere reguleringer.

Varetransportens Uber
Til slutt presenterte Børge Kjeldstad deres nye delingsøkonomiapp, Carrycut. Tjenesten kan enkelt forklares som en slags varetransportens Uber, hvor brukerne kan enten sende eller transportere varer fra et sted til et annet for en slant med penger.

Carrycut samarbeider med Norsirk slik at brukerne enkelt kan sende ut et kjøleskap eller komfyr til gjenvinning. Ved en enkel mobiltast plukker sjåføren den opp og leverer den til gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk er god butikk – lær mer på Norsirks fagseminar

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på nytt. I et miljøperspektiv er det mer miljøvennlig og klimabesparende å gjenbruke produkter og komponenter enn å gjenvinne materialer. På vårt fagseminar 30. mars får du høre spennende betraktninger rundt bærekraft og gjenbruk fra fire perspektiver: produsenter, politikere, investorer og gründere.

Meld deg på her.

I 2016 sørget Norsirk for gjenbruk av 1200 tonn EE-avfall. Det tilsvarer 75% av gjenbruket i Norge. Nå skal vi tredoble gjenbruket på tre år.

– Dette tar Norsirk på alvor, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

– Vi har knyttet til oss selskaper som jobber med gjenbruk av både produkter og komponenter, i tillegg til at vi aktivt er ute hos kundene våre, de som har produsentansvar for EE-produkter, for å se på mulighetene til gjenbruk av EE-produkter hos dem.

Flere av Norsirks kunder har sett komponent- og produktgjenbruk som en bærekraftig forretningsmulighet.

– Både Get og Grundig er eksempler på selskaper som tar miljøet på alvor, og som ser mulighetene i gjenbruk. Norsirk har gjennom samarbeidspartnere som Alternativ Data og Itas, produksjonslinjene på plass for å øke gjenbruken, så er det opp til kundene våre å komme på banen med produkter som kan gjenbrukes – enten i sin helhet, eller som komponenter, sier Ervik.

Om fagseminaret

Fagseminaret arrangeres i Jakob Kulturkirke 30. mars. Da blir også årets miljøtall presentert av Stig Ervik. Arrangementet er kostnadsfritt, og varer fra 1400-1600 den 30. mars. Det blir mulighet for mat og mingling fra kl 1600. Påmelding til arrangementet gjøres ved å følge denne lenken.