Tag Archive for: samarbeidspartnere

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec sørger for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at all husholdningsplast fra blant annet Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark sendes til anlegget i Sverige.

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001, 14001 og Verpack G. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast. –Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson. Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Plukkanalyse

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning i dag 

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall. – Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det i dag ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent, selv om Swerec jobber for å nå høyest mulig materialgjenvinning. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi vil snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Av all plastemballasje som ble samlet inn gjennom Norsirk i 2020 ble hele 50% materialgjenvunnet, les mer om det her.

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.