Innlegg

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Wang harddisk i buret

Tilsyn med mottak av EE-avfall

Miljødirektoratet er ute på tilsyn igjen – og nå er det for å sjekke om alle som mottar kassert elektronikk gjør det de skal – og at de har på plass tillatelser til å miljøsanere og gjenvinne EE-avfall. Norsirk er godt fornøyd med at Miljødirektoratet (Norwegian Environment Agency) er ute og kontrollerer.

Stig Ervik i NORSIRK har vært svært skeptisk i mange år til at avfallsbesittere som kommuner/IKS’er kan levere EE-avfall til «metallhandlere» som ikke har nok kompetanse på fagområdet EE-avfall, og han håper direktoratet denne gangen rydder godt opp.
– Dette tilsynet er viktig både av hensyn til miljøet og gjenvinningen av EE-avfallet, men også fordi vi mistenker underrapportering av EE-avfall som ender sammen med jern- og metallavfall, istedenfor at det går som EE-avfall og blir rapportert som dette, sier direktøren i Norsirk.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Vurderer politianmeldelse i alvorlige tilfeller
I pressmeldingen fra direktoratet ser det ut til at problemet tas på alvor: -De anleggene som ulovlig behandler EE-avfall må sørge for at de etterlever reglene, og der vi avdekker alvorlige tilfeller vil vi vurdere politianmeldelse, står det på Miljødirektoratets nettsider.

Presseutsendelsen fra Miljødirektoratet kan i sin helhet  leses her.

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Aktuell høring for elektronikkbransjen og forhandlere

Miljødirektoratet har ute på høring (frist 1.10.21) et forslag som vil få betydning for alle som importerer elektriske og elektroniske produkter: «Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr – forurensningsloven og produktkontrolloven».

Deler av høringsteksten handler om gebyrstørrelse på avvik som ikke rettes når EE-avfall stjeles fra forhandlere. Denne lenken fører deg rett til siden hvor også skjema for å gi et høringsuttalelse kan gis.

 

Dersom det er spørsmål til høringen ta gjerne kontakt med Norsirk, driftsdirektør Zlatko Kazaz, for mer informasjon eller forklaring dersom noe er uklart.
Kazaz nås på Zlatko@norsirk.no eller mobil 473 98 870

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Mye ansvar!

Ikke alle som begynner å importere produkter fra det store utland, er klar over alt regelverk som kommer med på lasset når importen starter.

#produsentansvar #reach #rohs

I Norsirk er vi akkurat blitt kontaktet av en fortvilet grossist som trodde han hadde gjort sitt, da han tegnet produsentansvar på EE-produkter, batterier og emballasje gjennom Norsirk, samt hadde informasjon tilgjengelig om hvordan kassere batterier og EE, både på nett og i utstillingslokale. Avfallsforskriftens kapittel 1,3 og 7 var dekket inn.

Så meldte Miljødirektoratet ankomst, det skulle gjennomføres tilsyn. Da kommer flere momenter inn i bildet som man som importør skal ha kompetanse om. REACH og ROHS er direktiver de færreste har hørt om, CE-merking er heller ikke noe mange kjenner til. Men – er du importør av varer, så ligger det et ansvar på deg om mer enn ivaretagelse av produsentansvar.

REACH-direktivet
Helt fra 2006 har REACH-direktivet, et europeisk kjemikalieregelverk som omfatter registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier, vært implementert i Norge. Direktivet er viktig, det beskytter forbrukere og miljøet gjennom å forby giftige eller miljøskadelige kjemikalier i produkter.

Hva innebærer REACH for grossisten som ringte Norsirk?
Jo, han må selv ha kontroll på produktene som importeres. Det innebærer at han bør be om dokumenter, og forsikre seg om at produsentene han kjøper fra har holdt seg innenfor de godkjente grenseverdiene for kjemikaliebruk, og at de har brukt godkjente materialer. Dette er også en av områdene Miljødirektoratet ser nærmere på når de kommer på tilsyn, og da er det greit å ha gjort jobben på forhånd, å ha stilt seg og leverandørene i kjeden de riktig spørsmålene. Mer om dette i artikkelen på Norsirk.no her

Sjekkliste for leverandørkjedekontroll:
– Etterspør REACH-tester av produktene du kjøper fra din leverandør
– Produktark – får du tilgang til slike?
– Har produktene du kjøper CE merking?

Les også om hvordan en kunde av Norsirk opplevde tilsynet fra samme direktorat for ett år siden, og Norsirks tips fra den gangen om hvordan forbedrede seg til tilsyn i saken her.

Stig Ervik og Guro K. Husby under OIW2020

Importer EE-avfall til Norge!

Stig Ervik var i panelsamtale med på Oslo Innovation Week denne uka, sammen med Mari Sundli Tveit fra NHO, Maren Hersleth Holen, som er statssekretær i Miljødepartementet og Nina Riibe i Econa. Tema for panelsamtalen var Norge og EU – nye strategier for sirkulær økonomi.

Stig Ervik poengterte særlig for å imøtekomme den voldsomme økningen av EE-avfall som er estimert av World Economic Forum i rapporten «A new circular vision for electronics», at det er viktig at returselskapene/produsentansvarsselskapene får ansvaret for å gjenvinne EE-avfallet.

En shredder er ikke en shredder

-Det er stor forskjell på en elektronikk-shredder og en metallshredder. Kvaliteten på fraksjonene etter den kasserte elektronikken er prosessert i en elektronikk-shredder, er høyere og det er sortert i flere fraksjoner. For å komme i mål med mer gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller i årene som kommer, er det avgjørende å bygge kompetanse og sortere i spesielle avfallsstrømmer, og dette arbeidet kan ikke alle gjøre, poengterte Stig Ervik under paneldebatten.

Importer EE-avfall, bygg industri

Ervik avsluttet med en oppfordring om at Norge kan bygge ut egen industri av den økende mengden EE-avfall, ved å importere kassert elektronikk fra andre land. Det vil og kunne føre til at ressurser forblir i EU, og ikke eksporteres, som er tråd med signalene fra EU kommisjonen, som ønsker en større sikkerhet og bærekraft og å være motstandsdyktige i forhold til råstoff av kritisk betydning (les rapporten fra kommisjonen her).

Raskere implementering

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, deltok i paneldebatten med tema «The digital circular economy», sammen med Inger Sethov i Norsk Hydro, Elisabeth Eide Nissen i Atea, Anine Dedekam Moldskred fra Restarteres og Nina Wilhelmsen i IBM. Når moderator for samtalen, IKT-Norges Mali Hole Skogen, etterspurte panelets budskap til Miljøverministeren, var Husby klar på sitt budskap; vi må implementere EUs lovgivning mye raskere enn dagens praksis i Norge. Det er EU som er pådriver for utvidet produsentansvar, og Norge henger etter. Dette bør være en lavthengende frukt å plukke, er hennes budskap.

Størst på innsamling og ombruk i Norge

Statistikken fra Miljødirektoratet viser at Norsirk er det returselskapet som samler inn mest EE-avfall i Norge, og har høyest andel av ombruk. Stig Ervik, direktør i Norsirk, sier at dette er følgen av en nøye planlagt strategi.

-Vi har lenge sett at kundene våre er opptatt av det grønne skiftet og av FNs bærekraftsmål. Det betyr at vi må levere tjenester som ivaretar kravene fra alle som har tegnet avtale med oss om ivaretagelse av produsentansvar, forklarer direktøren, som har ansvar for tre produsentansvarsordninger i Norsirk. Mer om hva kundene Dell, Atea og Moccamaster krever av Norsirk kan du lese her.

3 i 1

Norsirk har jobbet med produsentansvar i over 20 år. Det startet med elektriske og elektroniske produkter, deretter kom godkjennelsen fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar på batterier, og i september 2019 fikk Norsirk godkjennelsen på plass for å ivareta produsentansvar på emballasje.

Landsdekkende og med høy gjenvinningsgrad

Norsirk har innsamlingsavtaler med kommuner og IKS’er fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord. Driftsdirektør Zlatko Kazaz lover at det er fullt trykk på logistikken også i ferien. -Vi regner med at en del kommer til å rydde på hytta og i garasjen denne sommeren, når Norges-ferie er det alternativet flest velger dette året. Derfor har vi bemannet kontoret godt hele sommeren, forteller driftsdirektøren.  Han er forøvrig svært fornøyd med innsamlingen til Norsirk i 2019. -Vi har samlet inn mest i landet, men kanskje viktigst, vi har en gjenvinningsgrad på hele 98%, hvorav 85% er materialgjenvinning. Det er ikke alle som er klar over at vi kan gjenvinne så mye av den kasserte elektronikken, sier Zlatko Kazaz.

Står alene for 70% av ombruken

Norsirk har satset på ombruk av hvitevarer, IKT-utstyr og komponentinnhøsting. Det vises igjen i statistikken hos Miljødirektoratet. Stig Ervik kan fortelle om at Norsirk begynte med ombruk av IKT-utstyr allerede for mer enn 10 år siden. -Det er og har alltid vært et uttalt mål i forskriften som regulerer produsentansvaret for EE-produkter, at ombruk er viktigere enn gjenvinning. Dette tok vi konsekvensen av allerede for 10 år siden. Han er godt fornøyd med at Norsirks konkurrenter nå kommer etter og også begynner med ombruk av EE-produkter. -Det er viktig for å oppnå bærekraftsmålene fra EU. I tillegg gir det muligheter for mer forretning og sysselsetting av personer som lett faller utenfor arbeidslivet (les mer her)  Sist, men ikke minst – kundene våre krever det av oss, påpeker direktøren i Norsirk.

Fremoverlent og handlingsorientert styre

Stig Ervik mener det ikke er tilfeldig at Norsirks slogan er «sammen skaper vi morgendagens verdier». -Vi har gått opp denne løypa sammen med kunder, og etter påtrykk fra et fremoverlent styre. Vi har lykkes godt med sirkulære initiativer på fagområdene batterier og EE-produkter, og nå skal vi for alvor starte med det samme på emballasje, smiler direktøren, som er på vei ut dørene for feriering på Frøya.

 

Fagsjef Eva T. Maritdatter

Tilsyn på emballasjesatsingen i Norsirk

Miljødirektoratet har i april gjennomført tilsyn med begge selskapene i Norge som er godkjente for å ivareta produsentansvar for emballasje. Norsirk fikk gode tilbakemeldinger. Likevel er vi av den oppfatning at å føre tilsyn /inspeksjon etter kun 4 måneder med drift muligens var noe prematurt. Samtidig er det store utfordringer plastmarkedet i dag, og blant annet har konkurrentene til Norsirk søkt om krisehjelp fra myndighetene.

Savner klare svar
-Vi fikk svært gode tilbakemeldinger på det vi har bygget opp av interne systemer og kontrollrutiner i selskapet til nå, forklarer fagsjef for emballasje, Eva T. Maritdatter. Hun er dog ikke fornøyd med at Norsirk fikk avvik for ikke å ha landsdekkende innsamling av emballasje, og er i dialog med direktoratet om dette punktet. -På tilsynstidspunktet hadde vi satt 650 tonn med emballasje på markedet. Tilsynet var i all hovedsak fokusert på emballasjeplast og kartong. Av de fraksjonene skulle vi på tilsynstidspunktet samle inn 139 tonn plastemballasje og 105 tonn med emballasjekartong, forteller fagsjefen.
Hun fortsetter: -Dersom vi skal følge direktoratets tankegang skal vi hente 390 kilo i hver av landets kommuner. Det er urimelig og ikke god miljøtankegang da det er best miljønytte ved å sende fulle trailere som har plass til i underkant av 20 tonn, mener fagsjefen, som også påpeker at Norsirk i over ett år har etterlyst definisjonen av hva landsdekkende innsamling faktisk er. -Mener direktoratet hver kommune, hvert fylke – eller er det snakk om regioner? Undrer fagsjefen, og viser til at forskriften ikke gir svar, og hverken departementet eller direktoratet har kommet med en definisjon, selv om dette har vært etterspurt fra Norsirks side i over et år.

Krav til norske bedrifter

Miljødirektoratet jakter på gratispassasjerer for å opprettholde innsamling og gjenvinning av emballasje fra norske husholdninger og næringslivet.
Innsamling og gjenvinning av emballasjeavfall vurderes under pandemien vi står midt oppe i som en samfunnskritisk funksjon, og myndighetene vil nå følge opp næringslivet for å sikre at alle bidrar og ingen lurer seg unna.

I en epost til returselskapene kunngjør Miljødirektoratet den 26.03.2020 følgende:
Miljødirektoratet vil i løpet av kort tid gjennomføre tilsyn for å sikre at næringslivet bidrar til finansiering av ordningene.

Kort oppsummert betyr dette at direktoratet ønsker å luke ut gratispassasjerene, og det er avfallsforskriftens kapittel 7, §5, som regulerer dette forholdet.

Det er enkelt å ta produsentansvar på emballasje gjennom Norsirk

Norsirk tilbyr alle sine kunder å tegne en avtale om produsentansvar på emballasje på nett, ved å bruke Norsirkportalen. Logg inn og utvid din eksisterende avtale, eller ta kontakt på adm@norsirk.no.

Hva er produsentansvar på emballasje?

Fra 2017 kom produsentansvar på emballasje inn som en del av avfallsforskriften, og pålegger alle som importerer mer enn 1000 kilo emballasje pr fraksjon å være med i et godkjent produsentansvarsselskap. Norsirk er et godkjent produsentansvarsselskap for både emballasje, batterier og elektriske og elektroniske produkter. Les mer på www.norsirk.no/produsentansvar

«Men jeg importerer ikke emballasje»

Mange anser seg ikke som importører av emballasje – men importører av mobiltelefoner, høretelefoner, små hvitevarer osv.  Alle disse produktene kommer dog til Norge med emballasje rundt seg. Eksempelvis plast, EPS, papp eller kartong. Det er ikke bare sjokolade og andre matvarer som kommer med emballasje. Så lenge du importerer produkter – importerer du også emballasje, og må være bevisst dine forpliktelser i avfallsforskriften.

Kontakt oss på adm@norsirk.no eller telefon 4000 4201 hvis du har spørsmål.