Tag Archive for: lover og regler

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Ambisiøst regelverk på vei

Den 30. november i år kom et ambisiøst forslag fra EU med nytt regelverk om emballasje og emballasjeavfall:  «Packaging and Packaging Waste Regulation».

I forslaget er det beskrevet svært mange tiltak som skal bidra til å redusere emballasjeavfallsmengdene og gi emballasjen et lengre liv. Det er viktig å være klar over forslaget kommer til å føre til konsekvenser for alle involverte parter i verdikjedene rundt emballasje. Både de som produserer emballasje, de som benytter emballasje, de som samler inn emballasje, og de som gjenvinner emballasje. Norsirk har plukket ut noen punkter det er viktig å være klar over, slik at man allerede nå kan forberede seg på det som nok kommer til å bli en del av et felles-europeisk regelverk.

Ansvaret til produsentene utvides

Produsentansvarsregister
Det skal i alle land opprettes et emballasjeregister som skal overvåke og sikre at produsentene tar sitt lovpålagte ansvar. I tillegg skal registeret sørge for at det ikke er mulig å være gratispassasjer, alle skal ta ansvar. Hvis man ikke er registrert i registeret, får man ikke selge emballasje/emballerte produkter i det gitte landet.

Det vil bli lønnsomt å gjøre riktige valg – økomodulering
Det settes strenge krav til hva som er gjenvinnbar emballasje og ikke. Basert på gjenvinningsgraden på emballasjen og bruk av resirkulert materiale i ny emballasje skal kostnadene for produsentene, størrelse på miljøgebyrene, settes. Det betyr at det allerede nå er viktig å se hvilke tiltak EU beskriver i dette regelverket, slik at man kan begynne å jobbe med egen emballasje for lavest mulig kostnad i fremtiden.

Mer dokumentasjon
Forslaget om nytt regelverk krever også at leverandører av emballasje eller emballasjemateriale skal gi produsenten all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for at produsenten skal kunne påvise emballasjens samsvar med regelverket.

Bærekraftig krav til emballasje

Mer ombruk og påfyll
I det nye direktivet stilles det konkrete krav til at emballasjen skal ombrukes, og fylles på nytt, når det er aktuelt. Et av kravene er f.eks. at emballasjen er fremstilt, utformet og markedsført med mål om gjenbruk eller etterfylling et gitt antall ganger. Det settes ombrukkrav til blant annet drikkevareemballasje, netthandelsemballasje og transportemballasje, f.eks. 90% av store hvitevarer skal leveres i ombrukemballasje.

Færre miljøgifter
Forslaget fra EU er klart på at man skal begrense bruk av miljøfarlige stoffer i emballasje, særlig ser de på en begrensning på konsentrasjonsnivået av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. De som har miljøfarlige stoffer i sin emballasje gjør klokt i å begynne å se etter andre typer emballasje allerede nå.

Mer gjenvinnbar emballasje
Det kommer til å bli utarbeidet egne kriterier for gjenvinnbar emballasje, fra EU. Fra og med 01.01.2030 skal emballasje være i samsvar med design for resirkuleringskriterier.

Mindre transport av luft
Forslaget er så konkret at det foreslås at regelverket rundt transport- eller netthandelsemballasje skal sikre at forholdet mellom tomrom i emballasjen i forhold til det/de emballerte produktet(e) er maksimalt 40 %.

 

Forbud mot noen typer plastemballasje og engangsprodukter
Forslaget foreslår også å forby noen konkrete typer emballasje. Eksempler er plastfolie som gruppeemballasje, plastemballasje for en del av frukt/grønt, tallerkener og kopper som brukes på spisestedet som mathallen, småemballasje for saus, krem,sukker, kosmetikk og toalettartikler under 50ml.

Mer resirkulert innhold i emballasje
Det foreslås konkrete krav til innhold av resirkulert emballasje i ny emballasje i forordningen fra EU. Det er særlig plastemballasje som treffes av helt konkrete krav.

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).


Enklere for forbruker

Merking
For å komme I mål med mer gjenvinning, er det helt nødvendig at forbruker kasserer emballasjen riktig. Derfor er det også et viktig forslag til mer og bedre merking av emballasje i den nye forordningen. EU vil innføre en felleseuropeisk merkeordning, som alle vil måtte følge, og det vi være stenge restriksjoner dersom villedende markedsføring av emballasjen, grønnvasking, merkes på emballasjen.

 

Hvor lang tid vil dette ta?

Forordningen skal nå ut på EU-kommisjonens høringssider, og så skal Europaparlamentet og Rådet behandle forslaget, før det vedtas som regelverk i EU. For at det skal iverksettes i norsk lovverk, skal det først vurderes om forordningen er EØS-relevant. Det forventes at hele forordningen er relevant for Norge, og at vi tidligst ser et vedtak på plass i Brussel og implementering i Norge i 2025.

 

 

 

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Endring i lovverket som vil påvirke mange

Fra 1. januar 2023 trer nye utsorteringskrav i kraft. Alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner som produserer husholdningslignende avfall blir berørt.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Et av de nye kravene er at virksomheter som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, må sortere ut matavfall og plastavfall og levere dette til materialgjenvinning.

Dette betyr at man på arbeidsplasser ikke lengre kan kaste avfallet i én beholder som restavfall. Plastavfall og matavfall skal kastes i egne beholdere, som så skal leveres til gjenvinning.

Avfall Norge har laget en video om den nye forskriften – den kan du se her. 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

  • Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale
  • Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke
  • Avfall Norges ledermøte

 

Områdene vi er mest opptatt av er  nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

 

Lovverk relevant for emballasje

There is an increased attention to the sustainable production and consumption of packaging as well as handling of packaging waste. Therefore, both EU and Norway work actively with the revision of the existing packaging and packaging waste regulations and introduction of the new legislations.

  1. Packaging-related regulations at EU level

Directive on packaging and packaging waste (94/62/EC)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01994L0062-20180704

  • essential requirements on the composition and the reusable and recoverable, including recyclable, nature of packaging
    • to limit the weight and volume of packaging to a minimum adequate amount in order to still meet the required level of safety, hygiene and acceptability for the packed product and for the consumers
    • to minimize the content of hazardous substances and materials in the packaging material and its components
    • to design reusable or recoverable packaging, which may include design for material or organic recycling as well as design for energy recovery
    • financing the return and/or collection of used packaging and/or packaging waste and its channeling to the most appropriate waste management option
  • reduction in the consumption of lightweight plastic carrier bags
  • increase in the share of reusable packaging
  • recycling targets for each type of packaging material
  • use of materials obtained from recycled packaging waste
  • marking of packaging
  • correct labelling of biodegradable and compostable plastic carrier bags
  • concentration levels of heavy metals present in packaging

 

Currently the Packaging and Packaging Waste Directive is under revision. Changes will be made to the essential requirements for packaging with a view to, among others, improving design for reuse and promoting high quality recycling. There are will be increased level of standardization and broader range of requirements to the design of packaging and to treatment of packaging waste.

 

Harmonised standards under Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste:

  • EN 13427:2004 Packaging – Requirements for the use of European Standards in the field of packaging and packaging waste
  • EN 13428:2004 Packaging – Requirements specific to manufacturing and composition – Prevention by source reduction
  • EN 13429:2004 Packaging – Reuse
  • EN 13430:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable by material recycling
  • EN 13431:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable in the form of energy recovery, including specification of minimum inferior calorific value
  • EN 13432:2000 Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging

 

 

Directive on single-use plastics

  • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment. Some of the requirements include:
    • PET beverage bottles contain at least 25 % recycled plastic from 2025
    • caps and lids made of plastic shall remain attached to the containers during the products’ intended use from 2024
    • prohibit the placing on the market of some single-use plastic products and products made from oxo-degradable plastic
    • restrictions on placing on the market some single-use plastic products and consumption reduction; marking requirements

https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/904/oj

  • Commission implementing decision (EU) 2022/162 laying down rules for the application of Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council as regards the calculation, verification and reporting on the reduction in the consumption of certain single-use plastic products and the measures taken by Member States to achieve such reduction:
    • requires reporting weight and number of plastic cups for beverages and food containers.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2022.026.01.0019.01.ENG&toc=OJ%3AL%3A2022%3A026%3ATOC

  • Commission implementing regulation (EU) 2020/2151 of 17 December 2020 laying down rules on harmonized marking specifications on single-use plastic products listed in Part D of the Annex to Directive (EU) 2019/904:
    • harmonized packaging marking specifications for beverage cups, for tobacco products with filters and filters, wet wipes, sanitary towels (pads), and tampons

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/ALL/?uri=CELEX%3A32020R2151

 

Directive on plastic bag (2015/720)

  • Directive (EU) 2015/720 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags:
    • reporting requirements on plastic carrier bags
    • specific measures for biodegradable and compostable plastic carrier bags

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1601561123103&uri=CELEX:32015L0720

 

  1. Packaging-related regulations in Norway

Norwegian Waste Regulations, chapter 6 (Take-back systems for beverage packaging) and 7 (Packaging waste), including Appendix I “Essential requirements relating to the composition of packaging and its reusable and recoverable nature”

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

 

Product Regulation, chapter 2b (Regulation of certain plastic products)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

 

 

  1. Announced EU legislations relevant for packaging and packaging waste (in preparation)

Proposal for a directive on Empowering Consumers for the Green Transition – aims to strengthen consumer protection against untrustworthy or false environmental claims

https://ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/consumers/sustainable-consumption_en

Proposal for a policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics – aims to promote bio-based, biodegradable and compostable plastics that lead to genuine environmental benefits, by providing consumers with clear and trustworthy options

https://ec.europa.eu/environment/topics/plastics/bio-based-biodegradable-and-compostable-plastics_en

Legislative proposal for substantiating green claims made by companies – aims at reducing greenwashing, to substantiate claims about the environmental footprint of the products/services by using standard methods for quantifying them

https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12511-Environmental-performance-of-products-businesses-substantiating-claims_en

 

 

 

 

 

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Wang harddisk i buret

Tilsyn med mottak av EE-avfall

Miljødirektoratet er ute på tilsyn igjen – og nå er det for å sjekke om alle som mottar kassert elektronikk gjør det de skal – og at de har på plass tillatelser til å miljøsanere og gjenvinne EE-avfall. Norsirk er godt fornøyd med at Miljødirektoratet (Norwegian Environment Agency) er ute og kontrollerer.

Stig Ervik i NORSIRK har vært svært skeptisk i mange år til at avfallsbesittere som kommuner/IKS’er kan levere EE-avfall til «metallhandlere» som ikke har nok kompetanse på fagområdet EE-avfall, og han håper direktoratet denne gangen rydder godt opp.
– Dette tilsynet er viktig både av hensyn til miljøet og gjenvinningen av EE-avfallet, men også fordi vi mistenker underrapportering av EE-avfall som ender sammen med jern- og metallavfall, istedenfor at det går som EE-avfall og blir rapportert som dette, sier direktøren i Norsirk.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Vurderer politianmeldelse i alvorlige tilfeller
I pressmeldingen fra direktoratet ser det ut til at problemet tas på alvor: -De anleggene som ulovlig behandler EE-avfall må sørge for at de etterlever reglene, og der vi avdekker alvorlige tilfeller vil vi vurdere politianmeldelse, står det på Miljødirektoratets nettsider.

Presseutsendelsen fra Miljødirektoratet kan i sin helhet  leses her.