Tag Archive for: IKT Norge

Bransjens egen innsiktskonferanse den 7. februar 2023

SAMMEN GIR NORSIRK, ELEKTRONIKKBRANSJEN OG IKT-NORGE DEG EN HALV DAG MED VERDIFULL INNSIKT.

Kabeltårnet den 7. februar Kl 13-17 med påfølgende middag. Meld deg på i dag!

Hvor mange gruver, både på land og på havbunnen, må åpnes for å imøtekomme EUS grønne skifte, og hvor mange flere må vi åpne for å sikre vårt eget og våre alliertes forsvar? Hvilke handelspartnere er tilgjengelige i verden i dag?  Hvor finner produsentene råvarene de trenger? Lokalt åpner Norges regjering for å vurdere deep sea mining i Barentshavet, mens bankene trekker seg ut av selskaper som vil inn på dette markedet. Naturmangfold veier tyngst i den diskusjonen, samtidig som verdens ressursutfordringer fører til forsinkelser og stor usikkerhet både hva gjelder det digitale og det grønne skiftet vi står ovenfor, med energiutfordringer, forsyningssikkerhet som et stadig viktigere tema og ikke minst også økonomisk sikkerhet for europeiske land og bedrifter.

 

Hvordan ser man i Brussel på disse utfordringene?


Key Note:  Georg Riekeles er ekspertstemmen under konferansen den 7. februar 2023.
Han er godt kjent i de politiske gangene i Brussel, og leder i dag tenketanken European Policy Centre. Mer om Riekeles her.
Riekeles  deltar også i panelsamtale etter sitt innlegg.

Panelsamtale om de digitale geopolitiske utfordringene verden står ovenfor og hva dette betyr. Deltakere:

Samtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

En tsunami av regelverk kommer, hvordan forbereder vi oss til denne?

En tsunami av regelverk skyller fra EU og nordover til Norge i denne stund. Regelverksendringene kommer som en følge av klimautfordringene vi står midt oppe. Hvordan skal vi i norsk næringsliv håndterer dette, hva kreves av oss

Miljøverndirektoratet: Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for sirkulærøkonomi, vil fortelle om hva alle kan forvente av regleverksendringer i de neste årene, og konsekvensene dette får for bedrifter spesilet i vår bransjen -men også for veldig mange andre.

Er åpenhetsloven keiserens nye klær? En samtale rundt et av regleverkene som har nådd oss allerede; åpenhetsloven.

  • Deltakere:
    • Fagleder Christoffer Bjørnum, Forbrukertilsynet
    • Advokat Kyrre Kielland, Advokatfirmaet Ræder
    • Country Manager Ståle Braathen, Grundig
    • Direktør for strategi- og forretningsutvikling Fredrik Syversen, IKT Norge

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef Marte Ottemo, Stiftelsen Elektronikkbransjen

 

Hva skal til for virkelig å lage en bærekraftig grønn  industri i Norge?

Norsk industri skal bli grønn – vi utfordrer både nye satsinger og norges flaggskip på hva som skal til for virkelig å lage en bærekraftig industri i Norge. I denne sesjonen får du var og på hva Norges fremtidige bærekraftige industri satser på for å bli eller forbli verdensledende norsk industri.

  • Frode Hvattum, VP Sustainability i Freyr –  Batteriproduksjon i en Strømkrise  – hvordan utnytte det sirkulære og hva trenger vi av partnere for å lykkes?
  • Runa Haug Khoury, CEO AION –  Havplast som sirkulær energi – hva skal til og hva trenger vi av partnere?
  • Elise Must, VP, Head of Strategy and Sustainability, Norsk Hydro.
  • Mali Hole Skogen, bærekraftsdirektør  i IKT Norge og ansvarlig for GoForIT

Samtalen ledes av Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

 Stortingspolitisk diskusjon

Med alt som er diskutert ovenfor – hva med tilgangen til råvarer for det grønne skiftet – for å løse den floka som vi alle er midt oppe i.

Miljøstipend til Restarters Fikse-app

Miljøstipendet tildelt fikse-app

Restarters Norge vil senke terskelen for å reparere det vi har, i første omgang småelektronikk og klær.
– I tillegg til at bekvemmeligheten rundt fiksing av dingser må forbedres, er det også et behov for å sikre at reparasjoner kan bli en levevei for flere. Det løser vi med Fikse-appen, som vil gjøre det enkelt å finne noen som kan øke levetiden på produktene vi allerede har, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Non-profit-organisasjonen er kjent for fiksefestene landet rundt, hvor frivillige stiller opp for å hjelpe privatpersoner med å få liv i småelektronikk som har sluttet å fungere.

Miljøstipendet fra Norsirk har gjennom årene støttet mange viktige prosjekter, og Restarters Norway sjekker av de fleste boksene iutlysningen.- Reparerbarhet er i tiden, og representerer sirkulærøkonomi i praksis. Fikse-appen vil bidra til gjenbruk og lengre levetid for småelektronikken. Det gir igjen avfallsreduksjon og behov for færre nye produkter, sier juryleder Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

Pilotprosjekt for reparasjoner

Allerede denne våren har stipendvinneren planlagt utrulling av et pilotprosjekt i Oslo.

– De som trenger å få reparert noe kan søke opp fagfolk i vår tjeneste, og med et ratingsystem får de trygghet for kompetansen deres. En undersøkelse vi har utført viser at 93 prosent av forbrukere har noe som må repareres, og 17 prosent av disse har flere ødelagte ting. Dette er mest klær, etterfulgt av elektronikk og møbler, og nå løser vi dette problemet.

Stipend på 500 000

Dedekam Moldskred og Håkon Staff fra Restarters møtte intetanende opp til et lunsjmøte og strålte da Fredrik røpet nyheten om stipendet.
– Det var en stor overraskelse for oss å få miljøstipendet. Vi håpet jo at det ikke var dårlige nyheter vi skulle få, og en halv million kroner er et stort løft for prosjektet vårt, som nå har blitt et eget selskap, sier Dedekam Moldskred.

Manglende politisk vilje = tull

Selv om Restarters Norway er i rute med Fikse-appen, jobber de parallelt med flere viktige elementer. På markedssiden jobber man aktivt med å skaffe samarbeidspartnere i næringslivet og blant elektronikkjedene. En av de mest kritiske suksessfaktorene sitter imidlertid myndighetene på.

– Finansdepartementet sitter på den gylne nøkkelen her, i form av momsfritak på reparasjoner og deler. Uten politisk vilje blir det bare tullete å diskutere sirkulærøkonomi. Norge har høy jo innsamlingsgrad for EE-produkter, men det henger jo sammen med vårt rekordhøye forbruk. Folk flest har en vilje til å gjøre det som er riktig for miljøet. Innenfor rimelighetens grenser, sier Dedekam Moldskred.

– Undersøkelser viser at det ligger en smertegrense rundt en tredjedel av prisen for å kjøpe nytt. Hvis reparasjon er billigere enn det, får det gamle produktet et nytt liv. Da kan ikke politikerne og departementet påstå at prisen på reparasjoner og reservedeler ikke har noe å si. Og om myndighetene ikke tåler bortfallet av 700 millioner i moms for å redusere karbonfotavtrykket, så er det verdt å ta med i beregningen at bransjen med tiden vil gi 12000 arbeidsplasser.

Kul-faktor

Dedekam Moldskred legger til at økonomi ikke er alt.

– Et stykke på vei er momsproblematikken å regne som symbolpolitikk, men viktig nok allikevel. EU-lovgivning vil på sikt rydde bort noen hindre gjennom forbrukerens rettighet til å reparere egne produkter og så videre. Den aller sterkeste motoren ligger hos hver enkelt av oss, og forsterkes av gjenbrukstrenden som for tiden gjør det kult å ta vare på det man har.

– Vi tror det vil ha en verdi å få synliggjort klimabelastningen tilknytta valgene vi tar som forbrukere. Derfor «regnskapsfører» vi besparelsene som Restarters fiksefester bidrar med i CO2-ekvivalenter og kilo avfall spart. Selv i koronaåret 2021 ble det 1771 kilo og totalt har vi spart over 1300 kilo med avfall.

Fremtidsrettet engasjement

Syversen er på vegne av juryen full av lovord om vinneren. I tillegg til initiativet med Fikse-appen, bidrar innsatsen med fiksefestene og politisk påvirkning til å vekke oppmerksomheten hos beslutningstagerne.
– Vi trenger engasjerte gründere og entreprenører som viser vei og utfordrer. Restarters appellerer til de som nå er unge, og danner et fundament for framtidige vaner. Inkludert en merkevare som harmonerer med Norsirks formål, avslutter Syversen.

Om Miljøstipendet
Miljøstipendet deles årlig ut av Norsirk for å støtte forskning og utvikling. Formålsparagrafen fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst. I dag ledes juryen av Fredrik Syversen i IKT-Norge, i tillegg sitter tidligere stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Else-May Botten der, sammen med Bellonas Olaf Brastad og administrerende direktør i Miele, Anders Kjekstad.

Les om tidligere vinnere her

Miljøstipendet

Sammen for sosial innovasjon under Arendalsuka

Bellona, Oslokollega og Norsirk fant ut at de sammen ville få mye større utbytte av Arendalsuka. Initiativet ble til en arbeidsstasjon i pollen, hvor også IKT-Norge og Dell Technologies deltar tirsdag 13. august.

For å forklare verdien av felles innsats flytter OsloKollega Elretur-aktiviteten sin til Arendal. Medarbeiderne demonstrerer i praksis hva sosial innovasjon handler om – nemlig å løse viktige samfunnsmessige utfordringer på en bærekraftig og lønnsom måte. Ikke kun lønnsom i tradisjonelle økonomiske termer, men i form av at når flere aktører går sammen og jobber for å finne gode løsninger, i dette tilfellet på arbeidsinkludering og viktige miljøoppgaver, blir forretningsverdi et bærekraftig fundament.

Alle gode ting er tre

Det er i skjæringspunktet mellom innovative og samarbeidsvillige aktører at et kinderegg, som Elretur-aktiviteten hos OsloKollega, kan oppstå.

Bærekraftig miljø
Ressursene i kassert IT-utstyr utnyttes maksimalt. Det beste går til produktsalg i butikk, noe går til komponentsalg og resten ender opp i materialgjenvinning og råvaresalg. Slik gjenbruker vi komponenter med edelmetaller og sjeldne jordmetaller og reduserer behovet for nyutvinning.

Menneskelig utvikling
OsloKollega hjelper mennesker videre, fra en tilværelse utenfor arbeidslivet til fast arbeid. For mange går veien via arbeidsutprøving før de kommer i jobb, og for uføretrygdede handler dette om meningsfylte og verdiskapende oppgaver. Det gir trygghet, stolthet og arbeidsglede.

Økonomisk bærekraft
Lønnsomheten for miljøet og menneskene, i tillegg til virksomheter og samfunnsøkonomi, er innlysende. Allikevel har brorparten av næringslivet unnlatt å gripe muligheten til å utvikle seg videre gjennom sosial innovasjon.

Lokalt og globalt

I likhet med de andre initiativtagerne har OsloKollega et lokalt perspektiv, samtidig som de bidrar til å løse globale miljøproblemer. De er en av Oslos største arbeids- og inkluderingsbedrifter, og oppdragsgiveren er NAV. OsloKollega bistår årlig 350 til 400 mennesker som ønsker å komme ut i jobb gjennom forskjellige tiltak. To av brukerne er å treffe i Arendal. IT-utstyret som brukes i  Elretur-produksjonen samles inn i Norsirks sikre bokser i hele Norge.

Norsirk er et non-profit produsentansvarsselskap som samler inn, miljøsanerer og gjenvinner elektrisk og elektronisk avfall. Selskapet oppnådde i 2018 en gjenvinningsgrad på EE-avfall på 96,5 prosent. Norsirk har samlet inn elektrisk og elektronisk avfall siden 1999.  Selskapet ivaretar også produsentansvar på batterier, og planlegger å ivareta produsentansvar på emballasje fra 2020. Med avfallsressurser fra de norske husholdningene og næringslivet, formidler de komponenter og råvarer til et globalt marked, mens gjenbruken skjer lokalt. I Arendal er en av Norsirks eiere, IKT-Norge, tilgjengelig på standen, i likhet med produsentansvarskunden Dell Technologies.

Bellona er i Norge selve symbolet på utrettelig miljøkamp. De jobber «med og mot» alle som er relevante for arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Med 57 ansatte og kontorer i blant annet Brüssel og Russland har organisasjonen vært en uavhengig vaktbikkje siden 1986. Fredric Hauges kompetente fagansvarlige nyter høy anseelse som ekspertise i klimaspørsmål. Deres løsningsorienterte tilnærming til miljøutfordringer medfører utstrakt samarbeid med industri og næringsliv. Under erkjennelse av at varige resultater oppnås i fellesskap ved å jobbe frem de beste samfunns- og miljøløsningene og gjøre dem bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Hva er sosial innovasjon?

Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessigbærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

 

Hvor finner du oss på Arendalsuka 2019?

Du møter oss sammen under Arendalsuka på stand i Pollen (utenfor Castelle) «Sammen for sosial innovasjon», se Facebook-arrangement
#sammen #sammenforsosialinnovasjon