Innlegg

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.

Størst på innsamling og ombruk i Norge

Statistikken fra Miljødirektoratet viser at Norsirk er det returselskapet som samler inn mest EE-avfall i Norge, og har høyest andel av ombruk. Stig Ervik, direktør i Norsirk, sier at dette er følgen av en nøye planlagt strategi.

-Vi har lenge sett at kundene våre er opptatt av det grønne skiftet og av FNs bærekraftsmål. Det betyr at vi må levere tjenester som ivaretar kravene fra alle som har tegnet avtale med oss om ivaretagelse av produsentansvar, forklarer direktøren, som har ansvar for tre produsentansvarsordninger i Norsirk. Mer om hva kundene Dell, Atea og Moccamaster krever av Norsirk kan du lese her.

3 i 1

Norsirk har jobbet med produsentansvar i over 20 år. Det startet med elektriske og elektroniske produkter, deretter kom godkjennelsen fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar på batterier, og i september 2019 fikk Norsirk godkjennelsen på plass for å ivareta produsentansvar på emballasje.

Landsdekkende og med høy gjenvinningsgrad

Norsirk har innsamlingsavtaler med kommuner og IKS’er fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord. Driftsdirektør Zlatko Kazaz lover at det er fullt trykk på logistikken også i ferien. -Vi regner med at en del kommer til å rydde på hytta og i garasjen denne sommeren, når Norges-ferie er det alternativet flest velger dette året. Derfor har vi bemannet kontoret godt hele sommeren, forteller driftsdirektøren.  Han er forøvrig svært fornøyd med innsamlingen til Norsirk i 2019. -Vi har samlet inn mest i landet, men kanskje viktigst, vi har en gjenvinningsgrad på hele 98%, hvorav 85% er materialgjenvinning. Det er ikke alle som er klar over at vi kan gjenvinne så mye av den kasserte elektronikken, sier Zlatko Kazaz.

Står alene for 70% av ombruken

Norsirk har satset på ombruk av hvitevarer, IKT-utstyr og komponentinnhøsting. Det vises igjen i statistikken hos Miljødirektoratet. Stig Ervik kan fortelle om at Norsirk begynte med ombruk av IKT-utstyr allerede for mer enn 10 år siden. -Det er og har alltid vært et uttalt mål i forskriften som regulerer produsentansvaret for EE-produkter, at ombruk er viktigere enn gjenvinning. Dette tok vi konsekvensen av allerede for 10 år siden. Han er godt fornøyd med at Norsirks konkurrenter nå kommer etter og også begynner med ombruk av EE-produkter. -Det er viktig for å oppnå bærekraftsmålene fra EU. I tillegg gir det muligheter for mer forretning og sysselsetting av personer som lett faller utenfor arbeidslivet (les mer her)  Sist, men ikke minst – kundene våre krever det av oss, påpeker direktøren i Norsirk.

Fremoverlent og handlingsorientert styre

Stig Ervik mener det ikke er tilfeldig at Norsirks slogan er «sammen skaper vi morgendagens verdier». -Vi har gått opp denne løypa sammen med kunder, og etter påtrykk fra et fremoverlent styre. Vi har lykkes godt med sirkulære initiativer på fagområdene batterier og EE-produkter, og nå skal vi for alvor starte med det samme på emballasje, smiler direktøren, som er på vei ut dørene for feriering på Frøya.

 

Revac EE gjenvinnes

Filmen om EE-avfall i den sirkulære økonomien

Bli med på baksiden og se hva som skjer med EE-avfallet når du har levert det til gjenvinning. 

Ved hjelp av samarbeidspartnere som Revac i Vestfold og Boliden i Sverige, gjenvinnes 96,5 prosent av EE-avfallet som Norsirk samler inn.

Når lastebilene har hentet avfallet på innsamlingsstedene, havner de hos Revac. Etter demontering, sortering og kverning, skilles de forskjellige fraksjonene (plasttyper/metalltyper) i automatiske prosesser. Plasten går som råvarer til framstilling av nye produkter. Metallene går til smelting hos Boliden. Her leser du mer om hva som skjer når EE-avfallet kommer inn i Norsirks systemer.

Se hvordan det foregår i denne filmen fra Revac og Boliden:

Anbud, kompetanse og miljødokumentasjon   

Forrige uke tok en relativt stor produsent kontakt for å få vite gjenvinningsgraden på produktene de satte på markedet. Etter litt snakk frem og tilbake, ble det opplyst at årsaken for at produsenten trengte dette, var at i et anbud ville en kommune ha informasjon om gjenvinningsgrader på det aktuelle EE-produktet som skulle leases. Norsirks reelle gjenvinningstall viste seg raskt å være svært mye høyere enn hva bedriften selv hadde anslått. Gjennom våre systemer kan vi dokumentere ovenfor kunder, kommuner og myndigheter hva de faktiske gjenvinningsgradene er på forskjellige produktgrupper.

Samtalen fortsatte, og etter 20 korte minutter kunne produsentene i tillegg til å ha en svært mye bedre score på gjenvinningsgraden, også vise til at levetiden på produktet, som skulle leases, var et svært vesentlig aspekt i miljødokumentasjonen. De store maskinene det var snakk om skulle ikke gjenvinnes etter 4 år hos den aktuelle kommunen. Da skal maskinene tilbake og få sørvis, før ytterligere leasing i Norge. Når så det norske markedet vil ha nyere modeller enn disse på etter hvert 7 – 8 år, så blir de fullt funksjonelle maskinene eksportert til Polen, som ikke har en like moderne teknologipark som vi her i landet.

Jeg vet ikke om produsenten vant anbudet. Men selgeren lærte mye om miljøgevinstene ved å forlenge livssyklusen til et produkt, og vedkommende kunne skrive svært mye mer i anbudsdokumentene til kommunen etter samtalen med oss. Miljøsertifikatene våre ble selvfølgelig også lagt ved anbudsdokumentene.

Ta gjerne kontakt dersom du har spørsmål til hvordan Norsirk kan hjelpe deg og din bedrift.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk AS
guro@norsirk.no / 99 500 518