Tag Archive for: gjenbruk

@Norsirk

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Norsirk

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester  (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje  til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De  fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker  Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

Norsirk OsloKollega

Kommunens gamle IT-utstyr får ny verdi

OsloKollega er hovedstadens største inkluderingsbedrift, og gjennom Norsirk får de inn EE-produkter som skal inn i det sirkulære kretsløpet.

– Gjenbruk og resirkulering av elektrisk og elektronisk produkter har stor miljømessig og økonomisk  betydning. Her på Vollebekk er det ikke bare restverdi i de kasserte EE-produktene som realiseres, men Oslo kommune gjenbruker en imponerende stor andel av IT-utstyret sitt etter at det har gjennomgått sikker sletting og oppgradering, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gjenbrukte 2700 maskiner

Kommunen har inngått avtale om å levere sitt brukte utstyr til OsloKollega. På denne måten har avhending av gammelt IT-utstyr gått fra å være utgiftspost, til å dels bli en inntektskilde gjennom salg av komponenter og metaller, og dels en kostnadsbesparelse gjennom gjenbruk, fordi en «kontor-PC» kan gjenbrukes som en «skole-PC».

Det første året med ordningen i drift har 2700 laptoper og PCer gått til resalg, dette hadde tidligere blitt kategorisert som søppel. Samtidig er det en bonus for deltagerne i OsloKollega å møte en helt ny bransje, med verdifull kompetanseheving og muligheter for fast jobb. I tillegg gir ordningen positive utslag i kommunens miljøregnskap. Norsirk tar seg av det sorterte avfallet som ikke kan gjenbrukes.

Arbeidstrening

NAV er oppdragsgiveren for OsloKollega, som driver med arbeidstrening rettet mot flere sektorer, hovedsakelig innen servicenæringen, hotell, restaurant og IKT.

– Vi er avhengige av et godt samarbeid med næringslivet for å få dette til på en god måte. Partnerne her bidrar til at de som står utenfor arbeidslivet får praksisen som gjør veien tilbake i jobb kortere. I tillegg bidrar det til økonomien vår, og vi gjør noe bra for miljøet, så her får vi en trippel positiv bunnlinje, sier Skjalg Havåg, administrerende direktør hos OsloKollega.

Bærekraftig utbygging

Boligutvikleren og entreprenøren JM stiller lokalene i Vollebekkveien til disposisjon fram til utbyggingen av svanemerkede leiligheter starter om noen år. Slik unngår de at området står ubrukt. Gjenbruk og resirkulering er en sentral del av bærekraftsatsingen til JM, så samarbeidet på Vollebekk er en vinn-vinn-situasjon. JM lovet også å jobbe for å skaffe OsloKollega nye lokaler når spaden settes i jorda på denne tomta.

– En del kjenner sikkert igjen «Elretur» som det tidligere navnet på Norsirk. Nå har det beskrivende ordet fått et nytt og verdig liv, sier Ervik.

Les mer om kildesortering av EE-produkter

 

Se bildene fra åpningen av nye lokaler på Vollebekk

Gjenbruk er ikke det samme som forsøpling

Gjenbruk er viktig – faktisk absolutt nødvendig. Dagens forbruksvekst er så raskt voksende at jordkloden alene ikke vil kunne brødfø oss – dersom vi fortsetter i samme takt. Nettopp derfor, heier NORSIRK på initiativet om gjenbruk av FM-radioer fra renovasjonsselskapet IVAR i Stavangerregionen.

En premiss for gjenbruk, som vi har vært svært tydelige på, er at det skal være et reelt marked for gjenbruksprodukter. Debatten som har seilt opp den siste tiden ser ut til å ha glemt dette. Kasserte FM-radioer fra Norge skal ikke gis bort som u-hjelp. De skal ikke sendes til et land hvor ikke FM-radioer kan benyttes. Markedsøkonomien skal ligge til grunn. Fungerende FM-radioer som ville blitt materialgjenvunnet i Norge – skal et eller annet sted i verden erstatte salget av et nytt produkt. Gjenbruk istedenfor nyproduksjon. Klimagevinstene er positive.

Gjenbruket skal også være bærekraftig, hvis ikke blir radioene heller materialgjenvunnet i Norge.

Så spørsmålet NORSIRK jobber med å finne svar på er hvor det best egnede markedet i verden for gjenbruk av våre norske FM-radioer befinner seg. Vi er det første landet i verden som stenger ned et riksdekkende FM-nett, og det kan se ut som det tar mange år før resten av verden følger etter og markedet for FM-radioer er borte.

Prosessen fremover blir at kommuner og forhandlere som ønsker å bidra til gjenbruk av FM-radioer, kan be forbruker som velger å kassere radioen istedenfor å koble på en adapter, om å sette den til side for gjenbruk istedenfor gjenvinning.

Vi sørger for logistikk inn til et senter hvor alle radioer vil bli funksjonstestet – før de eksporteres. De radioene som ikke består funksjonstesten går inn i NORSIRKs materialestrøm og blir til nye råvarer istedenfor.

Norge har sammen med alle land i den vestlige delen av Europa en” radiokonvensjon” som betyr at vi benytter de samme frekvensen i FM båndet 87mhz til 108 mhz til radiokringkasting. Flere andre Europeiske land har også kommet til i dette FM båndet (land i Asia, eks. Japan bruker og FM, men på en lavere frekvens).
Det er markedene med denne teknologien vi nå kartlegger.

Det er enda et moment som bør trekkes frem i diskusjonen. Myndighetene i Norge og EU påpeker viktigheten av gjenbruk i Weee direktivet og i de kommende krav til sirkulærøkonomi. Dersom ikke hele verden var et marked for velfungerende produkter som faktisk kan gjenbrukes – så burde det komme informasjon om hvilke markeder som er uaktuelle. NORSIRK er ikke kjent med at det har skjedd, og derfor fortsetter vi kartleggingen – for å finne et reelt marked hvor norske radioer kan gjenbrukes.
NORSIRK har jobbet med gjenbruk av IKT-utstyr i mange år, gjennom datterselskapet vårt Alternativ Data. Vi har nå også startet egne produksjonslinjer for å øke komponentgjenbruken fra EE-produkter. Vi jobber svært aktivt med den sirkulære økonomien. Erfaringene vi besitter strekker seg lang tilbake – listen vi legger for gjenbruk er høy – og det ville vært uaktuelt å skipe søppel til Afrika.

Gjenbruk er noe annet – som ikke må forveksles med ulovlig eksport av avfall.

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør
NORSIRK

I 2015 var Elretur størst i Norge med hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk

Sirkulær økonomi i praksis – 2000 tonn med ombruksvarer istedenfor gjenvinning – det er bærekraft!

Sirkulær økonomi er den nye politikken i Europa og skal blant annet fremme ytterligere ombruk av komponenter og produkter. EU har gitt føringer ift ny sirkulær økonomi som alle europeiske land må tilpasse sitt lovverk. Dette må også importører og produsenter av elektronikk innrette seg etter ved å styre sine virksomheter i en ny og mer bærekraftig retning.

Elretur har gjennom sitt datterselskap AD, gjennom egne operasjoner, gjennom oppkjøpte Elsirk sitt samarbeid med andre ombruksaktører over flere år utviklet løsninger på ombruk av it-utstyr i det nordiske markedet. Store offentlige etater og konsern har gjennom samarbeidet med oss bidratt til at utrangert it-utstyr har forlenget sin levetid – med betydelige miljø- og økonomiske gevinster. Gjennom dette årelange arbeidet har myter som at «ombruksmarkedet håndteres kun via useriøse aktører» eller «ombruk konkurrerer med vårt nysalg» blitt gammeldags.

Elretur håndterte hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk i 2015. «Med disse mengdene er vi det desidert største returselskapet på ombruk i Norge med hele 89% av totale ombruksmengder. Konkret har over 100.000 it-enheter som bærbare og stasjonære PC`er, skjermer og mobiler forlenget sin levetid, og dersom vi legger til grunn en forlengele på 3 år vil dette utgjøre en miljøgevinst på om lag 70.000 tonn CO2, strømforbruket til 10.000 henholdsvis vannforbruket til 1000 norske boliger» forteller teknisk sjef i Elretur Thor Christian Wiik Svendsen.

I Norge har det blitt samlet inn de siste 10 årene om lag 150.000 tonn EE-avfall årlig. I de samme årene har ombruk gått fra 0 til 2.200 tonn i 2015, som hittil er toppåret. «Det kan være noen mørketall for eksempel ved ulovlig eksport,  men av de rapporterte ombruksmengdene utgjør vårt ombrukstall kun 0,8% av totale EE-avfallsmengder. Dette er et nivå vi ikke kan være fornøyde med. Derfor ønsker vi å fortsette trykket og se på nye muligheter på ytterlige produktområder som for eksempel ombruk av hvitevarer og TV-apparater» avslutter Svendsen.

Elretur-Thor-Christian-KIL-6952