Tag Archive for: EU

@Norsirk

Ambisiøst regelverk på vei

Den 30. november i år kom et ambisiøst forslag fra EU med nytt regelverk om emballasje og emballasjeavfall:  «Packaging and Packaging Waste Regulation».

I forslaget er det beskrevet svært mange tiltak som skal bidra til å redusere emballasjeavfallsmengdene og gi emballasjen et lengre liv. Det er viktig å være klar over forslaget kommer til å føre til konsekvenser for alle involverte parter i verdikjedene rundt emballasje. Både de som produserer emballasje, de som benytter emballasje, de som samler inn emballasje, og de som gjenvinner emballasje. Norsirk har plukket ut noen punkter det er viktig å være klar over, slik at man allerede nå kan forberede seg på det som nok kommer til å bli en del av et felles-europeisk regelverk.

Ansvaret til produsentene utvides

Produsentansvarsregister
Det skal i alle land opprettes et emballasjeregister som skal overvåke og sikre at produsentene tar sitt lovpålagte ansvar. I tillegg skal registeret sørge for at det ikke er mulig å være gratispassasjer, alle skal ta ansvar. Hvis man ikke er registrert i registeret, får man ikke selge emballasje/emballerte produkter i det gitte landet.

Det vil bli lønnsomt å gjøre riktige valg – økomodulering
Det settes strenge krav til hva som er gjenvinnbar emballasje og ikke. Basert på gjenvinningsgraden på emballasjen og bruk av resirkulert materiale i ny emballasje skal kostnadene for produsentene, størrelse på miljøgebyrene, settes. Det betyr at det allerede nå er viktig å se hvilke tiltak EU beskriver i dette regelverket, slik at man kan begynne å jobbe med egen emballasje for lavest mulig kostnad i fremtiden.

Mer dokumentasjon
Forslaget om nytt regelverk krever også at leverandører av emballasje eller emballasjemateriale skal gi produsenten all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for at produsenten skal kunne påvise emballasjens samsvar med regelverket.

Bærekraftig krav til emballasje

Mer ombruk og påfyll
I det nye direktivet stilles det konkrete krav til at emballasjen skal ombrukes, og fylles på nytt, når det er aktuelt. Et av kravene er f.eks. at emballasjen er fremstilt, utformet og markedsført med mål om gjenbruk eller etterfylling et gitt antall ganger. Det settes ombrukkrav til blant annet drikkevareemballasje, netthandelsemballasje og transportemballasje, f.eks. 90% av store hvitevarer skal leveres i ombrukemballasje.

Færre miljøgifter
Forslaget fra EU er klart på at man skal begrense bruk av miljøfarlige stoffer i emballasje, særlig ser de på en begrensning på konsentrasjonsnivået av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. De som har miljøfarlige stoffer i sin emballasje gjør klokt i å begynne å se etter andre typer emballasje allerede nå.

Mer gjenvinnbar emballasje
Det kommer til å bli utarbeidet egne kriterier for gjenvinnbar emballasje, fra EU. Fra og med 01.01.2030 skal emballasje være i samsvar med design for resirkuleringskriterier.

Mindre transport av luft
Forslaget er så konkret at det foreslås at regelverket rundt transport- eller netthandelsemballasje skal sikre at forholdet mellom tomrom i emballasjen i forhold til det/de emballerte produktet(e) er maksimalt 40 %.

 

Forbud mot noen typer plastemballasje og engangsprodukter
Forslaget foreslår også å forby noen konkrete typer emballasje. Eksempler er plastfolie som gruppeemballasje, plastemballasje for en del av frukt/grønt, tallerkener og kopper som brukes på spisestedet som mathallen, småemballasje for saus, krem,sukker, kosmetikk og toalettartikler under 50ml.

Mer resirkulert innhold i emballasje
Det foreslås konkrete krav til innhold av resirkulert emballasje i ny emballasje i forordningen fra EU. Det er særlig plastemballasje som treffes av helt konkrete krav.

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).


Enklere for forbruker

Merking
For å komme I mål med mer gjenvinning, er det helt nødvendig at forbruker kasserer emballasjen riktig. Derfor er det også et viktig forslag til mer og bedre merking av emballasje i den nye forordningen. EU vil innføre en felleseuropeisk merkeordning, som alle vil måtte følge, og det vi være stenge restriksjoner dersom villedende markedsføring av emballasjen, grønnvasking, merkes på emballasjen.

 

Hvor lang tid vil dette ta?

Forordningen skal nå ut på EU-kommisjonens høringssider, og så skal Europaparlamentet og Rådet behandle forslaget, før det vedtas som regelverk i EU. For at det skal iverksettes i norsk lovverk, skal det først vurderes om forordningen er EØS-relevant. Det forventes at hele forordningen er relevant for Norge, og at vi tidligst ser et vedtak på plass i Brussel og implementering i Norge i 2025.

 

 

 

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.