Fiberbasert emballasje er et fornuftig valg av emballasje i mange tilfeller. Papp, papir og kartong har en av de høyeste gjenvinningsgradene av alle emballasjetyper. Det er anvendelig og rimelig til bruk i både transport- og salgsemballasje.

Fiberbasert emballasje kan deles opp i disse typene: 

• Kartong 
• Formstøpt (molded pulp) 
• Bølgepapp  
• Massivpapp  

Det er vanlig at emballasje består av flere ulike materialer. Hvis emballasjen har mer enn 50% fiberbasert innhold, som for eksempel en melkekartong, regnes den under kategorien fiberbasert. Men fiberbasert emballasje består alltid av andre komponenter enn bare naturlige fiber. Det kan være fyllmateriale, stivelse, lakk eller andre bindematerialer. Disse tilleggskomponentene vil påvirke gjenvinningsprosessen, og må derfor tas med i beregningen. En gyllen regel er jo høyere andel ren fiber, jo bedre kvalitet på gjenvunnet materiale. 4evergreen er en europeisk tversektoriell allianse med mål om å sikre gjenvinning på 90% av all fiberbasert emballasje i EU innen 2030. De har laget en veiledning på design for gjenvinning av fiberbasert emballasje som du finner her: https://4evergreenforum.eu/

Trafikklys-system for emballasjegjenvinning

4evergreen har fire kategorier for å måle gjenvinningsgraden. Disse fire går fra fullt gjenvinnbar til gjenvinnbare med betingelser, til ikke gjenvinnbar. Det er også inkludert en siste kategori som er ‘ukjent gjenvinningsgrad’. 

Veiledningen er strukturert på samme måte som RecyClass (veileder for plast), med et trafikklys-system som markerer hvilke typer tilsetningsstoffer, barrierer, blekk, og andre tilleggselementer som kan, eller ikke kan brukes. Ettersom fiberbasert emballasje har færre typer emballasje enn plast, er det lettere å lage infrastruktur for resirkulering. De ulike typene sorteres hver for seg, men har like krav med tanke på hvilke tilsetningsstoffer og tilleggsdeler som er kompatible med eller hindrer gjenvinning.  

Nedenfor gås det gjennom hvordan innhold og type stoffer i fiberbasert emballasje vil påvirke gjenvinningsprosessen, i tillegg til noen konkrete eksempler på hva som anbefales eller frarådes med tanke på gjenvinning.  

Tilsetningsstoffer 

For å få emballasjen til å fylle ønsket funksjon er det mye som kan legges til i prosessen når den fiberbaserte emballasjen lages. Noen eksempler på dette er fillers, farger eller OBA (optical brightening agents) og pigmenter som blant annet påvirker kvaliteten på trykk, gjennomsiktighet, gjenskinn og hvitfarge. Mange tilsetningsstoffer har som funksjon å gjøre fiberemballasjen mer robust ovenfor fuktighet. Blant annet wet-strength agents og sizing agents bidrar til dette. Det er imidlertid forskjell på om de beskytter permanent, eller bare over en begrenset periode. Sizing agents gjør også at fuktighet absorberes jevnt, noe som også er viktig for videre behandling av emballasjen ved trykk eller påføring av barrierer. Grease resistance agents og silicone treatement agents kan brukes til fiberemballasje som skal i kontakt med fett eller andre typer emballasje som ikke skal sitte fast i produktet det beskytter.  

Det er viktig å påpeke at selv om mange av disse tilsetningsstoffene ikke er skadelige for gjenvinningsprosessen eller farlige for miljøet, kan noen av dem være det, og i alle tilfeller er det best å bruke så lite som mulig samtidig som emballasjens funksjon ivaretas.  

Barrierer og laminater  

Ettersom fiberemballasje i seg selv ikke har solide nok barrierer som beskytter mot fuktighet, forurensning eller smitte av ulike former, blir emballasjen behandlet med barrier coating og plastbelegg. Dette belegget består som regel av enten PET, metallisk PET, eller PE.  

Hvis laminatet inneholder vannbaserte festemidler, kan det fjernes i gjenvinningsprosessen. Et annet mulig alternativ er å benytte laminat som enkelt kan fjernes av forbruker. Andre former for laminat som ble beskrevet ovenfor, kan trekke inn i fibrene og gjøre det vanskeligere å skille ut i gjenvinningsprosessen. Metallisk eller aluminiumbelegg brukes gjerne på innsiden av emballasjen, som for eksempel i melkekartonger, for å beskytte mot lys og lukt. Dette laget er som regel veldig tynt, 50 nanometer, og er kompatibelt med gjenvinning som betyr at det forstyrrer ikke gjenvinning, men reduserer fiber som kan gjenvinnes. 4evergreen nevner likevel at det fører til noen problemer med klebrighet etter gjenvinning, men at dette må testes og vil avhenge av mengde. Voksbelegg er eksempel på belegg som gjør emballasjen uegnet for gjenvinning ettersom voksen vil klumpe seg opp og feste seg i maskineriet.  

Blekk og lakk  

Ifølge 4evergreen er all blekk og lakk (som de har med) fullt kompatibelt med gjenvinning. Det finnes både oljebasert, løsemiddelbasert og vannbasert blekk og lakk. Blekk består av fargestoffer, bindere, tilsetningsstoffer og fortynningsmiddel. Fargestoffet er organiske eller syntetiske pigmenter, som blir bundet av polymer og slik fester det på emballasjen. Lakk har ikke pigmenter, og legges ofte til blekk under trykkprosessen for å regulere hvordan trykket blir seende ut.  

Gjenvinnere ønsker at UV-blekk og lakk reduseres ettersom UV-lakk ikke alltid er mulig å fjerne i gjenvinningsprosessen, noe som påvirker kvaliteten på det resirkulerte papiret.  

Festemidler  

Forsvarlig forsegling av fiberbasert emballasje lar seg ofte ikke gjøre kun ved bruk av bretteteknikker etc. Lim eller andre typer festemidler brukes derfor for å sikre at emballasjen beskytter produktet i tilfredsstillende grad. Det finnes et stort antall ulike typer festemidler, til forskjellig bruk.  

De fleste typer lim som bevarer klebrigheten ved bruk, for eksempel lim bak på klistremerker, eller den klebrige lille massen som blir brukt til å feste kredittkort eller sim-kort til papir, er ikke godt egnet til gjenvinning. Den er det som kalles pressure sensitive, og vil foringe kvaliteten på gjenvunnet papirmasse. Ideelt sett skal det brukes minst mulig festemidler på emballasjen, ettersom de ikke regnes som en del av materiale som kan gjenvinnes. Men hvis festemiddelet kan fjernes, bør det være designet slik at det er stort nok til å bli fanget opp av maskiner og tilrettelagt for enkel fjerning.  

Andre tilleggskomponenter 

Metallisert papir blir brukt for å få frem navn, logo eller gjøre emballasjen mer estetisk tiltrekkende. Det finnes metallisert PP og PET-laminater og -folie. Det anbefales å redusere bruk av slik plast, og heller benytte seg av andre metoder. Hvis hele emballasjeoverflaten er metallisert kan det være vanskelig for detektoren i gjenvinningsprosessen å fange opp om det er fiberbasert emballasje, og dermed unnlate at det blir gjenvunnet riktig. 

Andre tilleggskomponenter som plasttrekk, plast- eller metallkorker og -tuter til å helle fra, håndtak, RFID-brikke (ofte brukt som påklistret tyverialarm på mindre varer), med mer, kan være med å forringe gjenvinning. Det beste er om disse tilleggskomponentene er lette å fjerne fra hovedemballasjen og sorteres for seg. Plastkorker på melkekartonger og lignende er det tatt hensyn til i gjenvinningssystemet, og de trenger derfor ikke fjernes.  

Design for gjenvinning 

Et siste poeng for god design er å sikre at emballasjen kan tømmes eller rengjøres slik at det er minimalt med produktrester. Tilstrekkelig fjerning av rester kan hindre overdreven vekst av bakterier, som forårsaker smitte på ferdig gjenvunnet fiber, og forhindre tilkomst av insekter eller gnagere. Redusert mengde produktrester hjelper også på håndtering av avløpsvannet.  

Oppsummert er det best å bruke mest mulig ren fiber, med minst mulig tilsetningsstoffer, slik at den gjenvunne massen er renest mulig. Der dette ikke lar seg gjøre er en hovedregel å bruke minst mulig plast og laminater. Et eksempel er å ha produktet i en ren plastpose inni en kartong, istedenfor å laminere kartongen. Da kan plasten og kartongen gjenvinnes hver for seg, i renere fraksjoner. 

Dersom det er spørsmål til Norsirk om temaet, send gjerne en e-post til adm@norsirk.no