Tag Archive for: bærekraft

57,4 millioner tonn kassert elektronikk forventes i 2021

På den internasjonale ee-avfallsdagen for 2021, den 14. oktober,  oppfordrer eksperter og produsentansvarsorganisasjoner alle husholdninger, bedrifter og myndigheter til å levere inn elektrisk avfall for reparasjon eller gjenvinning.

  • Årets tonnasje av kasserte elektronisk og elektrisk utstyr (EE-avfall) i hele verden anslås å nå svimlende 57,4 millioner tonn –  det er mer enn vekten av den kinesiske mur, jordens tyngste menneskeskapte objekt.
  • Rapporten Global E-waste Monitor 2020 rapporterte at 53,6 millioner tonn EE-avfall ble kassert i 2019. Det representerer et hopp i avfallsmengden på 21 % på fem år!
  • Ifølge europeiske estimater er 11 av 72 elektroniske artikler i en gjennomsnittlig husholdning ikke lenger i bruk eller de er ødelagt. Årlig lagres 4 til 5 kg ubrukte elektriske og elektroniske produkter i Europa før de kastes – per person. Når det gjelder mobiltelefoner, anslår en fransk studie at 54 til 113 millioner mobiltelefoner som til sammen veier mellom 10 – 20 tonn, ligger i skuffer og andre lagringsplasser i franske hjem.

I USA ender anslagsvis 151 millioner mobiler eller omtrent 416 000 mobiler pr dag som søppel og ender med å brennes eller deponeres. Hele 40 % av tungmetaller på deponier i USA kommer fra kassert elektronikk. Etter vekt utgjør store kasserte apparater som ovner og frysere den største tonnasjen av ee-avfall. Disse store apparatene inneholder stål, kobber og aluminium, noe som gjør dem attraktive for tyver. Til tross for samordnet innsats fra regjeringer i mange land er dette fortsatt et problem. Selv i EU, som har hatt omfattende lovgivning om utvidet produsentansvar (EPR) på plass i nesten to tiår, er EUs formelle innsamlingsgrad for ee-avfall kun 55 % (2018). Det har blitt gjort store fremskritt de siste 20 årene, men medlemslandene sliter fortsatt med å nå målene.

Enkeltindividet har og ansvar for det grønne skiftet

Årets fokus for den Internasjonale ee-avfallsdagen er den avgjørende rollen hver enkelt av oss har for å gjøre sirkulæritet til virkelighet for EE-produkter. Så lenge innbyggerne ikke returnerer brukt og/eller ødelagt utstyr, eller selger/donerer det, blir ikke det sirkulære kretsløpet lukket.

Urban mining viktigere enn gruvedrift

At ett tonn kasserte mobiltelefoner er rikere på gull enn ett tonn gullmalm, er noe har bransjen vært klar over i mange år.  I 1 million mobiltelefoner finner du for eksempel 24 kg gull, 16 000 kg kobber, 350 kg sølv, og 14 kg palladium – ressurser som kan gjenvinnes og returneres til produksjon av nye produkter.

Europeisk initiativ – nordisk samarbeid

I fjor var over 120 organisasjoner fra 50 land over hele verden med på den tredje internasjonale ee-avfallsdagen, organisert av WEEE Forum. I år inviterer Norsirk, sammen med de andre godkjente returselskapene i Norden, til bevisstgjøring om gjenvinning av EE-avfall – sammen!  Gjennom et felles initiativ, The Recyclable Advert (https://therecyclableadvert.com/) er alle inviterte til å laste ned informasjonsfilmer til bruk denne uken og særlig onsdag 14. oktober – for å inspirere og bevisstgjøre om at det er viktig å kildesortere kassert elektronikk.

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester  (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje  til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De  fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker  Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

DIFIs ekspertgruppe

Nytt kravsett for IT-anskaffelser

En ekspertgruppe har hjulpet DIFI med å utarbeide et kravsett for offentlige anskaffelser av IT-utstyr. Hovedbudskapet er: Kjøp kvalitet som varer lenge. Slik økes også muligheten for gjenbruk.

Norsirk har gjennom en rekke møter i arbeidsgruppa bidratt til å utforme veiledende retningslinjer til bruk i offentlige virksomheter.

– Sammensetningen har vært bred, med aktører fra alle sider av bordet. Inkludert kunder av oss som Atea og Dell, og jeg synes det er positivt at vi kan jobbe sammen om prosjekter som dette, forteller Guro K. Husby i Norsirk om arbeidet som har pågått i et drøyt år.

Miljø og samfunnsansvar

Prosjektledelsen ligger hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som er fagorgan for offentlige anskaffelser.
– Difi ønsker å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å stille krav til miljø og samfunnsansvar i disse anskaffelsene, sier seniorrådgiver Sarah Fossen Sinnathamby i Difi. Omlag 50 000 PCer og 30 000 skjermer kjøpes årlig inn i statlig sektor alene, i tillegg til et betydelig antall i kommunal og fylkeskommunal sektor. Det kjøpes også mange nettbrett spesielt til undervisning. Kravsettet er frivillig å bruke, men Difi er opptatt av at flest mulig skal ta det i bruk og stille krav til bærekraft i sine IT-anskaffelser.

Se kravsettet her

Gjenbruk

Det handler ikke kun om å begrense belastningen fra utstyr som skal avhendes, men redusere behovet for å produsere og ta i bruk nye produkter. Derfor er det lagt vekt på blant annet enkel utskifting av deler, god garanti og utstyr som tåler oppdateringer.

– Vårt bidrag her er å bidra med vår innsikt og kunnskap om sirkularitet og verdien på utstyr ved enden av første livssyklus. Vi i Norsirk har jo en målsetning om å nå en gjenbruksandel på 10 prosent, og da må vi snu alle steiner for å komme dit, sier hun.

Konfliktmaterialer og menneskerettigheter

Bærekraftige IT-innkjøp er viktig av flere årsaker: Konfliktmineraler benyttes i stort omfang, og i tillegg er karbonfotavtrykket for nytt datautstyr stort. For Difi er det viktig at innkjøpere skal tenke bærekraft i sine anskaffelser, og direktoratet fokuserer på å lage veiledning om bærekraft for innkjøpskategorier der det offentlige kjøper mye og hvor det er sentrale utfordringer til miljø og sosialt ansvar. IT-utstyr ligger på DIFIs Høyrisikoliste for innkjøpskategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, og det er i tillegg stort potensial for sirkulære løsninger i anskaffelsene. Derfor er det en viktig innkjøpskategori å sette søkelys på.  Kravsettet ivaretar også andre viktige miljøhensyn, blant annet knyttet til kjemikalier, avhending og distribusjon.

 

Les mer om arbeidet med kravsettet her

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

 

Espen Ramsbacher, IBM

IBM og sirkulær økonomi

IBM er et selskap som snakker mye om sirkulær økonomi, og mulighetene som kommer ut av den sirkulære tankegangen. Jad Oseyran, lederen av Global Center of Competence for Circular Economy at IBM, var i Norge tidligere i år og snakket om temaet:

“Our current linear economy is largely wasteful, ineffective and polluting. I strongly believe that real human progress and well-being is where economic growth, environmental benefit and social wellbeing converge. We are all hearing about the challenges happening around climate change, such as resource scarcity, but at IBM, we try to look from another perspective: what is the opportunity here? The circular economy from the perspective of IBM is not only better for the environment, it also just makes business sense.”

På Norsirks arrangement under Arendalsuka har vi med oss Espen Ramsbacher fra IBM i Norge. Han er direktør for Strategic Business Development, og er utfordret til å se sirkulærøkonomien med produsentansvarsøyne. Hva ser han for seg at de skal gjøre mer av i årene som kommer? Og hvordan kan selskaper i Norge bli en samarbeidspartner om sirkulærøkonomi for det verdensomspennende selskapet IBM?

IBM og Norsirk på Arendalsuka 2019 tirsdag den 13. august kl 16 – 1730, på Clarion Hotel Tyholmen:

Beveg deg til høyre – med integritet

Det var stor interesse for NORSIRKFROKOSTEN som ble arrangert den 23.05.2018, hvor Ferds eier, Johan Andresen, var foredragsholder. Etter en sjekk på Twitter var det klart at mange bet seg merke i følgende utsagn fra ham : «Det er grader av ansvarlighet – beveg deg mot høyre med integritet»

Utsagnet henger sammen med den grafiske fremstillingen Andresen selv har copyright på – som viser en skala hvor det er forskjellige grader av ansvarlighet. Andresen selv var svært klar på at det må være et uttalt mål å bevege seg til høyre på denne skalaen – og understreket at forflytningen må gjøres med integritet.
Siden hele salen tok opp mobilen og knipset et bilde av denne skalaen – legger vi den også ut her – til inspirasjon i eget arbeide med bærekraft.

Andresen mente også at han, som toppleder og eier i en familiebedrift som Ferd, må kunne utfordres på dokumentasjon av andelen resirkulerte råvarer i produksjon.  Det siste er noe daglig leder i Norsirk, Stig Ervik, er svært opptatt av – og håper flere vil ta til seg!

I paneldebatten fulgte Abelias Håkon Haugli opp med et utsagn om at bedrifter må ledes ut fra en tredelt bunnlinje som ivaretar mennesker, klima og økonomisk vinning. I tillegg til Abelia var IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Arbeiderpartiet representert i panelsamtalen.

Norsirks takk for innsatsen til panelet og foredragsholderen handler også om bærekraft. «In The Same Boat» har på vegne av foredragsholderne fått en donasjon til deres fantastiske arbeide med å rydde strender og havner – kommunikasjonsarbeidet de driver med for et renere hav.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

– Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

På fagseminaret 30. mars stilte Norsirk spørsmål om det er næringslivet som må sikre overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. – Bedriftene har både ansvar og mulighet, sa Louise Koch, sjef for Corporate Sustainability i Dell EMEA.

Rundt 80 gjester besøkte Kulturkirken Jakob for å høre hvilke perspektiver en produsent, en investor, en politiker og en gründer har på sirkulærøkonomien.

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, åpnet seminaret med å spørre om økt proteksjonisme og en gryende tro på nasjonalstaten vil svekke politikkens rolle i sirkulærøkonomien, og dermed overlate mye av ansvaret til næringslivet.

Næringslivet er allerede i gang
Representant for produsentperspektivet, Louise Koch i Dell, mente noen produsenter allerede har påtatt seg en del av ansvaret, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Med et forsiktig spark til europeiske politikere utfordret Koch noen av dagens reguleringer på EE-avfall.

– Vi klarer ikke å lukke kretsløpet i Europa før vi kan skalere gjenvinningen av avfallet på tvers av landegrensene. Vi er avhengig av stordriftsfordeler for at det skal være kostnadsmessig levedyktig. Det kan vi så langt bare gjøre i USA, fordi vi ikke kan transportere på tvers av europeiske landegrenser.

Lovet stortingsmelding på forsommeren
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøministeren, fulgte opp med at det er viktig for regjeringen at avfall blir til ressurser som settes i arbeid.

– Den nye avfallsmeldingen er det viktigste politiske dokumentet vi jobber med nå. Vi fikk nettopp førsteutkastet i hånden. Stortingsmeldingen kommer på senvåren eller forsommeren i år, sa Holte.

Høyres landsmøte vedtok nylig ambisiøse mål om avfallshåndtering og utredning av nye produsentansvarsordninger.

Langsiktig investering = bærekraftig investering
Den profilerte investoren Reynir Indahl i Summa Equity startet sitt foredrag med å tegne opp de største utfordringene samfunnet møter fremover.

– I Summa Equity mener vi at det er her de største mulighetene også ligger, sa Indahl.

– Gjenvinningsbransjen vokser 4-5 prosent raskere enn resten av økonomien, og den er drevet frem av strengere reguleringer.

Varetransportens Uber
Til slutt presenterte Børge Kjeldstad deres nye delingsøkonomiapp, Carrycut. Tjenesten kan enkelt forklares som en slags varetransportens Uber, hvor brukerne kan enten sende eller transportere varer fra et sted til et annet for en slant med penger.

Carrycut samarbeider med Norsirk slik at brukerne enkelt kan sende ut et kjøleskap eller komfyr til gjenvinning. Ved en enkel mobiltast plukker sjåføren den opp og leverer den til gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk er god butikk – lær mer på Norsirks fagseminar

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på nytt. I et miljøperspektiv er det mer miljøvennlig og klimabesparende å gjenbruke produkter og komponenter enn å gjenvinne materialer. På vårt fagseminar 30. mars får du høre spennende betraktninger rundt bærekraft og gjenbruk fra fire perspektiver: produsenter, politikere, investorer og gründere.

Meld deg på her.

I 2016 sørget Norsirk for gjenbruk av 1200 tonn EE-avfall. Det tilsvarer 75% av gjenbruket i Norge. Nå skal vi tredoble gjenbruket på tre år.

– Dette tar Norsirk på alvor, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

– Vi har knyttet til oss selskaper som jobber med gjenbruk av både produkter og komponenter, i tillegg til at vi aktivt er ute hos kundene våre, de som har produsentansvar for EE-produkter, for å se på mulighetene til gjenbruk av EE-produkter hos dem. 

Flere av Norsirks kunder har sett komponent- og produktgjenbruk som en bærekraftig forretningsmulighet.

Både Get og Grundig er eksempler på selskaper som tar miljøet på alvor, og som ser mulighetene i gjenbruk. Norsirk har gjennom samarbeidspartnere som Alternativ Data og Itas, produksjonslinjene på plass for å øke gjenbruken, så er det opp til kundene våre å komme på banen med produkter som kan gjenbrukes – enten i sin helhet, eller som komponenter, sier Ervik.  

Om fagseminaret

Fagseminaret arrangeres i Jakob Kulturkirke 30. mars. Da blir også årets miljøtall presentert av Stig Ervik. Arrangementet er kostnadsfritt, og varer fra 1400-1600 den 30. mars. Det blir mulighet for mat og mingling fra kl 1600. Påmelding til arrangementet gjøres ved å følge denne lenken.

 

Elretur AS samler tjenesteområdene

Elretur AS avholdt sitt årlige frokostmøte denne uken. Bærekraft som konkurransefortrinn sto på agendaen. Over 90 tilhørere møtte opp for å få med seg lanseringen av Elretur AS sin nye forretningsmodell. De fremmøtte fikk også et kræsjkurs i hvordan bærekraft øker bedrifters lønnsomhet.

Administrerende direktør, Stig Ervik, sparket i gang møtet med å lansere Elretur AS sin nye forretningsmodell for produsentansvar. For å effektivisere driften samles tjenesteområdene Elretur, Batteri og Emballasje under samme administrasjon.

– Markedsutviklingen og varslede innstramminger fra myndigheter både i Norge og EU gjør at vi må ta grep for å møte våre kunders behov. Samlingen av tjenesteområder betyr mindre arbeid både for våre kunder og oss, forklarte Ervik.

Rekordresultater i 2015

Ervik presenterte også rekordresultatene fra 2015. Aldri før har Elretur AS gjenvunnet en større andel av kundenes avfall. Gjenvinningen sparte atmosfæren for hele 127 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2015.

Tjenesteområdet Elretur hadde også et gjennombrudd på ombruksfronten i 2015. Et målrettet fokus på forskning og utvikling av gjenvinningssystemer og behandlingsmetoder gjorde Elretur til Norges beste på ombruk i 2015. Forlengelse av levetiden til gamle produkter er ifølge Ervik nøkkelen til en sirkulær økonomi.

– 3 prosent ombruk høres lite ut, men det ligger et enormt arbeid bak. Nå er systemene på plass, og fokuset på å klatre høyere opp i avfallspyramiden fortsetter med økt styrke i 2016, konstaterte Ervik.

Bærekraft som konkurransefortrinn

Forskerduoen Sveinung Jørgensen og Lars Jacob Pedersen holdt et kræsjkurs i hvordan bærekraft øker bedrifters lønnsomhet. Budskapet var klart: Bedrifter som ukritisk utnytter ressurser, og ikke gir noe tilbake til sine omgivelser, vil i økende grad tape mot konkurrenter som satser på grønn omstilling.

– Bærekraft handler om å redusere kostnader gjennom mer effektiv ressursbruk. Bærekraft er allerede et konkurransefortrinn for store og små selskaper både i Norge og internasjonalt, konstaterte næringslivsforskerne.

Forskning og utvikling er nøkkelen

Markeds- og informasjonssjef i Elretur AS, Guro Kjørsvik Husby, la til slutt frem resultatene fra Elretur AS sin storsatsning på forskning og utvikling de siste åtte årene. Gjennom støtte fra Elreturs Miljøfond har ulike miljøer forsket på tiltak som reduserer kostnader og fører til mer miljøvennlig behandling.

– Våre samarbeidspartnere har gjort et fantastisk arbeid! Forsknings- og utviklingsprosjektene våre har til sammen spart 15-20 millioner kroner i driftskostnader. Prosjektene innenfor logistikk har vært spesielt vellykket, fastslo Husby.

gjester stratos 2016