Innlegg

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Aktuell høring for elektronikkbransjen og forhandlere

Miljødirektoratet har ute på høring (frist 1.10.21) et forslag som vil få betydning for alle som importerer elektriske og elektroniske produkter: «Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr – forurensningsloven og produktkontrolloven».

Deler av høringsteksten handler om gebyrstørrelse på avvik som ikke rettes når EE-avfall stjeles fra forhandlere. Denne lenken fører deg rett til siden hvor også skjema for å gi et høringsuttalelse kan gis.

 

Dersom det er spørsmål til høringen ta gjerne kontakt med Norsirk, driftsdirektør Zlatko Kazaz, for mer informasjon eller forklaring dersom noe er uklart.
Kazaz nås på Zlatko@norsirk.no eller mobil 473 98 870

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.