John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.

Følger etter brannen på Revacs behandlingsanlegg

Søndag 27. mai opplevde et av anleggene NORSIRK benytter dessverre brann i deres behandlingsanlegg på Linnestad Næringsområde i Vestfold.

 

Ledelsen i Revac har fått tilgang til anlegget etter brannen, men det er mye som skal gjøres for at mottaket skal være klart for å ta imot avfall. Dette medfører beklageligvis konsekvenser for noen av NORSIRKs kunder, i forhold til lagring og henting av EE-avfall.

 

Revac har på plass en alternativ behandlingsløsning i Sverige i forhold til håndteringen av EE-avfall, men så lenge anlegget i Vestfold er stengt for mottak, mangler de utstyr for innhent av avfall. Løsningen som baserer seg på Revacs anlegg i Sverige, gjør allikevel at de kan hente avfall hos Norsirks kunder. Denne løsningen vil kunne medføre lengre byttefrekvenser for containere og bur.

 

For å løse disse utfordringene med oppsamlingsutstyr oppfordrer Revac til å benytte alternativ emballasje som eks. frysere, bigbags, paller/karm, rene IBC`er eller annet oppsamlingsutstyr.

 

En utfordring med den midlertidige løsningen vil være leveranser inneholdende løse lyskilder og løse batterier – som ikke skal sendes i denne perioden. Dette må alle vennligst lagre inntil mottaket på Linnestad i Vestfold er åpnet for mottak igjen. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om når anlegget kan motta disse avfallsfraksjonene. Etter inspeksjonen ledelsen i Revac har hatt på anlegget vil de anta at anlegget kan motta alle typer EE-avfall i løpet av 1-2 uker etter at de får tilgang til anlegget.

 

Revacs kundesenter er fult operativt – og spørsmål vedrørende innhent av avfall kan stilles direkte på nummer: 954 22 000

(Onsdag 30. mai kl 11.00)

Få betalt for verdier

Det er et paradoks at næringslivet må betale miljøgebyr når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene, mener Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. 

I Finansavisen den 17.02.2018 er Stig Ervik i Norsirk klar på at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes incentivene for gjenvinning og ombruk betraktelig. Derfor vil Ervik at produkter med en høyere verdi enn kosten på avfallshåndteringen, ikke skal belastes med miljøgebyr.

-Vi har flere kunder i Norsirk i dag som får ta del i verdiene på avfallet som samles inn. Positive avfallsfraksjoner og større mengder av samme type avfall fra samme lokasjon gjør at flere av våre kunder tar i del i verdiskapingen vår – og sammen med kundene skaper vi dermed verdier for samfunnet, konstaterer Ervik.

For mer informasjon om hvordan du og din bedrift kan bli en del av den sirkulære verdikjeden Norsirk representerer, ta kontakt på 4000 4201

Vindmøller – hvor mye er et EE-produkt?

Vindmøller er per definisjon et elektrisk produkt, og er derfor omfattet av Avfallsforskriftens kapittel om produsentansvar og EE-produkter. Det betyr at kunder av NORSIRK som importerer vindmøller, skal belastes med et miljøgebyr som skal dekke avfallshåndteringen av vindmøllene, når de en dag skal kasseres.
Utfordringen i saken er at når en vindmølle importeres, importeres sokkel og fundament sammen med vindmøllen – på samme tolltariffkode. Denne tollkoden representerer et EE-produkt – og den samlede vekten er avgjørende for de tonnasjene vi skal samle inn og gjenvinne – altså vår innsamlingsforpliktelse.

En vindmølle kan ikke sammenlignes med en vaskemaskin
NORSIRK har tatt initiativ ovenfor norske myndigheter for å få på plass en reduksjonsfaktor på vindmøller. Det er ikke sannsynlig at hele vindmøllen skal inn i våre retursystemer. Det er kun mindre (men allikevel ganske store) deler av vindmøllen som har komponenter som er elektriske, og det er disse elementene vi som returselskap skal sørge for å gjenvinne. Ikke sokkelen og fundamentet.

98% reduksjonsfaktor
Det er derfor en gladnyhet til alle vindmølle-importører at vi har fått på plass en reduksjonsfaktor på 98% av vekten på vindmøllene. Det betyr at det ikke skal betales miljøgebyr for 100% av produktet – men kun 2%. I praksis betyr dette, for en større kunde av NORSIRK, at han akkurat har fått en kreditnota på over 3 millioner kroner fra oss. Det kunne vi gjøre etter at Miljødirektoratet godtok vår argumentasjon for hvorfor ikke hele vindmøllen skal regnes for et EE-produkt. Det er forøvrig strenge begrensninger på å få aksept for en reduksjonsfaktor. Forrige gang er 11 år siden, så vi er godt fornøyde med gjennomslaget vi fikk.

Noen flere produkter med reduksjonsfaktor
Det finnes noen flere slike produkter som har en reduksjonsfaktor ved seg. Rulletrapper er et godt eksempel. Der er det snakk om en elektromotor nederst i trappen som driver et bånd – og det er kun motoren som er elektronikk, resten er stål.

Kontakt oss på adm@norsirk.no dersom det er spørsmål til reduksjonsfaktorer og EE-produkter.

Hjelp til innhent av avfall?

NORSIRK tilbyr kunder og andre som har ekstraordninære behov for å kvitte seg med kassert EE-avfall. Vi har produsert nye bigbags, og leverer til hele landet. Det er typisk på byggeplasser, i næringsbygg eller ved sanering av størrre kontorfellesskap at det kan være mye EE-avfall somskal kasseres, og da er vår bigbag en aktuell løsning.

For mer informasjon om levering, innhent og priser, ta kontakt på adm@norsirk.no  Mer informasjon om vårt logistikktilbud leser du her.

Har du et forhold til sisteleddssikkerhet?

Sensitive data på avveie er et økende problem – og gjeldende lovgivning skjerpes stadig. AD er en rådgiver for korrekt håndtering av informasjonssikkerhet når brukt IT-utstyr skal avhendes. Områdene vi leverer på – som gjør at du som kunde skal slippe å engste deg for nettopp sisteleddssikkerheten på produktene med minne er:

SIKKER RETUR

SIKKER SLETTING

DOKUMENTASJON OG RAPPORTERING TIL DEG SOM KUNDE

GJENBRUK NÅR MULIG

 

Nedenfor kan du laste ned et produktark som beskriver en av ADs tjenester nærmere.  For å lære mer om sisteleddssikkerhet og flere av ADs tjenester – se www.ad.no eller send en e-post til post@ad.no

A4 produktark_sikkerAvhending_1702_1k

Slank restavfallet ditt

I snitt kaster hver og en av oss 1,3 kilo elektronisk avfall i restavfallet. Det tilsvarer 6700 tonn med elektrisk avfall rett i søpla –  bokstavelig talt. i NORSIRK gjenvinner vi i snitt 97,5 % av alt vi samler inn. Vi kunne altså gjenvunnet 6532 tonn til. Det er det samme som 18 000 bur med EE-avfall. Eller 562 fullastede lastebiler med henger.

Informasjonskampanjen Slank Restavfallet er et samarbeid mellom de fleste returselskapene i Norge, og har som hovedbudskap, at det er mer å hente på å kildesortere. Det kastes for mye elektrisk avfall, for mye farlig avfall, for mye plast, papir, glass, tekstiler osv i restavfallet. Dette er avfallsfraksjoner som burde kildesorteres – slik at vi som jobber med de forskjellige fraksjonene, kan få gjort jobben vår.

Loop er prosjektleder for kampanjen – og de har tatt en del spennende bilder som godt illustrerer hvor mange ressurser som kastes i restavfallet. Flere av bildene var avbildet i Dagbladets Magasinet den 11. februar. I tillegg vil NORSIRK vise alle bildene tatt under vårt årlige seminar, som i år holdes den 30. mars i Kulturkirken Jakob.

I tillegg til gode bilder har det også blitt laget en informativ film i forbindelse med Slank Restavfallet – som vi gjerne anbefaler og deler.

Husk kildesortering. Det nytter.

Grønnere avfallslogistikk

Fant skjulte skatter på lageret

Elektronikkselskapet Grundig har som mål å reparere defekte produkter slik at de kan brukes igjen. Men reparasjon er ikke alltid mulig. Slik endte 60 paller med til sammen 6000 dekodere på lageret for utdaterte produkter.

– Vi trodde vi måtte betale for at dekoderne skulle fraktes bort og bli behandlet på riktig måte, sier Nordic Service Manager i Grundig Nordic, Per Endsjø.
Han kontaktet Elretur for å få hjelp til å fjerne dekoderne.

Endsjø var klar over at flere av komponentene i dekoderne kunne ha verdi, men han ble overrasket da det viste seg at Grundig ville tjene penger på lagertømmingen. Flere av harddiskene som var i dekoderne kunne gjenbrukes. Andre inneholdt materialer som kunne materialgjenvinnes.

– Inntektene fra gjenvinningen var store nok til å betale for håndtering av miljøgiftene som var i produktet, og i tillegg gi oss et overskudd. At vi kunne tjene penger på ombruk av harddiskene var vi ikke klar over på forhånd, sier Endsjø.

Ved å levere EE-avfallet sitt til Elretur bidro Grundig til bærekraftig utnyttelse av ressursene i de gamle produktene. Nå anbefaler Endsjø flere å ta en titt på lageret.

– At vi som leverer inn avfallet får ta del i verdien til ressursene i avfallet kan absolutt motivere flere importører til å gjøre det samme, sier Endsjø.

(På bildet: Jarle Hjeltnes (f. v.), Trond Sildnes og nordisk servicesjef Per Endsjø . Fotograf: Elektronikkbransjen).