Retur Arkiver - NORSIRK

Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen

Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Hør Norsirks emballasjespesialister drøfte produksjon, bruk og gjenbruk/gjenvinning av emballasje, og hvordan det hører hjemme i den sirkulære økonomien.

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

I podkasten møter du vår fagsjef på emballasje, Anastasiia Moldavska, og rådgiver Christine Ellingsen. De har begge mye nyttig innsikt for de som designer emballasje, de som bestiller den, og de som bruker den.

Her er noe av det som blir gjennomgått i podkasten:

Hva er bærekraftig emballasje
Hva er avfallshierarkiet
Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter
Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen
Hva er emballasjeforordningen
Hvor gjenvinnbar er egentlig plast
Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

Hvis du for eksempel vil finne episoden på Spotify, søker du på «Lørn» og navnet til vår kollega du vil høre, i dette tilfellet «Anastasiia»/«Christine»

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023 – meld deg på

WEBINAR: Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Se NRK- innslaget med Bente Daazenko i BIR Nyverdi som åpner Viteboksen i Bergen.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

@Norsirk

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

Kassert elektronikk fra 160 000 innbyggere i Drammensregionen gjenvinnes gjennom Norsirk

Fra første mars 2020 har RfD og Norsirk inngått en avtale om innhenting og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall fra alle gjenvinningsstasjonene til Renovasjonsselskapet i Drammensregionen.

(english text below)

En viktig del av å starte opp nye samarbeid handler om opplæring, og derfor var Norsirks operatør på plass for å snakke om fyllingsgrader, sortering av de forskjellige kasserte produktene, hvilke produkter som skal i bur og hvilke skal i konteinere. Ikke minst var det viktig også å formidle hvorfor Revac, ved daglig leder Anders Aas, ønsker at elektronikken skal sorteres akkurat slik.

Lederne ved de forskjellige gjenvinningsstasjonene i Drammensregionen stilte mange og gode spørsmål til både den daglige lederen og til Elisabeth Aas Johansen, som er kontakt- og logistikkansvarlig hos Revac.

Even Midtun, som er fagansvarlig for gjenvinningsstasjonene i RfD, tok godt imot de nye operatørene og invitasjonen til å komme og se gjenvinningsanlegget til Revac i Vestfold.

Fra venstre: Anders Aas, daglig leder i Revac. I midten: Even Midtun med lederne for gjenvinningstasjonene i Drammen.
Til høyre: kontakt- og logistikkansvarlig i Revac, Elisabeth Aas Johansen og Even Midtun og to ansatte i RfD.

Discarded electronics from 160,000 inhabitants in the Drammen region are recycled through Norsirk

From March 1, 2020, RfD and Norsirk have signed an agreement for the collection and recycling of electrical and electronic waste from all recycling stations of the Renovation Company in the Drammen region.

An important part of starting up new collaborations is about training, which is why Norsirk’s operator was in place to talk about filling grades, sorting the various discarded products, which products to store and which to store. Not least, it was also important to convey why Revac, by CEO Anders Aas, wants the electronics to be sorted just like this.

The leaders at the various recycling stations in the Drammen region asked many and good questions to both the general manager and Elisabeth Aas Johansen, who is the contact and logistics manager at Revac.

Even Midtun, who is responsible for the recycling stations in RfD, welcomed the new operators and the invitation to come and see the recycling facility at Revac in Vestfold.

Ny merkeordning for avfall og emballasje på plass

De nye merkene som skal bidra til at det blir enklere å kildesortere er nå offentlige – og forhåpentligvis bidrar disse til at vi skal bli bedre til å kildesortere.

Det er nemlig ikke så lett å gjøre rett alltid, merkene og fargene bruke for de forskjellige avfallsfraksjonene er forskjellige rundt om i landet – og i tillegg skal noen avfallstyper blandes et sted, og ikke blandes andre steder. Håpet med like symboler og farger er at det skal bli enklere for oss forbrukere å kaste riktig – og hvis produsentene av emballasje for eksempel også begynner å merke produktene sine med hvordan de skal kildesorteres, istedenfor kun at det er betalt miljøgebyr for emballasjen, så er vi kommet et langt skritt videre.

Nasjonal merkeordning for avfall

De nye symbolene og merkingen skal forhåpentligvis bli harmoniserte i Norge, Sverige og Danmark, slik at det skal bli like enkelt å forstå hvor du skal kaste matavfallet ditt på sommerferie på vestkysten av Danmark som i påskeferien i Sälen.

Oppfordrer produsentene til å ta til seg merkene

Norsirk oppfordrer alle sine kunder til å benytte seg av de nye merkene og fargene når de er klargjorte for distribusjon.
– Vi trenger å ta vare på ressursene våre, og å merke disse ressursene slik at de kildesorteres riktig, er ett av skrittene på denne veien, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

Her finner du designmanualen

Hos LOOP kan du be om å få merkene tilsendt

Piktogrammer for kildesortering

Er du klar over dine informasjonsplikter?

Alle som importerer eller selv produserer, alle som selger, altså forhandlere, og kommuner og IKS’er har en informasjonsplikt i Avfallsforskriftens kapittel om EE-produkter. For å gjøre det enklere for alle våre kunder, samarbeidspartnere, kommuner og forhandlere som sørger for mottak av EE-avfall, tilbyr Norsirk ferdig laget materiell til dette formålet.

Bakgrunnen for at vi sammen med Weee Forum, en organisasjon som ivaretar en del felles interesser for alle non-profit returselskaper i Europa, er med på International E-waste Week, er at det fortsatt er for mye EE-avfall som ikke leveres inn til gjenvinning. I tillegg er det for mange som har en informasjonsplikt, som ikke sørger for å oppfylle denne.

Lag din egen film, bare ved å laste opp logoen

Alle returselskapene i Norden er sammen om denne kampanjen som vi håper deles i alle sosiale medier. Det har også vært en viktig del av prosjektet, at vi returselskapene som konkurrerer i hverdagen, står samlet bak en felles informasjonskampanje som derfor kan nå ut til flere.

Forhandlers plikter:

1-6. Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

Kommunens eller IKS’ets plikter:

§ 1-9. Plikt til å informere

Kommunen skal informere husstander og bedrifter om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at den tar imot EE-avfall.

Produsentens (= importørens) plikter:

§ 1-12. Plikt til å informere

Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

Her har vi samlet det du trenger å vite om lover og regler

Miljøstipendvinner med revolusjonerende teknologi

Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Digitalisering og stordata er fjernt fra hverdagen til de fleste av oss, spesielt når noe skal kastes. Kildesortering kan vel kalles det siste kvantespranget i bransjen, men nå ligger sensorikk og datainnsamling an til å bli det neste. I disse dager finansierer miljøstipendet 2018 forprosjektet som skal bidra til å forbedre håndtering og logistikk rundt Norsirks S-bokser.

– I jakten på bedre tjenester for kundene våre må vi lete frem all tilgjengelig kunnskap og teknologi for å se hvordan det kan gjøre oss bedre. Nå får vi svaret på om ID-merking, nivåmåling og geosporing av S-bokser gir oss nytteverdi. I så fall ruller vi snarest ut teknologien i hele landet, forteller Stig Ervik.

Meld deg på jubileumskonferansen som feirer Norsirks første 20 år

Sikker boks i Bergen

På 20-årsjubileumet vil produktsjef i WasteIQ Anders Waage Nilsen presentere forprosjektet de gjennomfører med miljøstipendet. Her er altså hovedpersonen en Sikker boks (S-boks for retur av enheter med minne) som står utplassert på en av BIRs miljøstasjoner. Renovasjonsselskapet bruker allerede teknologien på husholdningsavfall, hvor data hentes fra en rekke kilder. Videre systematiseres denne informasjon om hvor mye som kastes av hver husstand, fyllingsgrad på konteineren, hvilke geografiske ruter avfallet følger, med mer.

– Datainnsamlingen gir grunnlag for å videreutvikle forretningsmodellene og finne nye tjenester og produkter, samtidig som vi reduserer avfallsmengdene og gjenbruker og gjenvinner mer enn i dag, sier Anders Waage Nilsen. Han har vært med fra starten i WasteIQ, som er et selvstendig teknologiselskap opprettet av BIR og gründermiljøet NEW AS.

WasteIQ

Pilot viser god effekt

Da BIR startet pilotprosjektet for husholdningsavfallet i vår forventet mange å se uønskede effekter av at innbyggerne ville få tillegg i renovasjonsgebyret hvis de kastet mer enn det inkluderte restavfallet.
– Det er krevende å tenke nytt og innføre systemer. Men det gir resultater! Bergen opplevde dramatisk forbedring av gjenvinningsgraden etter at det ble innført et insentivgebyr som belønner resirkulering. Vi drifter dette systemet, som krever at ulike teknologier snakker sammen. Tiden er kommet for å tenke nytt. Vår rolle er å gjøre helhetlige modeller teknologisk mulig. Derfor er vi også opptatt av samarbeid, forteller Anders Waage Nilsen.

Sitt syn på sirkulærøkonomien oppsummerer han enkelt:

– Vi øker ikke verdiskapingen gjennom å skru opp utvinningstempoet, men ved å øke antallet runder i loopen.

Norsirks miljøpris
I en årrekke har Norsirk delt ut et miljøstipend på 500 000 kroner.

Les mer og se tidligere vinnere

WasteIQ
Les mer på Shifter og WasteIQ.no

Kommuner velger Norsirk

Norsirk har signert to store avtaler om innsamling av EE-avfall med kommuner som til sammen dekker store deler av Norge.

Sammenslutningene av kommuner og IKS-er har hatt felles forhandlinger for henholdsvis Sør-Norge og Midt-Norge. Avtalene dreier seg om henting av EE-avfall og batterier på gjenvinningsstasjonene i tre år, med opsjon på forlengelse.

Totalpakke med god pris

Etter 20 år med innsamling av EE-avfall driver Norsirk stadig med forbedringer og videreutvikling av tjenestene sine. Fra april reduserte non-profit-selskapet miljøgebyret til medlemmene ned med 24 prosent.

– Vi har vunnet disse avtalene på grunn av en solid totalpakke, som også inkluderer en god pris. Det handler om innsamlingsutstyr, logistikk og vår ordning med sikker boks for utstyr med minne. Flere fatter også interesse for vår erfaring med gjenbruk for IT-utstyr og hvitevarer, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Norsirks Zlatko Kazaz og Britt Iversen, Avfall Sør.

Underleverandørene trekker opp

Hos Avfall Sør og de seks andre avfallsselskapene var det lite rom for variasjoner på transportløsningen og ordningene på gjenvinningsstasjonene.
– Logistikken er veldig viktig for oss, så kravspesifikasjonen vår var veldig detaljert. I tillegg til at prisen var riktig, er vi veldig glade for at underleverandørene er noen vi har god erfaring med fra før, sånn som Revac, sier Britt Gunhild Iversen, som er avdelingsleder gjenvinning og behandling hos Avfall Sør. De har allerede en bruktbutikk for blant annet småelektronikk som leveres inn og selges på gjenvinningsstasjonen Mjåvann utenfor Kristiansand og stadig blir mer populær.

– Vi vil jo gjerne høre mer Norsirks planer for økt gjenbruk i fremtiden, sier Iversen.

Gjenbruk viktigere

Også for sammenslutningen SeSammen i Midt-Norge veier gjenbruk tungt i vurderingen av leverandører.

– Det er så mange positive sider ved ombruk at det er en selvsagt del av vår evaluering av tilbyderne. I vår region var noe av det viktigste ved å samle oss at også de mindre og perifere partnerne får sikret henting, sier Øystein Solevåg i Årim, som ledet forhandlingsutvalget i SeSammen.

Viktig volum

De to avtalene står til sammen for nærmere en tidel av det totale volumet av EE-avfall Norsirk samler inn årlig.

– Dette er viktige avtaler for oss, siden de representerer en stor andel av den totale innsamlingen vår. For kommunene er det viktig at det ikke blir stopp i hentingen, og det slipper det med denne avtalen, sier Kazaz.

Zlatko Kazaz, Norsirk og Ove Haugland, Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap.