Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøprisen fastslår at den normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Norsirk fikk Innovasjon Norge-støtte til utredning om EPS

Midlene går til et forprosjekt som skal utrede potensialet til EPS (ekspandert polystyren) i den sirkulære økonomien. 

Miljøgiftinnhold
Forprosjektet som skal ledes av fagsjef Eva Maritdatter i Norsirk skal inneholde tre deler. Hun vil avklare om vi vet nok om miljøgiftinnholdet i EPS brukt som emballasje. For å kunne utrede hvilke kretsløp EPS-emballasjen skal gå i, må miljøgiftinnholdet avklares. En betydelig andel av midlene vil gå til screening og analyser av organiske miljøgifter.

Teknisk kvalitet
Videre skal Norsirk utrede variasjoner på teknisk kvalitet på EPSen som finnes i avfallsstrømmen,  i forhold til krav spesifikasjon til gjenvinner i de forskjellige produktkategoriene som er aktuelle.

Transportutfordringer
Det er kjent at det er utfordrende å transportere EPS i dag, grunnet den lave tettheten. En stor del av midlene skal derfor brukes for å vurdere alternativer for smart komprimering og transport av EPS, som skal utvikles videre i en prosjektfase to.

Det overordnede målet med prosjektet er å få til et sirkulært kretsløp av EPS innad i Norge, hvor EPS er et ettertraktet råstoff av kjent kvalitet.

Kunne du tenke deg å bidra inn i prosjektet? Både kommunale og interkommunale selskaper, samt private aktører, er velkomne til å ta kontakt med fagsjef på emballasje, Eva Maritdatter, på e-post:  eva@norsirk.no

Open Scope frokostseminar

Open scope – hva betyr det for produsentansvaret?

I august trådte en ny forordning i kraft, og dette frokostseminaret tar for seg endringene den nye forordningen medfører, og hva disse betyr for Norsirks kunder. Flere produkter inkluderes, kategorier endres, og dermed vil også produktgruppene bli oppdatert.

Det finner sted fra 08-10 den 7. desember på Sentralen, Ø. Slottsgate 3, Oslo.
Arrangementet er gratis, med enkel bevertning. Meld deg på i skjemaet nederst på siden her.

Kjøleskap klare for gjenvinning hos Revac.

Kan en journalist vinne NORSIRKS miljøstipend på 500 000?

Gravende journalister oppfordres til å søke stipend fra Miljøstipendet for å gå søppeltyvene etter i sømmene.

Avfallet vårt er en del av den sirkulære økonomien. Og der det er økonomi, er det kriminalitet. I dette tilfellet ikke kun økonomisk kriminalitet, men også miljøkriminalitet.

Setter press på systemet

Den kriminelle aktiviteten truer retursystemet vårt. Taperne er miljøet og returselskapene i Norge, men hvem er vinnerne? Hvor havner kompressorene fra kjøleskapene og elmotorene fra vaskemaskinene? Svarene på disse spørsmålene vil gjøre det mulig å forbedre retursystemene slik at de ikke er like attraktive for vinningskriminelle.

Søk om å få Miljøstipendet 2018 senest 20. november

Produsentansvarsordningen sørger for at det også er økonomisk bærekraftig samle inn avfallet vårt. Derfor står mye på spill når velorganiserte ligaer stripper EE-avfall for verdifulle komponenter før det når behandlingsanlegget. Det er nemlig komplette produkter som ligger til grunn for verdivurderingen av avfallet når det tas inn i søppelmarkedet på vei til råvarebørsen. Før det finner veien tilbake i de tusen hjem, gjenbrukt i nye varer.

Miljøkriminalitet

Miljøet er en av taperne når for eksempel kompressorene fra eldre kuldemøbler fjernes utenom godkjente systemer. Da lekker nemlig skadelige gasser ut.

«Lekkasje» av sjeldne jordmetaller til illegale markeder er også med på å øke etterspørselen etter råstoffer fra ikke bærekraftig gruvedrift.

Søk på Miljøstipendet 2018

Dette er et eksempel på tema velegnet for oppfølging, men Miljøstipendets jury er åpen for andre problemstillinger som er relevante for bransjen. Se eksempler på flere aktuelle problemstillinger og les om tidligere vinnere her

2017-vinneren: Bør brukte kjøleskap gjenbrukes eller gjenvinnes?
Spørsmålet har blitt besvart gjennom forskningsprosjektet som vant Miljøstipendet 2017. John Baxter hos Østfoldforskning har publisert rapporten, les den her

 

Les mer om Miljøstipendet her

Nytt samarbeid for miljøets beste

Alle netthandelsaktører som benytter seg av kvalitetsstempelet «trygg e-handel», skal oppfylle WEEE direktivet. Eller sagt med andre ord: påta seg produsentansvaret for produktene de selger. Det er målet for samarbeidsavtalen mellom WEEE Europe og Ecommerce Europe som akkurat ble signert.  

I pressemeldingen fra WEEE Europe og Ecommerce Europe heter det:«The goal of this cooperation is to extend the Ecommerce Europe Trustmark to include compliance with the Waste Electrical and Electronic Equipment Directive.”

Hvem er det som inngår avtale?
Ecommerce Europa Trustmark, grunnlagt i 2015, er en organisasjon hvis hensikt er å trygge netthandel – eller e-handel. Den norske partneren til Ecommerce Europa Trustmark er Trygg e-handel, og bak denne står VIRKE.

WEEE Europe er et joint venture som ivaretar produsentansvar for elektriske og elektroniske produkter i hele Europe, gjennom forskjellige samarbeidspartnere. En av grunnleggerne av WEEE Europe er Norsirk, og vi sørger for innsamling av EE-avfall, batterer og emballasje – på vegne av våre kunder i Norge.

Marlene Ten Ham er generalsekretær for Ecommerce Europe. Den europeiske foreningen representerer mer enn 75 000 selskaper som selger varer og tjenester på nettet til forbrukere i Europa. Hun er glad for avtalen med WEEE Europe, fordi et slikt partnerskap vil gi ytterligere verdi og mening til kvalitetsstempelet Ecommerce Europe Trustmark: «Vi skal ta vårt ansvar for miljøet, og vi tror virkelig at dette samarbeidet vil hjelpe nettforhandlere til å overholde forpliktelsene med hensyn til innsamling og gjenvinning av avfall av elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), samt batterier, når disse varene skal kasseres.”

Christian Ludwig er konsernsjef for WEEE Europe. Han påpeker at grenseoverskridende netthandel vokser raskt i Europa, særlig innen elektronisk produkter. Dette medfører at forbruker kjøper favorittgjenstandene på nettet der de gode tilbudene er. Dette får noen miljøkonsekvenser. «Nettforhandlere har plikter å oppfylle for å sikre at innsamling og gjenvinning er finansiert i henhold til europeisk lovgivningen om elektriske og elektroniske avfall» påpeker Ludwig. Han mener dette samarbeidet kan bidra til at netthandelsaktørene vil ta sitt lovpålagte ansvar også over landegrensene.

Har du spørsmål om hvordan Norsirk kan hjelpe deg med produsentansvar for netthandel? Ta kontakt på adm@norsirk.no

Espen Karlsen, Jernia.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak

Den internasjonale EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i år. Jernia tente omgående på idéen, og ruller den ut i alle sine butikker.

– Det er avgjørende for oss å ta vår rolle i det sirkulære kretsløpet, og vise at vi er en del av løsningen, heller enn problemet, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Jernia-sjefen besøkte Revac, som tar imot kasserte elektriske og elektroniske produkter. Med egne øyne fikk han se hvordan Nord-Europas største på behandling og gjenvinning av EE-avfall, kan videreforedle og selge hele 87% av alt som kommer inn døra.

– Det som imponerer og overrasker meg mest med Revac er at de gjør om en så stor del av avfallet til nye, verdifulle råvarer. Det er helt utrolig. Vi har fått følge avfallet fra det kommer inn som hele kaffetraktere og vaffeljern og får ledningen klippet av, til forskjellige plasttyper og metaller står klare for videresalg. Det var nyttig å se med egne øyne at så godt som alt kan brukes igjen. Det hadde jeg ikke forestilt meg, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Kommunikasjonsdirektør hos Norsirk, Guro K. Husby er glad for den umiddelbare oppslutningen EE-avfallsdagen fikk hos Jernia.
– Jernia skjønte poenget med én gang, og har jobba knallhardt fram mot 13. oktober. Med blant annet panteordninger på elektriske produkter vil de få inn mye avfall, og i sin daglige kontakt med kundene kan gjør de en viktig jobb med informasjon, sier hun.

Budskapet

Karlsen er entusiastisk når han snakker om «International E-waste Day», som blir synlig i de 139 butikkene kjeden har landet rundt.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak, og det var ikke vanskelig for oss å si at «Dette skal vi være med på!» Dagen gir oss en anledning til å heve den fanen høyt, så vi bruker den i butikk, blant annet med kampanje med pant på drill ved kjøp av en ny.

Hva er det du vil si til Jernia-kundene med deltagelsen?

– Ta med elektriske og elektroniske produkter tilbake til oss, så hjelper vi dere å bli kvitt det. Det er råvarer som ikke må havne i naturen eller ligge hjemme og slenge. Sånn at vi totalt sett reduserer forbruket av råvarer i verden. Det er jo dette det til syvende og sist handler om. Vi vil jo opprettholde en levestandard, men vi kan ikke med åpne øyne bruke opp alle ressursene vi har. Derfor er jeg opptatt av at vi i Jernia skal bidra til at folk tenker på det sirkulære kretsløpet. Det er viktig at produktene vi selger har god kvalitet og er verdt å ta vare på. Derfor sliper vi for eksempel kniver, sier han.

Om EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i 2018. Det er Weee Forum som står bak, med sine medlemsorganisasjoner i 21 land.

Det er ikke kun i forbindelse med denne merkedagen at norske butikker som selger elektriske og elektroniske produkter skal informere om returordningen. Alle utsalgssteder plikter året rundt å ta imot produkter tilsvarende det de selger, også batterier og lyspærer.

Kontakt Norsirk om du vil vite mer om hvordan det skal gjøres

 

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.

Norsirk SENS

«Vi har mye å lære av Norge om produsentansvar»

En delegasjon fra Sveits besøkte nylig Norsirk for å studere hvordan sunn konkurranse i Norge gir lavere priser og bedre tjenester.

SENS er Norsirks søsterorganisasjon i Sveits. I 2002 var de sammen om å etablere WEEE-Forum som en pan-europeisk interesseorganisasjon for å samarbeide om utarbeidelsen av systemene for produsentansvar i 22 europeiske land. I september 2018 kom de på studietur, sammen med et utvalg bransjeaktører fra fjell-landet.

Norsirk har lang historikk på internasjonalt samarbeid, og deltar jevnlig i diverse fora. Både i salen og på scenen.

– Det er veldig fruktbart og lærerikt for oss å diskutere likheter og forskjeller fra land til land, og vi vil gjerne bli enda flinkere til å dele kunnskap og hente inspirasjon fra gode kolleger Europa rundt, sier Guro Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Koordinert marked

Selv om Norge og Sveits har en del likhetstrekk, er det en vesensforskjell i markedssituasjonen.

– Vi har to aktører i et koordinert marked, og dermed ingen konkurranse. Det er interessant å se hvordan konkurransen i Norge påvirker prisene. Så det vi vil gjøre i når vi kommer tilbake er å diskutere hvordan vi får til bærekraftige priser, både for oss som leverer tjenestene, og kundene våre, sier Andreas Röthlisberger, president i SENS.

Også i Sveits har de noen kunder som står for store volumer.

– Selv om rammebetingelsene, for eksempel nedstrøms, er forskjellige, ser vi at en del utfordringer er de samme. For eksempel har vi de samme store aktørene som går igjen, og det er interessant å diskutere hvordan vi håndterer de, Stephan Büsser, CEO i Festool Schweiz.

Nasjonale systemer

Vil vi se mer internasjonalt samarbeid på produsentansvar for EE-produkter?

– Nei, lover og regler er nasjonale. Nå er kategoriene for produktene etablert, og det er stor forskjell på antallet kategorier fra land til land. Så det skal for mye til å samkjøre systemene nå som de er på plass, sier Röthlisberger.

Les om produsentansvar på EE-produkter, batteri og emballasje

 

Se bildene fra besøket på Sørenga Minigjenbruksstasjon

Norsirk OsloKollega

Kommunens gamle IT-utstyr får ny verdi

OsloKollega er hovedstadens største inkluderingsbedrift, og gjennom Norsirk får de inn EE-produkter som skal inn i det sirkulære kretsløpet.

– Gjenbruk og resirkulering av elektrisk og elektronisk produkter har stor miljømessig og økonomisk  betydning. Her på Vollebekk er det ikke bare restverdi i de kasserte EE-produktene som realiseres, men Oslo kommune gjenbruker en imponerende stor andel av IT-utstyret sitt etter at det har gjennomgått sikker sletting og oppgradering, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gjenbrukte 2700 maskiner

Kommunen har inngått avtale om å levere sitt brukte utstyr til OsloKollega. På denne måten har avhending av gammelt IT-utstyr gått fra å være utgiftspost, til å dels bli en inntektskilde gjennom salg av komponenter og metaller, og dels en kostnadsbesparelse gjennom gjenbruk, fordi en «kontor-PC» kan gjenbrukes som en «skole-PC».

Det første året med ordningen i drift har 2700 laptoper og PCer gått til resalg, dette hadde tidligere blitt kategorisert som søppel. Samtidig er det en bonus for deltagerne i OsloKollega å møte en helt ny bransje, med verdifull kompetanseheving og muligheter for fast jobb. I tillegg gir ordningen positive utslag i kommunens miljøregnskap. Norsirk tar seg av det sorterte avfallet som ikke kan gjenbrukes.

Arbeidstrening

NAV er oppdragsgiveren for OsloKollega, som driver med arbeidstrening rettet mot flere sektorer, hovedsakelig innen servicenæringen, hotell, restaurant og IKT.

– Vi er avhengige av et godt samarbeid med næringslivet for å få dette til på en god måte. Partnerne her bidrar til at de som står utenfor arbeidslivet får praksisen som gjør veien tilbake i jobb kortere. I tillegg bidrar det til økonomien vår, og vi gjør noe bra for miljøet, så her får vi en trippel positiv bunnlinje, sier Skjalg Havåg, administrerende direktør hos OsloKollega.

Bærekraftig utbygging

Boligutvikleren og entreprenøren JM stiller lokalene i Vollebekkveien til disposisjon fram til utbyggingen av svanemerkede leiligheter starter om noen år. Slik unngår de at området står ubrukt. Gjenbruk og resirkulering er en sentral del av bærekraftsatsingen til JM, så samarbeidet på Vollebekk er en vinn-vinn-situasjon. JM lovet også å jobbe for å skaffe OsloKollega nye lokaler når spaden settes i jorda på denne tomta.

– En del kjenner sikkert igjen «Elretur» som det tidligere navnet på Norsirk. Nå har det beskrivende ordet fått et nytt og verdig liv, sier Ervik.

Les mer om kildesortering av EE-produkter

 

Se bildene fra åpningen av nye lokaler på Vollebekk