Espen Karlsen, Jernia.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak

Den internasjonale EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i år. Jernia tente omgående på idéen, og ruller den ut i alle sine butikker.

– Det er avgjørende for oss å ta vår rolle i det sirkulære kretsløpet, og vise at vi er en del av løsningen, heller enn problemet, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Jernia-sjefen besøkte Revac, som tar imot kasserte elektriske og elektroniske produkter. Med egne øyne fikk han se hvordan Nord-Europas største på behandling og gjenvinning av EE-avfall, kan videreforedle og selge hele 87% av alt som kommer inn døra.

– Det som imponerer og overrasker meg mest med Revac er at de gjør om en så stor del av avfallet til nye, verdifulle råvarer. Det er helt utrolig. Vi har fått følge avfallet fra det kommer inn som hele kaffetraktere og vaffeljern og får ledningen klippet av, til forskjellige plasttyper og metaller står klare for videresalg. Det var nyttig å se med egne øyne at så godt som alt kan brukes igjen. Det hadde jeg ikke forestilt meg, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Kommunikasjonsdirektør hos Norsirk, Guro K. Husby er glad for den umiddelbare oppslutningen EE-avfallsdagen fikk hos Jernia.
– Jernia skjønte poenget med én gang, og har jobba knallhardt fram mot 13. oktober. Med blant annet panteordninger på elektriske produkter vil de få inn mye avfall, og i sin daglige kontakt med kundene kan gjør de en viktig jobb med informasjon, sier hun.

Budskapet

Karlsen er entusiastisk når han snakker om «International E-waste Day», som blir synlig i de 139 butikkene kjeden har landet rundt.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak, og det var ikke vanskelig for oss å si at «Dette skal vi være med på!» Dagen gir oss en anledning til å heve den fanen høyt, så vi bruker den i butikk, blant annet med kampanje med pant på drill ved kjøp av en ny.

Hva er det du vil si til Jernia-kundene med deltagelsen?

– Ta med elektriske og elektroniske produkter tilbake til oss, så hjelper vi dere å bli kvitt det. Det er råvarer som ikke må havne i naturen eller ligge hjemme og slenge. Sånn at vi totalt sett reduserer forbruket av råvarer i verden. Det er jo dette det til syvende og sist handler om. Vi vil jo opprettholde en levestandard, men vi kan ikke med åpne øyne bruke opp alle ressursene vi har. Derfor er jeg opptatt av at vi i Jernia skal bidra til at folk tenker på det sirkulære kretsløpet. Det er viktig at produktene vi selger har god kvalitet og er verdt å ta vare på. Derfor sliper vi for eksempel kniver, sier han.

Om EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i 2018. Det er Weee Forum som står bak, med sine medlemsorganisasjoner i 21 land.

Det er ikke kun i forbindelse med denne merkedagen at norske butikker som selger elektriske og elektroniske produkter skal informere om returordningen. Alle utsalgssteder plikter året rundt å ta imot produkter tilsvarende det de selger, også batterier og lyspærer.

Kontakt Norsirk om du vil vite mer om hvordan det skal gjøres

 

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.

Norsirk SENS

«Vi har mye å lære av Norge om produsentansvar»

En delegasjon fra Sveits besøkte nylig Norsirk for å studere hvordan sunn konkurranse i Norge gir lavere priser og bedre tjenester.

SENS er Norsirks søsterorganisasjon i Sveits. I 2002 var de sammen om å etablere WEEE-Forum som en pan-europeisk interesseorganisasjon for å samarbeide om utarbeidelsen av systemene for produsentansvar i 22 europeiske land. I september 2018 kom de på studietur, sammen med et utvalg bransjeaktører fra fjell-landet.

Norsirk har lang historikk på internasjonalt samarbeid, og deltar jevnlig i diverse fora. Både i salen og på scenen.

– Det er veldig fruktbart og lærerikt for oss å diskutere likheter og forskjeller fra land til land, og vi vil gjerne bli enda flinkere til å dele kunnskap og hente inspirasjon fra gode kolleger Europa rundt, sier Guro Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Koordinert marked

Selv om Norge og Sveits har en del likhetstrekk, er det en vesensforskjell i markedssituasjonen.

– Vi har to aktører i et koordinert marked, og dermed ingen konkurranse. Det er interessant å se hvordan konkurransen i Norge påvirker prisene. Så det vi vil gjøre i når vi kommer tilbake er å diskutere hvordan vi får til bærekraftige priser, både for oss som leverer tjenestene, og kundene våre, sier Andreas Röthlisberger, president i SENS.

Også i Sveits har de noen kunder som står for store volumer.

– Selv om rammebetingelsene, for eksempel nedstrøms, er forskjellige, ser vi at en del utfordringer er de samme. For eksempel har vi de samme store aktørene som går igjen, og det er interessant å diskutere hvordan vi håndterer de, Stephan Büsser, CEO i Festool Schweiz.

Nasjonale systemer

Vil vi se mer internasjonalt samarbeid på produsentansvar for EE-produkter?

– Nei, lover og regler er nasjonale. Nå er kategoriene for produktene etablert, og det er stor forskjell på antallet kategorier fra land til land. Så det skal for mye til å samkjøre systemene nå som de er på plass, sier Röthlisberger.

Les om produsentansvar på EE-produkter, batteri og emballasje

 

Se bildene fra besøket på Sørenga Minigjenbruksstasjon

Norsirk OsloKollega

Kommunens gamle IT-utstyr får ny verdi

OsloKollega er hovedstadens største inkluderingsbedrift, og gjennom Norsirk får de inn EE-produkter som skal inn i det sirkulære kretsløpet.

– Gjenbruk og resirkulering av elektrisk og elektronisk produkter har stor miljømessig og økonomisk  betydning. Her på Vollebekk er det ikke bare restverdi i de kasserte EE-produktene som realiseres, men Oslo kommune gjenbruker en imponerende stor andel av IT-utstyret sitt etter at det har gjennomgått sikker sletting og oppgradering, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gjenbrukte 2700 maskiner

Kommunen har inngått avtale om å levere sitt brukte utstyr til OsloKollega. På denne måten har avhending av gammelt IT-utstyr gått fra å være utgiftspost, til å dels bli en inntektskilde gjennom salg av komponenter og metaller, og dels en kostnadsbesparelse gjennom gjenbruk, fordi en «kontor-PC» kan gjenbrukes som en «skole-PC».

Det første året med ordningen i drift har 2700 laptoper og PCer gått til resalg, dette hadde tidligere blitt kategorisert som søppel. Samtidig er det en bonus for deltagerne i OsloKollega å møte en helt ny bransje, med verdifull kompetanseheving og muligheter for fast jobb. I tillegg gir ordningen positive utslag i kommunens miljøregnskap. Norsirk tar seg av det sorterte avfallet som ikke kan gjenbrukes.

Arbeidstrening

NAV er oppdragsgiveren for OsloKollega, som driver med arbeidstrening rettet mot flere sektorer, hovedsakelig innen servicenæringen, hotell, restaurant og IKT.

– Vi er avhengige av et godt samarbeid med næringslivet for å få dette til på en god måte. Partnerne her bidrar til at de som står utenfor arbeidslivet får praksisen som gjør veien tilbake i jobb kortere. I tillegg bidrar det til økonomien vår, og vi gjør noe bra for miljøet, så her får vi en trippel positiv bunnlinje, sier Skjalg Havåg, administrerende direktør hos OsloKollega.

Bærekraftig utbygging

Boligutvikleren og entreprenøren JM stiller lokalene i Vollebekkveien til disposisjon fram til utbyggingen av svanemerkede leiligheter starter om noen år. Slik unngår de at området står ubrukt. Gjenbruk og resirkulering er en sentral del av bærekraftsatsingen til JM, så samarbeidet på Vollebekk er en vinn-vinn-situasjon. JM lovet også å jobbe for å skaffe OsloKollega nye lokaler når spaden settes i jorda på denne tomta.

– En del kjenner sikkert igjen «Elretur» som det tidligere navnet på Norsirk. Nå har det beskrivende ordet fått et nytt og verdig liv, sier Ervik.

Les mer om kildesortering av EE-produkter

 

Se bildene fra åpningen av nye lokaler på Vollebekk

Norsirk henter EE-avfall hos Kondomeriet

Panten øker dildosalget

Kondomeriets miljørabatt viser hvordan handelsnæringen på samme tid kan ta samfunnsansvar og øke omsetningen.

– Vi pleier å si at det er to høytider hos Kondomeriet, det er jul og det er sommeren. Med en gang solen titter frem blir nordmenn ekstra yre og vi ser at tallene øker. Det er da alt fra små klitorisvibratorer som kan tas med i kofferten eller på hytteturen, til vibrerende penisringer, sier Dorthea Berge, som har kommunikasjonsansvar hos Kondomeriet.

Handelsvirksomheten har vokst fra å være en liten butikk på østkanten av Oslo, til å være en nasjonal aktør som ufarliggjør og normaliserer rådgivning og kompetanse rundt sexleketøy. Som alle andre produsenter og importører er de pålagt produsentansvar. Dette er i korte trekk et gebyr som alle produsenter og importører må betale før de kan selge på det norske markedet, og Kondomeriet får hjelp til å håndtere dette for elektronikk, batterier og emballasje. Hensikten er å sikre at produktene og emballasjen samles inn og resirkuleres/sendes til gjenbruk.

– Som andre bedrifter har vi et økt fokus på miljø og det er selvsagt at vi skal ta ansvar når vi selger produkter, sier Berge.

Suksess med gebyr

40 prosent av omsetningen til Kondomeriet er sexleketøy for damer; det vil si dildoer, vibratorer, klitorisleketøy og lignende. Alt dette er elektronisk og inneholder som regel også batterier. For å gjøre «gebyret» til en fordel har Kondomeriet stor suksess med sin panteordning.

Leketøy for voksne er også EE-avfall.

– Elektroniske produkter skal leveres på avfallsstasjoner eller til forhandlere, men det er kanskje ikke like enkelt å putte intime leketøy oppi kurven til gjenvinning mens andre er til stede. Mange synes det er kjekt å kunne returnere produktene til oss, både fordi det er enkelt men også fordi det er mindre flaut enn å ta dem med til den lokale miljøstasjonen, sier Berge.

I 2017 var det nesten fem prosent av kundene som returnerte el-avfallet enten i butikk eller via kundeservice på nett. Dette for å få billigere produkter da de skulle handle nye produkter.

– Rabatten fungerer slik at når du leverer småelektrisk avfall til oss så får du 20 prosent avslag på en ny vare, sier Berge og kommenterer at kundene er kreative i bruken av ordningen.

– Vi smiler alltid ekstra når det når kunder kommer inn i butikk med havarerte vaffeljern og krølltenger for å kunne benytte seg av rabatten, sier Berge.

Tjen penger på miljøansvaret

– De som tar en offensiv tilnærming til produsentansvaret kan styrke bunnlinjen betydelig, sier Guro Kjørsvik Husby i Norsirk.

Produsentansvarsordningen har skapt et omfattende nasjonalt system for å sikre av avfall havner i riktige kanaler, og avfallsmottakere har ansvar for å bidra til denne kildesorteringen.

– Norge har lenge vært et internasjonalt foregangsland her, og myndighetene er flinke til å utvikle regelverket og sikre at vi tilpasser oss internasjonale krav. Særlig innen elektronisk og elektrisk (EE) avfall utmerker vi oss, sier Kjørsvik Husby.

– Det er kult at miljørabatten til Kondomeriet blir mer og mer populær. Den bringer nye kunder inn i butikken og gjør at kunder som allerede har handlet tidligere kommer tilbake. Lite gleder meg mer enn virksomheter som tjener penger på å ta riktige miljøvalg, sier Kjørsvik Husby.

Ønsker din virksomhet råd til hvordan tjene penger på å være bærekraftig?
Fyll ut skjemaet på denne lenka, så tar vi kontakt for en uforpliktende samtale

 

 

Søknaden tilbake til Miljødirektoratet?

Offisiell status på Norsirks søknad om godkjenning for produsentansvar for emballasje etter møtet med Miljødepartementet torsdag 7. juni 2018, er at søknaden med tilleggsinformasjon fortsatt ligger hos departementet til behandling.

Norsirk hadde på plass intensjonsavtaler som dekker 28 kommuner da de gikk i møte med departementet. Norsirk trenger disse avtalene for å komme i gang med en dialog rundt innsamling av mer emballasjeavfall. Dette var viktig nytt, for Klima- og Miljødirektoratet har i sine tilbakemeldinger til Norsirks søknad etterspurt nettopp slike avtaler.

-Disse avtalene er kommet på plass i løpet av de siste 3 ukene, og vi håper nå at departementet vil komme tilbake med en mening om vår søknad, som går i vår favør, sier direktør i Norsirk, Stig Ervik.

Torsdag 7. juni var Norsirks administrerende direktør og fagsjef for emballasje i møte med Miljødepartementet for å legge frem de nye avtalene som underlag for behandlingen av søknaden. Som følge av de nye kommuneavtalene, var signalene fra Miljødepartementet at direktoratet på nytt skal vurdere Norsirks søknad og komme med en anbefaling til departementet, og da spesielt vektlegge de nye opplysningene.

Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen
– I Norsirk håper vi jo at de nye intensjonsavtalene vil være siste tilskudd på vektskåla som gjør at vi får godkjennelsen på plass. Vi mener det er viktig at flere produsentansvarsselskaper, med forskjellige tankesett og innfallsvinkel, ser på utfordringene med plast, forsøpling og gjenvinningsløsninger  – for å komme i mål med både gjenvinningsgradene EU har satt som mål og også FNs bærekraftmål. Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen – heller en fordel som gjør at vi alle skjerper oss, sier Ervik.

Juridisk sett er Norsirk enda ikke et godkjent produsentansvarsselskap for emballasje. Selskapet er fortsatt i en søkeprosess, så status er den samme som det er blitt informert om tidligere. De nye momentene som ble presentert for embetsverket i departementet sist uke, er allerede oversendt til direktoratet av Norsirk. Nå er det tiden embetsverket bruker på å formelt oversende en forespørsel til direktoratet samt saksbehandlingstiden som avgjør når en avgjørelse blir tatt.

 

 

 

Kraftig nedgang i Norsirks miljøgebyrer

Fra og med 1. januar 2019 vil Norsirk sette ned miljøgebyrene sine på elektriske og elektroniske produkter med gjennomsnittlig  20 % . Norsirk er et non-profit selskap hvor eierne ikke skal hente ut profitt, og derfor skal eventuelle overskudd føres inn i selskapet og gi lavere miljøgebyrer.

Prinsippet om at forurenser betaler gjør at ikke alle produkter får et lavere miljøgebyr, men samlet vil det bli en nedgang i pris på ca 20 prosent. Dette kommer Norsirks produsentansvarskunder til gode fra januar 2019.

 

 

Code of conduct

Returselskapene for EE-avfall har på tampen av mai signert på en code-of-conduct avtale, eller et sett etiske retningslinjer, som det heter i innledningen av avtalen.

De tre selskapene ERP-Norway, som ledes av Sonja Rytter, Renas, som ledes av Bjørn Arild Thon og Norsirk, ved Stig Ervik, har jobbet frem en egen avtale som innehar momenter om både clearing og innsamlingsforpliktelser, og ikke minst har returselskapene innført et eget begrep i prosessen for å komme i mål med disse etiske retningslinjene – nemlig «pliktdeling».

Arbeidet om å komme frem til en felles avtale, har foregått hos Avfall Norge og har vært ledet av Sveinar Kildal.

Det kan være av interesse for flere i bransjen å vite hva som ligger til grunn for en slik avtale, og det kan være av interesse for flere å lese deler av innledning de tre lederne står sammen om:

Vårt ønske med disse felles etiske retningslinjene er at vi bygger opp en troverdig og bærekraftig bransje for innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Vi er tre selskaper, med alle våre ansatte og våre eiere, som har gått sammen for å utvikle et felles sett av kjøreregler basert på myndighetenes bestemmelser. Som bransje ser vi nødvendigheten av å ta ansvar og stå samlet på områder som går utover reguleringer i Avfallsforskriften kap 1. (EE-forskriften)

(…)

EE-returselskapene er alle godkjent av Miljødirektoratet for å ivareta forpliktelser og krav satt i forskriftene. Samlet sett utgjør dette en rekke plikter vi alle tre skal oppfylle. Gjennom samarbeid og behov for felles løsning så har vi innført et nytt begrep for oss – pliktdeling. Pliktdelingen medfører at vi skal i fellesskap dele på de plikter som er lagt på oss som EE-returselskaper.

(…)

Vi skal gjøre vårt for å etterleve våre felles retningslinjer og vi håper nye aktører i bransjen er villig til å bli med oss i denne felles satstingen for EE-bransjen.

 

På bildet ses fra venstre Sonja Rytter, Bjørn Arild Thon, Stig Ervik og Nancy Strand (fra Avfall Norge).

 

Status Norsirk og emballasje

Status på Emballasjegjenvinning (Norsirks datterselskap) sin søknad om godkjenning som produsentansvarsordning for samtlige emballasjefraksjoner i Avfallsforskriftens kapittel 7, er at den fortsatt er til behandling.

Søknaden ligger til behandling hos Klima-  og Miljødepartementet.  Norsirks administrerende direktør, Stig Ervik, og fagsjef på emballasje, Eva T. Maritdatter, skal møte med embetsverket i departementet torsdag 7. juni, angående videre behandling av søknaden.

Under hele prosessen denne våren har Emballasjegjenvinning hatt tett dialog med Miljødirektoratet, og etter oppfordring fra direktoratet informerer vi på nytt om vår status.  Emballasjegjenvinning er pr dags dato ikke godkjent som returselskap. Søknaden er påklagd og ligger til avgjørelse hos Klima- og Miljødepartementet.

Dersom påklagelsen mot formodning ikke fører frem, vil vi umiddelbart utarbeide en ny søknad med de nye momentene som er kommet frem etter søknadstidspunktet i oktober 2017, og sende inn en ny søknad. Vi vil også da selvfølgelig fristille alle kunder som ønsker dette.

Norsirk skal være en produsentansvarsordning som ivaretar alle sine kunders behov. Alle som importerer EE-produkter og batterier, importerer naturligvis også emballasje. «Alt på ett sted» er noe vi har snakket om i flere år, og det skal vi fortsette med.

Det er viktig å understreke at søknaden om emballasje ikke har noen ting å gjøre med godkjennelsene våre innen produsentansvar for batterier eller EE-produkter.

Spørsmål om saken? Ring oss på 4000 4201 eller send en e-post til adm@norsirk.no