Ren Verdi

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

 

RePower Alnabru

RePOWER watter opp bruktmarkedet for elektronikk og hvitevarer

Power tar utradisjonelle grep når de revolusjonerer bransjen med bruktsalg og pant på elektriske produkter. Dingser og hvitevarer som tidligere gikk til gjenvinning kan nå få en ny livssyklus og spare tonnevis med CO2-ekvivalenter.

RePower er navnet på den nye shop in shop-satsingen til Power. Oppsiktsvekkende nok skal de altså selge brukte elektriske produkter, som for eksempel kan ha kommet inn gjennom sikre bokser eller gjenvinningsstasjoner. Og det er der Norsirk, sammen med kunder og partnere, kommer inn i bildet. Gjenbruk og en ny livssyklus bidrar til å redusere karbonfotavtrykket og presset på mikrochips og sjeldne jordmetaller.

Alnabru først ut med RePOWER

Den første butikken åpnet i desember på Alnabru, den neste kommer på Rud i Bærum. Lokalet er lyst, luftig og tiltalende, og produktene ser splitter nye ut.

– Dette er et konsept vi har klekket ut og lansert på rekordtid, så det er litt tidlig å si eksakt hvordan det rulles ut rundt i landet. Sortimentet vil nok for eksempel variere litt mellom butikkene og regionene, nå er vi iallfall i gang med å skaffe oss erfaringer til å ta med videre, sier prosjektleder Ine Opseth. Bruktbutikken på 400 kvadratmeter rommer også Conmodo-verksted og mottak for utstyr som skal pantes.

– I kjelleren her har vi bygd verksted for testing, reparasjon og klargjøring av hvitevarer. Produktene vil etter hvert distribueres til nye RePower-butikker i området, forteller hun.

Et fantastisk initiativ

I tillegg til varer som kommer inn til Power direkte, bidrar Norsirk med hvitevarer fra gjenvinningsstasjoner, og mobiler og datamaskiner fra sikre bokser. Produktene med minne har gjennomgått sikker sletting og fått nyinstallert operativsystem, samt oppgradering av batteri ved behov. Vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskiner og lignende blir altså sortert, testet, reparert og klargjort på Alnabru. Dette arbeidet ledes av Jawad Azadmehr, som har bygget opp Sirkular Gjenbruk ved hjelp av brukte hvitevarer fra Norsirk.

– I tillegg til at Power er en god kunde av oss, har vi i Norsirk også vært så heldige å få samarbeide med Jawad og Sirkular Gjenbruk i en årrekke. Vi er imponerte når vi ser hva han og kollegene kan bidra med nå som RePower løfter bruktmarkedet til et helt nytt nivå. Og vi er veldig stolte av å levere brukte produkter til et fantastisk initiativ som dette, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Norsirk har lenge satset på gjenbruk av EE-avfall, og øker tonnasjen år for år (1421 tonn i 2020). Det er all grunn til å forvente at utviklingen vil få et løft med dette tilbudet.

– Denne formen for kommersialisering og legitimitet betyr et paradigmeskifte i gjenbruksmarkedet. For få år siden ville mange av disse produktene ha gått til gjenvinning, nå har de i stedet et nytt, langt liv foran seg. Det er god ressursforvaltning som gir et verdifullt bidrag til karbonregnskapet, sier han.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Nytt og brukt, side om side

Det er naturlig å stille spørsmål om hvorvidt brukte produkter av høy kvalitet vil gå ut over salget av nye produkter i den samme butikken.

– Vi ser allerede etter noen få dagers drift at kundene vil ha dette, for mange er det helt riktig å kjøpe brukt. Som på alle produktene våre har de 60 dagers åpent kjøp, og to års reklamasjonsrett. Det at selgerne våre kan tilby både brukte og nye varer, øker sjansen for at kunden får med seg for eksempel riktig vaskemaskin tilpasset bruken og budsjettet, forteller administrerende direktør i Power Norge, Anders Nilsen.

En million pantekroner utdelt

Brukt elektronikk går ikke bare ut døra hos Power, den kommer også inn. Som et ledd i arbeidet med å stimulere kundene til å returnere EE-produkter, har kjeden innført et poengsystem for pant, uavhengig av om varene fungerer eller ikke.

– Dette er en veldig ny tjeneste, men vi har daglig kunder som leverer inn produkter. Så langt er nærmere 8000 produkter pantet. Allerede har vi delt ut over en million kroner i MyPOWER-poeng som kan brukes hos oss. Mange har det i seg at det er feil å kaste ting som fungerer, og derfor lar det ligge i en skuff eller i boden. Nå får de en dytt i riktig retning. Produkter som ikke fungerer har en flat minimumspant, mens produkter som virker og kan selges brukt får en høyere verdivurdering. For oss har det vært overraskende at nesten annenhvert produkt kan gjenbrukes, for vi hadde ventet at mye mer ville gå direkte til gjenvinning, sier Ine Opseth.

EE-produktene som ikke kan selges, går inn i Norsirks retursystem, hvor blant annet IT-utstyr demonteres for komponentgjenbruk og sortering av metaller hos OPT og OsloKollega. Et kjøleskap har for eksempel en gjenvinningsandel på 97,5 prosent hos Revac i Vestfold.

Stig Ervik, Norsirk, sammen med Anders Nilsen i Power og Jawad Azadmehr, tidligere Sirkular Gjenbruk.

400 kvadratmeter shop in shop hos Power Alnabru.

RePower selger brukte hvitevarer av høy kvalitet.

Norsirks Stig Ervik og Idar Haslerud lar seg imponere av at samarbeidspartner Jawad og Sirkular Gjenbruk er sentrale i Powers bruktsatsing.

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Bra takt i veksten på nye kunder 

37 % vekst på tre kvartaler er resultatet til nå for emballasjesatsningen til Norsirk.
– I løpet av 2021 har Norsirks emballasjesatsing vokst bra, sier Stian Holmen, salgsdirektør i Norsirk. -Hele 37 % har vi vokst i løpet av de tre første kvartalene i år, og det er vi godt fornøyde med. Han påpeker at tatt i betraktning at det har vært en pandemi også i Norge i deler av denne perioden, er salgsteamet fornøyde.

Kundeservice er viktig

Begrunnelsen for at Norsirk vokser er flere, mener salgsdirektøren. -Vi får svært høye score på kundeservice, og opplever at det kommer bedrifter til oss nettopp av den grunn. Han mener at det faktum at Norsirk er en utfordrer på markedet, også er en årsak til at bedrifter velger Norsirk som sitt returselskap for emballasje. -Mange er nysgjerrige på vår historie, hvordan vi, etter noe støy i en oppstartsfase, kom dit vi er i dag med 50% materialgjenvinningsgrad, med en innsamlingsgrad på over 100% og ansvaret for all husholdningsplast i Oslo Kommune. Holmen mener at det å utfordre et monopol og måtte stå i sterk motvind, er noe flere selskaper  kan kjenne seg igjen i, og derfor velger de Norsirk som returselskap på emballasje.

Enkelt

I tillegg mener Holmen det er et pluss at tre returordninger blir ivaretatt av ett selskap. -Det er Norsirk som er godkjent og som har ansvaret for innsamling og drift av kapittel 1, 3 og 7 i avfallsforskriften, ingen andre. Det tror jeg er en styrke – ansvaret ligger på ett sted, fakturaen kommer fra ett sted, kundeservicen utføres av den samme personen for alle tre ordningen. Han fortsetter; -Det er klart at i en hektisk hverdag er tid en ressurs som er viktig for de fleste, derfor har vi tilrettelagt for det gjennom utviklingen av web-portalen vår. Det skal være enkelt å ta produsentansvar gjennom Norsirk, understreker salgsdirektøren.

Spennende kunde fra næringsmiddelindustrien

Siste kunde som signerte avtale med Norsirk er selskapet Skala. På sine egne nettsider skriver Skala at de er Norges største kompetansesenter for næringsmidler. -Det er flere årsaker til at Skala er en spennende kunde å få med på laget, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. -For det første kommer de fra en bransje som vi tradisjonelt ikke har mange kunder, nemlig næringsmiddelindustrien. Hun fortsetter; -Det er likevel viljen Skala viser ved å starte samtaler med oss umiddelbart om hvordan vi kan samarbeide og bli bedre på bærekraft som engasjerer meg, smiler kommunikasjonsdirektøren. -Slike kunder er jo drømmekunder! Selskaper og bedrifter som vil mer en kun å få ivaretatt et produsentansvar – så får tiden heller vise hva vi kan få til sammen, smiler Husby, som ser frem mot mer dialog med Norsirks siste nye kunde på produsentansvar.

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Aktuell høring for elektronikkbransjen og forhandlere

Miljødirektoratet har ute på høring (frist 1.10.21) et forslag som vil få betydning for alle som importerer elektriske og elektroniske produkter: «Forslag til forskriftsbestemmelser om overtredelsesgebyr – forurensningsloven og produktkontrolloven».

Deler av høringsteksten handler om gebyrstørrelse på avvik som ikke rettes når EE-avfall stjeles fra forhandlere. Denne lenken fører deg rett til siden hvor også skjema for å gi et høringsuttalelse kan gis.

 

Dersom det er spørsmål til høringen ta gjerne kontakt med Norsirk, driftsdirektør Zlatko Kazaz, for mer informasjon eller forklaring dersom noe er uklart.
Kazaz nås på Zlatko@norsirk.no eller mobil 473 98 870

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Et spørsmål om lønnsomhet og ansvar for miljøet

Med import av flere titalls tonn batterier i måneden jakter Anda-Olsen alltid lønnsomhet. Også gjennom valget av Norsirk som returselskap.
Les saken om Anda-Olsen og Norsirk her. 

 

 

 

Last ned årsrapporten og e-bøkene om emballasje og bærekraftsrapportering

I tillegg til den faste årsrapporten, har Norsirk i år i tillegg publisert to spennende rapporter som kan laste ned kostnadsfritt her på nettsidene.

I årsrapporten drøfter vi sentrale temaer for bransjen og kundene våre, her laster du ned pdf-dokumentet.

I tillegg har vi laget to faktabøker, som begge er aktuelle for alle våre kunder.

Bærekraftsrapportering

Den ene er en oppskrift på hvordan du skal komme i gang med bærekraftsarbeid og rapportering på dette. Vi har med DNV-GLs beste tips til hvordan komme i gang. Les også om hvordan Atea stiller bærekraft-ultimatum til leverandørene de benytter.

På denne siden finner du artikler fra og nedlastingslenke til «Bærekraftsrapportering – et konkurransefortrinn»

Emballasjehåndtering for fremtiden

Har du lyst til å lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.