Livssyklusanalyser til besvær

– Mange av referansene til livssyklusanalyser provoserer meg, for resultatene er hypersensitive på faktorene som inkluderes og hvordan de vektes. Derfor blir de systematisk misbrukt av aktører som burde vite bedre, sier Anastasiia Moldavska, fagsjef for emballasje i Norsirk. Hun har nå fullført Emballasjeskolen med oppgaven «LCA: et pålitelig verktøy for produksjon og forbruk av bærekraftig emballasje, eller instrument for grønnvasking?».

Moldavska vet hva hun snakker om etter å ha skrevet doktorgrad om bærekraftsanalyse, samt både masteroppgave og eksamensoppgave om LCA, altså Life Cycle Assessment eller livssyklusanalyse på norsk.

– Hva vi skal med LCA? Jeg vil si at en analysene kan egne seg til å identifisere potensial for forbedring av det systemet som blir analysert eller at mange nok uavhengige studier innen et område kan danne grunnlag for policy. Stor fleksibilitet i utformingen er både positivt og negativt, men gir klare begrensninger for nytteverdien, sier Anastasiia.

Variasjon på 1000 prosent

I litteraturgjennomgangen tilknyttet oppgaven har hun lest mange forskningsartikler med analyser av biobasert plast. Moldavska fant blant annet ut at «Miljøavtrykket» kan variere med 1000 prosent fra land til land, basert på hvilke data og produksjonsmetoder som brukes, og miljøkriterier som legges til grunn og hvordan de vektes.

– Livssyklusanalyser misbrukes hele tiden, både med hensikt og av uvitenhet. Ja, de kan fungere som beslutningsstøtte, men bidrar i beste fall kun til sammenligning av produkter direkte innenfor samme studie. Det er for mange faktorer som skal vektes og tolkes til at analysene kan gi grunnlag for bransjestandarder, for eksempel innen emballasje, sier Moldavska. Et godt eksempel på misbruk av LCA resultater kan vi se nå i sammenheng med lobbyinnsatsen mot EUs Emballasjeforordningen, når selskaper finansierer LCA studier og bestiller LCA-resultater for å tvile policy og påvirke lovgivning.

Enkel LCA er feil LCA

I arbeidet med å komme fram til sammenlignbare beregninger av karbonfotavtrykk og miljøpåvirkning, peker noen aktører på at livssyklusanalyser vil gi oss grunnlaget vi behøver. Så enkelt er det ikke.

– Gode analyser krever store datamengder av god kvalitet. Det finnes ingen snarveier, og det hjelper ikke at forskere liker at resultatene «kommer an på» en rekke forutsetninger og forbehold. Det er for vanskelig å forholde seg til for de som er normale brukere, sier Moldavska.

Etterrettelig bruk av LCA, en umulighet?

Vitenskapelig holdbar anvendelse av livssyklusanalyser tilhører sjeldenhetene. Selv når faktorene kontrolleres. Fra arbeidet med oppgaven har Anastasiia plukket ut noen eksempler på hvor krevende LCA er:

  • Eksempelvis utføres oftest LCA-studier på en enkelt representant for en matvarekategori – men: Blant 80 pizzaer slipper den med lavest klimapåvirkning ut 1,58 kg CO2e/kg pizza, mens den med størst effekt slipper ut 6,31 kg CO2e/kg.
  • Når ett ekstra tonn plastavfall resirkuleres i stedet for å bli sendt til de alternative behandlingene (EUs blanding av deponi og forbrenning) kan besparelser i klimaendringer på systemnivå være mellom 1 009 og 2 714 kg CO2e/tonn polymeravfall (høyest for PET flasker). Resultatet avhenger av type polymer, datakvalitet for resirkulering av hver polymer, og hva det sammenlignes med. På produsentnivå (altså besparelsene som kan tilskrives brukeren av resirkulert polymer) kan besparelser i klimaendringer være mellom 147-1 493 kg CO2e/tonn resirkulert polymer kvantifisert sammenlignet med bruk av jomfruelig materiale.
  • Emballasjekompostering vs. energigjenvinning kan vise både høyere og lavere miljøavtrykk for kompostering. Det avhenger av energi-miks som brukes i LCA og antatt andel fornybar energi, med andre ord at kompostering blir mer miljøvennlig enn energiutnyttelse i områder hvor andel fornybar energi er høy.
  • Analysene krever store datamengder med god kvalitet (pålitelige, robuste, tidsrelevante, geografirelevante, teknologirelevante).
  • Mangel på relevante data av god kvalitet fører til en del estimeringer og antakelser om analyserte systemer. Derfor er det viktig at begrensninger og antakelser ikke favoriserer impliserte parter i resultater og konklusjoner.
  • Geografisk opprinnelse for data gjenspeiler energi-miks, transportdistanser og betydning av miljøkonsekvenser for en spesifikk region.
  • Ombruksemballasje reduserer avfallsmengder og bidrar positiv til ressursmangel miljøkategori, men kan samtidig øke CO2-utslipp i land med lange transportavstander. Derfor materialsammensetning, design, antall rotasjoner, transportparametere og EoL-behandling er avgjørende for miljøavtrykk, ikke kun klimagassavtrykk for ombrukemballasje.

Anastasiia Moldavska, fagsjef emballasje i Norsirk.

Alt henger sammen med alt

Sjelden passer uttrykket om at «alt henger sammen med alt» bedre enn når vi skal diskutere livssyklusanalyser. For emballasjen selv snakker vi om alle fasene, fra produksjon, via bruk, til avfallsbehandling. I tillegg hører det med å se på emballasjefunksjon, i form av produktsvinn, mattrygghet, med mer. På helt overordnet nivå kan vi snakke om økonomiske, sosiale eller miljømessige aspekter, og det sier seg selv at dette vil vektes ulikt i forskjellige land.

– Svakhetene ved livssyklusanalysene kan også ses på som en styrke. LCA-resultatene kommer alltid til å avhenge av alle valgene gjort i en konkret studie, og nettopp det gjør samtidig LCA til et fleksibelt og nyttig verktøy. Siden kombinasjon av disse faktorene varierer i hver studie, er alle LCA-resultatene riktige, men ingen av dem kan brukes som en absolutt indikator for miljøpåvirkning av for eksempel bæreposen. Rapporterte resultatene er riktige kun i henhold til valgene som ble gjort i den konkrete LCA-studien, sier hun.

Karbonpåvirkning vs. miljøpåvirkning

Eksisterende LCA-metoder mangler tre miljøkategorier som eksempelvis gir utslag i sammenligninger av plast: potensielle konsekvenser for biologisk mangfold; klimaendringer fra indirekte landbruksendring; og forsøpling og påfølgende generering av makro- og mikroplast.

For å redusere klimagassutslipp, vinner biobasert plast stadig mer popularitet med 90 prosent reduksjon i karbonpåvirkning sammenlignet med fossilbasert plast. MEN: Sammenlignet med fossilbasert PET er biobasert plast 1300 prosent mer skadelig med hensyn til endringer i landbruk og 890 prosent mer skadelig på vannbruk.

– Det forteller oss at en LCA for eksempel ikke kan besvare om vannbruk er mer eller mindre viktig enn energibruk. Disse begrensningene understreker hva LCA ikke er – allvitende beslutningstakingsverktøy – og minner oss om at LCA er en del av beslutningsprosessen som til syvende og sist er avhengig av at folk tolker, kontekstualiserer og handler på spekteret av informasjon de har til rådighet.

Tiltrekningskraft

Anastasiias interesse for LCA går altså tilbake til studiene, hvor hun først leverte masteroppgave om livssyklusanalyser på strømmaster framstilt av henholdsvis aluminium og kompositt. Doktorgraden tok for seg hvordan bærekraft kan analyseres og evalueres såkalt sustainability assessment. LCA evaluerer miljøaspekter, men bærekraftsanalyse forsøke å analysere samtidig både miljø, sosiale og økonomiske aspekter av et produkt, en prosess, en organisasjon eller et system.

– Disse oppgavene har trigga min interesse for å jobbe videre med å se på hvordan man faktisk analyserer og evaluerer bærekraft. Jeg synes det er viktig at de som har ansvaret for bærekraft og emballasjeutvikling kan forstå det store bildet hvis de benytter seg av LCA. Og at ikke alt er svart/hvitt, som i valget mellom engangs- og ombruksemballasje, for eksempel.

Student og foreleser

Emballasjeskolen har blitt arrangert av Emballasjeforeningen i mange år, og retter seg mot de som jobber med emballasje, på alle nivåer. Kurset strekker seg over et år, og inneholder 5-6 samlinger på 2-3 dager. Blant annet kan samlingene inneholde fabrikkbesøk.

– Her går vi i dybden på hele bredden av temaet emballasje. Kursansvarlig er Yngve Krokan, og forskjellige bidragsytere trekkes inn som foredragsholdere. Selv foreleser jeg faktisk om produsentansvar, og på det nye kullet har jeg min kollega Hege som elev, sier hun med et flir.

 

Og for de som måtte være i tvil om karaktersettingen på oppgaven: Det ble en A!

Hva er løsningen LCA-floka?

Som i mange andre sirkularitetsspørsmål ligger EU langt framme, og en rekke problemstillinger faller automatisk bort ved innføring av kravene til materialgjenvinning og resirkulerte materialer.

      • For å adressere mangel på tillit til LCA-resultater, anbefalte EU kommisjonen i 2021 bruk av Product Environmental Footprint (PEF) metodikk som er basert på livssyklusvurderinger.
      • Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR-er) er produktkategorispesifikke, livssyklusbaserte regler som utfyller generell metodologisk veiledning for PEF-studier.

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

Anastasiia og kollega Christine Ellingsen

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Ammunisjon

Nammo er allerede tilpasset den nye situasjonen

Nammo har alltid hatt god kontroll på verdikjeden sin, så for eksempel Åpenhetsloven endrer i praksis lite for dem. Imidlertid krever en tilspisset geopolitisk situasjon at ammunisjonsprodusenten med hovedkontor på Raufoss i større grad må legge kostbare råvarer på lager. Og håpe at bestillingene kommer.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Solum 
deltar i paneldiskusjon 

Forsyningssikkerhet og sporbar råvaretilgang er hverdagslig i forsvarsindustrien, og på nyåret kom det en påminnelse om hvilken posisjon og rolle Nammo har: Regjeringen la inn en milliardbestilling for å bidra til å sikre produksjon og lagerkapasitet for å møte den økte etterspørselen fra NATO, nå som donasjoner i forbindelse med Ukraina-krigen tømmer våpenlagrene hos medlemslandene.

– Råvarene er etterspurt og helt avgjørende for produksjonen vår. Vi har etter beste evne lagt metaller på lager, og med denne bestillingen har vi en trygghet for kapitalen vi binder, forteller Sissel Solum, konserndirektør bærekraft og etterlevelse i Nammo.

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

Utfordrende finansiering

Markedet de opererer i ligner på lite annet, og reguleringene som nå kommer i næringslivet har alltid vært en del av hverdagen for Raufoss-bedriften. Hvor 50 prosent er statseid, og den andre halvparten er eid av det finske forsvarsbedriften Patria (Patria er eid av Kongsberg Gruppen og den finske stat i fellesskap). Tilgangen til grønn finansiering kan stå på spill når det innen EU er krefter som ikke anser forsvarsindustrien som verken etisk eller bærekraftig.

– Gambling og tobakk er blant annet to andre bransjer som er trukket frem som uetiske i EU. For vår del ligger bærekraftsmål nummer 16, «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner», definitivt i kjernen av vårt virke, som for annen industri innen beredskap. Produktene våre er og blir en viktig forutsetning for fred, dessverre, og hvis noen vil tro noe annet, må de gjerne gjøre det, sier hun.

Sporbarhet

Hos Nammo har de alltid vært avhengige av stålkontroll på verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Som ammunisjonsprodusent er de underlagt særdeles strenge regler for hvilke land de har adgang til å handle med. I tillegg påvirkes handlingsrommet av sanksjonene som har kommet som følge av Russlands krig i Ukraina.

– Vi må forholde oss nøye til sanksjonslista og eierne av leverandører og kunder. For eksempel vil selskaper med russiske oligarker på eiersiden mest sannsynlig bli sanksjonerte hvis de ikke allerede er det. Markedsmulighetene er strengt regulert av hvilke land vi kan selge produktene våre til, forteller Solum.

– Vi er jo vant til å utvise aktsomhet til hvem vi gjør handel med, jeg tror det er en større omstilling for andre bransjer å bevege seg fra globaliseringstankegangen til en mer proteksjonistisk tilnærming til forretningsdrift. Det er mange fordeler med å snevre inn en del, samtidig vil mange merke at det krever ressurser og systemer for å holde full oversikt til enhver tid.

Kortreist forsyningssikkerhet

Noe så uforutsigbart som krig i Europa viser den kritiske viktigheten av langsiktige leverandører og hvor sårbar bransjen er. For Nammo trenger å være leveringsdyktige gjennom flere tiår.

– Vi kan bruke fra to til ti år på å utvikle og få godkjent nye produkter. I denne prosessen ligger også krav om å kvalifisere for eksempel Nato-ammunisjon hos myndighetene. Her kan legeringer og kvaliteten på stålet som benyttes være avgjørende, og det fordrer at leverandøren og deres råvarer holder seg stabil nok til å unngå avvik i flere tiår framover. Når ammunisjonen kommer på markedet er den til salgs i 10-20-30 år, slik at levetiden på våre produkter kan strekke seg over flere tiår.

Allerede før Ukraina-krigen medførte pandemien at noe så dagligdags som frakt med lastebil gjennom Tyskland plutselig ble særdeles vanskelig.

– På grunn av koronarestriksjoner ble det krevende med noe så enkelt som grensepasseringer. For oss understreker det viktigheten av leverandører i eget land eller stabile naboland.

Gjenbruk og miljøteknologi

CSR og bærekraftsrapportering var sentralt for Nammo lenge før det ble buzz-ord. Selv om industrien de tilhører på mange måter er tradisjonell, foregår det innovasjon på mange områder, også med grønt fortegn.

– Som enhver produksjonsbedrift må vi tenke sirkulært, og har flere tiltak som er iverksatt. Både av hensyn til miljø og ressurser. For eksempel så ser vi på løsninger der vi kan skifte ut eksplosiver i granater og gjenbruke dem. Vi har også erfaring med å destruere gammelt utdatert materiell på en miljøvennlig måte eller levere metallet til gjenvinning. Vi er ledende på rakettmotorer uten fossilt drivstoff, og vi har også over flere år tilbydd kunder å resirkulere gamle rakettmotorrør. Dette bidrar også til en ikke uvesentlig reduksjon av karbonutslipp, forteller Sissel Solum.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Hogna, Norconsult

– Akseptabel miljøpåvirkning fra norske gruver

– I Norge kan vi gjøre dette på en bedre måte enn andre steder, helt enkelt!
Slik forklarer Norconsult-sjefen Egil Hogna hvorfor han ønsker seg utvinning av mineraler og metaller her hjemme. Han framhever kompetansen fra offshore-næringen og norske styringsmekanismer som sikrer at det skjer på en ansvarlig måte.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Hogna 
deltar i paneldiskusjon 

– Det er mye som taler for at Europa bør være selvforsynt med mineraler og metaller, sier Hogna. Han mener at Norge både har et ansvar og de beste forutsetningene for å bidra. Spesielt i lys av at disse ressursene i dag i stor grad utvinnes steder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og sosiale forhold.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvaretilgang i Norge og EU:

– På havbunnen har vi høye konsentrasjoner av viktige havbunnsmineraler, slik den ferske ressursvurderingen fra Oljedirektoratet viser. Disse er avgjørende for å møte behovet som ligger i velstandsøkningen som brer seg i verden. Basert på beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA), vil behovet for mineraler og metaller være syvdoblet i 2050, sier han.

Urban gruvedrift, da?

WWF hevder på sin side at etterspørselen vil gå ned og at ressursene i stor grad finnes tilgjengelig i form av elektriske og elektroniske (EE) produkter som kan gjenvinnes.

– Selv om vi i Norge og EU er gode på innsamling og materialgjenvinning, er det ikke tilstrekkelig i global målestokk. Resten av verden er helt enkelt ikke gode nok. Det genereres årlig over 50 millioner tonn EE-avfall globalt, behovet for råvarer hadde vært dekket om vi hadde samlet inn mer av dette, sier Hogna, som ikke ser lyst på utsiktene til å løfte innsamlingsgraden globalt. Han vil heller snakke om mulighetene innenfor landets grenser.

Peker på havbunnen

– Norge har allerede spisskompetanse fra olje og gassbransjen, som nå står foran en omstilling. I motsetning til andre land som er store på utvinning av råmaterialer, har vi gode styringsmekanismer som gjør at vi tar hensyn til miljø og naturmangfold. Vi gjør dette på en bedre måte, helt enkelt.

Hva med naturrisiko og negative miljøkonsekvenser, de trekkes jo fram når det er snakk om gruvedrift?

– Gjennom prosjekter for Direktoratet for mineralforvaltning er vi i Norconsult tett på resultatene av langtidseffekter av gruvedrift og deponering. Vår monitorering av masser og vassdrag i områdene rundt nedlagte gruver viser at effektene er små og akseptable. Og de er klart mye mindre enn nedsiden ved import, sier han.

Ønsker en faktabasert diskusjon

I Norconsult har de erfaring med å sitte på flere sider av bordet gjennom oppdrag for både industrikunder, organisasjoner (NGOer) og myndighetene. Han er tydelig på at kunnskap og data må ligge til grunn for prosessene.
– Det er viktig for diskusjonene at vi har fakta på bordet og belyse alle sider. Vi må unngå følelser som kommer i veien for de riktige beslutningene, sier han. Og i den felles innsatsen for å nå netto null i 2050 må alle bidra:

– Når vi i sum har de beste mulighetene til å ta ansvar, må vi dra vår del av lasset for at vi skal komme i mål.

Bygg og anlegg påvirkes

Råvaretilgang og naturrisiko er også tema for kjerneområdene for Norconsults virke, som inkluderer arkitektur, bygg og anlegg.

– I fjor resulterte tilgangen og prisbildet på treverk og stål i omprosjektering av bygg. Ved veibygging medfører økt vekting av naturhensyn gjenbruk av traseer, for eksempel. Bærekraft og utslippsreduksjon er en viktig faktor i alle de over 20 000 prosjektene vi er involvert i årlig. I det store bildet er det åpenbart at samfunnet ikke lenger kan basere seg på import billige og/eller jomfruelige råvarer.

Hogna ser positivt på utviklingen i EU.

– Etter mitt syn har EU vært progressive og gode på miljøkrav. Vi kan med fordel komme tettest mulig på Brussel.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Riekeles: – Norge må på det strategiske kartet

Som nordmann i EU-hovedstaden Brussel, ser Georg Riekeles hvilken sentral rolle norske ressurser spiller i Europa. Med Ukraina-krigen som en forsterkende faktor, er det ingen tvil om at både mineralforekomster og industriell kompetanse i Norge er og blir ettertraktet. I tillegg til de selvsagte energiressursene.

På Innsiktskonferansen 7. februar er Riekeles hovedtaler – meld deg på!

Energiutfordringer og forsyningssikkerhet, sammen med økonomisk sikkerhet, blir stadig viktigere temaer for europeiske land og bedrifter. Dette er komplekst i lys av anstrengte handelssamarbeid, hvor EU har en sentral plass i aksen mellom Kina og USA. Riekeles er assisterende direktør hos tenketanken EPC – European Policy Centre i Brussel, og var tidligere rådgiver for EUs forhandlingssjef i forbindeles med Brexit-avtalen.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Konfrontasjon og storpolitikk med Russland og Kina, setter økonomisk sikkerhet øverst på dagsordenen i Brussel så vel som i Washington. Norge har mye å bidra med, fra naturressurser til industrikompetanse, men må komme med på det strategiske kartet, sier han.

God timing for Norge

Riekeles er opptatt av hvordan regjeringen må legge opp Norges ønskede industripartnerskap.
– EU ønsker samarbeid med Norge om et akselerert grønt skifte og ren energi, kritiske ressurser som sjeldne jordmetaller og magnesium fra Hydro, og forsyningssikkerhet og teknologi generelt. Norge trenger også EU om vi ikke gjentatt skal havne utenfor det økonomiske interessefellesskap slik vi gjorde med batteritollen som allerede har kostet Norge 2500 distriktsarbeidsplasser.

I et intervju med Energi og Klima sier Riekeles at det er viktig å tenke gjennom Norges forhold til EU, i lys av at vi nå står i en ny geo-økonomisk tidsalder.

– EØS-avtalen kommer til kort, og Norge må da få alternative prosesser på plass. ”TTC på norsk“ kaller jeg det, med henvisning til ‘Trade & Technology Council’-prosessen mellom EU og USA som nå virkelig har skutt fart. Norge trenger en TTC tilpasset norske forhold, ledet på høyt politisk plan og forankret i faste arbeidsgrupper som driver samarbeidet fremover i energi, teknologi, handel- og industrispørsmål.

 

Om Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi
Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk i fellesskap.

Program og påmelding til Innsiktskonferansen finner du her

Bransjens egen innsiktskonferanse den 7. februar 2023

SAMMEN GIR NORSIRK, ELEKTRONIKKBRANSJEN OG IKT-NORGE DEG EN HALV DAG MED VERDIFULL INNSIKT.

Kabeltårnet den 7. februar Kl 13-17 med påfølgende middag. Meld deg på i dag!

Hvor mange gruver, både på land og på havbunnen, må åpnes for å imøtekomme EUS grønne skifte, og hvor mange flere må vi åpne for å sikre vårt eget og våre alliertes forsvar? Hvilke handelspartnere er tilgjengelige i verden i dag?  Hvor finner produsentene råvarene de trenger? Lokalt åpner Norges regjering for å vurdere deep sea mining i Barentshavet, mens bankene trekker seg ut av selskaper som vil inn på dette markedet. Naturmangfold veier tyngst i den diskusjonen, samtidig som verdens ressursutfordringer fører til forsinkelser og stor usikkerhet både hva gjelder det digitale og det grønne skiftet vi står ovenfor, med energiutfordringer, forsyningssikkerhet som et stadig viktigere tema og ikke minst også økonomisk sikkerhet for europeiske land og bedrifter.

 

Hvordan ser man i Brussel på disse utfordringene?


Key Note:  Georg Riekeles er ekspertstemmen under konferansen den 7. februar 2023. Han er godt kjent i de politiske gangene i Brussel, og leder i dag tenketanken European Policy Centre. Mer om Riekeles her.
Riekeles  deltar også i panelsamtale etter sitt innlegg.

Panelsamtale om de digitale geopolitiske utfordringene verden står ovenfor og hva dette betyr. Deltakere:

Samtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

En tsunami av regelverk kommer, hvordan forbereder vi oss til denne?

En tsunami av regelverk skyller fra EU og nordover til Norge i denne stund. Regelverksendringene kommer som en følge av klimautfordringene vi står midt oppe. Hvordan skal vi i norsk næringsliv håndterer dette, hva kreves av oss

Miljøverndirektoratet: Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for sirkulærøkonomi, vil fortelle om hva alle kan forvente av regleverksendringer i de neste årene, og konsekvensene dette får for bedrifter spesilet i vår bransjen -men også for veldig mange andre.

Er åpenhetsloven keiserens nye klær? En samtale rundt et av regleverkene som har nådd oss allerede; åpenhetsloven.

  • Deltakere:
    • Fagleder Christoffer Bjørnum, Forbrukertilsynet
    • Advokat Kyrre Kielland, Advokatfirmaet Ræder
    • Country Manager Ståle Braathen, Grundig
    • Direktør for strategi- og forretningsutvikling Fredrik Syversen, IKT Norge

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef Marte Ottemo, Stiftelsen Elektronikkbransjen

 

Hva skal til for virkelig å lage en bærekraftig grønn  industri i Norge?

Norsk industri skal bli grønn – vi utfordrer både nye satsinger og norges flaggskip på hva som skal til for virkelig å lage en bærekraftig industri i Norge. I denne sesjonen får du var og på hva Norges fremtidige bærekraftige industri satser på for å bli eller forbli verdensledende norsk industri.

  • Frode Hvattum, VP Sustainability i Freyr –  Batteriproduksjon i en Strømkrise  – hvordan utnytte det sirkulære og hva trenger vi av partnere for å lykkes?
  • Runa Haug Khoury, CEO AION –  Havplast som sirkulær energi – hva skal til og hva trenger vi av partnere?
  • Elise Must, VP, Head of Strategy and Sustainability, Norsk Hydro.
  • Mali Hole Skogen, bærekraftsdirektør  i IKT Norge og ansvarlig for GoForIT

Samtalen ledes av Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

 Stortingspolitisk diskusjon

Med alt som er diskutert ovenfor – hva med tilgangen til råvarer for det grønne skiftet – for å løse den floka som vi alle er midt oppe i.

@Norsirk

Ambisiøst regelverk på vei

Den 30. november i år kom et ambisiøst forslag fra EU med nytt regelverk om emballasje og emballasjeavfall:  «Packaging and Packaging Waste Regulation».

I forslaget er det beskrevet svært mange tiltak som skal bidra til å redusere emballasjeavfallsmengdene og gi emballasjen et lengre liv. Det er viktig å være klar over forslaget kommer til å føre til konsekvenser for alle involverte parter i verdikjedene rundt emballasje. Både de som produserer emballasje, de som benytter emballasje, de som samler inn emballasje, og de som gjenvinner emballasje. Norsirk har plukket ut noen punkter det er viktig å være klar over, slik at man allerede nå kan forberede seg på det som nok kommer til å bli en del av et felles-europeisk regelverk.

Ansvaret til produsentene utvides

Produsentansvarsregister
Det skal i alle land opprettes et emballasjeregister som skal overvåke og sikre at produsentene tar sitt lovpålagte ansvar. I tillegg skal registeret sørge for at det ikke er mulig å være gratispassasjer, alle skal ta ansvar. Hvis man ikke er registrert i registeret, får man ikke selge emballasje/emballerte produkter i det gitte landet.

Det vil bli lønnsomt å gjøre riktige valg – økomodulering
Det settes strenge krav til hva som er gjenvinnbar emballasje og ikke. Basert på gjenvinningsgraden på emballasjen og bruk av resirkulert materiale i ny emballasje skal kostnadene for produsentene, størrelse på miljøgebyrene, settes. Det betyr at det allerede nå er viktig å se hvilke tiltak EU beskriver i dette regelverket, slik at man kan begynne å jobbe med egen emballasje for lavest mulig kostnad i fremtiden.

Mer dokumentasjon
Forslaget om nytt regelverk krever også at leverandører av emballasje eller emballasjemateriale skal gi produsenten all informasjon og dokumentasjon som er nødvendig for at produsenten skal kunne påvise emballasjens samsvar med regelverket.

Bærekraftig krav til emballasje

Mer ombruk og påfyll
I det nye direktivet stilles det konkrete krav til at emballasjen skal ombrukes, og fylles på nytt, når det er aktuelt. Et av kravene er f.eks. at emballasjen er fremstilt, utformet og markedsført med mål om gjenbruk eller etterfylling et gitt antall ganger. Det settes ombrukkrav til blant annet drikkevareemballasje, netthandelsemballasje og transportemballasje, f.eks. 90% av store hvitevarer skal leveres i ombrukemballasje.

Færre miljøgifter
Forslaget fra EU er klart på at man skal begrense bruk av miljøfarlige stoffer i emballasje, særlig ser de på en begrensning på konsentrasjonsnivået av bly, kadmium, kvikksølv og seksverdig krom. De som har miljøfarlige stoffer i sin emballasje gjør klokt i å begynne å se etter andre typer emballasje allerede nå.

Mer gjenvinnbar emballasje
Det kommer til å bli utarbeidet egne kriterier for gjenvinnbar emballasje, fra EU. Fra og med 01.01.2030 skal emballasje være i samsvar med design for resirkuleringskriterier.

Mindre transport av luft
Forslaget er så konkret at det foreslås at regelverket rundt transport- eller netthandelsemballasje skal sikre at forholdet mellom tomrom i emballasjen i forhold til det/de emballerte produktet(e) er maksimalt 40 %.

 

Forbud mot noen typer plastemballasje og engangsprodukter
Forslaget foreslår også å forby noen konkrete typer emballasje. Eksempler er plastfolie som gruppeemballasje, plastemballasje for en del av frukt/grønt, tallerkener og kopper som brukes på spisestedet som mathallen, småemballasje for saus, krem,sukker, kosmetikk og toalettartikler under 50ml.

Mer resirkulert innhold i emballasje
Det foreslås konkrete krav til innhold av resirkulert emballasje i ny emballasje i forordningen fra EU. Det er særlig plastemballasje som treffes av helt konkrete krav.

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).


Enklere for forbruker

Merking
For å komme I mål med mer gjenvinning, er det helt nødvendig at forbruker kasserer emballasjen riktig. Derfor er det også et viktig forslag til mer og bedre merking av emballasje i den nye forordningen. EU vil innføre en felleseuropeisk merkeordning, som alle vil måtte følge, og det vi være stenge restriksjoner dersom villedende markedsføring av emballasjen, grønnvasking, merkes på emballasjen.

 

Hvor lang tid vil dette ta?

Forordningen skal nå ut på EU-kommisjonens høringssider, og så skal Europaparlamentet og Rådet behandle forslaget, før det vedtas som regelverk i EU. For at det skal iverksettes i norsk lovverk, skal det først vurderes om forordningen er EØS-relevant. Det forventes at hele forordningen er relevant for Norge, og at vi tidligst ser et vedtak på plass i Brussel og implementering i Norge i 2025.

 

 

 

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Norsirk

Endring i lovverket som vil påvirke mange

Fra 1. januar 2023 trer nye utsorteringskrav i kraft. Alle norske offentlige og private virksomheter og institusjoner som produserer husholdningslignende avfall blir berørt.

Det nye kapittelet i avfallsforskriften, kapittel 10A, er vedtatt for å sikre at avfallsressursene blir utnyttet, materialgjenvunnet og brukt som råvare i nye produkter som del av en sirkulær økonomi, skriver Miljødirektoratet i en pressemelding.

Et av de nye kravene er at virksomheter som produserer avfall som ligner husholdningsavfall, må sortere ut matavfall og plastavfall og levere dette til materialgjenvinning.

Dette betyr at man på arbeidsplasser ikke lengre kan kaste avfallet i én beholder som restavfall. Plastavfall og matavfall skal kastes i egne beholdere, som så skal leveres til gjenvinning.

Avfall Norge har laget en video om den nye forskriften – den kan du se her.