Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker  Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

 

Batteripakker hos Battkomp.

 

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

 

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.

Spennende ny kunde for Norsirk

Plantasjen har valgt å knytte seg til Norsirk for å ivareta produsentansvar på emballasje, batterier og elektriske og elektroniske produkter, og samarbeidet er i gang allerede før oppstartsdato den 1. juli 2022.


Oppstart umiddelbart

Denne uka var nemlig Norsirks egen bærekrafsansvarlige på hovedlageret til Plantasjen i Sverige for å bidra i arbeidet de er i gang med om emballasjeoptimering og avfallsreduksjon.

-Jeg synes det er kjekt med nye kunder som er så ivrige og ser at det er viktig å redusere emballasjemengdene sine – og benytte riktig emballasje – at de er i gang med dette arbeidet nesten før kontrakten er understreket, smiler Anastasiia Moldavska, som er prosjektleder for bærekraft og analysearbeid hos Norsirk.

Plantasjen vil bli bedre

Anette Forsberg i Plantasjen er opptatt av å kvalitetssikre dagens emballasjemengder, slik at grunnlagsdataene er på plass før videre optimeringsarbeide. -Vi er også med på å utbedre sjablongen Norsirk benytter på produktene vi har i vårt sortiment, og det gagner igjen hele bransjen, påpeker Forsberg, som er svært opptatt av at tallene i utgangspunktet skal være riktig slike at forbedringene virkelig er reelle.

Høy materialgjenvinning er viktig for kundene

Stig Ervik, administrerende direktør, er godt fornøyd med at Plantasjen velger å ivareta alt sitt produsentansvar gjennom Norsirk. -Særlig på emballasjesiden er vi jo fortsatt i en oppstartsfase, og derfor er det viktig å få med store aktører på laget, påpeker Ervik, og tilføyer at det faktum at Norsirk har svært gode resultater på materialgjenvinning siden oppstart også er viktig.  Les mer om materialgjenvinningen til Norsirk her.

Anette Forsberg, Abbas Bagherzadhe og Anastasiia Moldavska sammen på lageret til Plantasjen i Sverige.

Rapport

Les rapporten EE-avfall på avveie

På oppdrag fra returselskapene i Norge har en privatetterforsker dokumentert tyveri av EE-avfall og fulgt produktene til både ulovlig håndtering i Norge og gjenbruk i utlandet.

– Selv om vi er store tilhengere av gjenbruk, handler dette om at produktene hører til verdikjeden som returselskapene er en del av, og ikke som valuta for kriminelle i Øst-Europa og Afrika. EE-avfall kan i mange tilfeller gjenbrukes, og hvis ikke skal de material- og energigjenvinnes på forsvarlig vis. Det skjer ikke med produktene som fraktes ut av landet eller selges til norske skraphandlere, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Sammen med de andre returselskapene i Norge, har Norsirk engasjert privatetterforsker Johnny Brenna for å dokumentere problemet med EE-avfall som stjeles fra returpunktene, først og fremst hos forhandlerne.

Brenna på DagsrevyenSe innslaget på NRK Dagsrevyen her

Organisert kriminalitet

Gjennom spaning fra 2019-2022 har Brenna avdekket at stjeling av EE-avfall er velorganisert aktivitet med liten konsekvens for de som profiterer på det. Videre er det åpenbart at sikring av returpunktene er den beste måten å hindre at EE-produkter som skulle gått til ombruk eller gjenvinning blir avfall på avveie.

Her kan du laste ned og lese rapporten «EE-avfall på avveie»

Hvorfor skal du være kunde hos Norsirk?

Alle som driver med salg vet at det er viktig å være klar over sitt eget selskaps «USP’er» eller unique selling points. Her skal dere få våre – sammen med et ønske om en riktig så fin juni måned.

Punkt en på lista er fornøyde kunder som får den tjenesten de forventer.  Når 9 av 10 av Norsirks kunder vil anbefale oss til andre, da vet vi at vi gjør ting på rett vis. Samtidig vokser vi. Kundemassen på produsentansvar for emballasje har vokst med 47 % det siste året, og årlige kundetilfredshetsundersøkelser forteller oss at kundene til Norsirk får det de forventer – og vil bli værende hos oss.

Høy gjenvinning

Norsirk har godkjennelse for å drifte 3 produsentansvarsordninger – som det eneste selskapet i Norge. Siden den spede start har vi satset på å gi kundene våre «det lille ekstra» og det gir gode resultater som betyr mye for kundene våre:

  • 48 % materialgjenvinning på emballasjeplast i 2021 – i Norge er det ingen over og ingen ved siden av. Konkurrentene vår oppnådde 29 %. EUs krav til gjenvinningsgrad på emballasjeplast for 2025 er på 50%, og vi er på riktig vei   #måloppnåelse
  • Ingen har satset mer på eller har bedre resultater på ombruk av elektriske produkter enn Norsirk. Sammen med gode samarbeidspartnere står vi for over 91 % av ombruket innen IKT-utstyr – og vi er også suverent best når det gjelder ombruk av andre EE-produkter, med ansvar for 63% av all ombruk i 2021   #ombruk
  • Materialgjenvinningsgraden på EE-avfall er langt over kravene fra EU, og Norsirk har høyere gjenvinningsprosent enn snittet til alle returselskapene – med en materialgjenvinningsgrad på hele 84 %. Inklusive energigjenvinning oppnådde vi 96 % i 2021   #materialgjenvinning

 

Riktig prising

Kostnadene gjenspeiler innsamlings-, miljøsanerings- og gjenvinningskostnadene våre. Ingen tjener penger på eller kan ta ut et overskudd fra Norsirk. Vi søker forutsigbarhet for kundene våre – og endrer miljøgebyrene kun når kostnadsbildet gjør det nødvendig. I 2019 ble Norsirks priser satt ned med ca 25 %, og vi har ingen administrasjonsgebyrer/faste gebyrer. I april i år satte vi ned miljøgebyrene på store hvitevarer og kuldemøbler med over 50 %   #forutsigbarhet

Kundene til Norsirk tar del i verdiene som oppstår, vi inkluderer kundene våre i de sirkulære verdikjedene vi er en del av. Sitter du på verdifulle fraksjoner skal du ta del av verdiene av dette når disse skal gjenvinnes. Du kan lese om flere av kundene våre som tar del i verdien av avfallet som kasseres på norsirk.no   #sammen_skaper_vi_morgendagens_verdier

 

Ta kontakt

Har du spørsmål til oss om resultatene vi oppnår eller trenger å snakke med oss om hvordan du skal bli kunde hos oss? Sjekk denne siden hvor du finner alle ansatte i selskapet.

 

Hilsen fra Stig Ervik
Administrerende direktør i Norsirk

 

Bli kunde

Fyll ut skjema på Norsirkportalen for å

– Bli kunde på produsentansvar for
EE-produkter, batterier og emballasje

eller

– Motta et uforpliktende tilbud på
produsentansvar for ditt avfall

 

Norsirk-kunden er fornøyd og opptatt av gjenbruk

Hele 9 av 10 vil anbefale Norsirk som returselskap til andre, og en stor andel trekker fram gjenbruksløsninger og gjenvinningsgrad som viktige vurderingskriterier i jakten på den beste leverandøren. Dette er noen av funnene i den nye kundeundersøkelsen.

– Kundene våre gir uttrykk for at det er viktig for dem å ha én leverandør å forholde seg til. Vi har jobbet mye med å tilrettelegge for at produsentansvarskundene våre skal ta sitt miljøansvar gjennom oss på en administrativt fornuftig og enkel måte, og det ser vi resultatet av i kundeundersøkelsen vår, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gode tall på gjenvinning og gjenbruk teller positivt

For 3 av 4 kunder veier løsninger for gjenbruk og prestasjoner på gjenvinningsgrad tyngst når de velger returselskap. Norsirk er markedsledende på gjenbruk av EE-avfall, og de står bak 91 prosent av det nasjonale gjenbruket for IKT-utstyr. Allerede i sitt første år med plastemballasjegjenvinning i Oslo ble tallene sterkere enn forventet, og det er tydelig at kundene er oppmerksomme på sirkulariteten i verdikjeden. Les mer om resultatene her

Høy tillit til kompetansen og leveransen

Kundene trekker også fram kunnskapen om sirkulære verdikjeder som de ansatte i Norsirk besitter. Selskapet ivaretar produsentansvar for kundene sine på hele tre områder; kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene glass, metall, papp, papir og plast.
– Fagområdene vi dekker er svært omfattende, men vi har heldigvis god hjelp fra alle samarbeidspartnerne våre. Grunnmuren vår er likevel engasjerte og kompetente ansatte, som gjerne tar kurs eller etterutdanning for å kunne mer om produsentansvar, materialgjenvinning og kommunikasjon, sier Ervik.  96,6 prosent av kundene uttrykker at de vil fortsette kundeforholdet med Norsirk.

Krevende kunder

Norsirk har intervjuet tre av sine produsentansvarskunder om hvordan de jobber med bærekraft i dag, og deres syn på dette og produsentansvarsordningen kan det leses mere om i artikkelserien om Norsirks krevende kunder, hvor Ateas bærekraftsjef er intervjuet, Moccamaster forteller om hvorfor dokumentasjon er så viktig og Charlotte Flø Hånes som er markedssjef i Dell forteller om bærekraft og lønnsomhet i deres selskap.

Har du spørsmål om produsentansvar? Møt oss på Eliaden i Lillestrøm, 31. mai til 2. juni. Les mer om hvem vi er og hvor du finner oss her.

Ønsker du å snakke med oss med en gang? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så tar vi kontakt for en hyggelig prat.

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

  • Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
  • Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
  • Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
  • Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

 

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

 

Miljøstipend til Restarters Fikse-app

Miljøstipendet tildelt fikse-app

Restarters Norge vil senke terskelen for å reparere det vi har, i første omgang småelektronikk og klær.
– I tillegg til at bekvemmeligheten rundt fiksing av dingser må forbedres, er det også et behov for å sikre at reparasjoner kan bli en levevei for flere. Det løser vi med Fikse-appen, som vil gjøre det enkelt å finne noen som kan øke levetiden på produktene vi allerede har, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Non-profit-organisasjonen er kjent for fiksefestene landet rundt, hvor frivillige stiller opp for å hjelpe privatpersoner med å få liv i småelektronikk som har sluttet å fungere.

Miljøstipendet fra Norsirk har gjennom årene støttet mange viktige prosjekter, og Restarters Norway sjekker av de fleste boksene iutlysningen.- Reparerbarhet er i tiden, og representerer sirkulærøkonomi i praksis. Fikse-appen vil bidra til gjenbruk og lengre levetid for småelektronikken. Det gir igjen avfallsreduksjon og behov for færre nye produkter, sier juryleder Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

Pilotprosjekt for reparasjoner

Allerede denne våren har stipendvinneren planlagt utrulling av et pilotprosjekt i Oslo.

– De som trenger å få reparert noe kan søke opp fagfolk i vår tjeneste, og med et ratingsystem får de trygghet for kompetansen deres. En undersøkelse vi har utført viser at 93 prosent av forbrukere har noe som må repareres, og 17 prosent av disse har flere ødelagte ting. Dette er mest klær, etterfulgt av elektronikk og møbler, og nå løser vi dette problemet.

Stipend på 500 000

Dedekam Moldskred og Håkon Staff fra Restarters møtte intetanende opp til et lunsjmøte og strålte da Fredrik røpet nyheten om stipendet.
– Det var en stor overraskelse for oss å få miljøstipendet. Vi håpet jo at det ikke var dårlige nyheter vi skulle få, og en halv million kroner er et stort løft for prosjektet vårt, som nå har blitt et eget selskap, sier Dedekam Moldskred.

Manglende politisk vilje = tull

Selv om Restarters Norway er i rute med Fikse-appen, jobber de parallelt med flere viktige elementer. På markedssiden jobber man aktivt med å skaffe samarbeidspartnere i næringslivet og blant elektronikkjedene. En av de mest kritiske suksessfaktorene sitter imidlertid myndighetene på.

– Finansdepartementet sitter på den gylne nøkkelen her, i form av momsfritak på reparasjoner og deler. Uten politisk vilje blir det bare tullete å diskutere sirkulærøkonomi. Norge har høy jo innsamlingsgrad for EE-produkter, men det henger jo sammen med vårt rekordhøye forbruk. Folk flest har en vilje til å gjøre det som er riktig for miljøet. Innenfor rimelighetens grenser, sier Dedekam Moldskred.

– Undersøkelser viser at det ligger en smertegrense rundt en tredjedel av prisen for å kjøpe nytt. Hvis reparasjon er billigere enn det, får det gamle produktet et nytt liv. Da kan ikke politikerne og departementet påstå at prisen på reparasjoner og reservedeler ikke har noe å si. Og om myndighetene ikke tåler bortfallet av 700 millioner i moms for å redusere karbonfotavtrykket, så er det verdt å ta med i beregningen at bransjen med tiden vil gi 12000 arbeidsplasser.

Kul-faktor

Dedekam Moldskred legger til at økonomi ikke er alt.

– Et stykke på vei er momsproblematikken å regne som symbolpolitikk, men viktig nok allikevel. EU-lovgivning vil på sikt rydde bort noen hindre gjennom forbrukerens rettighet til å reparere egne produkter og så videre. Den aller sterkeste motoren ligger hos hver enkelt av oss, og forsterkes av gjenbrukstrenden som for tiden gjør det kult å ta vare på det man har.

– Vi tror det vil ha en verdi å få synliggjort klimabelastningen tilknytta valgene vi tar som forbrukere. Derfor «regnskapsfører» vi besparelsene som Restarters fiksefester bidrar med i CO2-ekvivalenter og kilo avfall spart. Selv i koronaåret 2021 ble det 1771 kilo og totalt har vi spart over 1300 kilo med avfall.

Fremtidsrettet engasjement

Syversen er på vegne av juryen full av lovord om vinneren. I tillegg til initiativet med Fikse-appen, bidrar innsatsen med fiksefestene og politisk påvirkning til å vekke oppmerksomheten hos beslutningstagerne.
– Vi trenger engasjerte gründere og entreprenører som viser vei og utfordrer. Restarters appellerer til de som nå er unge, og danner et fundament for framtidige vaner. Inkludert en merkevare som harmonerer med Norsirks formål, avslutter Syversen.

Om Miljøstipendet
Miljøstipendet deles årlig ut av Norsirk for å støtte forskning og utvikling. Formålsparagrafen fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst. I dag ledes juryen av Fredrik Syversen i IKT-Norge, i tillegg sitter tidligere stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Else-May Botten der, sammen med Bellonas Olaf Brastad og administrerende direktør i Miele, Anders Kjekstad.

Les om tidligere vinnere her

Miljøstipendet