John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøprisen fastslår at den normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Kjøleskap klare for gjenvinning hos Revac.

Kan en journalist vinne NORSIRKS miljøstipend på 500 000?

Gravende journalister oppfordres til å søke stipend fra Miljøstipendet for å gå søppeltyvene etter i sømmene.

Avfallet vårt er en del av den sirkulære økonomien. Og der det er økonomi, er det kriminalitet. I dette tilfellet ikke kun økonomisk kriminalitet, men også miljøkriminalitet.

Setter press på systemet

Den kriminelle aktiviteten truer retursystemet vårt. Taperne er miljøet og returselskapene i Norge, men hvem er vinnerne? Hvor havner kompressorene fra kjøleskapene og elmotorene fra vaskemaskinene? Svarene på disse spørsmålene vil gjøre det mulig å forbedre retursystemene slik at de ikke er like attraktive for vinningskriminelle.

Søk om å få Miljøstipendet 2018 senest 20. november

Produsentansvarsordningen sørger for at det også er økonomisk bærekraftig samle inn avfallet vårt. Derfor står mye på spill når velorganiserte ligaer stripper EE-avfall for verdifulle komponenter før det når behandlingsanlegget. Det er nemlig komplette produkter som ligger til grunn for verdivurderingen av avfallet når det tas inn i søppelmarkedet på vei til råvarebørsen. Før det finner veien tilbake i de tusen hjem, gjenbrukt i nye varer.

Miljøkriminalitet

Miljøet er en av taperne når for eksempel kompressorene fra eldre kuldemøbler fjernes utenom godkjente systemer. Da lekker nemlig skadelige gasser ut.

«Lekkasje» av sjeldne jordmetaller til illegale markeder er også med på å øke etterspørselen etter råstoffer fra ikke bærekraftig gruvedrift.

Søk på Miljøstipendet 2018

Dette er et eksempel på tema velegnet for oppfølging, men Miljøstipendets jury er åpen for andre problemstillinger som er relevante for bransjen. Se eksempler på flere aktuelle problemstillinger og les om tidligere vinnere her

2017-vinneren: Bør brukte kjøleskap gjenbrukes eller gjenvinnes?
Spørsmålet har blitt besvart gjennom forskningsprosjektet som vant Miljøstipendet 2017. John Baxter hos Østfoldforskning har publisert rapporten, les den her

 

Les mer om Miljøstipendet her

Norsirk EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen – vinn en mobil

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, HER ER VINNEREN

Norsirk arrangerte en konkurranse på Facebook og Instagram i forbindelse med den internasjonale EE-avfallsdagen.

Det sirkulære kretsløpet strander i roteskuffen din

I forbindelse med den første EE-avfallsdagen har vi valgt å sette søkelyset på en gjemt ressurs, nemlig alle telefonene du og jeg har liggende hjemme. For den gamle mobilen hører hjemme i s-boksen på gjenvinningsstasjonen eller elektronikkforretningen, ikke i roteskuffen i de tusen hjem.

Vi nordmenn er verdensmestre i å generere elektrisk og elektronisk (EE) avfall, hele 28,5 kg i året. Selv om vi er flinkere til å samle inn EE-avfall enn gjennomsnittet i EU (50% mot 39%), har også vi mye å ta igjen for å innfri målsetningen på 69% i 2019.

Ubrukelig for deg, uvurderlig for planeten

Sjeldne jordmetaller handler om knappe ressurser på verdensbasis. En liste over metaller som er så sjeldne at vi før eller siden går tom. Det periodiske systems svar på dyreverdenens utrydningstruede arter. Les mer her

Du er helt enkelt med på å redde verden litt når du sørger for at EE-avfallet havner der det hører hjemme, nemlig hos de som gjenvinner og gjenbruker råvarene i produktene. Slik at det får nytt liv i nye produkter, som forhåpentligvis varer enda lenger og lar seg reparere hvis det trengs.

Sikker retur med s-boks

Når du har deltatt i konkurransen kan du sørge for god samvittighet og sikker behandling av mobilen ved å legge den i en s-boks. Som du finner på din lokale gjenvinningsstasjon og noen elektronikkbutikker, som for eksempel Power.

Slik ser den ut:

s-boks

Se etter s-boksen for sikker retur av EE-avfall som inneholder minne.

Norsirk OsloKollega

Kommunens gamle IT-utstyr får ny verdi

OsloKollega er hovedstadens største inkluderingsbedrift, og gjennom Norsirk får de inn EE-produkter som skal inn i det sirkulære kretsløpet.

– Gjenbruk og resirkulering av elektrisk og elektronisk produkter har stor miljømessig og økonomisk  betydning. Her på Vollebekk er det ikke bare restverdi i de kasserte EE-produktene som realiseres, men Oslo kommune gjenbruker en imponerende stor andel av IT-utstyret sitt etter at det har gjennomgått sikker sletting og oppgradering, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gjenbrukte 2700 maskiner

Kommunen har inngått avtale om å levere sitt brukte utstyr til OsloKollega. På denne måten har avhending av gammelt IT-utstyr gått fra å være utgiftspost, til å dels bli en inntektskilde gjennom salg av komponenter og metaller, og dels en kostnadsbesparelse gjennom gjenbruk, fordi en «kontor-PC» kan gjenbrukes som en «skole-PC».

Det første året med ordningen i drift har 2700 laptoper og PCer gått til resalg, dette hadde tidligere blitt kategorisert som søppel. Samtidig er det en bonus for deltagerne i OsloKollega å møte en helt ny bransje, med verdifull kompetanseheving og muligheter for fast jobb. I tillegg gir ordningen positive utslag i kommunens miljøregnskap. Norsirk tar seg av det sorterte avfallet som ikke kan gjenbrukes.

Arbeidstrening

NAV er oppdragsgiveren for OsloKollega, som driver med arbeidstrening rettet mot flere sektorer, hovedsakelig innen servicenæringen, hotell, restaurant og IKT.

– Vi er avhengige av et godt samarbeid med næringslivet for å få dette til på en god måte. Partnerne her bidrar til at de som står utenfor arbeidslivet får praksisen som gjør veien tilbake i jobb kortere. I tillegg bidrar det til økonomien vår, og vi gjør noe bra for miljøet, så her får vi en trippel positiv bunnlinje, sier Skjalg Havåg, administrerende direktør hos OsloKollega.

Bærekraftig utbygging

Boligutvikleren og entreprenøren JM stiller lokalene i Vollebekkveien til disposisjon fram til utbyggingen av svanemerkede leiligheter starter om noen år. Slik unngår de at området står ubrukt. Gjenbruk og resirkulering er en sentral del av bærekraftsatsingen til JM, så samarbeidet på Vollebekk er en vinn-vinn-situasjon. JM lovet også å jobbe for å skaffe OsloKollega nye lokaler når spaden settes i jorda på denne tomta.

– En del kjenner sikkert igjen «Elretur» som det tidligere navnet på Norsirk. Nå har det beskrivende ordet fått et nytt og verdig liv, sier Ervik.

Les mer om kildesortering av EE-produkter

 

Se bildene fra åpningen av nye lokaler på Vollebekk

Norsirk henter EE-avfall hos Kondomeriet

Panten øker dildosalget

Kondomeriets miljørabatt viser hvordan handelsnæringen på samme tid kan ta samfunnsansvar og øke omsetningen.

– Vi pleier å si at det er to høytider hos Kondomeriet, det er jul og det er sommeren. Med en gang solen titter frem blir nordmenn ekstra yre og vi ser at tallene øker. Det er da alt fra små klitorisvibratorer som kan tas med i kofferten eller på hytteturen, til vibrerende penisringer, sier Dorthea Berge, som har kommunikasjonsansvar hos Kondomeriet.

Handelsvirksomheten har vokst fra å være en liten butikk på østkanten av Oslo, til å være en nasjonal aktør som ufarliggjør og normaliserer rådgivning og kompetanse rundt sexleketøy. Som alle andre produsenter og importører er de pålagt produsentansvar. Dette er i korte trekk et gebyr som alle produsenter og importører må betale før de kan selge på det norske markedet, og Kondomeriet får hjelp til å håndtere dette for elektronikk, batterier og emballasje. Hensikten er å sikre at produktene og emballasjen samles inn og resirkuleres/sendes til gjenbruk.

– Som andre bedrifter har vi et økt fokus på miljø og det er selvsagt at vi skal ta ansvar når vi selger produkter, sier Berge.

Suksess med gebyr

40 prosent av omsetningen til Kondomeriet er sexleketøy for damer; det vil si dildoer, vibratorer, klitorisleketøy og lignende. Alt dette er elektronisk og inneholder som regel også batterier. For å gjøre «gebyret» til en fordel har Kondomeriet stor suksess med sin panteordning.

Leketøy for voksne er også EE-avfall.

– Elektroniske produkter skal leveres på avfallsstasjoner eller til forhandlere, men det er kanskje ikke like enkelt å putte intime leketøy oppi kurven til gjenvinning mens andre er til stede. Mange synes det er kjekt å kunne returnere produktene til oss, både fordi det er enkelt men også fordi det er mindre flaut enn å ta dem med til den lokale miljøstasjonen, sier Berge.

I 2017 var det nesten fem prosent av kundene som returnerte el-avfallet enten i butikk eller via kundeservice på nett. Dette for å få billigere produkter da de skulle handle nye produkter.

– Rabatten fungerer slik at når du leverer småelektrisk avfall til oss så får du 20 prosent avslag på en ny vare, sier Berge og kommenterer at kundene er kreative i bruken av ordningen.

– Vi smiler alltid ekstra når det når kunder kommer inn i butikk med havarerte vaffeljern og krølltenger for å kunne benytte seg av rabatten, sier Berge.

Tjen penger på miljøansvaret

– De som tar en offensiv tilnærming til produsentansvaret kan styrke bunnlinjen betydelig, sier Guro Kjørsvik Husby i Norsirk.

Produsentansvarsordningen har skapt et omfattende nasjonalt system for å sikre av avfall havner i riktige kanaler, og avfallsmottakere har ansvar for å bidra til denne kildesorteringen.

– Norge har lenge vært et internasjonalt foregangsland her, og myndighetene er flinke til å utvikle regelverket og sikre at vi tilpasser oss internasjonale krav. Særlig innen elektronisk og elektrisk (EE) avfall utmerker vi oss, sier Kjørsvik Husby.

– Det er kult at miljørabatten til Kondomeriet blir mer og mer populær. Den bringer nye kunder inn i butikken og gjør at kunder som allerede har handlet tidligere kommer tilbake. Lite gleder meg mer enn virksomheter som tjener penger på å ta riktige miljøvalg, sier Kjørsvik Husby.

Ønsker din virksomhet råd til hvordan tjene penger på å være bærekraftig?
Fyll ut skjemaet på denne lenka, så tar vi kontakt for en uforpliktende samtale

 

 

Isopor / EPS kildesortering Norsirk

Toppen av isoporfjellet – ikke kast EPS/isopor i naturen

Isopor flyter godt oppå vannet, ikke som isen som kun viser 1/10 over vannflata. Men likheten mellom de to er at det er vanskelig å få oversikt over problemet. Vannflaten skjuler isfjellet, og isopor (som egentlig heter EPS) smuldrer opp i millionvis av små kuler.

Populært

Fordi isopor både er lett og sterkt, er det veldig populært å bruke som for eksempel beskyttende emballasje for skjøre produkter. Problemet er at EPS-materialet det er laget av har svært lang nedbrytningstid, og når det havner i naturen spres det enkelt til vanns av vinden.

Nytt liv som isolasjon

EPS kan gjenbrukes som isolasjon. Husholdninger kan bruke restavfallsposer til hvit EPS og kaste det som vanlig. Større mengder leveres på gjenvinningsstasjon.

 

Les mer om hvordan du gjenvinner EPS her

Plast, plastemballasje, kildesortering Norsirk

Er plast din last? Plast i naturen skader både mennesker og dyr

Plast brukes til det meste, og når vi er flinke til å resirkulere den kan den brukes igjen og igjen. Bare se på pantesystemet for plastflaskene, hvor Norge er i verdenseliten med hensyn til gjenvinningsgrad. Men når plasten havner i naturen, gjør den skade. I den grad den brytes ned, tar det hundrevis av år.

I naturen blir plasten funnet av dyr, som lar seg friste til å smake på den og spise den. I tillegg kan fugler og dyr vikle seg inn i plast og bli sittende fast.

Mikroplast

Ettersom som plasten brytes ned i mindre og mindre biter blir de til slutt mikroplast. I vannet flyter denne rundt eller blir liggende på bunnen. Dermed kan plasten tas opp av fisken vi spiser.

Ressurs i gjenbruk

Resirkulert plast kan vi finne i alt fra plastposer til fleecegensere, så som en del av det sirkulære kretsløpet gjør plasten liten skade. Det er når den havner på avveie langs veien, i byen eller i toalettet at det plast ikke er greit. For da er ikke veien lang til havet eller magen til et dyr.

 

Les mer om hvordan du gjenvinner plast her

Papp, papir, kartong - kildesortering hos Norsirk

Ikke vær en pappskalle – papp og papir må til riktig sted for å beholde sin verdi

Visste du at en gjenvunnet banankasse betyr like mye spart C02-utslipp som det en bil slipper ut ved tre kilometers kjøring?

I Norge har vi drevet innsamling og gjenvinning av brukt papp helt siden begynnelsen av 1930-tallet, noe som sparer miljøet for store mengder CO2-utslipp. Av all bølgepapp vi bruker klarer vi faktisk å gjenvinne nesten hundre prosent! Dette skal vi fortsette med, men det krever at vi resirkulerer på riktig vis.

Papp, papir og kartong er noe de fleste hjem har mye av. Både melk, frozzenpizza og aviser inngår i denne kategorien, men de skal sorteres ulikt.

Papp og papir – to gode venner

I Norge blir mer enn 45 millioner frossenpizzaer og pizzaesker kjøpt hvert år. Da er det fint at de eskene kan resirkuleres! Andre eksempler på emballasjekartong er esker som har inneholdt pasta, tacoshell, kjeks, frokostblandinger og leker. All slik papp skal sorteres og resirkuleres sammen med papir, aviser og magasiner. Også bølgepapp er i samme kategori. Dette er en emballasje som brukes til innpakning av alt fra matvarer, hvitevarer og møbler til flytteesker.

Pakk drikkekartonger for seg selv

I motsetning til annen papp og papir har drikkekartonger et belegg av plast eller aluminium på innsiden, og skal derfor sorteres for seg selv. Kartonger som har inneholdt melk, juice og lignende kan likevel bli til ny emballasjekartong, som esker til frokostblandinger og pizza. Skyll kartongene og la dem tørke før du bretter dem og putter dem i en tom, åpnet kartong slik at de utgjør en kubbe.

Fra frossenpizza til Monopolspill

Alt papp og papir fra privathusholdninger går til gjenvinning. Pappen, papiret og drikkekartongene sorteres fra hverandre før de resirkuleres og blir til nye produkter. For eksempel kan aviser bli til dopapir og skrivepapir, og pizzaesker kan bli til Monopolspill. Bølgepapp blir solgt videre til papirfabrikker som bruker den i produksjon av ny emballasje og nytt papir.

Visste du for øvrig at bølgepapp til og med kan bli til pappbåter? Om du er i Fredrikstad i sommer kan det hende at du ser slike hjemmelagde båter bygd av bølgepapp. Hvert år under Glommafestivalen arrangeres nemlig Norges eneste pappbåtseilas.

Les mer om hvordan du gjenvinner papir, papp og kartong her

EE-avfall kildesortering hos Norsirk

Ikke gi søpla støt – slik kvitter du deg med elektrisk avfall

I dagens forbrukersamfunn skifter vi ut elektriske og elektroniske produkter «hele tiden». Når noe nytt kommer inn, må som regel noe gammelt vike.

Når elektriske og elektroniske produkter kasseres kalles det EE-avfall. EE-produkter omfatter alt fra vekkerklokker til kjøleskap, men også lysrør, kabler og ledninger. Fordi mange av produktene inneholder miljøgifter, er det viktig at de håndteres på en forsvarlig måte når de kastes.

EE-avfall er ikke bare EE-avfall

Det er viktig å huske å kassere EE-avfall spesielt – altså ikke sammen med annet avfall. Alt det går strøm gjennom skal imidlertid ikke nødvendigvis behandles på samme måte etter det er kassert. En del EE-avfall må behandles ekstra varsomt fordi de inneholder miljøfarlige stoffer. Lyspærer, lysrør og kjøleskap er noen eksempler.

Mobiler, PCer og nettbrett er andre vanlige produkter det også er viktig å behandle spesielt. Disse produktene har gjerne en harddsik i seg, som kan inneholde sensitiv informasjon. Mobiltelefoner og også andre EE-produkter generelt, kan inneholde metaller som regnes som sjeldne på jorden. Prisen på disse råvarene stiger for hvert år som går – siden etterspørselen er stor og tilgangen minsker.

Batterier for seg

Selv om produkter som går på batterier regnes som EE-avfall, skal batterier gjenvinnes for seg. Batterier en egen avfallskategori, og krever egne rutiner for håndtering. Les mer her

 

Les mer om hvordan du gjenvinner EE-avfall her

 

Gratis å levere for forbruker

Produsentansvarsordningen sørger for at privatpersoner kan levere kasserte EE-produkter hos EE-forhandlere kostnadsfritt, uten at du trenger å kjøpe noe nytt. Er noen av produktene du ønsker å levere knust, må du være obs på at forhandlere kan nekte å ta imot avfallet, siden det kan utgjøre en helserisiko for de som jobber der. EE-avfall kan naturligvis også leveres gratis på kommunale mottak. Det er andre regler for bedrifter som vil levere EE-avfall, da kan både den kommunale gjenvinningsstasjonen og forhandleren ta seg betalt for avfallshåndteringen.