Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.

@Norsirk

Signering av avtale om gjenvinning med kongelige tilstede

Det norske kronprinsparet har denne uken vært på offisielt besøk i Sverige. Næringsminister Vestre har ledsaget paret under hele reisen, og Norsirk ble invitert til å delta på rundebordskonferanser sammen med næringslivsministeren –  og ikke minst ble det gjort en kontraktsignering med kongelige tilstede i vakre Stockholm.

Stena Recycling og Norsirk har denne våren blitt enige og inngått en landsdekkende avtale om samarbeid om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter de neste årene. Den offisielle signeringen av kontrakten mellom selskapene ble gjort med HKH kronprins Håkon, HKH kronprinsesse Victoria og prins Daniel til stede i salen – sammen med næringsministrene fra Norge og Sverige, Jan Christian Vestre og Anna Hallberg.

Fra Stena stilte både norgesjefen for selskapet, Max Trandem, sammen med den svenske VD’en Kristofer Sundsgård. Fra Norsirk var administrerende direktør Stig Ervik på plass i Stockholm, sammen med styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, og kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby.

Lukket konferanse om IT

Innovasjon Norge stod for organisering og det faglige innholdet Norsirk var invitert til. Batteri og IT-sikkerhet var tema som stod høyt på agendaen i Stockholm. Administrerende direktør Stig Ervik var med i IKT-Norge og Tech-Sverige sitt seminar om mer og tettere samarbeid mellom nabolandene, og ikke minst om IT-sikkerhet. Fra Norge deltok ledere fra Visma, Telenor, Schibsted, Advania, Lyse, Sintef, Tieto Evry, Gelato, Crayon, DataRespons, Atea, Aion, Linpro og Stena Recycling på seminaret.

TechSverige og IKT Norge vil sammen lage et felles arbeidsdokument på bakgrunn av innspillene fra rundbordskonferansene, og omsette innspillene til politiske initiativ og innspill til begge lands respektive politiske prosesser (statsbudsjett, stortingsdokumenter, strategier, utforming av partiprogrammer etc.)  Stig Erviks innspill var et ønske om at  alle  Tech-selskapene tilstede på konferansen bør  ta mer ansvar for å rydde i sine egne serverrom, datasentraler o.l , slik at de gamle produktene kommer inn i det sirkulære kretsløpet.  Ervik understreket at behovet for den type metaller som kan gjenvinnes fra IT-utstyr er enormt. I tillegg understreket Ervik at i Norge er vi kommet langt med gjenbruk av IT-utstyr – og at for å lykkes må brukt IT-utstyr og tech-produkter returneres istedenfor å stå og samle støv.

Det grønne skiftet og batterier

European Battery Alliance inviterte til rundebordskonferanse om verdikjeden til batterier, fra utvinning av metaller og mineraler som er nødvendige for å lage et batteri, til gjenvinningen av disse. Veksten og etterspørselen etter batterier i forbindelse med det grønne skiftet lå som bakteppe for hele rundebordskonferansen. Alle deltakerne ble gitt en utfordring på forhånd; hvordan kan Norge og Sverige jobbe enda tettere i fremtiden – under slagordet «sammen står vi sterkere enn hver for oss».

Norsirk stilte med kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby i rundebordskonferansen, og budskapet hennes til bordet som bestod av ledere fra blant andre selskapene Beyonder, Boliden, Freyr, Morrow Batteries, Hydro, Stena Recycling, Elkem, Volvo og Epiroc, var at alle regulatoriske hindringer for fri flyt av råvarer (avfall som skal gjenvinnes) mellom landene må bort.  Og ikke minst må det kommende EU-direktivet implementeres med samme innhold i de to landene, understreket kommunikasjonsdirektøren i møtet. En annen klar anbefaling fra Norsirk er at det ikke må skrives inn særnorske tiltak i den kommende forskriften. -Implementeringen må gå raskt uten særnorske tilpasninger, slik at vi får like muligheter og regler å forholde oss til i Norge og EU, påpekte Husby.

Alle innspill diskutert i de faglige forumene skal sammenstilles i en felles rapport som skal oversendes næringsministrene i Norge og Sverige.

@Norsirk

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

  • Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
  • Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
  • Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
  • Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

 

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

 

Ren Verdi

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

 

Norsirk Julepapir

Ikke alt papir er papir

Ingen regel er uten unntak, det gjelder også kildesortering.

Det tradisjonelle julepapiret lar seg ikke materialgjenvinne og skal i restavfallet.

God jul!

@norsirk

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec sørger for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at all husholdningsplast fra blant annet Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark sendes til anlegget i Sverige.

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001, 14001 og Verpack G. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast. –Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson. Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Plukkanalyse

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning i dag 

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall. – Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det i dag ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent, selv om Swerec jobber for å nå høyest mulig materialgjenvinning. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi vil snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Av all plastemballasje som ble samlet inn gjennom Norsirk i 2020 ble hele 50% materialgjenvunnet, les mer om det her.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.