Norsirk-Guro og Dell-Charlotte

Dell stiller seg bak bærekraftssatsning

– Dette er jo helt fantastisk, utbryter Charlotte Flø Haanes, som er bærekraftansvarlig i Dell Technologies Norge. Hun er med Norsirk på omvisning hos OsloKollega, hvor kassert IT-utstyr enten får nytt liv eller gjenbrukes på komponent- eller råvarenivå.

Guiden er Norsirks Guro K. Husby, og smilet avslører at hun er fornøyd der hun står med hendene fulle av CPU-er som er klare for å brukes på nytt.

– Alle som kommer hit og ser hvordan det fungerer reagerer på samme måte, fordi det er så genialt. Her kan OsloKollega tilby en engasjerende arbeidshverdag for sine kandidater. Behandlingen av utstyret fra s-boksene gjør at vi får mer til gjenbruk, og miljøgevinsten av å kjøpe brukt fremfor nytt er jo kolossal, sier hun. Og sikter til karbonfotavtrykk og sjeldne jordartsmetaller. Den manuelle jobben med sortering av utstyret som materialgjenvinnes gir renere fraksjoner, som eksempelvis kobber. Jo lavere andel «uvedkommende» metaller, jo høyere blir verdien, fordi renere kobber kan brukes i produkter med høyere kvalitetskrav.

Dell-utstyr fra sikre bokser

Norsirk ivaretar produsentansvaret for Dell. Det betyr at Norsirk sørger for landsdekkende innsamling, miljøsanering og gjenvinning av Ikt-utstyr på vegne av Dell. miljøgebyret Dell betaler til Norsirk dekker kostnadene forbundet med innsamling og behandling av de kasserte produkter som husholdningene leverer i EE-avfallet eller s-boksene som står på gjenvinningsstasjonene i de fleste av landets kommuner.

Les mer om produsentansvar

– Dette er jo det eneste riktige å gjøre, og jeg er glad for at vi får lov til å være en del av det. I Dell Technologies har vi i en årrekke satset tungt på bærekraft, eller corporate socialresponsibility (CSR). Dette er først og fremst en verdifull samfunnsoppgave som vi tar på aller største alvor, og det er viktig for oss som selskap å ta vår del av dette. Det som også er veldig bra å se er at bærekraftig innkjøp kommer høyt opp på agendaen hos våre kunder, hvor spesielt offentlig sektor stiller krav til leverandørene i sine anbudsprosesser. Når vi kan vise hvordan vi spiller en rolle i sirkulærøkonomien får vi høyere kredibilitet hos kundene, så det er helt klart lønnsomt å være bærekraftig. Samtidig gjør det godt å bidra til aktiviteten hos OsloKollega i et menneskelig perspektiv, sier Charlotte Flø Haanes, som også er markeds- og kommunikasjonssjef i Dell Technologies. Selskapet har tre hovedverdier under sitt social impact-arbeid (sosial innvirkning): «Bærekraft», «inkludering» og «endring av liv med teknologi».

– Flere av samarbeidsprosjektene våre verden rundt har fellestrekk med virksomheten her hos OsloKollega, så det er enkelt å stille seg bak det viktige arbeidet de gjør, sier hun.

Plass til flere partnere

Gjennom flere år har samarbeidet med OsloKollega blitt mer og mer omfattende.
– Vi vil samle alle gode krefter i dette prosjektet, så de som ser muligheter til å bidra på forskjellige måter, må gi oss beskjed, sier Guro K. Husby.

 

Dell EMC og Norsirk på Arendalsuka 2019

Dell møter du sammen med oss under Arendalsuka:

Norsirk og Norsk Gjenvinning med batteriavtale

Viktig avtale om innsamling og gjenvinning av batterier

Når Norsk gjenvinning og Norsirk samarbeider om batterilogistikk, forenes to av landets mest innovative miljøer for videreutvikling av bærekraftige løsninger i den sirkulære økonomien.

– Å få på plass denne avtalen med Norsirk sikrer Norsk Gjenvinning bærekraftig avsetning for batteriene vi samler inn. Avtalen vil utløse synergier for begge selskaper i form av forbedret logistikkløsninger og utvidet innsamlingsnettverk som videre vil bidra til gode løsninger for begge selskapers kunder. Sammen får vi på plass en driftsmodell som vil fungere veldig godt, og med smartere logistikk får vi også bedre økonomi i batteriinnsamlingen, forteller Einar Høifødt, forretningsutvikler i Norsk Gjenvinning.

Utfordringer gir muligheter

Utviklingen på batterier går veldig fort, også på gjenvinningssiden. Denne avfallsfraksjonen rommer både verdier og utfordringer – som vil bli større i årene som kommer.

– Restenergi i litiumbatterier er jo et tema. Samtidig har materialgjenvinning av blybatterier, med en materialutnyttelse av blyet på hele 98 prosent, en verdi når vi samler større tonnasjer. Enda mer effektiv innsamling gir bedre kapasitetsutnyttelse, blant annet i form av fulle lastebiler. Som igjen medfører at mer kan transporteres direkte til behandlingsanlegget fra Norsk Gjenvinnings store innsamlingsnett, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Les mer om behandlingen av batterier

Vil utvikle bransjen

– Det er avgjørende at selskaper som drives av å skape resultater innenfor det grønne skiftet jobber sammen. Både Norsk Gjenvinning og Norsirk er i tet i bransjen hvis vi ser på innovasjon innen sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger. Det er vinn-vinn for alle parter når vi jobber videre å perfeksjonere samspillet mellom innsamler, Norsirks og Norsk Gjenvinnings kunder, samt gjenvinningsanleggene vi benytter. Samarbeidet vårt skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig for alle involverte, sier Kazaz.

Gratis henting over hele landet

Landet rundt kan virksomheter få hentet batterier vederlagsfritt, og med denne avtalen får Norsirk nå større volumer og flere kjemikombinasjoner inn i det sirkulære kretsløpet. Produsentansvarskunder av Norsirk betaler sitt miljøgebyr basert på mengden batterier de setter på markedet som importør eller produsent. Innsamlingen foregår en lang rekke steder, som hos kommuner, bedrifter og butikker. Videre prosessering av batteriene foregår i Sverige. For en mer presis og oppdatert fastsettelse av kundenes gebyr ønsker Kazaz at batterier skal registreres på samme måte som EE-registeret gjør for EE-produkter.

Les mer om produsentansvar på batterier

– I dag fastsettes gebyret basert på volum fra foregående år. EE-registeret fungerer bra, og vi hadde helst sett at batteri ble en del av dette. Da vil vi også få en større bevissthet og kunnskap rundt både batterityper og restverdi og kostnader knyttet til videre prosessering, sier han.

Globus EE-avfall

Myndighetene må gi alle produsentene ansvar for avfallet sitt

I dag må produsentene av elektrisk og elektronisk avfall ta ansvar for avfallet sitt. Det samme burde gjelde plast – blant annet.

Av: Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring – for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.

Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.

I Norge i dag gjenvinnes omtrent 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metallene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earth materials» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.

Behovene for råvarer vil øke

Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.

15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for i løpet av en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.

Mange av grunnstoffer i elektriske og elektroniske produkter er i ferd med å bli mangelvare. Mer må gjenvinnes.

Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen

Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.

Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.

Les alt om Produsentansvarsordningen

For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:

  • Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
  • Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
  • Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
  • Påse at regelverket sikrer konkurranse

 

Artikkelen ble først publisert i Pan

Nordisk samarbeid gjennom mange år

El-kretsen er Sveriges største produsentansvarsordning for EE-produkter. Selskapet sørget for innsamling og gjenvinning av 146 000 tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2018 – og er en god samarbeidspartner for Norsirk.

Norsirk er Norges største produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter i Norge. De to bransjeeide og non-profitt drevne selskapene samarbeider på tvers over grensene om gode bærekraftige løsninger for bedre gjenvinning.

Vil ha mer gjenbruk i Sverige

Martin Seeger er VD for El-kretsen i Sverige, og han har, sammen med sin ledergruppe, vært to dager i Oslo for å se på Norsirks satsing på gjenbruk denne uken. OsloKollega, Sirkular Ombruk og Norsirks datterselskap Alternativ Data, ble besøkt.  Særlig Norsirks satsing på gjenbruk samtidig som selskapet tar et stort samfunnsansvar gjennom sysselsetting av folk som trenger ekstra tilrettelagt arbeid, inspirerte den svenske ledergruppen.

Nytt kjøleskapsanlegg i Vestfold

I tillegg var de to største selskapene på innsamling av EE-avfall i Norge og Sverige inviterte til Revac i Vestfold for å se oppstarten av deres nye kjøleskapsanlegg. Et anlegg som nok er et av de mest avanserte på dette området i hele Europa. Frank Holm, en av eierne og gründerne av Revac, sammen med Kay Riksfjord, gikk nøye gjennom alle prosessene i kjøleskapsgjenvinningen. Automatiske prosesser sørger for at skapene ligger rett på transportbåndene inn til shredderen. Konstant kontroll og overvåkning av alle prosessene i anlegget er viktig siden det er klimagasser som er svært skadelige som skal hentes ut fra kjøleskapene og fryserne. Anlegget produserer også sin egen nitrogen som benyttes blant annet i shredderen for å optimalisere driften.

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, var imponert over både anlegget og viljen til å investere i teknologi som skal sørge for best mulig gjenvinning av avfallet som samles inn gjennom kommuner og forhandlere i hele Norge.

Viktig at ikke nye problemprodukter treffer markedet

Den norske regjeringen vil iverksette forbud mot engangsplast før EU. Norsirk som produsentansvarsselskap heier på avgjørelsen som er tatt, men håper det ikke dukker opp nye problemprodukter i kjølvannet av forbudet.

Mer informasjon om hva myndighetene ønsker å iverksette finnes på Regjeringens nettsider her, eller i nyhetssaken fra NRK her.

Bekymret for nye problemstrømmer av avfall

Eva Maritdatter, fagsjef i Norsirk på emballasje, er fornøyd med avgjørelsen som er tatt, samtidig som hun er bekymret for en utvikling der plastprodukter erstattes av nye «problemprodukter» og skaper nye problemstrømmer av avfall. -Det er viktig at produsentene nå er satser på erstatningsprodukter som er gjenvinnbare, som er designet for gjenvinning, understreker Maritdatter. -Papptallerken med plastbelegg, eller produkter tilsatt miljøfarlige fettavstøtende stoffer som PFOA er ikke noe vi ønsker oss inn i avfallsstrømmene i fremtiden, og det er nå, i dette skiftet, at det er viktig å være obs på slike nye og dårligere løsninger, mener Maritdatter.

Ikke gjør dette:

Hun mener produsentene nå blant annet må passe på at erstatningsproduktene:
• Ikke har et tynt lag av plast eller lignende materialer, laminater skaper problemer i papirstrømmen som skal gjenvinnes
• Ikke tilsettes miljøfarlige kjemikalier, som fluorholdige forbindelser som tidligere er brukt i matemballasje (les mer her).

Aktuell ekspert blir med på Norsirks arrangement under Arendalsuka

Fredag 10. Mai ble det underskrevet en viktig avtale i Sveits om eksport av plast. Det norske Miljødirektoratet har vært en pådriver for denne avtalen.

En av de som de siste 20 årene har jobbet for nettopp å hindre at avfall fra den rike delen av verden ender opp i u-land, er lederen av Basel Action Network (BAN), Jim Puckett:

«Today we have taken a major first step to stem the tide of plastic waste now flowing from the rich developed countries to developing countries in Africa and Asia, all in the name of «recycling», but causing massive and harmful pollution, both on land and in the sea,» said Jim Puckett, Director of BAN. «A true circular economy was never meant to circulate pollution around the globe. It can only be achieved by eliminating negative externalities and not just thrusting the harm on developing countries.» (Fra pressmelding utsendt fra BAN 10. mai 2019)

Jim Puckett og BAN har jobbet svært aktivt for å kartlegge og stoppe den ulovlige eksporten av EE-avfall fra rike land i Europa og Amerika, til fattige land som eksempelvis Ghana.

På scenen under Arendalsuka

Det er på grunn av denne kompetansen om EE-avfall Jim Puckett er invitert av Norsirk til å delta på et arrangement under Arendalsuka. Sett derfor allerede av tirsdag ettermiddag i Arendal til å høre på en av verdens mest kunnskapsrike på temaet ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall, som skal diskutere  hvordan dette EE-avfall kan bli en del av den sirkulære økonomien.

Mer om arrangementet hos Arendalsuka

Facebook-arrangement

Revac EE gjenvinnes

Filmen om EE-avfall i den sirkulære økonomien

Bli med på baksiden og se hva som skjer med EE-avfallet når du har levert det til gjenvinning. 

Ved hjelp av samarbeidspartnere som Revac i Vestfold og Boliden i Sverige, gjenvinnes 96,5 prosent av EE-avfallet som Norsirk samler inn.

Når lastebilene har hentet avfallet på innsamlingsstedene, havner de hos Revac. Etter demontering, sortering og kverning, skilles de forskjellige fraksjonene (plasttyper/metalltyper) i automatiske prosesser. Plasten går som råvarer til framstilling av nye produkter. Metallene går til smelting hos Boliden. Her leser du mer om hva som skjer når EE-avfallet kommer inn i Norsirks systemer.

Se hvordan det foregår i denne filmen fra Revac og Boliden:

Vaffeldagen 25. mars.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig mandag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken.

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På Sortere.no finner du ditt nærmeste avfallsmottak hvis det ikke er en butikk i nærheten. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

Leserinnlegg

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

 

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Gjenbruksbedriften som gjør en forskjell

– både for ansatte og bærekraftsmålene

Norsirks eier på omvisning

Styret i Norske Elektroleverandørers Forening, NEL, var på omvisning hos Sirkular Gjenbruk på Vollebekk i går. Foruten stor interesse for hvilken merkevare som egnet seg best til gjenbruk, var også returprosent, hvilke typer reparasjoner som ble gjennomførte, utsalgspris på brukte varer og ikke minst garantier tema som ble diskutert da administrerende fra både Miele, BSH, Gram, Wilfa og Philips var på omvisning.

Arbeidsinkludering

Daglig leder, Jawad Azadmehr, er gründer av bedriften som ble startet sommeren 2018. Etter kun få måneders drift ble bedriften kåret til månedens arbeidsinkluderingsbedrift fra NAV i Bærum kommune. De fleste som jobber i Sirkular Gjenbruk er på arbeidstrening gjennom NAV – og både de ansatte og NAV i Bærum får svært gode tilbakemeldinger fra den daglige lederen.
Bedriften henter inn og setter i stand hvitevarer som skal kasseres. Forretningsideene er å kunne gjennomføre enkle reparasjoner, rengjøre produkter så de er «som nye» og så selge produktet ut i et bruktmarked. I løpet av kort tid vil Jawad også åpne en egen butikk på Vollebekk med salg av brukte varer.

Potensiell  CSR-satsing

Norsirk, ved daglig leder Stig Ervik, er svært godt fornøyd med det tette samarbeidet med Sirkular Gjenbruk. -Som produsentansvarsselskap er det ingen tvil om at vi trenger å høyne prosentandelen av gjenbrukte hvitevarer. At beslutningstakere fra de største merkevarene i Norge kommer på omvisning og ser hva vi gjør her, håper jeg kan føre til at disse produsentene også blir med på laget. Både det å skape gode arbeidsplasser for folk som trenge hjelp inn på et arbeidsmarked – og å bli en del av den sirkulære økonomien gjennom Sirkular Gjenbruk, bør lett kunne implementeres og bli et satsingsområdet som en del av CSR-arbeidet i disse bedriftene, avslutter Ervik.

Stig Ervik fra Norsirk og Jawad Azadmehr fra Sirkular Gjenbruk.

Fra NEL var daglig leder Jan A. Røsholm, salgsdirektør i Nord Europa for BSH, Rune Tufte, CEO i Philips Norge, Lise Ludvigsen,  KAM i Whirlpool i EMEA, Stein Egil Teigmo Ristad, eier og daglig leder av Wilfa, Morten Hoff, Ragnar Eknes, salgsdirektør i Gram og Anders Kjekstad, administrerende i Miele på omvisning hos Sirkular Gjenbruk.