– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner. 

Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

Årets rapport om emballasjeoptimering er klar

Fristen for innsendelse av emballasjeoptimeringsrapporten på vegne av kundene som tar produsentansvar for emballasje gjennom Norsirk var 10. desember i år. Veldig mange flere kunder har besvart i år enn i fjor, noe vi er godt fornøyde med, ettersom det også var en tilbakemelding Miljødirektoratet ga etter førstegangsrapporteringen i fjor.

Les Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

62% av NORSIRKs kunder med produsentansvar for emballasje har besvart undersøkelsen. Det er en økning i svar på 26% fra i fjor. Når det gjelder hvilket ansvar de som har besvart rapporteringsskjemaet har, så står de for hele 92% av emballasjemengdene satt på det norske markedet gjennom Norsirk.

Les rapporten her – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi. Disse vil være klare for utsendelse i begynnelsen av januar.

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Lovverk relevant for emballasje

There is an increased attention to the sustainable production and consumption of packaging as well as handling of packaging waste. Therefore, both EU and Norway work actively with the revision of the existing packaging and packaging waste regulations and introduction of the new legislations.

  1. Packaging-related regulations at EU level

Directive on packaging and packaging waste (94/62/EC)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01994L0062-20180704

  • essential requirements on the composition and the reusable and recoverable, including recyclable, nature of packaging
    • to limit the weight and volume of packaging to a minimum adequate amount in order to still meet the required level of safety, hygiene and acceptability for the packed product and for the consumers
    • to minimize the content of hazardous substances and materials in the packaging material and its components
    • to design reusable or recoverable packaging, which may include design for material or organic recycling as well as design for energy recovery
    • financing the return and/or collection of used packaging and/or packaging waste and its channeling to the most appropriate waste management option
  • reduction in the consumption of lightweight plastic carrier bags
  • increase in the share of reusable packaging
  • recycling targets for each type of packaging material
  • use of materials obtained from recycled packaging waste
  • marking of packaging
  • correct labelling of biodegradable and compostable plastic carrier bags
  • concentration levels of heavy metals present in packaging

 

Currently the Packaging and Packaging Waste Directive is under revision. Changes will be made to the essential requirements for packaging with a view to, among others, improving design for reuse and promoting high quality recycling. There are will be increased level of standardization and broader range of requirements to the design of packaging and to treatment of packaging waste.

 

Harmonised standards under Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste:

  • EN 13427:2004 Packaging – Requirements for the use of European Standards in the field of packaging and packaging waste
  • EN 13428:2004 Packaging – Requirements specific to manufacturing and composition – Prevention by source reduction
  • EN 13429:2004 Packaging – Reuse
  • EN 13430:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable by material recycling
  • EN 13431:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable in the form of energy recovery, including specification of minimum inferior calorific value
  • EN 13432:2000 Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging

 

 

Directive on single-use plastics

  • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment. Some of the requirements include:
    • PET beverage bottles contain at least 25 % recycled plastic from 2025
    • caps and lids made of plastic shall remain attached to the containers during the products’ intended use from 2024
    • prohibit the placing on the market of some single-use plastic products and products made from oxo-degradable plastic
    • restrictions on placing on the market some single-use plastic products and consumption reduction; marking requirements

https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/904/oj

  • Commission implementing decision (EU) 2022/162 laying down rules for the application of Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council as regards the calculation, verification and reporting on the reduction in the consumption of certain single-use plastic products and the measures taken by Member States to achieve such reduction:
    • requires reporting weight and number of plastic cups for beverages and food containers.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2022.026.01.0019.01.ENG&toc=OJ%3AL%3A2022%3A026%3ATOC

  • Commission implementing regulation (EU) 2020/2151 of 17 December 2020 laying down rules on harmonized marking specifications on single-use plastic products listed in Part D of the Annex to Directive (EU) 2019/904:
    • harmonized packaging marking specifications for beverage cups, for tobacco products with filters and filters, wet wipes, sanitary towels (pads), and tampons

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/ALL/?uri=CELEX%3A32020R2151

 

Directive on plastic bag (2015/720)

  • Directive (EU) 2015/720 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags:
    • reporting requirements on plastic carrier bags
    • specific measures for biodegradable and compostable plastic carrier bags

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1601561123103&uri=CELEX:32015L0720

 

  1. Packaging-related regulations in Norway

Norwegian Waste Regulations, chapter 6 (Take-back systems for beverage packaging) and 7 (Packaging waste), including Appendix I “Essential requirements relating to the composition of packaging and its reusable and recoverable nature”

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

 

Product Regulation, chapter 2b (Regulation of certain plastic products)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

 

 

  1. Announced EU legislations relevant for packaging and packaging waste (in preparation)

Proposal for a directive on Empowering Consumers for the Green Transition – aims to strengthen consumer protection against untrustworthy or false environmental claims

https://ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/consumers/sustainable-consumption_en

Proposal for a policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics – aims to promote bio-based, biodegradable and compostable plastics that lead to genuine environmental benefits, by providing consumers with clear and trustworthy options

https://ec.europa.eu/environment/topics/plastics/bio-based-biodegradable-and-compostable-plastics_en

Legislative proposal for substantiating green claims made by companies – aims at reducing greenwashing, to substantiate claims about the environmental footprint of the products/services by using standard methods for quantifying them

https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12511-Environmental-performance-of-products-businesses-substantiating-claims_en

 

 

 

 

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.