Vaffeldagen 25. mars.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Nå som koronaviruset har snudd tilværelsen på hodet for de fleste av oss, er det ekstra viktig å gjøre noe hyggelig i hverdagen.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig onsdag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken (CE-merking betyr at produktet oppfyller grunnleggende sikkerhetskrav).

Her finner du vaffel-oppskrifter hos en av våre kunder

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På grunn av smittefare har mange gjenvinningsstasjoner stengt, så det beste er å samle EE-avfallet hjemme inntil videre. Når tiden kommer er Sortere.no stedet å finne ditt nærmeste avfallsmottak. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

 

Derfor skal elektriske og elektroniske (EE) produkter kildesorteres

Papp, isopor og batterier som slipper unna

Udemokratiske gratispassasjerer sparer millioner av kroner hvert år. Derfor må hullene i systemet tettes.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, innlegget ble publisert hos Dagens Perspektiv

Alle som produserer eller setter elektriske og elektroniske produkter på markedet plikter å være med å betale for innsamlingen og gjenvinningen av de samme produktene. Dette er en flott ordning der Norge har vært med på å skape internasjonale standarder gjennom produsentansvarsordningen og det såkalte miljøgebyret. Allerede i 2006 ble det umulig å være gratispassasjer, og de som ikke selv tar sitt ansvar på alvor, har blitt fulgt opp av myndighetene gjennom EE-registeret. Siden denne ordningen har fungert særdeles bra, bør den nå også overføres til å gjelde på batterier og emballasje. Dette er særlig viktig fordi vi er et stykke unna EUs gjenvinningsmål, som vi er forpliktet til å følge.

Les mer om produsentansvar på emballasje, batteri og elektroniske og elektriske produkter (EE)

Mange behøver ikke å ta ansvar

I dag har man kun produsentansvar på emballasje dersom man setter mer enn ett tonn av hver emballasjefraksjon på markedet. Dersom man setter 999 kilo med EPS (isopor) på markedet, behøver man altså ikke betale for innsamling og gjenvinning av dette materialet. Dette til tross for at fraksjonen har enormt lang nedbrytingstid og er en versting som lett sprer seg i naturen. Det er derfor på høy tid at myndighetene ved Miljødirektoratet fjerner den kilobaserte minstegrensen på emballasje, og at det snarest etableres et produsentregister for emballasje og batterier. For batteriers del er dette en smal sak å opprette, da det er få tollkoder som registeret bør bygges på.

Udemokratiske gratispassasjerer

Fordi systemet tillater gratispassasjerer, øker kostnadene for de som tar ansvar. Dagens ordning er i så måte konkurransevridende. De fleste store betaler der mange av de små slipper unna. Selv om vi som samfunn gjerne heier på de mindre utfordrerne, er det de store og seriøse som spiller på lag med miljøet. Det er derfor trist å se at de som tar produsentansvaret på alvor – betaler regninga for både de som er så store at de har en lovpålagt plikt, men sniker seg unna fordi det ikke finnes et register, og for alle de små som ikke behøver å ta dette ansvaret, på grunn av minstegrensa på vekt. De haster å få på plass ordninger der den som forurenser betaler for dette, og det er udemokratisk at de som følger reglene betaler for de som ikke tar ansvar.

Felles nordisk emballasjemerking

De nye merkene som skal bidra til at det blir enklere å kildesortere er nå offentlige – og forhåpentligvis bidrar disse til at vi skal bli bedre til å kildesortere. 

Det er nemlig ikke så lett å gjøre rett alltid, merkene og fargene bruke for de forskjellige avfallsfraksjonene er forskjellige rundt om i landet – og i tillegg skal noen avfallstyper blandes et sted, og ikke blandes andre steder. Håpet med like symboler og farger er at det skal bli enklere for oss forbrukere å kaste riktig – og hvis produsentene av emballasje for eksempel også begynner å merke produktene sine med hvordan de skal kildesorteres, istedenfor kun at det er betalt miljøgebyr for emballasjen, så er vi kommet et langt skritt videre.

Felles nordisk merkesystem

De nye symbolene og merkingen er felles for Norge, Sverige og Danmark, slik at det skal bli like enkelt å forstå hvor du skal kaste matavfallet ditt på sommerferie på vestkysten av Danmark som i påskeferien i Sälen.

Oppfordrer produsentene til å ta til seg merkene

Norsirk oppfordrer alle sine kunder til å benytte seg av de nye merkene og fargene når de er klargjorte for distribusjon.
– Vi trenger å ta vare på ressursene våre, og å merke disse ressursene slik at de kildesorteres riktig, er ett av skrittene på denne veien, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

 

Her finner du designmanualen

Hos LOOP kan du be om å få merkene tilsendt

 

Piktogrammer for kildesortering

Riktig håndtering av problemavfallet EPS kan gi miljøgevinst

Norsirk hadde med seg representanter for IKS’er og kommuner fra hele landet, da gjenvinning av EPS (isopor) stod på agendaen under et studiebesøk til Danmark.

Verten for besøket var bedriften EPS Recycle as, ved daglig leder Lars Steffensen og salgssjef Rune Steffensen. Sammen har de kommet opp med et konsept som sørger for logistikkoptimering og gjenvinning av EPS.

Fra energigjenvinning til materialegjenvinning

I dag er blir det meste av EPS’en som oppstår som avfall på kommunale gjenvinningstasjoner brent sammen med restavfallet. Det er et voluminøst avfall, som dermed er dyrt å transportere, samtidig som det er problemavfall nummer 2 på listen over hva man finner mest av i havene våre. I tillegg er det svært egnet for gjenvinning – og da er all grunn til å se seg om etter bedre løsninger enn dagens.

Slik kildesorteres EPS

EPS-pressene som ble besøkt presser sammen EPS, sørger for at nesten all luft går ut av EPS’en og gjør den egnet til transport ned til fabrikken som skal gjenvinne materialet.

Enn pall på ca 600  kilo tilsvarer ca 3 fulle 20-fots konteinere stappet med EPS. Logistikkgevinstene er altså enorme. I tillegg blir over 90% av den sammenpressede EPS’en materialgjenvunnet til den svært anvendbare plasttypen PS, polystyren.

Interessen var stor blant deltakerne på studieturen, særlig kanskje fordi pressen kan tilpasses hver enkelt gjenvinningstasjons behov, både med tanke på tonnasje inn i pressen, men også om den skal opereres av en ansatt i IKS’et eller om kundene på gjenvinningstasjonen selv skal sørge for innkast av EPS’en og se at den presses.

Store gevinster

Fagsjef for emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter er svært positiv til muligheten for å få satt denne pressen på det norske markedet sammen med EPS Recycle.

– Det er svært store gevinster å hente for store besittere av EPS her, påpeker Maritdatter. – For enhver kommune som er opptatt av å få høyere gjenvinningsgrad på avfallet sitt er dette positivt, og man optimaliserer samtidig logistikken av dette materialet.

Les artikkel på avfallsbransjen.no

Det visuelle viktig for forbrukers forståelse av materialgjenvinning

Fagsjefen i Norsirk kommenterer også at løsningen er slik konstruert at forbruker ser at det man putter inn i pressen, blir komprimert. -Hvis vi også har informasjon om resten av gjenvinningprosessen tilgjengelig med bilder og tekst, vil dette være svært aktuell informasjon til forbruker som kan se at det han bidrar med når han kildesorterer, faktisk nytter, forklarer Maritdatter.

Norsirk fikk støtte til EPS-forskning

Maritdatter påpeker også at tilbudet til kommunene som ønsker denne pressen er gunstig.
– Norsirk tar på seg kostnadene ved pressen, så eventuell risiko ligger på oss – ikke på de som ønsker seg bedre logistikk og gjenvinningsgraden rundt om i landet, konstaterer fagsjefen.

– Motiverende å se verdiskapningen

Ordene faller etter omvisningen hos OsloKollega og Sirkular Gjenbruk. Follo Ren-ansatte er på besøk for å se hvordan de jobber med gjenbruk.

Medarbeiderne som håndterer utstyret som kommer inn på Vollebekk har av forskjellige årsaker stått utenfor arbeidslivet en tid. Gjennom NAV får de verdifull arbeidstrening på vei til fremtidige faste ansettelser. Noen går også inn i et lærlingeløp som leder til fagbrev som elektroreparatør.

– Det jeg liker aller best med hva Norsirk og OsloKollega har fått til her, er ivaretakelsen av produkter og komponenter, samtidig som også menneskene tas vare på. For oss i Follo Ren var det en god og motiverende opplevelse å se verdiskapningen her, sier Astri Thomassen Ekroll, leder for prosjekt og utvikling i Follo Ren IKS.

Gjenbruk og gjenvinning

IT-utstyret som behandles her kommer ikke kun fra Norsirks «sikker-bokser», men også blant annet fra Oslo kommune. Sikker sletting utføres på utstyr med lagringsminne som kan gjenbrukes i sin helhet, mens verdifulle deler som CPU og RAM-minne plukkes ut for komponentgjenbruk. Resten sorteres for å optimalisere materialgjenvinningen. I de samme lokalene tar Sirkular Gjenbruk imot kasserte hvitevarer fra Power og IKS-et RfD (Drammen).

Sikker-bokser tømmes på Vollebekk.

– Det som er bra her er at arbeidet viser at mennesker som av forskjellige årsaker har vært ute av arbeidslivet har verdi. Også i det materialistiske perspektivet tar man ut nye verdier av produkter som noen ikke vil bruke lenger. Hos OsloKollega og Sirkular Gjenbruk får alle en ny start, både menneskene og utstyret, sier Astri.

Vekker begeistring

Dette er den største gruppa som så langt har vært på omvisning. Fordelt på tre grupper fikk Follo Ren en grundig introduksjon til arbeidet.

– I Norsirk er vi stolte av samarbeidet med OsloKollega og Sirkular Gjenbruk. Ekstra stas er det når vi tar med kunder eller bransjekolleger og får deres spontane reaksjon på det som pågår her. Vi opplever at de blir like entusiastiske som oss og vil jobbe for å øke gjenbruken. Enten ved å bidra her eller der de kommer fra, forteller Guro K. Husby i Norsirk. Hun har så langt vært med på å starte opp en bruktbutikk for hvitevarer i samarbeid med Bodø Røde Kors, og det er all grunn til å tro at det blir flere.

På omvisning

Follo Ren på omvisning hos OsloKollega og Sirkular Gjenbruk.

Inspirasjon til nytenking

Astri og kollegene ble definitivt inspirert til å tenke nytt innen sitt område.
– Vi i Follo Ren er jo en del av en sirkulær bransje. Vi tar lærdom av dette og ser hvordan vi kan overføre det til vår egen drift i Follo. Det bør jo være muligheter for oss å sende fine hvitevarer til videre bruk. Vi er positive, dette er spennende og viktig, sier hun.

I butikklokalene til Sirkular Gjenbruk.

Emballasjemerking

Ønsker du å benytte deg av emballasjemerket Grønt Punkt? Samtidig som du får ditt produsentansvar for emballasje ivaretatt av Norsirk? Det er intet problem! Alle som ønsker å bruke emballasjemerket Grønt Punkt på sin emballasje, kan fortsette med det – selv om de betaler emballasjevederlaget sitt til Norsirk. Det fordrer kun en inngåelse om en sublisens.

Kun en hovedlisens per land
Det er det tyske selskapet PRO Europe som eier det kjente emballasjemerket. Merket forteller at det er betalt et vederlag som skal dekke innsamlings- og gjenvinningskostnader ved avfallshåndteringen av denne emballasjen. PRO Europe lar ett selskap i hvert enkelt land inneha hovedlisensen til emballasjemerket, men det skal ikke stoppe konkurranse på markedet, derfor kan man tegne en avtale om en sublisens. Rent praktisk betyr det at man tegner en egen sublisensavtale med innehaveren av merket, samtidig som man kan få sitt produsentansvar ivaretatt av et annet selskap enn lisenseieren.

Norsirk er myndighetsgodkjent
I Norge er det myndighetsgodkjennelsen av Norsirk som produsentansvarsordning for emballasje som gjør at Norsirks kunder kun behøver å betale for en sublisens hos Grønt Punkt i Norge, for fortsatt å kunne benytte emballasjemerket på sin egen emballasje. Siden Norsirk er myndighetsgodkjent som produsentansvarsselskap for emballasje, oppfyller vi merkereglementet.

Vanlig løsning i Europa
Ordningen med at ett selskap innehar hovedlisens og flere returselskaper kan tilby sine kunder å benytte emballasjemerket såfremt man betaler for sublisensen, er vel kjent i resten av Europa. Både PRO Europe i Tyskland og Grønt Punkt Norge har informasjon om dette på sine nettsider.

Fra PRO Europe sine nettsider:

Fra Grønt Punkt Norge sine nettsider:

Misforståelser
En del misforståelser har vært ute og gått, og vi avkrefter gjerne:

  • Nei, man behøver ikke å rapportere emballasjemengder til to produsentansvarselskaper / returselskaper.
  • Nei, man behøver ikke å betale doble miljøgebyrer for å benytte seg av emballasjemerkingen green dot.
  • Nei, man behøver ikke å være medlem i Grønt Punkt Norge for å benytte emballasjemerket, men man må tegne en avtale om en sublisens med Grønt Punkt Norge for å få benytte merket.
    Den avtalen sender vi gjerne over.

Merking av batterier

Har du lagt merke til at alle batterier er merket med et piktogram (sjekk bildet i saken), en søppelbøtte med et kryss over? Både elektriske produkter og batterier er merket med slike merker (de er nesten identiske). Bakgrunnen for merkingen er selvfølgelig å hjelpe forbruker med å huske på at kasserte batterier ikke skal kastes i restavfallet – men gjenvinnes.

Husk å bytte batteri i røykvarsleren din

Den første desember er dagen da alle må huske å bytte batteri i røykvarsleren sin, så du er sikker på at den virker gjennom adventstida og jula som står foran oss. Alle batterier skal leveres inn til gjenvinning – de skal ikke i restavfallet. Husk det også – når du bytter batteri.

Høy gjenvinning av batterier

Batteriene i røykvarslerne skal også leveres inn for gjenvinning, og de leveres kostnadsfritt til enhver forhandler som selger batterier. Kommunale gjenvinningsstasjoner har og mottak for kasserte batterier, som en del av sitt mottak for farlig avfall.

Les alt om batterier

Litiumbatterier som brenner

Det er viktig at alle batterier som leveres inn, leveres separat – ikke sammen med annen type avfall. Det har vært svært mange branner de siste årene som følge av at litiumbatterier selvantenner, sørg derfor for en oppbevaring og behandling av batteriene hvor brannsikring er et moment du har vurdert.

Søppelbøtte med kryss

Batterier har merking med søppelbøtte med kryss over.

 

Les også om EE-produktenes merking her

Jim Puckett

Hør «plastpisker» Jim i TU-podcast

I forbindelse med Arendalsuka tok Jim Puckett en prat med TU-podcasten «Teknisk sett». Hør hvordan han ser på de ulovlige avfallsstrømmene i verden, og hva som må gjøres for å få kontroll på blant annet plastproblemet.

Gjennom Basel Action Network (BAN) har han lenge brukt GPS-sporing til å avsløre ulovlig avfallseksport til Østen og Afrika. Det gjelder både EE-avfall og andre typer.

– Vi har også globale merkevarer på IT-utstyr som bruker oss til å kontrollere sine underleverandører nedstrøms. Vi i BAN jobber også med å sertifisere aktører i gjenvinningsbransjen, og vår sporing har avslørt noen som ikke holdt det de lovet. To av lederne i det firmaet soner nå sine fengselsstraffer på 28 måneder, forteller Jim Puckett, som grunnla BAN etter en lang karriere i Greenpeace.

Hent en kaffekopp og kos deg med denne Plastpisker-utgaven av TUs Teknisk sett

Avslutningsvis inviterer intervjuerne, TU-nestorene Valmot og Moberg, til en ny prat neste gang Puckett er i Norge. Det ser vi fram til.

Arendalsuka

Puckett var invitert til Norsirks arrangement under Arendalsuka 2019. Les mer om ham og BAN her

 

Her ser du hva Jim har å si om utviklingen og Norsirks rolle i Norge.

EE-avfallsuka 2019

Lag egen film til EE-avfallsuka (14.-20. oktober)

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for andre gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka. Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner.

Hos RiR (IKS for Romsdalshalvøya) har Arne Buseth planen klar:
– EE-avfallsuka er noe nytt for oss, men vi har god erfaring med slike kampanjer fra før. Vi støtter gjerne opp om initiativ som kan bidra til at vi får mindre EE-avfall i restavfallet, og kommer nok til å benytte oss av de filmene vi kan få generert med egen logo, sier Arne Buseth, informasjonsrådgiver i RIR., sier Arne Buseth informasjonsrådgiver i RiR.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk sammen med andre involvert i gjenbruksfilmer. Gjenbruk i form av at alle kundene våre gratis kan bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.

 

Nå blir det konkurranse om emballasjen!

Norsirk må rekruttere flere ansatte etter at selskapet har fått grønt lys fra Miljødirektoratet til å håndtere emballasje.

Det var god stemning i lokalene hos Norsirk, etter at en lengre søknadsprosess endte med at selskapet nå har fått tillatelse til å drive med retur av emballasje på hele det norske markedet. Fredag 6. september offentliggjorde Miljødirektoratet at selskapet Emballasjegjenvinning AS er godkjent som produsentansvarsselskap for emballasje. Norsirk er morselskapet til Emballasjegjenvinning AS.

Tidligere har det vært et monopol på dette området. Direktør i Norsirk, Stig Ervik, er svært glad for meldingen som kom fra Miljødirektoratet.
– Dette betyr at vi nå har tillit fra offentlige miljømyndigheter til å påta oss produsentansvar på emballasje. Nå skal vi ut i markedet og skaffe oss kunder og starte opp, sier Ervik.

Han lover at selskapet skal stå på prinsippene fra de andre områdene der de driver med produsentansvar.
– Vi skal være transparente, sertifisert av tredjeparts aktører og vi kommer til å følge modellen med at den som forurenser skal betale, forklarer Ervik. Han sier prosessen for å bli godkjent har vært svært lærerik, og er godt fornøyd med at den er blitt kronet med en godkjenning.
– Vi har gjennom søknaden også klart å forsikre myndighetene om at vi kan gjøre dette på en bra måte, og nå skal vi vise akkurat det, smiler direktøren.

Med godkjenningen på plass, er det og nødvendig med mer kompetanse.
– Nå må vi bli flere, og skal i gang med rekruttering. Ta gjerne kontakt dersom du har kompetanse på emballasje og vil jobbe med sirkulære verdikjeder, oppfordrer Ervik.

Fra før har Norsirk en intensjonsavtale om samarbeid med 45 kommuner – men Ervik legger ikke skjul på at ambisjonen er langt flere samarbeidspartnere enn dette.

– Vårt pre er nok at vi kan å drive produsentansvarsordninger, og har bygget systemer og verktøy som med enkle grep kan overføres fra EE og batterier til emballasje. Vår webportal, Norsirkportalen, har grensesnitt både mot produsentene og importørene og inneholder mye informasjon, blant annet importstatistikk, vekter og fakturahistorikk. Kommunene har et annet grensesnitt med tilhørende informasjon og transportørene og gjenvinnerne har et tredje. Vi er altså godt rustet til å ta dette produsentansvaret, understreker Stig Ervik, direktør i Norsirk.

Norsirk er en landsdekkende og bransjeeid produsentansvarsordning som samler inn, gjenvinner og miljøsanerer EE-avfall, emballasje og batterier. Norsirk ble opprettet i 1998 og er et non-profit selskap. Norsirk er eid av IKT Norge (30%), Hvitevareretur (30%), Stiftelsen Elektronikkbransjen (30%) og Abelia (10%).