Jim Puckett

Hør «plastpisker» Jim i TU-podcast

I forbindelse med Arendalsuka tok Jim Puckett en prat med TU-podcasten «Teknisk sett». Hør hvordan han ser på de ulovlige avfallsstrømmene i verden, og hva som må gjøres for å få kontroll på blant annet plastproblemet.

Gjennom Basel Action Network (BAN) har han lenge brukt GPS-sporing til å avsløre ulovlig avfallseksport til Østen og Afrika. Det gjelder både EE-avfall og andre typer.

– Vi har også globale merkevarer på IT-utstyr som bruker oss til å kontrollere sine underleverandører nedstrøms. Vi i BAN jobber også med å sertifisere aktører i gjenvinningsbransjen, og vår sporing har avslørt noen som ikke holdt det de lovet. To av lederne i det firmaet soner nå sine fengselsstraffer på 28 måneder, forteller Jim Puckett, som grunnla BAN etter en lang karriere i Greenpeace.

Hent en kaffekopp og kos deg med denne Plastpisker-utgaven av TUs Teknisk sett

Avslutningsvis inviterer intervjuerne, TU-nestorene Valmot og Moberg, til en ny prat neste gang Puckett er i Norge. Det ser vi fram til.

Arendalsuka

Puckett var invitert til Norsirks arrangement under Arendalsuka 2019. Les mer om ham og BAN her

 

Her ser du hva Jim har å si om utviklingen og Norsirks rolle i Norge.

EE-avfallsuka 2019

Lag egen film til EE-avfallsuka (14.-20. oktober)

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for andre gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka. Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner.

Hos RiR (IKS for Romsdalshalvøya) har Arne Buseth planen klar:
– EE-avfallsuka er noe nytt for oss, men vi har god erfaring med slike kampanjer fra før. Vi støtter gjerne opp om initiativ som kan bidra til at vi får mindre EE-avfall i restavfallet, og kommer nok til å benytte oss av de filmene vi kan få generert med egen logo, sier Arne Buseth, informasjonsrådgiver i RIR., sier Arne Buseth informasjonsrådgiver i RiR.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk sammen med andre involvert i gjenbruksfilmer. Gjenbruk i form av at alle kundene våre gratis kan bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.

 

Nå blir det konkurranse om emballasjen!

Norsirk må rekruttere flere ansatte etter at selskapet har fått grønt lys fra Miljødirektoratet til å håndtere emballasje.

Det var god stemning i lokalene hos Norsirk, etter at en lengre søknadsprosess endte med at selskapet nå har fått tillatelse til å drive med retur av emballasje på hele det norske markedet. Fredag 6. september offentliggjorde Miljødirektoratet at selskapet Emballasjegjenvinning AS er godkjent som produsentansvarsselskap for emballasje. Norsirk er morselskapet til Emballasjegjenvinning AS.

Tidligere har det vært et monopol på dette området. Direktør i Norsirk, Stig Ervik, er svært glad for meldingen som kom fra Miljødirektoratet.
– Dette betyr at vi nå har tillit fra offentlige miljømyndigheter til å påta oss produsentansvar på emballasje. Nå skal vi ut i markedet og skaffe oss kunder og starte opp, sier Ervik.

Han lover at selskapet skal stå på prinsippene fra de andre områdene der de driver med produsentansvar.
– Vi skal være transparente, sertifisert av tredjeparts aktører og vi kommer til å følge modellen med at den som forurenser skal betale, forklarer Ervik. Han sier prosessen for å bli godkjent har vært svært lærerik, og er godt fornøyd med at den er blitt kronet med en godkjenning.
– Vi har gjennom søknaden også klart å forsikre myndighetene om at vi kan gjøre dette på en bra måte, og nå skal vi vise akkurat det, smiler direktøren.

Med godkjenningen på plass, er det og nødvendig med mer kompetanse.
– Nå må vi bli flere, og skal i gang med rekruttering. Ta gjerne kontakt dersom du har kompetanse på emballasje og vil jobbe med sirkulære verdikjeder, oppfordrer Ervik.

Fra før har Norsirk en intensjonsavtale om samarbeid med 45 kommuner – men Ervik legger ikke skjul på at ambisjonen er langt flere samarbeidspartnere enn dette.

– Vårt pre er nok at vi kan å drive produsentansvarsordninger, og har bygget systemer og verktøy som med enkle grep kan overføres fra EE og batterier til emballasje. Vår webportal, Norsirkportalen, har grensesnitt både mot produsentene og importørene og inneholder mye informasjon, blant annet importstatistikk, vekter og fakturahistorikk. Kommunene har et annet grensesnitt med tilhørende informasjon og transportørene og gjenvinnerne har et tredje. Vi er altså godt rustet til å ta dette produsentansvaret, understreker Stig Ervik, direktør i Norsirk.

Norsirk er en landsdekkende og bransjeeid produsentansvarsordning som samler inn, gjenvinner og miljøsanerer EE-avfall, emballasje og batterier. Norsirk ble opprettet i 1998 og er et non-profit selskap. Norsirk er eid av IKT Norge (30%), Hvitevareretur (30%), Stiftelsen Elektronikkbransjen (30%) og Abelia (10%).

 

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

 

Norsirk-Guro og Dell-Charlotte

Dell stiller seg bak bærekraftssatsning

– Dette er jo helt fantastisk, utbryter Charlotte Flø Haanes, som er bærekraftansvarlig i Dell Technologies Norge. Hun er med Norsirk på omvisning hos OsloKollega, hvor kassert IT-utstyr enten får nytt liv eller gjenbrukes på komponent- eller råvarenivå.

Guiden er Norsirks Guro K. Husby, og smilet avslører at hun er fornøyd der hun står med hendene fulle av CPU-er som er klare for å brukes på nytt.

– Alle som kommer hit og ser hvordan det fungerer reagerer på samme måte, fordi det er så genialt. Her kan OsloKollega tilby en engasjerende arbeidshverdag for sine kandidater. Behandlingen av utstyret fra s-boksene gjør at vi får mer til gjenbruk, og miljøgevinsten av å kjøpe brukt fremfor nytt er jo kolossal, sier hun. Og sikter til karbonfotavtrykk og sjeldne jordartsmetaller. Den manuelle jobben med sortering av utstyret som materialgjenvinnes gir renere fraksjoner, som eksempelvis kobber. Jo lavere andel «uvedkommende» metaller, jo høyere blir verdien, fordi renere kobber kan brukes i produkter med høyere kvalitetskrav.

Dell-utstyr fra sikre bokser

Norsirk ivaretar produsentansvaret for Dell. Det betyr at Norsirk sørger for landsdekkende innsamling, miljøsanering og gjenvinning av Ikt-utstyr på vegne av Dell. miljøgebyret Dell betaler til Norsirk dekker kostnadene forbundet med innsamling og behandling av de kasserte produkter som husholdningene leverer i EE-avfallet eller s-boksene som står på gjenvinningsstasjonene i de fleste av landets kommuner.

Les mer om produsentansvar

– Dette er jo det eneste riktige å gjøre, og jeg er glad for at vi får lov til å være en del av det. I Dell Technologies har vi i en årrekke satset tungt på bærekraft, eller corporate socialresponsibility (CSR). Dette er først og fremst en verdifull samfunnsoppgave som vi tar på aller største alvor, og det er viktig for oss som selskap å ta vår del av dette. Det som også er veldig bra å se er at bærekraftig innkjøp kommer høyt opp på agendaen hos våre kunder, hvor spesielt offentlig sektor stiller krav til leverandørene i sine anbudsprosesser. Når vi kan vise hvordan vi spiller en rolle i sirkulærøkonomien får vi høyere kredibilitet hos kundene, så det er helt klart lønnsomt å være bærekraftig. Samtidig gjør det godt å bidra til aktiviteten hos OsloKollega i et menneskelig perspektiv, sier Charlotte Flø Haanes, som også er markeds- og kommunikasjonssjef i Dell Technologies. Selskapet har tre hovedverdier under sitt social impact-arbeid (sosial innvirkning): «Bærekraft», «inkludering» og «endring av liv med teknologi».

– Flere av samarbeidsprosjektene våre verden rundt har fellestrekk med virksomheten her hos OsloKollega, så det er enkelt å stille seg bak det viktige arbeidet de gjør, sier hun.

Plass til flere partnere

Gjennom flere år har samarbeidet med OsloKollega blitt mer og mer omfattende.
– Vi vil samle alle gode krefter i dette prosjektet, så de som ser muligheter til å bidra på forskjellige måter, må gi oss beskjed, sier Guro K. Husby.

 

Dell EMC og Norsirk på Arendalsuka 2019

Dell møter du sammen med oss under Arendalsuka:

Norsirk og Norsk Gjenvinning med batteriavtale

Viktig avtale om innsamling og gjenvinning av batterier

Når Norsk gjenvinning og Norsirk samarbeider om batterilogistikk, forenes to av landets mest innovative miljøer for videreutvikling av bærekraftige løsninger i den sirkulære økonomien.

– Å få på plass denne avtalen med Norsirk sikrer Norsk Gjenvinning bærekraftig avsetning for batteriene vi samler inn. Avtalen vil utløse synergier for begge selskaper i form av forbedret logistikkløsninger og utvidet innsamlingsnettverk som videre vil bidra til gode løsninger for begge selskapers kunder. Sammen får vi på plass en driftsmodell som vil fungere veldig godt, og med smartere logistikk får vi også bedre økonomi i batteriinnsamlingen, forteller Einar Høifødt, forretningsutvikler i Norsk Gjenvinning.

Utfordringer gir muligheter

Utviklingen på batterier går veldig fort, også på gjenvinningssiden. Denne avfallsfraksjonen rommer både verdier og utfordringer – som vil bli større i årene som kommer.

– Restenergi i litiumbatterier er jo et tema. Samtidig har materialgjenvinning av blybatterier, med en materialutnyttelse av blyet på hele 98 prosent, en verdi når vi samler større tonnasjer. Enda mer effektiv innsamling gir bedre kapasitetsutnyttelse, blant annet i form av fulle lastebiler. Som igjen medfører at mer kan transporteres direkte til behandlingsanlegget fra Norsk Gjenvinnings store innsamlingsnett, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Les mer om behandlingen av batterier

Vil utvikle bransjen

– Det er avgjørende at selskaper som drives av å skape resultater innenfor det grønne skiftet jobber sammen. Både Norsk Gjenvinning og Norsirk er i tet i bransjen hvis vi ser på innovasjon innen sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger. Det er vinn-vinn for alle parter når vi jobber videre å perfeksjonere samspillet mellom innsamler, Norsirks og Norsk Gjenvinnings kunder, samt gjenvinningsanleggene vi benytter. Samarbeidet vårt skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig for alle involverte, sier Kazaz.

Gratis henting over hele landet

Landet rundt kan virksomheter få hentet batterier vederlagsfritt, og med denne avtalen får Norsirk nå større volumer og flere kjemikombinasjoner inn i det sirkulære kretsløpet. Produsentansvarskunder av Norsirk betaler sitt miljøgebyr basert på mengden batterier de setter på markedet som importør eller produsent. Innsamlingen foregår en lang rekke steder, som hos kommuner, bedrifter og butikker. Videre prosessering av batteriene foregår i Sverige. For en mer presis og oppdatert fastsettelse av kundenes gebyr ønsker Kazaz at batterier skal registreres på samme måte som EE-registeret gjør for EE-produkter.

Les mer om produsentansvar på batterier

– I dag fastsettes gebyret basert på volum fra foregående år. EE-registeret fungerer bra, og vi hadde helst sett at batteri ble en del av dette. Da vil vi også få en større bevissthet og kunnskap rundt både batterityper og restverdi og kostnader knyttet til videre prosessering, sier han.

Globus EE-avfall

Myndighetene må gi alle produsentene ansvar for avfallet sitt

I dag må produsentene av elektrisk og elektronisk avfall ta ansvar for avfallet sitt. Det samme burde gjelde plast – blant annet.

Av: Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring – for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.

Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.

I Norge i dag gjenvinnes omtrent 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metallene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earth materials» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.

Behovene for råvarer vil øke

Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.

15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for i løpet av en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.

Mange av grunnstoffer i elektriske og elektroniske produkter er i ferd med å bli mangelvare. Mer må gjenvinnes.

Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen

Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.

Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.

Les alt om Produsentansvarsordningen

For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:

  • Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
  • Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
  • Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
  • Påse at regelverket sikrer konkurranse

 

Artikkelen ble først publisert i Pan

Nordisk samarbeid gjennom mange år

El-kretsen er Sveriges største produsentansvarsordning for EE-produkter. Selskapet sørget for innsamling og gjenvinning av 146 000 tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2018 – og er en god samarbeidspartner for Norsirk.

Norsirk er Norges største produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter i Norge. De to bransjeeide og non-profitt drevne selskapene samarbeider på tvers over grensene om gode bærekraftige løsninger for bedre gjenvinning.

Vil ha mer gjenbruk i Sverige

Martin Seeger er VD for El-kretsen i Sverige, og han har, sammen med sin ledergruppe, vært to dager i Oslo for å se på Norsirks satsing på gjenbruk denne uken. OsloKollega, Sirkular Ombruk og Norsirks datterselskap Alternativ Data, ble besøkt.  Særlig Norsirks satsing på gjenbruk samtidig som selskapet tar et stort samfunnsansvar gjennom sysselsetting av folk som trenger ekstra tilrettelagt arbeid, inspirerte den svenske ledergruppen.

Nytt kjøleskapsanlegg i Vestfold

I tillegg var de to største selskapene på innsamling av EE-avfall i Norge og Sverige inviterte til Revac i Vestfold for å se oppstarten av deres nye kjøleskapsanlegg. Et anlegg som nok er et av de mest avanserte på dette området i hele Europa. Frank Holm, en av eierne og gründerne av Revac, sammen med Kay Riksfjord, gikk nøye gjennom alle prosessene i kjøleskapsgjenvinningen. Automatiske prosesser sørger for at skapene ligger rett på transportbåndene inn til shredderen. Konstant kontroll og overvåkning av alle prosessene i anlegget er viktig siden det er klimagasser som er svært skadelige som skal hentes ut fra kjøleskapene og fryserne. Anlegget produserer også sin egen nitrogen som benyttes blant annet i shredderen for å optimalisere driften.

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, var imponert over både anlegget og viljen til å investere i teknologi som skal sørge for best mulig gjenvinning av avfallet som samles inn gjennom kommuner og forhandlere i hele Norge.

Viktig at ikke nye problemprodukter treffer markedet

Den norske regjeringen vil iverksette forbud mot engangsplast før EU. Norsirk som produsentansvarsselskap heier på avgjørelsen som er tatt, men håper det ikke dukker opp nye problemprodukter i kjølvannet av forbudet.

Mer informasjon om hva myndighetene ønsker å iverksette finnes på Regjeringens nettsider her, eller i nyhetssaken fra NRK her.

Bekymret for nye problemstrømmer av avfall

Eva Maritdatter, fagsjef i Norsirk på emballasje, er fornøyd med avgjørelsen som er tatt, samtidig som hun er bekymret for en utvikling der plastprodukter erstattes av nye «problemprodukter» og skaper nye problemstrømmer av avfall. -Det er viktig at produsentene nå er satser på erstatningsprodukter som er gjenvinnbare, som er designet for gjenvinning, understreker Maritdatter. -Papptallerken med plastbelegg, eller produkter tilsatt miljøfarlige fettavstøtende stoffer som PFOA er ikke noe vi ønsker oss inn i avfallsstrømmene i fremtiden, og det er nå, i dette skiftet, at det er viktig å være obs på slike nye og dårligere løsninger, mener Maritdatter.

Ikke gjør dette:

Hun mener produsentene nå blant annet må passe på at erstatningsproduktene:
• Ikke har et tynt lag av plast eller lignende materialer, laminater skaper problemer i papirstrømmen som skal gjenvinnes
• Ikke tilsettes miljøfarlige kjemikalier, som fluorholdige forbindelser som tidligere er brukt i matemballasje (les mer her).

Aktuell ekspert blir med på Norsirks arrangement under Arendalsuka

Fredag 10. Mai ble det underskrevet en viktig avtale i Sveits om eksport av plast. Det norske Miljødirektoratet har vært en pådriver for denne avtalen.

En av de som de siste 20 årene har jobbet for nettopp å hindre at avfall fra den rike delen av verden ender opp i u-land, er lederen av Basel Action Network (BAN), Jim Puckett:

«Today we have taken a major first step to stem the tide of plastic waste now flowing from the rich developed countries to developing countries in Africa and Asia, all in the name of «recycling», but causing massive and harmful pollution, both on land and in the sea,» said Jim Puckett, Director of BAN. «A true circular economy was never meant to circulate pollution around the globe. It can only be achieved by eliminating negative externalities and not just thrusting the harm on developing countries.» (Fra pressmelding utsendt fra BAN 10. mai 2019)

Jim Puckett og BAN har jobbet svært aktivt for å kartlegge og stoppe den ulovlige eksporten av EE-avfall fra rike land i Europa og Amerika, til fattige land som eksempelvis Ghana.

På scenen under Arendalsuka

Det er på grunn av denne kompetansen om EE-avfall Jim Puckett er invitert av Norsirk til å delta på et arrangement under Arendalsuka. Sett derfor allerede av tirsdag ettermiddag i Arendal til å høre på en av verdens mest kunnskapsrike på temaet ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall, som skal diskutere  hvordan dette EE-avfall kan bli en del av den sirkulære økonomien.