Lovverk relevant for emballasje

There is an increased attention to the sustainable production and consumption of packaging as well as handling of packaging waste. Therefore, both EU and Norway work actively with the revision of the existing packaging and packaging waste regulations and introduction of the new legislations.

  1. Packaging-related regulations at EU level

Directive on packaging and packaging waste (94/62/EC)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01994L0062-20180704

  • essential requirements on the composition and the reusable and recoverable, including recyclable, nature of packaging
    • to limit the weight and volume of packaging to a minimum adequate amount in order to still meet the required level of safety, hygiene and acceptability for the packed product and for the consumers
    • to minimize the content of hazardous substances and materials in the packaging material and its components
    • to design reusable or recoverable packaging, which may include design for material or organic recycling as well as design for energy recovery
    • financing the return and/or collection of used packaging and/or packaging waste and its channeling to the most appropriate waste management option
  • reduction in the consumption of lightweight plastic carrier bags
  • increase in the share of reusable packaging
  • recycling targets for each type of packaging material
  • use of materials obtained from recycled packaging waste
  • marking of packaging
  • correct labelling of biodegradable and compostable plastic carrier bags
  • concentration levels of heavy metals present in packaging

 

Currently the Packaging and Packaging Waste Directive is under revision. Changes will be made to the essential requirements for packaging with a view to, among others, improving design for reuse and promoting high quality recycling. There are will be increased level of standardization and broader range of requirements to the design of packaging and to treatment of packaging waste.

 

Harmonised standards under Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste:

  • EN 13427:2004 Packaging – Requirements for the use of European Standards in the field of packaging and packaging waste
  • EN 13428:2004 Packaging – Requirements specific to manufacturing and composition – Prevention by source reduction
  • EN 13429:2004 Packaging – Reuse
  • EN 13430:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable by material recycling
  • EN 13431:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable in the form of energy recovery, including specification of minimum inferior calorific value
  • EN 13432:2000 Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging

 

 

Directive on single-use plastics

  • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment. Some of the requirements include:
    • PET beverage bottles contain at least 25 % recycled plastic from 2025
    • caps and lids made of plastic shall remain attached to the containers during the products’ intended use from 2024
    • prohibit the placing on the market of some single-use plastic products and products made from oxo-degradable plastic
    • restrictions on placing on the market some single-use plastic products and consumption reduction; marking requirements

https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/904/oj

  • Commission implementing decision (EU) 2022/162 laying down rules for the application of Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council as regards the calculation, verification and reporting on the reduction in the consumption of certain single-use plastic products and the measures taken by Member States to achieve such reduction:
    • requires reporting weight and number of plastic cups for beverages and food containers.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2022.026.01.0019.01.ENG&toc=OJ%3AL%3A2022%3A026%3ATOC

  • Commission implementing regulation (EU) 2020/2151 of 17 December 2020 laying down rules on harmonized marking specifications on single-use plastic products listed in Part D of the Annex to Directive (EU) 2019/904:
    • harmonized packaging marking specifications for beverage cups, for tobacco products with filters and filters, wet wipes, sanitary towels (pads), and tampons

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/ALL/?uri=CELEX%3A32020R2151

 

Directive on plastic bag (2015/720)

  • Directive (EU) 2015/720 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags:
    • reporting requirements on plastic carrier bags
    • specific measures for biodegradable and compostable plastic carrier bags

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1601561123103&uri=CELEX:32015L0720

 

  1. Packaging-related regulations in Norway

Norwegian Waste Regulations, chapter 6 (Take-back systems for beverage packaging) and 7 (Packaging waste), including Appendix I “Essential requirements relating to the composition of packaging and its reusable and recoverable nature”

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

 

Product Regulation, chapter 2b (Regulation of certain plastic products)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

 

 

  1. Announced EU legislations relevant for packaging and packaging waste (in preparation)

Proposal for a directive on Empowering Consumers for the Green Transition – aims to strengthen consumer protection against untrustworthy or false environmental claims

https://ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/consumers/sustainable-consumption_en

Proposal for a policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics – aims to promote bio-based, biodegradable and compostable plastics that lead to genuine environmental benefits, by providing consumers with clear and trustworthy options

https://ec.europa.eu/environment/topics/plastics/bio-based-biodegradable-and-compostable-plastics_en

Legislative proposal for substantiating green claims made by companies – aims at reducing greenwashing, to substantiate claims about the environmental footprint of the products/services by using standard methods for quantifying them

https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12511-Environmental-performance-of-products-businesses-substantiating-claims_en

 

 

 

 

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

  • Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
  • Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
  • Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
  • Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

 

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

 

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Rykende fersk rapport om emballasjeoptimering

Norsirks første rapport om emballasjeoptimering og avfallsreduksjon er klar! Takk til alle som besvarte undersøkelsen – og som har valgt Norsirk som sitt produsentansvarsselskap for emballasje.

LAST NED RAPPORTEN HER

Resultatene etter første året med drift var langt over forventning – med 50% materialgjenvinningsgrad på emballasjeplast! Nå er også rapporten klar som beskriver hvordan kundene våre jobber med emballasjeoptimering og avfallsreduksjon. Det er første gang vi har skrevet en slik rapport til myndighetene på vegne av emballasjekundene våre.

36% av kundemassen har besvart

Norsirk har sammenstilt svarene i rapporten fra produsentansvarskundene som ivaretar innsamling og gjenvinning av emballasje gjennom vårt returselskap. Rapporten ble sendt inn til Miljødirektoratet i desember 2021. Hele 36% av kundene som får ivaretatt emballasje-produsentansvaret gjennom Norsirk besvarte undersøkelsen. Emballasjeteamet hos Norsirk er positivt overrasket over hvor mange som er er i gang med et arbeid om optimering og avfallsforebygging av emballasje. Hele rapporten kan lastes ned digitalt på denne siden – eller ved å sende en e-post til guro@norsirk.no for en papirkopi.

Fortsatt for mange cowboyer i bransjen

Miljødirektoratet har vært på tilsyn i Norges land – og svært mange som opererer som behandlingsanlegg for elektrisk og elektronisk avfall får slette tilbakemeldinger fra myndighetene.

-I Norsirk har vi vi valgt å knytte oss opp til behandlingsanlegg som har som hovedgeskjeft å sanere og gjenvinne EE-avfall – ikke tradisjonelle metallmottak, påpeker Zlatko Kazaz, som er driftsdirektør i Norsirk.

Norsirk har valgt kvalitet og kompetanse

Idar Haslerud som er fagsjef for EE i Norsirk, mener Norsirk har knyttet seg til fagmiljøer på behandling av EE-avfall som er svært dyktige. -Stena Recycling, Revac og HRS Metallco har høy kvalitet på det de gjør, og de er ikke blant anleggene som har fått dårlige tilbakemeldinger etter tilsynet, forteller Haslerud. -Vi kontroller og er selv på revisjon hos anleggene vi benytter, samt har tett oppfølging av behandlingsanleggene. Han understreker at han er trygg på at all sanering og gjenvinning gjøres etter gjeldene regelverk, noe også tilsynsrapportene viser etter at Miljødirektoratet har vært på landsdekkende aksjon.

Flere har ansvar

Direktør i Norsirk, Stig Ervik, påpeker at det ligger et betydelig ansvar hos alle avfallsbesittere som velger å levere EE-avfall til behandlingsanlegg for metaller, eller gammeldagse skraphandlere.  -Vi har påpekt for kommuner, andre avfallsbesittere og myndigheterne nå i flere år, at EE-avfall bør tas vare på av produsentansvarsselskapene, for nettopp å sikre at disse avfallsfraksjonene blir behandlet på best mulig måte. Når avfallsbesittere velger å selge vaskemaskiner og annet EE-avfall med mye stål til metallanlegg istedenfor til returselskapene som har dette som spesialkompetanse – så har avfallsbesitteren også et ansvar. Ervik fortsetter -jeg håper denne tilsynsaksjonen blir en vekker for alle avfallsbesittere og mottaksanlegg som ikke gjør jobben på en god måte – og i tillegg håper jeg tilsynsmyndighetene oftere stikker innom behandlingsanlegg. Gjerne også uanmeldt – påpeker direktøren i Norsirk

Les hele saken fra Miljødirektoratet her.