Ren Verdi

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

 

Norsirk Julepapir

Ikke alt papir er papir

Ingen regel er uten unntak, det gjelder også kildesortering.

Det tradisjonelle julepapiret lar seg ikke materialgjenvinne og skal i restavfallet.

God jul!

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec sørger for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at all husholdningsplast fra blant annet Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark sendes til anlegget i Sverige.

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001, 14001 og Verpack G. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast. –Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson. Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Plukkanalyse

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning i dag 

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall. – Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det i dag ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent, selv om Swerec jobber for å nå høyest mulig materialgjenvinning. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi vil snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Av all plastemballasje som ble samlet inn gjennom Norsirk i 2020 ble hele 50% materialgjenvunnet, les mer om det her.

Bra takt i veksten på nye kunder 

37 % vekst på tre kvartaler er resultatet til nå for emballasjesatsningen til Norsirk.
– I løpet av 2021 har Norsirks emballasjesatsing vokst bra, sier Stian Holmen, salgsdirektør i Norsirk. -Hele 37 % har vi vokst i løpet av de tre første kvartalene i år, og det er vi godt fornøyde med. Han påpeker at tatt i betraktning at det har vært en pandemi også i Norge i deler av denne perioden, er salgsteamet fornøyde.

Kundeservice er viktig

Begrunnelsen for at Norsirk vokser er flere, mener salgsdirektøren. -Vi får svært høye score på kundeservice, og opplever at det kommer bedrifter til oss nettopp av den grunn. Han mener at det faktum at Norsirk er en utfordrer på markedet, også er en årsak til at bedrifter velger Norsirk som sitt returselskap for emballasje. -Mange er nysgjerrige på vår historie, hvordan vi, etter noe støy i en oppstartsfase, kom dit vi er i dag med 50% materialgjenvinningsgrad, med en innsamlingsgrad på over 100% og ansvaret for all husholdningsplast i Oslo Kommune. Holmen mener at det å utfordre et monopol og måtte stå i sterk motvind, er noe flere selskaper  kan kjenne seg igjen i, og derfor velger de Norsirk som returselskap på emballasje.

Enkelt

I tillegg mener Holmen det er et pluss at tre returordninger blir ivaretatt av ett selskap. -Det er Norsirk som er godkjent og som har ansvaret for innsamling og drift av kapittel 1, 3 og 7 i avfallsforskriften, ingen andre. Det tror jeg er en styrke – ansvaret ligger på ett sted, fakturaen kommer fra ett sted, kundeservicen utføres av den samme personen for alle tre ordningen. Han fortsetter; -Det er klart at i en hektisk hverdag er tid en ressurs som er viktig for de fleste, derfor har vi tilrettelagt for det gjennom utviklingen av web-portalen vår. Det skal være enkelt å ta produsentansvar gjennom Norsirk, understreker salgsdirektøren.

Spennende kunde fra næringsmiddelindustrien

Siste kunde som signerte avtale med Norsirk er selskapet Skala. På sine egne nettsider skriver Skala at de er Norges største kompetansesenter for næringsmidler. -Det er flere årsaker til at Skala er en spennende kunde å få med på laget, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. -For det første kommer de fra en bransje som vi tradisjonelt ikke har mange kunder, nemlig næringsmiddelindustrien. Hun fortsetter; -Det er likevel viljen Skala viser ved å starte samtaler med oss umiddelbart om hvordan vi kan samarbeide og bli bedre på bærekraft som engasjerer meg, smiler kommunikasjonsdirektøren. -Slike kunder er jo drømmekunder! Selskaper og bedrifter som vil mer en kun å få ivaretatt et produsentansvar – så får tiden heller vise hva vi kan få til sammen, smiler Husby, som ser frem mot mer dialog med Norsirks siste nye kunde på produsentansvar.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Norsirk oppsummerer første året med produsentansvar for emballasje

Vi inviterer til en gjennomgang av innsamlings- og gjenvinningstall for kommuner med avtale med Norsirk om behandling av emballasjeplast fra husholdning.

Sett derfor av tirsdag 27. april kl 13-15. Da inviterer vi til digital konferanse, hvor vi gjennomgår alle tall og statistikk som er rapportert til Miljødirektoratet for vårt første driftsår, 2020.

Vi anbefaler alle kommuner/IKS’er som har avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av husholdningsplast å sette av tiden. Vi anbefaler både ledelse, driftsansvarlig og kommunikasjonsavdeling/ansvarlig til å delta på møtet. Det er sannsynlig at gjenvinning av emballasjeplast fra husholdning blir et tema for pressen også i år, og da er det fornuftig at alle som skal/kan mene noe om resultatene i egen kommune/IKS, er tilstede under gjennomgangen fra Norsirk.

Det blir gjort en gjennomgang av samlet resultat – så dersom det er spesifikke spørsmål knyttet til tallene i egen kommune/IKS, tas dette i egne møter.

Send gjerne allerede nå en e-post med påmelding til guro@norsirk.no, slik at vi har alle aktuelle e-postadresser tilgjengelig når vi sender ut selve lenka til møteinnkallelsen.