Produsentansvar Felleskjøpet

Bedre håndtering av EE-avfall og batterier for norske bønder

Felleskjøpet har inngått avtale med Norsirk om produsentansvar på EE-produkter og batteri. Det er snakk om store mengder avfall som blir en del av det sirkulære kretsløpet.

Samvirket Felleskjøpet har et landsdekkende nettverk av butikker for å levere alt bøndene trenger til den daglige driften. Også privatpersoner har begynt å finne fram til for eksempel verktøy og det man kan trenge av utstyr til hagen.

– En tredjedel av omsetningen vår på 16 milliarder kommer gjennom butikkvirksomheten. Naturlig nok står vi selv for en stor del av importen, og da trenger vi en god partner på produsentansvar. Norsirks løsning er økonomisk gunstig, og vi er trygge på at de med sin lange erfaring har bærekraftige og robuste systemer for å få størst mulig verdier ut av avfallet, sier Geir Vik, innkjøpsdirektør i Felleskjøpet Agri SA.

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive returløsninger.

– Felleskjøpet er en drømmekunde for oss, med sin uttalte satsing på miljø, klima og bærekraft. Som representant for sine 44 000 eiere i landbruket Norge rundt har vi allerede erfart at Felleskjøpet er en framoverlent diskusjonspartner for store og små temaer innenfor håndtering av avfall, sier salgsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Les mer om produsentansvar

Enkel bærekraftrapportering

Til årsrapporten henter Felleskjøpet enkelt tallene de trenger til avsnittet om bærekraft. I det daglige har de også full tilgang til detaljerte rapporter.

– Produsentansvaret er en lovbestemt ordning, men formålet harmonerer med vår policy for bærekraftig utvikling. Vi legger naturlig nok særlig vekt på klima og miljø, siden næringen vår baserer seg på en sunn og frisk klode. At Norsirk er den rette partneren for oss videre er hevet over enhver tvil.

Vaffeldagen 25. mars.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig mandag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken.

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På Sortere.no finner du ditt nærmeste avfallsmottak hvis det ikke er en butikk i nærheten. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

Leserinnlegg

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

 

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Gjenbruksbedriften som gjør en forskjell

– både for ansatte og bærekraftsmålene

Norsirks eier på omvisning

Styret i Norske Elektroleverandørers Forening, NEL, var på omvisning hos Sirkular Gjenbruk på Vollebekk i går. Foruten stor interesse for hvilken merkevare som egnet seg best til gjenbruk, var også returprosent, hvilke typer reparasjoner som ble gjennomførte, utsalgspris på brukte varer og ikke minst garantier tema som ble diskutert da administrerende fra både Miele, BSH, Gram, Wilfa og Philips var på omvisning.

Arbeidsinkludering

Daglig leder, Jawad Azadmehr, er gründer av bedriften som ble startet sommeren 2018. Etter kun få måneders drift ble bedriften kåret til månedens arbeidsinkluderingsbedrift fra NAV i Bærum kommune. De fleste som jobber i Sirkular Gjenbruk er på arbeidstrening gjennom NAV – og både de ansatte og NAV i Bærum får svært gode tilbakemeldinger fra den daglige lederen.
Bedriften henter inn og setter i stand hvitevarer som skal kasseres. Forretningsideene er å kunne gjennomføre enkle reparasjoner, rengjøre produkter så de er «som nye» og så selge produktet ut i et bruktmarked. I løpet av kort tid vil Jawad også åpne en egen butikk på Vollebekk med salg av brukte varer.

Potensiell  CSR-satsing

Norsirk, ved daglig leder Stig Ervik, er svært godt fornøyd med det tette samarbeidet med Sirkular Gjenbruk. -Som produsentansvarsselskap er det ingen tvil om at vi trenger å høyne prosentandelen av gjenbrukte hvitevarer. At beslutningstakere fra de største merkevarene i Norge kommer på omvisning og ser hva vi gjør her, håper jeg kan føre til at disse produsentene også blir med på laget. Både det å skape gode arbeidsplasser for folk som trenge hjelp inn på et arbeidsmarked – og å bli en del av den sirkulære økonomien gjennom Sirkular Gjenbruk, bør lett kunne implementeres og bli et satsingsområdet som en del av CSR-arbeidet i disse bedriftene, avslutter Ervik.

Stig Ervik fra Norsirk og Jawad Azadmehr fra Sirkular Gjenbruk.

Fra NEL var daglig leder Jan A. Røsholm, salgsdirektør i Nord Europa for BSH, Rune Tufte, CEO i Philips Norge, Lise Ludvigsen,  KAM i Whirlpool i EMEA, Stein Egil Teigmo Ristad, eier og daglig leder av Wilfa, Morten Hoff, Ragnar Eknes, salgsdirektør i Gram og Anders Kjekstad, administrerende i Miele på omvisning hos Sirkular Gjenbruk.

 

Norsirks Stig Ervik i Finansavisen

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.

Urban gruvedrift

Ressursutnyttelse ved innsamling fra de tusen hjem kalles nå «urban gruvedrift», og begrepet bør tas inn i den sirkulære økonomien. Innsamling og gjenbruk er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne eie en smarttelefon i fremtiden, og enda viktigere: klare overgangen til det det høyteknologiske og fornybare samfunnet vi er på vei mot.

«330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning»

Tilsyn inspeksjonrapport

– Tilsynet var en positiv opplevelse

Ordene «Tilsyn fra Miljødirektoratet» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. For en Norsirk-kunde ble det en nyttig og lærerik gjennomgang.

Det er en rekke lover og regler som gjelder for varer som importeres og selges, og det er Miljødirektoratet som påser at disse følges. Norsirk har i 20 år jobbet med produsentansvar på elektroniske og elektriske produkter, og ser at det jevnlig gjennomføres tilsyn.

Les våre tips før du får tilsyn

– Vi garanterer jo for at produsentansvaret blir ivaretatt for kunder våre. Altså at den korrekte andelen av EE-produkter, emballasje eller batterier som importeres eller produseres samles inn som avfall for gjenvinning og gjenbruk. Den delen er grei, men allikevel er det noen punkter på lista som hver enkelt bedrift må sørge for selv, forteller Guro K. Husby i Norsirk.

Ingenting å frykte med gode forberedelser og rutiner

Både varslede og ikke varslede besøk gjennomføres jevnlig, og for en kunde av Norsirk (som foretrekker å være anonym) var tilsynet både pedagogisk og konstruktivt.

– Medarbeiderne fra direktoratet gjennomgikk regelverket grundig, de forklarte hvorfor de var til stede. Og hadde forståelse for at dette ikke akkurat er vårt daglige fokus. I det hele tatt fikk vi mye og god veiledning, så for oss ble dette en veldig positiv og lærerik opplevelse. Jeg har jo all mulig respekt for jobben de gjør når jeg leser om leker til barn som er fulle av gift, sier representanten for en stor, internasjonal aktør.

Jakter miljøgifter

Når Miljødirektoratet kommer på tilsyn undersøker de flere forhold. Produktkontrolloven, produktforskriften og REACH-forskriften handler om å påse at produkter inneholder ikke for store mengder stoffer som er skadelige for miljø eller mennesker. Internkontrollforskriften gjelder går på HMS og gjelder et større spekter av virksomheter. I avfallsforskriften finner man produsentansvaret, som handler om å sikre at det samles inn avfallsmengder tilsvarende det man importerer. Selv om Norsirk altså tar seg av produsentansvaret gjennom innsamling og gjenvinning har alle aktørene en informasjonsplikt som skal oppfylles. Med sine flere hundre tonn EE-avfall innsamlet årlig, betyr det at denne aktøren setter de store mengder EE-produkter på markedet.

– Vi opplevde at direktoratet ikke var opptatt av produktene fra de store leverandørene våre, men heller tok for seg varer fra fire mindre produsenter. For EE-produktet de gjennomgikk handlet det ikke bare om ytre ting som korrekt merking, men også om dokumentasjon i form av produktark fra leverandøren, forteller han.

Informasjonsplikten

Ikke så lenge i forkant hadde Norsirk hatt en gjennomgang av informasjonen importører og produsenter må gjøre tilgjengelig for sine kunder, enten det er i proffmarkedet eller overfor forbruker. I forbindelse med tilsynet ga Miljødirektoratet skryt for informasjonen på nettsidene.

Guro oppfordrer kundene til å ta kontakt for en gjennomgang for å sikre samsvar:
– Vi tilbyr alle kundene våre at vi sammen gjennomgår informasjonsplikten som ligger i avfallsforskriften, for å passe på at man møter kravene, eller eventuelt overgår de.

Intern læring og forbedringer

Etter forrige tilsyn i 2016 iverksatte denne kunden flere tiltak, og neste gang Miljødirektoratet kommer, vil de være enda bedre forberedt. Heller ikke ved siste besøk ble det avdekket ikke kritiske feil: Ved siden av ettersendelse av produktdokumentasjon, måtte de kvalitetssikre skriftlige rutiner og den interne kjennskapen til regelverket innen en gitt frist.

– Det er ingen tvil om at folkene fra direktoratet vil at vi skal bli bedre på det vi gjør, og få mer oversikt og kontroll. Det vi tar med oss er at vi for framtiden helt enkelt skal ha enda bedre orden i sysakene. Med andre ord for eksempel kontraktsfeste at produktark skal være tilgjengelige, og ikke minst ha eksakt kunnskap om hvor varene er produsert. Vi må ha mer kompetanse på dette i eget hus, og kjøre egne stikkprøver ut mot leverandørene. Utfordringen med de minste aktørene er at de kan ha manglende rutiner, og da får det følgefeil for oss. Det har tatt tid å få de riktige produktarkene tilsendt, og en av de som ble testet har ennå ikke levert dokumentasjon. Resultatet er at denne nå mest sannsynlig blir kuttet ut som leverandør, sier han.

Her kan du lese Norsirks råd til alle som vil være best mulig forberedt før tilsyn

Sikkerhet viktig (også) i 2019

Med stadig flere produkter tilkoblet internett, øker kravet til sikkerhet. Norske bedrifter og forbrukere har en vei å gå, de mangler viktig kunnskap. Temaet om bærekraft og sikkerhet var oppe under Arendalsuka sist sommer, men er like aktuelt for 2019. Smartklokker og mobiler var produtker det lå mange av under juletrærne for en liten uke siden – og ganske sikkert også smart-høyttalerne som det til og med går å snakke med med, i følge reklamen.

Elektronikkbransjen har skrevet om temaene Bellona, Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, Stortingspolitiker Else-May Botten og Norsirk var – og er – opptatte av. Les hele saken her.

John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøprisen fastslår at den normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Open Scope frokostseminar

Open scope – hva betyr det for produsentansvaret?

I august trådte en ny forordning i kraft, og dette frokostseminaret tar for seg endringene den nye forordningen medfører, og hva disse betyr for Norsirks kunder. Flere produkter inkluderes, kategorier endres, og dermed vil også produktgruppene bli oppdatert.

Det finner sted fra 08-10 den 7. desember på Sentralen, Ø. Slottsgate 3, Oslo.
Arrangementet er gratis, med enkel bevertning. Meld deg på i skjemaet nederst på siden her.