Globus EE-avfall

Myndighetene må gi alle produsentene ansvar for avfallet sitt

I dag må produsentene av elektrisk og elektronisk avfall ta ansvar for avfallet sitt. Det samme burde gjelde plast – blant annet.

Av: Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring – for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.

Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.

I Norge i dag gjenvinnes omtrent 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metallene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earth materials» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.

Behovene for råvarer vil øke

Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.

15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for i løpet av en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.

Mange av grunnstoffer i elektriske og elektroniske produkter er i ferd med å bli mangelvare. Mer må gjenvinnes.

Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen

Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.

Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.

Les alt om Produsentansvarsordningen

For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:

  • Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
  • Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
  • Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
  • Påse at regelverket sikrer konkurranse

 

Artikkelen ble først publisert i Pan

Nordisk samarbeid gjennom mange år

El-kretsen er Sveriges største produsentansvarsordning for EE-produkter. Selskapet sørget for innsamling og gjenvinning av 146 000 tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2018 – og er en god samarbeidspartner for Norsirk.

Norsirk er Norges største produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter i Norge. De to bransjeeide og non-profitt drevne selskapene samarbeider på tvers over grensene om gode bærekraftige løsninger for bedre gjenvinning.

Vil ha mer gjenbruk i Sverige

Martin Seeger er VD for El-kretsen i Sverige, og han har, sammen med sin ledergruppe, vært to dager i Oslo for å se på Norsirks satsing på gjenbruk denne uken. OsloKollega, Sirkular Ombruk og Norsirks datterselskap Alternativ Data, ble besøkt.  Særlig Norsirks satsing på gjenbruk samtidig som selskapet tar et stort samfunnsansvar gjennom sysselsetting av folk som trenger ekstra tilrettelagt arbeid, inspirerte den svenske ledergruppen.

Nytt kjøleskapsanlegg i Vestfold

I tillegg var de to største selskapene på innsamling av EE-avfall i Norge og Sverige inviterte til Revac i Vestfold for å se oppstarten av deres nye kjøleskapsanlegg. Et anlegg som nok er et av de mest avanserte på dette området i hele Europa. Frank Holm, en av eierne og gründerne av Revac, sammen med Kay Riksfjord, gikk nøye gjennom alle prosessene i kjøleskapsgjenvinningen. Automatiske prosesser sørger for at skapene ligger rett på transportbåndene inn til shredderen. Konstant kontroll og overvåkning av alle prosessene i anlegget er viktig siden det er klimagasser som er svært skadelige som skal hentes ut fra kjøleskapene og fryserne. Anlegget produserer også sin egen nitrogen som benyttes blant annet i shredderen for å optimalisere driften.

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, var imponert over både anlegget og viljen til å investere i teknologi som skal sørge for best mulig gjenvinning av avfallet som samles inn gjennom kommuner og forhandlere i hele Norge.

Aktuell ekspert blir med på Norsirks arrangement under Arendalsuka

Fredag 10. Mai ble det underskrevet en viktig avtale i Sveits om eksport av plast. Det norske Miljødirektoratet har vært en pådriver for denne avtalen.

En av de som de siste 20 årene har jobbet for nettopp å hindre at avfall fra den rike delen av verden ender opp i u-land, er lederen av Basel Action Network (BAN), Jim Puckett:

«Today we have taken a major first step to stem the tide of plastic waste now flowing from the rich developed countries to developing countries in Africa and Asia, all in the name of «recycling», but causing massive and harmful pollution, both on land and in the sea,» said Jim Puckett, Director of BAN. «A true circular economy was never meant to circulate pollution around the globe. It can only be achieved by eliminating negative externalities and not just thrusting the harm on developing countries.» (Fra pressmelding utsendt fra BAN 10. mai 2019)

Jim Puckett og BAN har jobbet svært aktivt for å kartlegge og stoppe den ulovlige eksporten av EE-avfall fra rike land i Europa og Amerika, til fattige land som eksempelvis Ghana.

På scenen under Arendalsuka

Det er på grunn av denne kompetansen om EE-avfall Jim Puckett er invitert av Norsirk til å delta på et arrangement under Arendalsuka. Sett derfor allerede av tirsdag ettermiddag i Arendal til å høre på en av verdens mest kunnskapsrike på temaet ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall, som skal diskutere  hvordan dette EE-avfall kan bli en del av den sirkulære økonomien.

Mer om arrangementet hos Arendalsuka

Facebook-arrangement

Revac EE gjenvinnes

Filmen om EE-avfall i den sirkulære økonomien

Bli med på baksiden og se hva som skjer med EE-avfallet når du har levert det til gjenvinning. 

Ved hjelp av samarbeidspartnere som Revac i Vestfold og Boliden i Sverige, gjenvinnes 96,5 prosent av EE-avfallet som Norsirk samler inn.

Når lastebilene har hentet avfallet på innsamlingsstedene, havner de hos Revac. Etter demontering, sortering og kverning, skilles de forskjellige fraksjonene (plasttyper/metalltyper) i automatiske prosesser. Plasten går som råvarer til framstilling av nye produkter. Metallene går til smelting hos Boliden. Her leser du mer om hva som skjer når EE-avfallet kommer inn i Norsirks systemer.

Se hvordan det foregår i denne filmen fra Revac og Boliden:

Produsentansvar Felleskjøpet

Bedre håndtering av EE-avfall og batterier for norske bønder

Felleskjøpet har inngått avtale med Norsirk om produsentansvar på EE-produkter og batteri. Det er snakk om store mengder avfall som blir en del av det sirkulære kretsløpet.

Samvirket Felleskjøpet har et landsdekkende nettverk av butikker for å levere alt bøndene trenger til den daglige driften. Også privatpersoner har begynt å finne fram til for eksempel verktøy og det man kan trenge av utstyr til hagen.

– En tredjedel av omsetningen vår på 16 milliarder kommer gjennom butikkvirksomheten. Naturlig nok står vi selv for en stor del av importen, og da trenger vi en god partner på produsentansvar. Norsirks løsning er økonomisk gunstig, og vi er trygge på at de med sin lange erfaring har bærekraftige og robuste systemer for å få størst mulig verdier ut av avfallet, sier Geir Vik, innkjøpsdirektør i Felleskjøpet Agri SA.

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive returløsninger.

– Felleskjøpet er en drømmekunde for oss, med sin uttalte satsing på miljø, klima og bærekraft. Som representant for sine 44 000 eiere i landbruket Norge rundt har vi allerede erfart at Felleskjøpet er en framoverlent diskusjonspartner for store og små temaer innenfor håndtering av avfall, sier salgsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Les mer om produsentansvar

Enkel bærekraftrapportering

Til årsrapporten henter Felleskjøpet enkelt tallene de trenger til avsnittet om bærekraft. I det daglige har de også full tilgang til detaljerte rapporter.

– Produsentansvaret er en lovbestemt ordning, men formålet harmonerer med vår policy for bærekraftig utvikling. Vi legger naturlig nok særlig vekt på klima og miljø, siden næringen vår baserer seg på en sunn og frisk klode. At Norsirk er den rette partneren for oss videre er hevet over enhver tvil.

Vaffeldagen 25. mars.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig mandag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken.

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På Sortere.no finner du ditt nærmeste avfallsmottak hvis det ikke er en butikk i nærheten. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

Leserinnlegg

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

 

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Gjenbruksbedriften som gjør en forskjell

– både for ansatte og bærekraftsmålene

Norsirks eier på omvisning

Styret i Norske Elektroleverandørers Forening, NEL, var på omvisning hos Sirkular Gjenbruk på Vollebekk i går. Foruten stor interesse for hvilken merkevare som egnet seg best til gjenbruk, var også returprosent, hvilke typer reparasjoner som ble gjennomførte, utsalgspris på brukte varer og ikke minst garantier tema som ble diskutert da administrerende fra både Miele, BSH, Gram, Wilfa og Philips var på omvisning.

Arbeidsinkludering

Daglig leder, Jawad Azadmehr, er gründer av bedriften som ble startet sommeren 2018. Etter kun få måneders drift ble bedriften kåret til månedens arbeidsinkluderingsbedrift fra NAV i Bærum kommune. De fleste som jobber i Sirkular Gjenbruk er på arbeidstrening gjennom NAV – og både de ansatte og NAV i Bærum får svært gode tilbakemeldinger fra den daglige lederen.
Bedriften henter inn og setter i stand hvitevarer som skal kasseres. Forretningsideene er å kunne gjennomføre enkle reparasjoner, rengjøre produkter så de er «som nye» og så selge produktet ut i et bruktmarked. I løpet av kort tid vil Jawad også åpne en egen butikk på Vollebekk med salg av brukte varer.

Potensiell  CSR-satsing

Norsirk, ved daglig leder Stig Ervik, er svært godt fornøyd med det tette samarbeidet med Sirkular Gjenbruk. -Som produsentansvarsselskap er det ingen tvil om at vi trenger å høyne prosentandelen av gjenbrukte hvitevarer. At beslutningstakere fra de største merkevarene i Norge kommer på omvisning og ser hva vi gjør her, håper jeg kan føre til at disse produsentene også blir med på laget. Både det å skape gode arbeidsplasser for folk som trenge hjelp inn på et arbeidsmarked – og å bli en del av den sirkulære økonomien gjennom Sirkular Gjenbruk, bør lett kunne implementeres og bli et satsingsområdet som en del av CSR-arbeidet i disse bedriftene, avslutter Ervik.

Stig Ervik fra Norsirk og Jawad Azadmehr fra Sirkular Gjenbruk.

Fra NEL var daglig leder Jan A. Røsholm, salgsdirektør i Nord Europa for BSH, Rune Tufte, CEO i Philips Norge, Lise Ludvigsen,  KAM i Whirlpool i EMEA, Stein Egil Teigmo Ristad, eier og daglig leder av Wilfa, Morten Hoff, Ragnar Eknes, salgsdirektør i Gram og Anders Kjekstad, administrerende i Miele på omvisning hos Sirkular Gjenbruk.

 

Norsirks Stig Ervik i Finansavisen

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.

Urban gruvedrift

Ressursutnyttelse ved innsamling fra de tusen hjem kalles nå «urban gruvedrift», og begrepet bør tas inn i den sirkulære økonomien. Innsamling og gjenbruk er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne eie en smarttelefon i fremtiden, og enda viktigere: klare overgangen til det det høyteknologiske og fornybare samfunnet vi er på vei mot.

«330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning»

Tilsyn inspeksjonrapport

– Tilsynet var en positiv opplevelse

Ordene «Tilsyn fra Miljødirektoratet» kan få det til å gå kaldt nedover ryggen på de fleste. For en Norsirk-kunde ble det en nyttig og lærerik gjennomgang.

Det er en rekke lover og regler som gjelder for varer som importeres og selges, og det er Miljødirektoratet som påser at disse følges. Norsirk har i 20 år jobbet med produsentansvar på elektroniske og elektriske produkter, og ser at det jevnlig gjennomføres tilsyn.

Les våre tips før du får tilsyn

– Vi garanterer jo for at produsentansvaret blir ivaretatt for kunder våre. Altså at den korrekte andelen av EE-produkter, emballasje eller batterier som importeres eller produseres samles inn som avfall for gjenvinning og gjenbruk. Den delen er grei, men allikevel er det noen punkter på lista som hver enkelt bedrift må sørge for selv, forteller Guro K. Husby i Norsirk.

Ingenting å frykte med gode forberedelser og rutiner

Både varslede og ikke varslede besøk gjennomføres jevnlig, og for en kunde av Norsirk (som foretrekker å være anonym) var tilsynet både pedagogisk og konstruktivt.

– Medarbeiderne fra direktoratet gjennomgikk regelverket grundig, de forklarte hvorfor de var til stede. Og hadde forståelse for at dette ikke akkurat er vårt daglige fokus. I det hele tatt fikk vi mye og god veiledning, så for oss ble dette en veldig positiv og lærerik opplevelse. Jeg har jo all mulig respekt for jobben de gjør når jeg leser om leker til barn som er fulle av gift, sier representanten for en stor, internasjonal aktør.

Jakter miljøgifter

Når Miljødirektoratet kommer på tilsyn undersøker de flere forhold. Produktkontrolloven, produktforskriften og REACH-forskriften handler om å påse at produkter inneholder ikke for store mengder stoffer som er skadelige for miljø eller mennesker. Internkontrollforskriften gjelder går på HMS og gjelder et større spekter av virksomheter. I avfallsforskriften finner man produsentansvaret, som handler om å sikre at det samles inn avfallsmengder tilsvarende det man importerer. Selv om Norsirk altså tar seg av produsentansvaret gjennom innsamling og gjenvinning har alle aktørene en informasjonsplikt som skal oppfylles. Med sine flere hundre tonn EE-avfall innsamlet årlig, betyr det at denne aktøren setter de store mengder EE-produkter på markedet.

– Vi opplevde at direktoratet ikke var opptatt av produktene fra de store leverandørene våre, men heller tok for seg varer fra fire mindre produsenter. For EE-produktet de gjennomgikk handlet det ikke bare om ytre ting som korrekt merking, men også om dokumentasjon i form av produktark fra leverandøren, forteller han.

Informasjonsplikten

Ikke så lenge i forkant hadde Norsirk hatt en gjennomgang av informasjonen importører og produsenter må gjøre tilgjengelig for sine kunder, enten det er i proffmarkedet eller overfor forbruker. I forbindelse med tilsynet ga Miljødirektoratet skryt for informasjonen på nettsidene.

Guro oppfordrer kundene til å ta kontakt for en gjennomgang for å sikre samsvar:
– Vi tilbyr alle kundene våre at vi sammen gjennomgår informasjonsplikten som ligger i avfallsforskriften, for å passe på at man møter kravene, eller eventuelt overgår de.

Intern læring og forbedringer

Etter forrige tilsyn i 2016 iverksatte denne kunden flere tiltak, og neste gang Miljødirektoratet kommer, vil de være enda bedre forberedt. Heller ikke ved siste besøk ble det avdekket ikke kritiske feil: Ved siden av ettersendelse av produktdokumentasjon, måtte de kvalitetssikre skriftlige rutiner og den interne kjennskapen til regelverket innen en gitt frist.

– Det er ingen tvil om at folkene fra direktoratet vil at vi skal bli bedre på det vi gjør, og få mer oversikt og kontroll. Det vi tar med oss er at vi for framtiden helt enkelt skal ha enda bedre orden i sysakene. Med andre ord for eksempel kontraktsfeste at produktark skal være tilgjengelige, og ikke minst ha eksakt kunnskap om hvor varene er produsert. Vi må ha mer kompetanse på dette i eget hus, og kjøre egne stikkprøver ut mot leverandørene. Utfordringen med de minste aktørene er at de kan ha manglende rutiner, og da får det følgefeil for oss. Det har tatt tid å få de riktige produktarkene tilsendt, og en av de som ble testet har ennå ikke levert dokumentasjon. Resultatet er at denne nå mest sannsynlig blir kuttet ut som leverandør, sier han.

Her kan du lese Norsirks råd til alle som vil være best mulig forberedt før tilsyn