Compliant for tredje år på rad

– Nok et år leverer Norsirk som vi skal, smiler administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Han er godt fornøyd med å levere gode resultater tilbake til kundene som får ivaretatt produsentansvaret sitt hos Norsirk.

– Det er klart det er krevende å ivareta samtlige forpliktelser innen såpass krevende produsentansvarsordninger som det vi hjelper kundene våre med, påpeker Ervik.

– Det er mange problemstillinger som vi må håndtere, alt fra innsamlingen og gjenvinningen, til utfordringer med brann-tilløp som vi ser stadig oftere på grunn av batterier med restenergi i avfallsstrømmene. Han påpeker at forurensing og plast i havet også er noe Norsirk, sammen med produsentene, skal ta på alvor, og forteller at returselskapet jobber vi opp mot departementet med å dele erfaringer og kunnskap.

– I tillegg er det fortsatt slik at vi er i en utfordrerposisjon når det gjelder produsentansvar på emballasjefraksjonene, og hvordan vi skal jobbe side om side med aktører som har vært på markedet i årevis har vel egentlig ikke gått seg helt til enda, påpeker han.

Norsirk sørger fortsatt for innsamlingen og gjenvinningen av husholdningsplasten i Oslo, og samarbeider godt med Oslo REG.

-Likevel er det krevende å være en forholdsvis liten aktør og så ta på seg kostnadene ved å gjenvinne husholdningsplasten fra Oslo, sier Ervik. -Men, vi får det til, og totalt leverer vi på emballasjeplast en gjenvinningsgrad på hele 37%. Fortsatt best i klassen der – smiler direktøren.

Ellers vil Ervik trekke frem det høye ombruket av elektriske produkter som Norsirk står for, sammen med sine partnere.

-Vi kommer også med nye samarbeidspartnere og konsepter i løpet av 2023 for mer ombruk, røper frøyværingen. -Norsirk tar ombruk på alvor, vi var først ute med ombruk av både hele produkter og komponenter – og skal fortsette å vokse på dette området, lover Stig Ervik.

 

Harddisker sortert ut for å slettes, testes og ombrukes, på Stena Recycling sitt anlegg på Ausenfjellet.

 

 

Oppdatert 8. mai 2023 pga feil i teksten.

Power-butikk

Power forlenger med Norsirk

Power har fornyet tilliten til Norsirk, og signert en avtale om tre nye år hvor Norsirk ivaretar  produsentansvaret til alle butikkene i hele Norge. I praksis betyr dette at Norsirk skal fortsette å samle inn alle typer emballasje, alle typer batterier og alle typer elektrisk avfall på vegne av Power – i hele landet.

Trygt å ha store kunder som Power ombord

Stian Holmen, som er salgsdirektør i Norsirk, er godt fornøyd med forlengelsen av avtalen.

– Dette gir oss forutsigbarhet på hvor store volum vi skal samle inn av de forskjellige fraksjonene vi ivaretar på vegne av Power, og så skal vi fortsette med kvalitetsgjenvinning av de forskjellige fraksjonene. Det er samtidig viktig for oss å ha med en så kjent merkevare med i 3-i-ett-ordningen vi tilbyr på produsentansvar, sier Holmen.

En viktig faktor er compliance

Holmen mener noe av årsaken til forlengelsen av kontrakten også handler om at Norsirk leverer trygghet til kundene.

– Vi har alltid vært godt over kravene på materialgjenvinning av elektriske produkter, samtidig er vi størst på ombruk – noe vi merker kundene våre blir mer og mer opptatt av.

– Samtidig er vi faktisk det eneste produsentansvarsselskapet som har vært compliant på plastemballasje siden forskriften trådte i kraft. Kravet er å materialgjenvinne over 30 % – vi har rapportert 37 % til Miljødirektoratet for 2022. Dette ser vi blir viktigere og viktigere for kundene våre når det er et så stort fokus på plastforurensing i verden, og ikke minst sammen med det faktum at Norge står i bresjen for internasjonale plastavtaler. Da er det viktig å vite at man er hos et returselskap eller produsentansvarsselskap som leverer på kravene, påpeker han.

Pressing av EPS

For å effektivisere avfallsløsningen lokalt hos Power på Karihaugen har Norsirk satt ut en EPS-presse (isopor på folkemunne) som bidrar til at EPS’en presses sammen til kompakte enheter som kan fraktes mer hensiktsmessig.

– En pall på ca. 600  kilo tilsvarer ca. 3 fulle 20-fots konteinere stappet med EPS. Miljøgevinstene er svært store ved gjenvinning av EPS, og det skal bli spennende å se hvilke flere tiltak for forbedring vi kan få til sammen med Power i tiden som kommer, sier Roger Eibakk i Norsirk.

Hva er EPS?

Isopor og Styrofoam er begge typer av EPS – og består av Ekspandert Polystyren (EPS) som lages av petroleum og 98 prosent luft. I det daglige kjenner vi materialet først og fremst fra emballering av hvite- og brunevarer, samt i for eksempel fiskekasser. I tillegg brukes det mye som isolasjonsmateriale, både for veier og bygninger.

Vi har skrevet mye om kildesortering av EPS/Isopor 

@Norsirk

73,5 kilo gull inn i kretsløpet igjen

Det samme gjelder 1147 tonn med kobber, 19 957 tonn jern, 1105 tonn aluminium og 408 kilo sølv. Og det er noen av grunnene til at produsentansvar er viktig.

Første april er fristen for rapportering til Miljødirektoratet på produsentansvarsordningene batterier og emballasje. Når tallene er rapporterte skal de kontrolleres hos direktoratet – før de legges ut offentlig og blir en del av den norske statistikken som skal rapporteres til EU. Tallene er sendt inn fra teamene i Norsirk nå, og selv om resultatene ikke er offentlige enda, er teamene hos Norsirk som setter sammen rapportene godt fornøyde med innsamlings- og gjenvinningstallene for 2022.

Rapporteringen på produsentansvaret for EE var allerede i januar. De tallene er nå offentlige, og vi vil gjerne dele resultatene og ikke minst betydningen av resultatene våre.

1151 turer rundt jordkloden pr år

Miljøsaneringen, gjenbruket og gjenvinningen av EE-avfall førte til at 46 154 872 kilo Co2 ble spart av Norsirks kunder. Det tilsvarer 36 248 230 kilometer med bilkjøring, som igjen tilsvarer å kjøre rundt ekvator 1151 ganger. Gjenvinning – og gjenbruk – av materialer fra kasserte elektriske produkter gir stor klimagevinst.

Compliance

Gjennom å ta produsentansvaret ditt gjennom Norsirk er du compliant på Avfallsforskriftens kapittel 1, 3 og 7. Gjennom å kunne ta ansvar for elektriske produkter, alle typer batterier og emballasjetypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp og kartong – har du ett kontaktpunkt som løser svært mange krav i Avfallsforskriften. Norsirk har vært alene om å levere på myndighetenes krav om et materialgjenvinningsnivå på emballasjeplast siden forskriften kom i 2020, og forventer å ligge på et nivå rundt 37 % for 2022 også – godt over minimumskravet på 30% materialgjenvinning av emballasjeplast. Norsirk er også eneste returselskap som er godkjent for samtlige av disse produsentansvarsordningene.

Gjenbruk

Norsirk hatt en stabil gjenbruksprosent av brukte EE-produkter de siste årene. Ombruksvolumet totalt for 2022 var på 1 633 859 kg. Det tilsvarer vekten av i overkant av 27 000 vaskemaskiner, eller nesten 900 000 laptopper. Norsirk jobber tett med partnere som har industrielle løsninger for gjenbruk, og da blir volumene fort store. På hvitevarer er det særlig samarbeidet i Bergen med BIR og Electrotec som får opp gjenbruket på store hvitevarer. Innen IKT er det Norsirk sammen med partnere som Foxway, OPT, OsloKollega , Power og Atea som sørger for at vi oppnår resultatene vi gjør.

Produsentansvar og gjenvinning i årene som kommer

På grunn av krig i Ukraina, geopolitisk uro og dermed mer proteksjonisme hva gjelder tilgang på råvarer og ressurser, sammen med klimakrise og det grønne skiftet – er EU i sine fremlagte nye direktiver og forordninger svært opptatt av å gjenvinne mer av det meste – og ikke minst å beholde ressursene innad i EU. Forslagene om nytt batteridirektiv, Critical Raw Materials Act, Right to Repair og også direktivet om Packaging gjenspeiler alle at det kommer flere krav til produsentene og produsentansvarsordningene i tiden som kommer. Allerede 24. mai inviterer Norsirk til kurs om hvordan det nye direktivet for emballasje ser ut (slik det er presentert nå) slik at alle som benytter emballasje skal vite hva som ligger i løypa, og kan ha tid til å forberede seg.  Påmeldingen er allerede i gang – og det gjør du her; https://info.norsirk.no/kurs/emballasjegjenvinning

Hogna, Norconsult

– Akseptabel miljøpåvirkning fra norske gruver

– I Norge kan vi gjøre dette på en bedre måte enn andre steder, helt enkelt!
Slik forklarer Norconsult-sjefen Egil Hogna hvorfor han ønsker seg utvinning av mineraler og metaller her hjemme. Han framhever kompetansen fra offshore-næringen og norske styringsmekanismer som sikrer at det skjer på en ansvarlig måte.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Hogna 
deltar i paneldiskusjon 

– Det er mye som taler for at Europa bør være selvforsynt med mineraler og metaller, sier Hogna. Han mener at Norge både har et ansvar og de beste forutsetningene for å bidra. Spesielt i lys av at disse ressursene i dag i stor grad utvinnes steder som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet og sosiale forhold.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvaretilgang i Norge og EU:

– På havbunnen har vi høye konsentrasjoner av viktige havbunnsmineraler, slik den ferske ressursvurderingen fra Oljedirektoratet viser. Disse er avgjørende for å møte behovet som ligger i velstandsøkningen som brer seg i verden. Basert på beregninger fra det internasjonale energibyrået (IEA), vil behovet for mineraler og metaller være syvdoblet i 2050, sier han.

Urban gruvedrift, da?

WWF hevder på sin side at etterspørselen vil gå ned og at ressursene i stor grad finnes tilgjengelig i form av elektriske og elektroniske (EE) produkter som kan gjenvinnes.

– Selv om vi i Norge og EU er gode på innsamling og materialgjenvinning, er det ikke tilstrekkelig i global målestokk. Resten av verden er helt enkelt ikke gode nok. Det genereres årlig over 50 millioner tonn EE-avfall globalt, behovet for råvarer hadde vært dekket om vi hadde samlet inn mer av dette, sier Hogna, som ikke ser lyst på utsiktene til å løfte innsamlingsgraden globalt. Han vil heller snakke om mulighetene innenfor landets grenser.

Peker på havbunnen

– Norge har allerede spisskompetanse fra olje og gassbransjen, som nå står foran en omstilling. I motsetning til andre land som er store på utvinning av råmaterialer, har vi gode styringsmekanismer som gjør at vi tar hensyn til miljø og naturmangfold. Vi gjør dette på en bedre måte, helt enkelt.

Hva med naturrisiko og negative miljøkonsekvenser, de trekkes jo fram når det er snakk om gruvedrift?

– Gjennom prosjekter for Direktoratet for mineralforvaltning er vi i Norconsult tett på resultatene av langtidseffekter av gruvedrift og deponering. Vår monitorering av masser og vassdrag i områdene rundt nedlagte gruver viser at effektene er små og akseptable. Og de er klart mye mindre enn nedsiden ved import, sier han.

Ønsker en faktabasert diskusjon

I Norconsult har de erfaring med å sitte på flere sider av bordet gjennom oppdrag for både industrikunder, organisasjoner (NGOer) og myndighetene. Han er tydelig på at kunnskap og data må ligge til grunn for prosessene.
– Det er viktig for diskusjonene at vi har fakta på bordet og belyse alle sider. Vi må unngå følelser som kommer i veien for de riktige beslutningene, sier han. Og i den felles innsatsen for å nå netto null i 2050 må alle bidra:

– Når vi i sum har de beste mulighetene til å ta ansvar, må vi dra vår del av lasset for at vi skal komme i mål.

Bygg og anlegg påvirkes

Råvaretilgang og naturrisiko er også tema for kjerneområdene for Norconsults virke, som inkluderer arkitektur, bygg og anlegg.

– I fjor resulterte tilgangen og prisbildet på treverk og stål i omprosjektering av bygg. Ved veibygging medfører økt vekting av naturhensyn gjenbruk av traseer, for eksempel. Bærekraft og utslippsreduksjon er en viktig faktor i alle de over 20 000 prosjektene vi er involvert i årlig. I det store bildet er det åpenbart at samfunnet ikke lenger kan basere seg på import billige og/eller jomfruelige råvarer.

Hogna ser positivt på utviklingen i EU.

– Etter mitt syn har EU vært progressive og gode på miljøkrav. Vi kan med fordel komme tettest mulig på Brussel.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Riekeles: – Norge må på det strategiske kartet

Som nordmann i EU-hovedstaden Brussel, ser Georg Riekeles hvilken sentral rolle norske ressurser spiller i Europa. Med Ukraina-krigen som en forsterkende faktor, er det ingen tvil om at både mineralforekomster og industriell kompetanse i Norge er og blir ettertraktet. I tillegg til de selvsagte energiressursene.

På Innsiktskonferansen 7. februar er Riekeles hovedtaler – meld deg på!

Energiutfordringer og forsyningssikkerhet, sammen med økonomisk sikkerhet, blir stadig viktigere temaer for europeiske land og bedrifter. Dette er komplekst i lys av anstrengte handelssamarbeid, hvor EU har en sentral plass i aksen mellom Kina og USA. Riekeles er assisterende direktør hos tenketanken EPC – European Policy Centre i Brussel, og var tidligere rådgiver for EUs forhandlingssjef i forbindeles med Brexit-avtalen.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Konfrontasjon og storpolitikk med Russland og Kina, setter økonomisk sikkerhet øverst på dagsordenen i Brussel så vel som i Washington. Norge har mye å bidra med, fra naturressurser til industrikompetanse, men må komme med på det strategiske kartet, sier han.

God timing for Norge

Riekeles er opptatt av hvordan regjeringen må legge opp Norges ønskede industripartnerskap.
– EU ønsker samarbeid med Norge om et akselerert grønt skifte og ren energi, kritiske ressurser som sjeldne jordmetaller og magnesium fra Hydro, og forsyningssikkerhet og teknologi generelt. Norge trenger også EU om vi ikke gjentatt skal havne utenfor det økonomiske interessefellesskap slik vi gjorde med batteritollen som allerede har kostet Norge 2500 distriktsarbeidsplasser.

I et intervju med Energi og Klima sier Riekeles at det er viktig å tenke gjennom Norges forhold til EU, i lys av at vi nå står i en ny geo-økonomisk tidsalder.

– EØS-avtalen kommer til kort, og Norge må da få alternative prosesser på plass. ”TTC på norsk“ kaller jeg det, med henvisning til ‘Trade & Technology Council’-prosessen mellom EU og USA som nå virkelig har skutt fart. Norge trenger en TTC tilpasset norske forhold, ledet på høyt politisk plan og forankret i faste arbeidsgrupper som driver samarbeidet fremover i energi, teknologi, handel- og industrispørsmål.

 

Om Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi
Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk i fellesskap.

Program og påmelding til Innsiktskonferansen finner du her

Bransjens egen innsiktskonferanse den 7. februar 2023

SAMMEN GIR NORSIRK, ELEKTRONIKKBRANSJEN OG IKT-NORGE DEG EN HALV DAG MED VERDIFULL INNSIKT.

Kabeltårnet den 7. februar Kl 13-17 med påfølgende middag. Meld deg på i dag!

Hvor mange gruver, både på land og på havbunnen, må åpnes for å imøtekomme EUS grønne skifte, og hvor mange flere må vi åpne for å sikre vårt eget og våre alliertes forsvar? Hvilke handelspartnere er tilgjengelige i verden i dag?  Hvor finner produsentene råvarene de trenger? Lokalt åpner Norges regjering for å vurdere deep sea mining i Barentshavet, mens bankene trekker seg ut av selskaper som vil inn på dette markedet. Naturmangfold veier tyngst i den diskusjonen, samtidig som verdens ressursutfordringer fører til forsinkelser og stor usikkerhet både hva gjelder det digitale og det grønne skiftet vi står ovenfor, med energiutfordringer, forsyningssikkerhet som et stadig viktigere tema og ikke minst også økonomisk sikkerhet for europeiske land og bedrifter.

 

Hvordan ser man i Brussel på disse utfordringene?


Key Note:  Georg Riekeles er ekspertstemmen under konferansen den 7. februar 2023. Han er godt kjent i de politiske gangene i Brussel, og leder i dag tenketanken European Policy Centre. Mer om Riekeles her.
Riekeles  deltar også i panelsamtale etter sitt innlegg.

Panelsamtale om de digitale geopolitiske utfordringene verden står ovenfor og hva dette betyr. Deltakere:

Samtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

En tsunami av regelverk kommer, hvordan forbereder vi oss til denne?

En tsunami av regelverk skyller fra EU og nordover til Norge i denne stund. Regelverksendringene kommer som en følge av klimautfordringene vi står midt oppe. Hvordan skal vi i norsk næringsliv håndterer dette, hva kreves av oss

Miljøverndirektoratet: Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for sirkulærøkonomi, vil fortelle om hva alle kan forvente av regleverksendringer i de neste årene, og konsekvensene dette får for bedrifter spesilet i vår bransjen -men også for veldig mange andre.

Er åpenhetsloven keiserens nye klær? En samtale rundt et av regleverkene som har nådd oss allerede; åpenhetsloven.

  • Deltakere:
    • Fagleder Christoffer Bjørnum, Forbrukertilsynet
    • Advokat Kyrre Kielland, Advokatfirmaet Ræder
    • Country Manager Ståle Braathen, Grundig
    • Direktør for strategi- og forretningsutvikling Fredrik Syversen, IKT Norge

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef Marte Ottemo, Stiftelsen Elektronikkbransjen

 

Hva skal til for virkelig å lage en bærekraftig grønn  industri i Norge?

Norsk industri skal bli grønn – vi utfordrer både nye satsinger og norges flaggskip på hva som skal til for virkelig å lage en bærekraftig industri i Norge. I denne sesjonen får du var og på hva Norges fremtidige bærekraftige industri satser på for å bli eller forbli verdensledende norsk industri.

  • Frode Hvattum, VP Sustainability i Freyr –  Batteriproduksjon i en Strømkrise  – hvordan utnytte det sirkulære og hva trenger vi av partnere for å lykkes?
  • Runa Haug Khoury, CEO AION –  Havplast som sirkulær energi – hva skal til og hva trenger vi av partnere?
  • Elise Must, VP, Head of Strategy and Sustainability, Norsk Hydro.
  • Mali Hole Skogen, bærekraftsdirektør  i IKT Norge og ansvarlig for GoForIT

Samtalen ledes av Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

 Stortingspolitisk diskusjon

Med alt som er diskutert ovenfor – hva med tilgangen til råvarer for det grønne skiftet – for å løse den floka som vi alle er midt oppe i.

Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

Hvitevarer i Viteboksen

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

  • Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale
  • Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke
  • Avfall Norges ledermøte

 

Områdene vi er mest opptatt av er  nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

 

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.