Riekeles: – Norge må på det strategiske kartet

Som nordmann i EU-hovedstaden Brussel, ser Georg Riekeles hvilken sentral rolle norske ressurser spiller i Europa. Med Ukraina-krigen som en forsterkende faktor, er det ingen tvil om at både mineralforekomster og industriell kompetanse i Norge er og blir ettertraktet. I tillegg til de selvsagte energiressursene.

På Innsiktskonferansen 7. februar er Riekeles hovedtaler – meld deg på!

Energiutfordringer og forsyningssikkerhet, sammen med økonomisk sikkerhet, blir stadig viktigere temaer for europeiske land og bedrifter. Dette er komplekst i lys av anstrengte handelssamarbeid, hvor EU har en sentral plass i aksen mellom Kina og USA. Riekeles er assisterende direktør hos tenketanken EPC – European Policy Centre i Brussel, og var tidligere rådgiver for EUs forhandlingssjef i forbindeles med Brexit-avtalen.

Uforsvarlig, uøkonomisk og unødvendig, sier WWF om norsk gruvedrift på havbunnen

– Konfrontasjon og storpolitikk med Russland og Kina, setter økonomisk sikkerhet øverst på dagsordenen i Brussel så vel som i Washington. Norge har mye å bidra med, fra naturressurser til industrikompetanse, men må komme med på det strategiske kartet, sier han.

God timing for Norge

Riekeles er opptatt av hvordan regjeringen må legge opp Norges ønskede industripartnerskap.
– EU ønsker samarbeid med Norge om et akselerert grønt skifte og ren energi, kritiske ressurser som sjeldne jordmetaller og magnesium fra Hydro, og forsyningssikkerhet og teknologi generelt. Norge trenger også EU om vi ikke gjentatt skal havne utenfor det økonomiske interessefellesskap slik vi gjorde med batteritollen som allerede har kostet Norge 2500 distriktsarbeidsplasser.

I et intervju med Energi og Klima sier Riekeles at det er viktig å tenke gjennom Norges forhold til EU, i lys av at vi nå står i en ny geo-økonomisk tidsalder.

– EØS-avtalen kommer til kort, og Norge må da få alternative prosesser på plass. ”TTC på norsk“ kaller jeg det, med henvisning til ‘Trade & Technology Council’-prosessen mellom EU og USA som nå virkelig har skutt fart. Norge trenger en TTC tilpasset norske forhold, ledet på høyt politisk plan og forankret i faste arbeidsgrupper som driver samarbeidet fremover i energi, teknologi, handel- og industrispørsmål.

 

Om Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi
Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk i fellesskap.

Program og påmelding til Innsiktskonferansen finner du her

Bransjens egen innsiktskonferanse den 7. februar 2023

SAMMEN GIR NORSIRK, ELEKTRONIKKBRANSJEN OG IKT-NORGE DEG EN HALV DAG MED VERDIFULL INNSIKT.

Kabeltårnet den 7. februar Kl 13-17 med påfølgende middag. Meld deg på i dag!

Hvor mange gruver, både på land og på havbunnen, må åpnes for å imøtekomme EUS grønne skifte, og hvor mange flere må vi åpne for å sikre vårt eget og våre alliertes forsvar? Hvilke handelspartnere er tilgjengelige i verden i dag?  Hvor finner produsentene råvarene de trenger? Lokalt åpner Norges regjering for å vurdere deep sea mining i Barentshavet, mens bankene trekker seg ut av selskaper som vil inn på dette markedet. Naturmangfold veier tyngst i den diskusjonen, samtidig som verdens ressursutfordringer fører til forsinkelser og stor usikkerhet både hva gjelder det digitale og det grønne skiftet vi står ovenfor, med energiutfordringer, forsyningssikkerhet som et stadig viktigere tema og ikke minst også økonomisk sikkerhet for europeiske land og bedrifter.

 

Hvordan ser man i Brussel på disse utfordringene?


Key Note:  Georg Riekeles er ekspertstemmen under konferansen den 7. februar 2023.
Han er godt kjent i de politiske gangene i Brussel, og leder i dag tenketanken European Policy Centre. Mer om Riekeles her.
Riekeles  deltar også i panelsamtale etter sitt innlegg.

Panelsamtale om de digitale geopolitiske utfordringene verden står ovenfor og hva dette betyr. Deltakere:

  • Egil Hogna, administrerende direktør i Norconsult og tidligere sjef i Hydro, vil åpne flere gruver i Norge.
  • Sissel Solum, konsernsjef  bærekraft og compliance i Nammo, representerer  forsvarsindustrien som har store utfordringer på grunn av krigen, forsyningskjeder, ressurstilgang og ikke minst geopolitikk.
  • Karoline Andaur, generalsekretær i WWF, krever at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.
  • Georg Riekeles fra European Policy Strategy Centre, påpeker at en ny, geo-økonomisk tidsalder øker etterspørselen etter norske mineraler og industriaktører, og regjeringen må derfor få på plass nye handelsavtaler.

Samtalen ledes av kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

En tsunami av regelverk kommer, hvordan forbereder vi oss til denne?

En tsunami av regelverk skyller fra EU og nordover til Norge i denne stund. Regelverksendringene kommer som en følge av klimautfordringene vi står midt oppe. Hvordan skal vi i norsk næringsliv håndterer dette, hva kreves av oss

Miljøverndirektoratet: Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder, seksjon for sirkulærøkonomi, vil fortelle om hva alle kan forvente av regleverksendringer i de neste årene, og konsekvensene dette får for bedrifter spesilet i vår bransjen -men også for veldig mange andre.

Er åpenhetsloven keiserens nye klær? En samtale rundt et av regleverkene som har nådd oss allerede; åpenhetsloven.

  • Deltakere:
    • Fagleder Christoffer Bjørnum, Forbrukertilsynet
    • Advokat Kyrre Kielland, Advokatfirmaet Ræder
    • Country Manager Ståle Braathen, Grundig
    • Direktør for strategi- og forretningsutvikling Fredrik Syversen, IKT Norge

Samtalen ledes av kommunikasjonssjef Marte Ottemo, Stiftelsen Elektronikkbransjen

 

Hva skal til for virkelig å lage en bærekraftig grønn  industri i Norge?

Norsk industri skal bli grønn – vi utfordrer både nye satsinger og norges flaggskip på hva som skal til for virkelig å lage en bærekraftig industri i Norge. I denne sesjonen får du var og på hva Norges fremtidige bærekraftige industri satser på for å bli eller forbli verdensledende norsk industri.

  • Frode Hvattum, VP Sustainability i Freyr –  Batteriproduksjon i en Strømkrise  – hvordan utnytte det sirkulære og hva trenger vi av partnere for å lykkes?
  • Runa Haug Khoury, CEO AION –  Havplast som sirkulær energi – hva skal til og hva trenger vi av partnere?
  • Elise Must, VP, Head of Strategy and Sustainability, Norsk Hydro.
  • Mali Hole Skogen, bærekraftsdirektør  i IKT Norge og ansvarlig for GoForIT

Samtalen ledes av Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

 Stortingspolitisk diskusjon

Med alt som er diskutert ovenfor – hva med tilgangen til råvarer for det grønne skiftet – for å løse den floka som vi alle er midt oppe i.

Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Hvitevarer i Viteboksen

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

  • Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale
  • Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke
  • Avfall Norges ledermøte

 

Områdene vi er mest opptatt av er  nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

 

Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker  Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

 

Batteripakker hos Battkomp.

 

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

 

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Spennende ny kunde for Norsirk

Plantasjen har valgt å knytte seg til Norsirk for å ivareta produsentansvar på emballasje, batterier og elektriske og elektroniske produkter, og samarbeidet er i gang allerede før oppstartsdato den 1. juli 2022.


Oppstart umiddelbart

Denne uka var nemlig Norsirks egen bærekrafsansvarlige på hovedlageret til Plantasjen i Sverige for å bidra i arbeidet de er i gang med om emballasjeoptimering og avfallsreduksjon.

-Jeg synes det er kjekt med nye kunder som er så ivrige og ser at det er viktig å redusere emballasjemengdene sine – og benytte riktig emballasje – at de er i gang med dette arbeidet nesten før kontrakten er understreket, smiler Anastasiia Moldavska, som er prosjektleder for bærekraft og analysearbeid hos Norsirk.

Plantasjen vil bli bedre

Anette Forsberg i Plantasjen er opptatt av å kvalitetssikre dagens emballasjemengder, slik at grunnlagsdataene er på plass før videre optimeringsarbeide. -Vi er også med på å utbedre sjablongen Norsirk benytter på produktene vi har i vårt sortiment, og det gagner igjen hele bransjen, påpeker Forsberg, som er svært opptatt av at tallene i utgangspunktet skal være riktig slike at forbedringene virkelig er reelle.

Høy materialgjenvinning er viktig for kundene

Stig Ervik, administrerende direktør, er godt fornøyd med at Plantasjen velger å ivareta alt sitt produsentansvar gjennom Norsirk. -Særlig på emballasjesiden er vi jo fortsatt i en oppstartsfase, og derfor er det viktig å få med store aktører på laget, påpeker Ervik, og tilføyer at det faktum at Norsirk har svært gode resultater på materialgjenvinning siden oppstart også er viktig.  Les mer om materialgjenvinningen til Norsirk her.

Anette Forsberg, Abbas Bagherzadhe og Anastasiia Moldavska sammen på lageret til Plantasjen i Sverige.

Hvorfor skal du være kunde hos Norsirk?

Alle som driver med salg vet at det er viktig å være klar over sitt eget selskaps «USP’er» eller unique selling points. Her skal dere få våre – sammen med et ønske om en riktig så fin juni måned.

Punkt en på lista er fornøyde kunder som får den tjenesten de forventer.  Når 9 av 10 av Norsirks kunder vil anbefale oss til andre, da vet vi at vi gjør ting på rett vis. Samtidig vokser vi. Kundemassen på produsentansvar for emballasje har vokst med 47 % det siste året, og årlige kundetilfredshetsundersøkelser forteller oss at kundene til Norsirk får det de forventer – og vil bli værende hos oss.

Høy gjenvinning

Norsirk har godkjennelse for å drifte 3 produsentansvarsordninger – som det eneste selskapet i Norge. Siden den spede start har vi satset på å gi kundene våre «det lille ekstra» og det gir gode resultater som betyr mye for kundene våre:

  • 48 % materialgjenvinning på emballasjeplast i 2021 – i Norge er det ingen over og ingen ved siden av. Konkurrentene vår oppnådde 29 %. EUs krav til gjenvinningsgrad på emballasjeplast for 2025 er på 50%, og vi er på riktig vei   #måloppnåelse
  • Ingen har satset mer på eller har bedre resultater på ombruk av elektriske produkter enn Norsirk. Sammen med gode samarbeidspartnere står vi for over 91 % av ombruket innen IKT-utstyr – og vi er også suverent best når det gjelder ombruk av andre EE-produkter, med ansvar for 63% av all ombruk i 2021   #ombruk
  • Materialgjenvinningsgraden på EE-avfall er langt over kravene fra EU, og Norsirk har høyere gjenvinningsprosent enn snittet til alle returselskapene – med en materialgjenvinningsgrad på hele 84 %. Inklusive energigjenvinning oppnådde vi 96 % i 2021   #materialgjenvinning

 

Riktig prising

Kostnadene gjenspeiler innsamlings-, miljøsanerings- og gjenvinningskostnadene våre. Ingen tjener penger på eller kan ta ut et overskudd fra Norsirk. Vi søker forutsigbarhet for kundene våre – og endrer miljøgebyrene kun når kostnadsbildet gjør det nødvendig. I 2019 ble Norsirks priser satt ned med ca 25 %, og vi har ingen administrasjonsgebyrer/faste gebyrer. I april i år satte vi ned miljøgebyrene på store hvitevarer og kuldemøbler med over 50 %   #forutsigbarhet

Kundene til Norsirk tar del i verdiene som oppstår, vi inkluderer kundene våre i de sirkulære verdikjedene vi er en del av. Sitter du på verdifulle fraksjoner skal du ta del av verdiene av dette når disse skal gjenvinnes. Du kan lese om flere av kundene våre som tar del i verdien av avfallet som kasseres på norsirk.no   #sammen_skaper_vi_morgendagens_verdier

 

Ta kontakt

Har du spørsmål til oss om resultatene vi oppnår eller trenger å snakke med oss om hvordan du skal bli kunde hos oss? Sjekk denne siden hvor du finner alle ansatte i selskapet.

 

Hilsen fra Stig Ervik
Administrerende direktør i Norsirk

 

Bli kunde

Fyll ut skjema på Norsirkportalen for å

– Bli kunde på produsentansvar for
EE-produkter, batterier og emballasje

eller

– Motta et uforpliktende tilbud på
produsentansvar for ditt avfall