Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Kampanje: Kildesortering – #Klartdetnytter

Har du sett de nye «snuttene» våre på sosiale medier, som forteller at det nytter å kildesortere?

Bruk de – helt gratis

Vi har samlet filmene for enkel nedlasting. Både med og uten vår logo over ikonet for den aktuelle fraksjonen. Dette er fraksjonene vi har laget filmer for så langt:

  • Plast
  • Papp
  • Metall
  • Glass
  • EPS
  • Julepapir ;-)

Vi har også laget en for å vise fram ikonene for merking av EE-produkter og batterier.

Last ned zip-fil med animasjonene til fri bruk:
Med Norsirk-logo eller uten Norsirk-logo

KILDESORTERING – KLART DET NYTTER!

Les mer om den nye merkeordningen som kom i 2020

Mye ansvar!

Ikke alle som begynner å importere produkter fra det store utland, er klar over alt regelverk som kommer med på lasset når importen starter.

#produsentansvar #reach #rohs

I Norsirk er vi akkurat blitt kontaktet av en fortvilet grossist som trodde han hadde gjort sitt, da han tegnet produsentansvar på EE-produkter, batterier og emballasje gjennom Norsirk, samt hadde informasjon tilgjengelig om hvordan kassere batterier og EE, både på nett og i utstillingslokale. Avfallsforskriftens kapittel 1,3 og 7 var dekket inn.

Så meldte Miljødirektoratet ankomst, det skulle gjennomføres tilsyn. Da kommer flere momenter inn i bildet som man som importør skal ha kompetanse om. REACH og ROHS er direktiver de færreste har hørt om, CE-merking er heller ikke noe mange kjenner til. Men – er du importør av varer, så ligger det et ansvar på deg om mer enn ivaretagelse av produsentansvar.

REACH-direktivet
Helt fra 2006 har REACH-direktivet, et europeisk kjemikalieregelverk som omfatter registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier, vært implementert i Norge. Direktivet er viktig, det beskytter forbrukere og miljøet gjennom å forby giftige eller miljøskadelige kjemikalier i produkter.

Hva innebærer REACH for grossisten som ringte Norsirk?
Jo, han må selv ha kontroll på produktene som importeres. Det innebærer at han bør be om dokumenter, og forsikre seg om at produsentene han kjøper fra har holdt seg innenfor de godkjente grenseverdiene for kjemikaliebruk, og at de har brukt godkjente materialer. Dette er også en av områdene Miljødirektoratet ser nærmere på når de kommer på tilsyn, og da er det greit å ha gjort jobben på forhånd, å ha stilt seg og leverandørene i kjeden de riktig spørsmålene. Mer om dette i artikkelen på Norsirk.no her

Sjekkliste for leverandørkjedekontroll:
– Etterspør REACH-tester av produktene du kjøper fra din leverandør
– Produktark – får du tilgang til slike?
– Har produktene du kjøper CE merking?

Les også om hvordan en kunde av Norsirk opplevde tilsynet fra samme direktorat for ett år siden, og Norsirks tips fra den gangen om hvordan forbedrede seg til tilsyn i saken her.

Ny batterisatsing hos Stena Recyling på Ausenfjellet

I en av de store hallene hos Stena Recycling på Ausenfjellet er det nå satt opp en ny sorteringslinje for å sortere batterier samlet inn på det norske markedet.

Sorteringsanlegg i Norge

-Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning.

Morten Onsrud i Norsirk påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på, derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu. -Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Store forventninger

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recycling sin sorteringslinje for batterier, er at Norsirk oppnår bedre sporbarhet fra avfallsbesitter til materialgjenvinning. -Dette vil gi oss et informasjonsgrunnlag som kan gjøre innsamling og gjenvinning av batterier bedre i Norge, påpeker Onsrud. Han er sikker på at det blir spennende å følge med på utviklingen av det som kommer inn, sett opp mot det som selges på det norske markedet. Fagsjefen fortsetter:  -I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Onsrud håper også at Norsirk raskt får realisert ombruk av litium-ion batterier, og mener det nye anlegget på Ausenfjellet kan bidra til dette.

 

Stena Recycling og Norsirk er godt fornøyde med å få på plass en sorteringslinje for batterier på Ausenfjellet nord for Oslo. På bildet (fra venstre) Christian Lian, Max Trandem, Stig Ervik, Marcus Martinsson , Zlatko Kazaz, Morten Onsrud og Kim Tharaldsen.

 

 

 

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, sensorikk og logistikk. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøstipendet fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Avfallsbransjen sliter en utfordring som fremstår som ressurssløsing: Nemlig fyllingsgrad i containere og bur, samt kontroll med hvor slike lastbærere befinner seg. Teknologien er tilstede, men det ingen som foreløpig har klart å utvikle «en brikke» som kan gi informasjon om sted, fyllingsgrad, temperatur (brannfare) og andre data.
  • Det er et stort behov for bærekraftige IKT-løsninger i offentlig sektor. Allikevel vektlegges ikke bærekraft i særlig grad når innkjøp skal gjennomføres. Vi ønsker søkere som kan utrede/undersøke hvilke drivere og motivasjoner som både hindrer og skaper økt bruk av bærekraft som vekting i offentlig anbudsforespørsler.

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Forrige vinner

I 2019 mottok WasteIQ miljøstipendet. Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Vil bli publisert ila kort tid.

Søk på denne siden

 

 

EE-avfallsuka 2019

Gratis film til felles nordisk informasjonskampanje

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for tredje gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka.
Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner. Alle som har produsentansvar, alle som er forhandlere av EE-produkter og kommuner og IKS’er har en informasjonsplikt etter forskriften – og her legges det til rette for en felles innsats. 

Det ligger tilgjengelig flere filmer som kan lastes ned, i tillegg produseres det nå to trailere som kan brukes i to uker før selve filmene skal kjøres i uke 42. Trailerne blir tilgjengelige ca 14. september – og lastes ned på samme måte som filmene.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk, sammen med den andre returselskapene i Norge, Sverige og Danamark, involvert i å spre budskapet om å bli med på en holdningskampanje – helt gratis.  Alle kundene våre, kommuner i hele landet og andre som er interesserte kan  gratis bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.

 

Unngå å bli en brannstifter

Feil oppbevaring av batterier kan få fatale konsekvenser.

De siste årene har litium-ion-batterier gjort sitt inntog i tingene og dingsene som omgir oss og som vi bruker til daglig. Det er flere fordeler med slike batterier. De kan lagre mer energi enn de gamle bly-syre-batteriene som ble brukt før. De er også langt lettere enn gamle batterier.

Slik lader du batteriene trygt og øker levetiden

Men de kommer også med en ulempe; de er mer brannfarlige.

Brannfarlig

Antallet ting og dingser som bruker litium-ion-batterier vi omgir oss med og bruker daglig vokser stadig. For eksempel bærer flere og flere en smartklokke på armen, og garasjer over hele landet fylles opp med elektriske biler. Men også batteriene vi putter inn i fjernkontroller og røykvarslere er nå litium-baserte.

Batterier blir dårlige med tiden, og det er langt fra likegyldig hva du gjør med dem når de er tomme for strøm. Hovedregelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning. Batterier som ikke leveres til godkjente mottak er potensielle brannfeller.

Batteriforhandlere er pliktige til å ta imot samme type batterier som de selv fører gratis. Gjenvinningsstasjoner tar også imot batterier. Mange dingser har batterier som ikke kan tas ut eller byttes selv. Det er viktig at disse enhetene leveres til godkjent mottak når du ikke skal ha dem lenger. På lik linje med batteriforhandlere, er forhandlere av elektronikk også pliktige til å ta imot samme type vare til gjenvinning.

Det skjer stadig vekk at mobiltelefoner som havner i restavfallet tar fyr når de komprimeres i søppelbilen på vei til mottaket. Det er bare én av grunnene til at du bør levere gamle mobiler til godkjent mottak i stedet for å kaste i søpla.

Teip polene

Småbatterier kan oppbevares i et tomt syltetøyglass. Havner de i en roteskuff hvor polene kan kortsluttes, kan det ta fyr i annet brennbart materiale veldig fort. Her demonstrerer brannekspert i Gjensidige, Rune Siewartz Nielsen, hvor raskt det kan gå galt.

 

Det er nesten alltid i hvert fall litt strøm igjen i tomme batterier. Når flere batterier oppbevares sammen, er det en risiko for at polene deres kommer i kontakt med hverandre.

Det kan man unngå om man tar en bit med teip på hver av polene på batteriet før det legges i en trygg beholder.

Litium-batterier kan begynne å generere varme som i verste fall resulterer i brann.
Det er imidlertid liten sjanse for at et litium-batteri bare begynner å brenne av seg selv.

– Det er gjerne en sammenheng mellom pris, kvalitet og bruk, og risikoen for brann, sier fagsjef for batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Billigere produkter har sannsynligvis valgt en billig batterivariant, og kan dermed være en større brannrisiko.

– Et batteri som ikke er skadet er i utgangspunktet helt ufarlig. Sannsynligheten for brann øker med en gang et batteri får en fysisk skade. Skadde og defekte batterier kan også gi farlige gassutslipp, forteller Onsrud.

Fagsjefen har følgende råd for å forebygge branntilløp i litium-ion-batterier:

Slik reduserer du risikoen for batteribrann

    • Ikke lad litium-ion-batterier uten oppsyn
    • Ikke lad om natten
    • Vil du sikre deg ekstra, kan du legge batteriet i noe brannsikkert, f.eks en kjele eller ildfast form
    • Litium-ion-batterier trives best i halvladet tilstand
    • Les alt om lading av batterier her

Slik slukker du batteribrann

Om uhellet skulle være ute, og det begynner å brenne i et eller flere av dine batterier, har Forsvarets Forskningsforum noen tips:

    • Dersom en batteribrann oppstår, skal vann eller vannbasert skum benyttes som slukkemiddel. Dette gjelder uavhengig av batteritype
    • Hensikten er å kjøle ned batteriet så raskt som mulig
    • Røyken er sannsynligvis helseskadelig, så bruk åndedrettsvern
    • For større batteripakker eller batterier i trykkbeholdere er eksplosjoner sannsynlig
    • Evakuer til sikker avstand

Levér batteriene til gjenvinning

Onsrud har en klar oppfordring til alle som har slitte batterier hjemme:

– Husk å levere batterier til gjenvinning når du ikke brukes lenger. Ikke la dem ligge og slenge hjemme.

Han viser også til artikkelen om de kraftige elsykkelbatteriene i de tusen hjem, som vi bør være ekstra forsiktige med.

 

Kilder:

DinSide

Batterijakten

Forsvarets forskningsforum

 

Batterier står til lading

Slik bør du lade batterier

Enkle tips for batterilading kan forlenge levetiden på batteriene dine og dingsene de står i.

Stadig mer av småelektronikken vi bruker i det daglige har integrerte batterier som ikke enkelt kan byttes. Alt fra mobiltelefoner, laptoper, el-sykler og et utall andre ting har oppladbare batterier vi ikke får byttet selv når de begynner å bli dårlige.

Slik oppbevarer du batteriene tryggere

Derfor er det viktig at vi steller godt med disse batteriene, slik at vi forlenger levetiden på dem og kan utsette å kjøpe nye.

Lad lurt

Alle batterier svekkes med tiden, men det finnes noen triks som gjør at batteriene beholder ytelsen lenger.

Unngå tomt og fullt

Det beste trikset er å holde batteriet mellom 40-80 prosent så mye som mulig. Den gamle myten om at det ikke er bra for batteriet å lade litt og litt er altså ikke sann. Faktisk er det nettopp slik du bør lade telefonen din, opplyser Telenor. Før ble vi fortalt at batteriet burde lades helt ut før det lades opp. Det rådet stammer fra en tid hvor det satt andre batterier i enhetene våre og gjelder ikke for litium-batteriene som brukes i dag.

Riktig temperatur

Batterier trives best i romtemperatur. Du har sikkert merket hvor fort batteriet synker om du har brukt mobiltelefonen utendørs på vinteren. Veldig høy varme er enda mer skadelig for levetiden til batteriet. Så unngå å la mobilen ligge i solsteken, og lad batteriene i romtemperatur.

Ikke sov og lad

Hva enn du gjør, ikke lad smartklokke, hodetelefoner eller hva det måtte være om natten. Sjansene for at noe går galt er riktignok liten, men konsekvensene kan bli fatale. Som NRK forteller, kan det oppstå en elektrisk lysbue med temperatur på minst 3000 varmegrader om kontakten er slitt eller skadet. Enheten kan ta fyr og avgi giftige gasser. Når du er våken merker du raskere om noe ikke stemmer.

Lad med kvalitet

Invester i originale ladere du kan ha der du er mest – som på jobb, ved godstolen på stua eller hjemmekontoret. De har best effekt og gir raskest lading.

Hvorfor skal batterier kildesorteres?

Flere tips om lading og batterier

Lad sikkert

Hvis du plasserer enheten eller batteriet et brannsikkert sted under lading, er du mye tryggere. For eksempel i en kjele eller ildfast form.

Kildesorter

Selv om du er flink til å passe på batteriet ditt, vil det svekkes over tid. Husk da å levere det inn på en forsvarlig måte hos godkjent mottak for batterier eller elektriske produkter, når du kasserer hele produktet.

Gjenvinning

Mange kjøper seg ny mobiltelefon når batteriet i den gamle begynner å svikte (selv om det er best for miljøet og lommeboka å bytte batteri). Forhandlere av elektronikk er pliktige til vederlagsfritt å ta imot samme type vare som de selv fører.

 

Batterier er farlig avfall

Regelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning.

 

Sikker boks for batterienheter med minne

Både på kommunale gjenvinningsstasjoner og hos forhandlere kan man levere mobilen, nettbrettet eller laptopen når den skal kasseres. Forhandler og kommunale gjenvinningsstasjoner skal ha et sikkert tilbud (en trygg oppbevaringsløsning) for alle produkter som inneholder et minne (en harddisk) , slik som en Sikker boks.