Norsirk-kunden er fornøyd og opptatt av gjenbruk

Hele 9 av 10 vil anbefale Norsirk som returselskap til andre, og en stor andel trekker fram gjenbruksløsninger og gjenvinningsgrad som viktige vurderingskriterier i jakten på den beste leverandøren. Dette er noen av funnene i den nye kundeundersøkelsen.

– Kundene våre gir uttrykk for at det er viktig for dem å ha én leverandør å forholde seg til. Vi har jobbet mye med å tilrettelegge for at produsentansvarskundene våre skal ta sitt miljøansvar gjennom oss på en administrativt fornuftig og enkel måte, og det ser vi resultatet av i kundeundersøkelsen vår, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Gode tall på gjenvinning og gjenbruk teller positivt

For 3 av 4 kunder veier løsninger for gjenbruk og prestasjoner på gjenvinningsgrad tyngst når de velger returselskap. Norsirk er markedsledende på gjenbruk av EE-avfall, og de står bak 91 prosent av det nasjonale gjenbruket for IKT-utstyr. Allerede i sitt første år med plastemballasjegjenvinning i Oslo ble tallene sterkere enn forventet, og det er tydelig at kundene er oppmerksomme på sirkulariteten i verdikjeden. Les mer om resultatene her

Høy tillit til kompetansen og leveransen

Kundene trekker også fram kunnskapen om sirkulære verdikjeder som de ansatte i Norsirk besitter. Selskapet ivaretar produsentansvar for kundene sine på hele tre områder; kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene glass, metall, papp, papir og plast.
– Fagområdene vi dekker er svært omfattende, men vi har heldigvis god hjelp fra alle samarbeidspartnerne våre. Grunnmuren vår er likevel engasjerte og kompetente ansatte, som gjerne tar kurs eller etterutdanning for å kunne mer om produsentansvar, materialgjenvinning og kommunikasjon, sier Ervik.  96,6 prosent av kundene uttrykker at de vil fortsette kundeforholdet med Norsirk.

Krevende kunder

Norsirk har intervjuet tre av sine produsentansvarskunder om hvordan de jobber med bærekraft i dag, og deres syn på dette og produsentansvarsordningen kan det leses mere om i artikkelserien om Norsirks krevende kunder, hvor Ateas bærekraftsjef er intervjuet, Moccamaster forteller om hvorfor dokumentasjon er så viktig og Charlotte Flø Hånes som er markedssjef i Dell forteller om bærekraft og lønnsomhet i deres selskap.

Signering av avtale om gjenvinning med kongelige tilstede

Det norske kronprinsparet har denne uken vært på offisielt besøk i Sverige. Næringsminister Vestre har ledsaget paret under hele reisen, og Norsirk ble invitert til å delta på rundebordskonferanser sammen med næringslivsministeren –  og ikke minst ble det gjort en kontraktsignering med kongelige tilstede i vakre Stockholm.

Stena Recycling og Norsirk har denne våren blitt enige og inngått en landsdekkende avtale om samarbeid om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter de neste årene. Den offisielle signeringen av kontrakten mellom selskapene ble gjort med HKH kronprins Håkon, HKH kronprinsesse Victoria og prins Daniel til stede i salen – sammen med næringsministrene fra Norge og Sverige, Jan Christian Vestre og Anna Hallberg.

Fra Stena stilte både norgesjefen for selskapet, Max Trandem, sammen med den svenske VD’en Kristofer Sundsgård. Fra Norsirk var administrerende direktør Stig Ervik på plass i Stockholm, sammen med styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, og kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby.

Lukket konferanse om IT

Innovasjon Norge stod for organisering og det faglige innholdet Norsirk var invitert til. Batteri og IT-sikkerhet var tema som stod høyt på agendaen i Stockholm. Administrerende direktør Stig Ervik var med i IKT-Norge og Tech-Sverige sitt seminar om mer og tettere samarbeid mellom nabolandene, og ikke minst om IT-sikkerhet. Fra Norge deltok ledere fra Visma, Telenor, Schibsted, Advania, Lyse, Sintef, Tieto Evry, Gelato, Crayon, DataRespons, Atea, Aion, Linpro og Stena Recycling på seminaret.

TechSverige og IKT Norge vil sammen lage et felles arbeidsdokument på bakgrunn av innspillene fra rundbordskonferansene, og omsette innspillene til politiske initiativ og innspill til begge lands respektive politiske prosesser (statsbudsjett, stortingsdokumenter, strategier, utforming av partiprogrammer etc.)  Stig Erviks innspill var et ønske om at  alle  Tech-selskapene tilstede på konferansen bør  ta mer ansvar for å rydde i sine egne serverrom, datasentraler o.l , slik at de gamle produktene kommer inn i det sirkulære kretsløpet.  Ervik understreket at behovet for den type metaller som kan gjenvinnes fra IT-utstyr er enormt. I tillegg understreket Ervik at i Norge er vi kommet langt med gjenbruk av IT-utstyr – og at for å lykkes må brukt IT-utstyr og tech-produkter returneres istedenfor å stå og samle støv.

Det grønne skiftet og batterier

European Battery Alliance inviterte til rundebordskonferanse om verdikjeden til batterier, fra utvinning av metaller og mineraler som er nødvendige for å lage et batteri, til gjenvinningen av disse. Veksten og etterspørselen etter batterier i forbindelse med det grønne skiftet lå som bakteppe for hele rundebordskonferansen. Alle deltakerne ble gitt en utfordring på forhånd; hvordan kan Norge og Sverige jobbe enda tettere i fremtiden – under slagordet «sammen står vi sterkere enn hver for oss».

Norsirk stilte med kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby i rundebordskonferansen, og budskapet hennes til bordet som bestod av ledere fra blant andre selskapene Beyonder, Boliden, Freyr, Morrow Batteries, Hydro, Stena Recycling, Elkem, Volvo og Epiroc, var at alle regulatoriske hindringer for fri flyt av råvarer (avfall som skal gjenvinnes) mellom landene må bort.  Og ikke minst må det kommende EU-direktivet implementeres med samme innhold i de to landene, understreket kommunikasjonsdirektøren i møtet. En annen klar anbefaling fra Norsirk er at det ikke må skrives inn særnorske tiltak i den kommende forskriften. -Implementeringen må gå raskt uten særnorske tilpasninger, slik at vi får like muligheter og regler å forholde oss til i Norge og EU, påpekte Husby.

Alle innspill diskutert i de faglige forumene skal sammenstilles i en felles rapport som skal oversendes næringsministrene i Norge og Sverige.

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Ren Verdi

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

 

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Batterifagsjefens rapport fra ICBR 2021

Den 26. International Congress of Battery Recycling 2021 (ICBR) ble avholdt 22. – 24. September i Genève, Sveits. Norsirk var til stede for holde seg oppdatert på de nyeste trendene og utviklingene innen batteriresirkulering.
ICBR gjennomgikk utfordringene som batteriprodusenter og resirkuleringsindustrien står ovenfor i en global verden.

Svært aktuelt program

  • Dagen batterimarked og hovedtrender
  • Europeisk konkurransekraft innen fornybar energi
  • EUs nye batteriforordning
  • Batterimaterialer og råvarer
  • Håndtering av fremtidig batteri-flodbølge
  • Produsentansvar på batterier
  • Resirkuleringsprosesser og nye teknologier
  • Gjenbruk og nytt liv til gamle batterier
  • Sikkerhet og brannrisiko
  • Sporbarhet langs verdikjeden

Dagen batterimarked og hovedtrender

Christophe Pillot (Avicenne Energy) la frem konservative estimat, men spådde likevel en enorm vekst i batterimarkedet og trekker frem batterirevolusjonen som en av vår tids megatrender. Befolkningsvekst, økt mobilitet og overgang til et fornybart samfunn er bakteppet for veksten man ser i batterimarkedet. I 2030 spås det at metaller fra resirkulerte batterier står for 15-25 % av råvarene som trengs i ny batteriproduksjon.

Thore Sekkenes (European Battery Alliance) la under konferansen frem EU sin plan for å akselerere EU sin batterisatsning. Store europeiske kommersielle aktører sitter nå i førersetet for elektrifiseringen takket være bla. arbeidet til European Battery Alliance. Mange barrierer har blitt forsert og elbilmarkedet er på vippepunktet. Man mener nå vi er ved enden av den såkalte «ICE-age» (ICE = internal combustion engine). Endringene skjer raskere enn man har tidligere forestilt seg. I 2020 gikk Europa forbi Kina som verdens største marked for elbiler. Sekkenes presenterte videre at det trengs betydelig innsats for å fylle gapene langs verdikjeden i tiden fremover. Spesielt ble det fremhevet at annonsert kapasitet for batteriresirkulering og råvaretilgang er milevis unna estimerte behov i 2025 og 2030. Det betyr at batteriresirkulering blir veldig viktig i fremtiden. Dette feltet vil by på mange utfordringen og ikke minst muligheter for de som tar sjansen.

EUs nye batteriforordning

Programmets kanskje mest betydningsfulle innlegg var diskusjonen av EUs nye batteriforordning. Forordningen skal sette rammene for fremtidig batteriaktiviterer i Europa. Diskusjonspanelet bestod av ledere for sentrale interesserorganisasjoner og EU kommisjonen. José Rizo-Martin fra kommisjonen trakk frem viktigheten av tilbakemeldinger fra interessenter for å utvikle forordningen. Kommisjonens rolle er å være upartisk og hensynta alle innspill frem mot en felles akseptert løsning (ny forordning). Norge har vært flinke i forhold til andre europeiske land på å gi tilbakemelding. Norsirk har også gjort dette ved to anledninger allerede og vi ser frem til å diskutere implementeringen av forordningen i det norske lovverket med våre myndigheter. Videre ble det stilt spørsmål ved deler av forordningen: De definerte målene utfordres, slik som f.eks. resirkulert innhold; Det trengs tydeligere tekniske utdypninger, f.eks. på karbon fotavtrykk; Usikkerhet knyttet til komplementær og sidestilt lovgivning; Tidsplan for implementering. For de sentrale interesserorganisasjonene er det viktig at forordningen legger til rette for rettferdig konkurranse med resten av verdensmarkedet. Det er også et ønske om at EU skal fremme utviklingen av en resirkuleringsindustri for å sikre at råvarene forblir i det europeiske markedet. Viktige moment som ble diskutert:

  • Treffer forordning behovene til industrien?
  • Lager forordningen like spilleregler og definisjoner for hele Europa?
  • Gir forordningen klare definisjoner som ikke gir rom for tolkning?
  • Hvilken posisjon skal ombruk av batterier ha?

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Risiko for brann

Sikkerhet og brannrisiko stod på agendaen, et tema som ligger Norsirk nært. Et konsortsium av avfallsaktører (bla. WeeeForum) presenterte sin rapport om anbefalinger for håndtering av brann forårsaket av litium-ion batterier i EE-avfall. Norsirk har gitt innspill til denne rapporten . Ta kontakt med oss hvis du ønsker en kopi av rapporten slik at du kan redusere brannrisikoen på din arbeidsplass. Det finnes dessverre ingen enkel løsning som fjerner branntrusselen, men rapporten legger vekt på å skape oppmerksomhet rundt problemet slik at det kan blir risikovurdert. Ineris, et fransk miljøinstitutt, fremstilte sitt standardiseringsarbeid innen batteriresirkulering og ombruk. Det franske foreningen for brannmenn, Fédération nationale des sapeurs-pompiers de France, delte også sine erfaringer om batteribrann. i Norge har vi kommet en god del lenger i dette arbeidet gjennom innsatsen til Norsk forum for batterisikkerhet (https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/norsk-forum-for-batterisikkerhet) der Norsirk er medlem og bidragsyter.

Lenke til årets konferanse finner du her: ICBR 2021 – 26th International Congress for Battery Recycling, September 22 – 24, 2021, Geneva, Switzerland (icm.ch)  Opptak av konferansen skal være tilgjengelig i et halvt år.

Ta kontakt med Morten Onsrud dersom du har spørsmål rundt batterier og produsentansvar.
Kontaktinformasjonen er morten@norsirk.no

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her