Norsirk og Norsk Gjenvinning med batteriavtale

Viktig avtale om innsamling og gjenvinning av batterier

Når Norsk gjenvinning og Norsirk samarbeider om batterilogistikk, forenes to av landets mest innovative miljøer for videreutvikling av bærekraftige løsninger i den sirkulære økonomien.

– Å få på plass denne avtalen med Norsirk sikrer Norsk Gjenvinning bærekraftig avsetning for batteriene vi samler inn. Avtalen vil utløse synergier for begge selskaper i form av forbedret logistikkløsninger og utvidet innsamlingsnettverk som videre vil bidra til gode løsninger for begge selskapers kunder. Sammen får vi på plass en driftsmodell som vil fungere veldig godt, og med smartere logistikk får vi også bedre økonomi i batteriinnsamlingen, forteller Einar Høifødt, forretningsutvikler i Norsk Gjenvinning.

Utfordringer gir muligheter

Utviklingen på batterier går veldig fort, også på gjenvinningssiden. Denne avfallsfraksjonen rommer både verdier og utfordringer – som vil bli større i årene som kommer.

– Restenergi i litiumbatterier er jo et tema. Samtidig har materialgjenvinning av blybatterier, med en materialutnyttelse av blyet på hele 98 prosent, en verdi når vi samler større tonnasjer. Enda mer effektiv innsamling gir bedre kapasitetsutnyttelse, blant annet i form av fulle lastebiler. Som igjen medfører at mer kan transporteres direkte til behandlingsanlegget fra Norsk Gjenvinnings store innsamlingsnett, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Les mer om behandlingen av batterier

Vil utvikle bransjen

– Det er avgjørende at selskaper som drives av å skape resultater innenfor det grønne skiftet jobber sammen. Både Norsk Gjenvinning og Norsirk er i tet i bransjen hvis vi ser på innovasjon innen sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger. Det er vinn-vinn for alle parter når vi jobber videre å perfeksjonere samspillet mellom innsamler, Norsirks og Norsk Gjenvinnings kunder, samt gjenvinningsanleggene vi benytter. Samarbeidet vårt skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig for alle involverte, sier Kazaz.

Gratis henting over hele landet

Landet rundt kan virksomheter få hentet batterier vederlagsfritt, og med denne avtalen får Norsirk nå større volumer og flere kjemikombinasjoner inn i det sirkulære kretsløpet. Produsentansvarskunder av Norsirk betaler sitt miljøgebyr basert på mengden batterier de setter på markedet som importør eller produsent. Innsamlingen foregår en lang rekke steder, som hos kommuner, bedrifter og butikker. Videre prosessering av batteriene foregår i Sverige. For en mer presis og oppdatert fastsettelse av kundenes gebyr ønsker Kazaz at batterier skal registreres på samme måte som EE-registeret gjør for EE-produkter.

Les mer om produsentansvar på batterier

– I dag fastsettes gebyret basert på volum fra foregående år. EE-registeret fungerer bra, og vi hadde helst sett at batteri ble en del av dette. Da vil vi også få en større bevissthet og kunnskap rundt både batterityper og restverdi og kostnader knyttet til videre prosessering, sier han.

Produsentansvar Felleskjøpet

Bedre håndtering av EE-avfall og batterier for norske bønder

Felleskjøpet har inngått avtale med Norsirk om produsentansvar på EE-produkter og batteri. Det er snakk om store mengder avfall som blir en del av det sirkulære kretsløpet.

Samvirket Felleskjøpet har et landsdekkende nettverk av butikker for å levere alt bøndene trenger til den daglige driften. Også privatpersoner har begynt å finne fram til for eksempel verktøy og det man kan trenge av utstyr til hagen.

– En tredjedel av omsetningen vår på 16 milliarder kommer gjennom butikkvirksomheten. Naturlig nok står vi selv for en stor del av importen, og da trenger vi en god partner på produsentansvar. Norsirks løsning er økonomisk gunstig, og vi er trygge på at de med sin lange erfaring har bærekraftige og robuste systemer for å få størst mulig verdier ut av avfallet, sier Geir Vik, innkjøpsdirektør i Felleskjøpet Agri SA.

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive returløsninger.

– Felleskjøpet er en drømmekunde for oss, med sin uttalte satsing på miljø, klima og bærekraft. Som representant for sine 44 000 eiere i landbruket Norge rundt har vi allerede erfart at Felleskjøpet er en framoverlent diskusjonspartner for store og små temaer innenfor håndtering av avfall, sier salgsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Les mer om produsentansvar

Enkel bærekraftrapportering

Til årsrapporten henter Felleskjøpet enkelt tallene de trenger til avsnittet om bærekraft. I det daglige har de også full tilgang til detaljerte rapporter.

– Produsentansvaret er en lovbestemt ordning, men formålet harmonerer med vår policy for bærekraftig utvikling. Vi legger naturlig nok særlig vekt på klima og miljø, siden næringen vår baserer seg på en sunn og frisk klode. At Norsirk er den rette partneren for oss videre er hevet over enhver tvil.

Kobolt

Koboltens skyggesider – og mulige løsninger

Kobolt er en viktig bestanddel i batteriene vi finner i mobiltelefoner og elbiler. Men utvinning av kobolt har en rekke skyggesider. Hvordan leder våre forbruksvaner til store utfordringer for natur og mennesker, og hva kan vi gjøre for å redusere problemene?

Hva er kobolt?

Kobolt (kjemisk symbol: Co) er et essensielt metall for mange forskjellige høyteknologiske bruksområder. Det brukes også blant annet til blått fargestoff i keramikk og glass, samt til legeringer i stålindustrien. Ikke minst er kobolt et viktig metall i fremstillingen av batterier: i litium-ion batterier er kobolt en nøkkelingrediens. Disse batteriene brukes i alt fra smarttelefoner til bærbare datamaskiner og el-biler. Samtidig bringer utvinning og bruk av kobolt med seg store utfordringer.

Utfordringer ved koboltutvinning

Verdens største eksportør av kobolt finner vi på det afrikanske kontinentet, nærmere bestemt i den demokratiske republikken Kongo.

Som fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i desember i fjor, er utnyttelse av naturressurser i Kongo et stort problem. To tredjedeler av verdens forsyning av kobolt utvinnes sør i Kongo, i området kjent som Kobberbeltet. Dette området er rikest på kobber i hele verden, hvor kobbermalmen blant annet inneholder koboltholdige mineraler. Videre er 20 prosent av kobolten fra Kongo utvunnet for hånd. Selv om utvinningen er en økonomisk ressurs for landet, er den likevel langt fra problemfri. Koboltutvinning i Kongo involverer både sosiale, etiske og helsemessige utfordringer.

Blant annet satte Amnesty Internationals årlige rapport i 2016 problematikken på dagsorden. I rapporten «This is what we die for”, og i en rekke medier og nyhetskanaler i tiden etter, avsløres og belyses barnearbeid som en av Kobberbeltets største skyggesider. Titusener av barn er involvert i de ulike fasene av koboltutvinning. Barn helt nede i fireårsalderen jobber her i gruver som er gravd ut for hånd, uten sikkerhetsutstyr og beskyttelse. Det uforsvarlige arbeidet foregår ofte i utrygge, mørke jordhull mens de puster inn giftige gasser. Deretter vasker både barn og kvinner koboltmalmen i elvene før de putter koboltrike klumper i sekker, bærer de på ryggen og leverer innholdet ved depoter utenfor gruveområdene.

Dårlig kontrollert forsyningskjede

Fra depotene selges det koboltrike mineralet hovedsakelig til kinesiske selskaper. Det meste av verdens litium-ion batterier produseres i Asia, og ifølge Washington Post kommer rundt 90 prosent av Kinas kobolt fra Kongo. De kinesiske selskapene selger kobolten til batteriprodusenter, som til sist selger batteriene til produsenter av mobiltelefoner, laptoper og elbiler. Disse aktørene vet ofte ikke hvor kobolten de kjøper kommer fra, ettersom sporing og kontroll av forsyningskjeden er mangelfull. Noen mener derfor at kobolt bør behandles som et konfliktmineral. I så tilfelle vil det måtte gjøres eksterne kontroller av kobolt-raffinerier samt iverksettes sporbarhet.

Kobolt i en sirkulær økonomi

Aktører som Norsirk ønsker å resirkulere kobolt fra batterier for at kobolten i større grad skal ta del i en sirkulær økonomi. Ved at batteriene gjenvinnes, kan kobolten skilles ut fra batteriene og brukes på nytt i nye produkter. Målet med å jobbe etter et slikt perspektiv er at ressursene, i dette tilfellet kobolten, forblir i økonomien lengst mulig. Med en slik tilnærming reduseres dermed behovet for ny utvinning av råvarer. Ettersom kobolt hovedsakelig er et biprodukt fra utvinning av kobber (Cu) og nikkel (Ni), er det ikke sannsynlig at økt gruvedrift av kobber og nikkel vil dekke fremtidig behov for kobolt. Fremfor å satse på økt utvinning, er det derfor mye mer hensiktsmessig å resirkulere dagens litium-ion batterier. Slik reduseres også inngripen i naturen, samt miljø- og helseskader. I dag er det mulig å materialgjenvinne hele 95 prosent av kobolten som finnes i litium-ion batterier.

Second life-batterier er også en miljøvennlig strategi, hvor brukte batterier tas i bruk på nytt. Slike batterier kan for eksempel brukes til energilagring i hjemmet, lading av elbiler og som reservestrøm ved strømbrudd.

Les mer om mulighetene ved second life-batterier

Per i dag gjenvinnes alt for lite av kobolten som finnes i elektriske produkters batterier. Jo større andel som gjenvinnes, jo mindre vil etterspørselen av ny kobolt være. Mer kontrollert og tryggere gruvedrift andre steder enn i Kongo tas opp som et alternativ, men de kompliserte problemene vil ikke dermed løses. En sertifikatordning om råvarens opprinnelse kan være et alternativ for å redusere kjøp av kobolt som er utvunnet på uetisk og utrygt vis. I dag jobber også forskere med å lage batterier med mindre innhold av kobolt, for å minske koboltavhengigheten.

Her kan du lese mer om fremtidens batterier – som blant annet kan inneholde alger

Høyere kvalitet gir lengre levetid

Noe av tiltakene som kan gjøres er knyttet til batterienes levetid:

  • Ved å lage batterier som varer lenger, kan vi utvide batteriets primære liv.
  • Batterier av høyere kvalitet vil også gi en større andel batterier som egner seg for second life; et sekundært liv.
  • Optimal lading av batteriene med smarte ladere gir likeså forlenget levetid: å lade oftere og kortere er bedre enn å tømme batteriet, for så å lade til 100 prosent.
  • Produkter av dårlig kvalitet har ofte ikke de egenskapene som skal til for å maksimere levetiden på batteriet. Mindre gode produkter binder dermed opp ressurser i form av råmaterialer.

Samtidig må vi øke gjenvinningsandelen på de batteriene som ikke kan brukes i et sekundært livsløp. Disse må i større grad ta del av et sirkulært kretsløp, slik at materialer som kobolt kan brukes til nye formål.

Trygg innlevering i sikker boks

Bare i Norge ligger det for eksempel flere millioner gamle mobiltelefoner som ikke får gjort mer nytte for seg. Om du har en slik hjemme, kan du gjøre ditt vesle, men likefullt viktige bidrag, ved å levere telefonen til gjenvinning. Også løse batterier og andre EE-produkter med batterier blir gjerne liggende altfor lenge i norske skuffer og skap: ifølge Eucobat tar det mellom tre og elleve år før et litium-ion batteri produseres, til det resirkuleres. Bærbare PC-er er blant verstingene som ligger stuet bort lengst før de leveres inn til gjenvinning.

Har du en mobiltelefon, PC eller andre elektroniske produkter med minne som du er skeptisk til å levere fra deg? Når du leverer utstyr med minne i en S-boks (sikker boks) på gjenvinningsstasjonen, slipper du å bekymre deg for at dataene dine kommer på avveie. Boksen er låst, og oppbevares innelåst fram til Norsirks samarbeidspartner for EE-avfall henter den. Det er kun de som har nøkkel til S-boksen.

Løsningen på de omfattende skyggesidene ved utvinning og forbruk av kobolt er ikke enkel, men fra et miljøperspektiv står én sak klar: vi må bli flinkere til å gjenvinne litium-ion batterier, og dermed kobolt, for å la de ta del av en sirkulær økonomi. Gjennom mer gjenvinning vil etterspørselen av naturressurser går ned.

Les om hvordan du gjenvinner batterier her

Kilder:

 

 

 

 

Elsykkelbatteri

Dette bør du vite om batteribrann i elsykler

Både som elsykkeleier og -forhandler er det viktig å oppbevare og håndtere batteriet riktig. Vet du hvordan du reduserer sjansen for brann i batteriet?

Flere og flere benytter seg av elsykler som fremkomstmiddel, og i dag ruller godt over 100 000 miljøsparende elsykler i Norges gater. Selv om det ikke skjer ofte kan det oppstå brann ved lading av alle elektriske produkter, også elsykler. Litium-ion batterier har høyt energiinnhold, og kan avgi farlige gasser ved brann. Dersom slike batterier kortsluttes, kan de ta fyr. Årsaken til kortslutning i et litium-ion batteri kan være produksjonsfeil, eller at batteriet er påført skade ved bruk. I Norge finnes eksempler på at elsykkelbatterier dessverre har tatt fyr både ved lading i garasjen – og frakoblet på stuebordet.

Flere branner i elsykkelbatterier

Senest i november i fjor tok et elsykkelbatteri fyr på en sportsforretning i Tønsberg. De ansatte tok batteriet bort fra lageret og ut i fri luft, hvor brannmannskapet deretter fikk lagt batteriet i et kar med vann. Røyken på lageret hvor batteriet hadde stått, måtte ventileres ut.

Les alt om kildesortering og gjenvinning av batterier

Tidligere i 2018 måtte en boligblokk i Oslo evakueres på grunn av brann. Årsaken var trolig en elsykkel som stod til lading i en leilighet.

Selv om batteriet ikke lader, kan det likevel ta fyr. I juni opplevde en huseier i Tønsberg at boligen tok fyr på grunn av en eksplosjon i elsykkelbatteriet. Ettersom batteriet ikke virket, tok eieren det med inn på stuebordet for å ta en nærmere kikk. Så smalt det. Heldigvis kom eieren uskadet fra hendelsen, men huset fikk store brannskader, samt røyk- og vannskader.

Ødelagte batterier skal leveres til mottak for farlig avfall

I etterkant av hendelsen i sportsforretningen, pekte vakthavende brannsjef på et viktig tips til alle som oppbevarer batterier: dersom du oppdager at et batteri har en feil på seg, skal du ikke lagre dette hjemme. Litium-batterier med skader eller feil skal leveres som farlig avfall til riktig håndtering på et mottak for farlig avfall. Er du i tvil, er det bedre å være føre var.

Generelt kan oppbevaring av skadde batterier utgjøre en risiko. I tillegg til privatpersoner bør både butikker og sykkelverksteder derfor være nøye med riktig oppbevaring av skadde batterier, og levere de raskt til sitt returselskap eller til et mottak for farlig avfall.

Slik oppbevarer og lader du batteriet sikkert

For å unngå brann i elsykkelbatteriet, er første råd å lade elsykkelen på en trygg måte. Du kan lade batteriet mens det sitter fast på sykkelen, eller ved å løsne det og lade batteriet separat. Om vinteren er det en fordel å lade batteriet innendørs, ettersom det kan være skadelig for batteriet å lade når det er kaldt. Under ladingen skal både batteriet og laderen skal ligge på flatt underlag. Laderen skal aldri tildekkes når den er tilkoblet, og når ladingen er fullført, bør laderen kobles fra batteriet.

Ifølge Norsk brannvernforening bør lading skje på steder hvor det ikke finnes brennbart materiale i umiddelbar nærhet. Ladingen bør også skje i et rom som er utstyrt med røykvarsler. Å lade mens man sover, eller dersom ingen er tilstede i boligen, frarådes på det sterkeste.

Litium-ion batteriene som benyttes i elsykler og andre elektriske produkter bør generelt ikke utsettes for harde støt, da røff behandling i verste fall kan føre til brann i batteriet. Hvis du er usikker på om batteriet har tatt skade bør du leverer det inn på en miljøstasjon. Om det ikke funger som det skal, for eksempel at det plutselig blir dårlig eller lader mye raskere enn før, bør du også vurdere å ta det med til en miljøstasjon.

I sin rapport fra 2010 beskriver Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) prosedyre for brannslukking av elsykkelbatterier. Deres råd finner du i rapportens punkt 7.1. Vær også bevisst på en batteribrann kan blusse opp på nytt etter den er slukket.

Om du sliter med at batteriet på elsykkelen lader seg ut fortere når det er vinter og kaldt, kan Geminis gode råd hjelpe.

 

Kilder:

Norsirk og uRecycle sin batterigjenvinning

Kan brukte batterier hjelpe oss med den fremtidige batterimangelen?

Vi står i dag overfor store miljømessige utfordringer. Blant mye annet finnes det et voldsomt og økende behov for batterier – og dermed også et stort behov for råmaterialer. Én av løsningene som kan bidra til å redusere etterspørselen for råmaterialer, kalles second life-batterier.

Gjenbruk, ombruk, second hand og second life: Kjært barn har mange navn. Alle dreier de seg om å maksimere utnyttelsen av eksisterende ressurser fremfor å ta i bruk nye råvarer, med mål om et mer bærekraftig og miljøvennlig forbruk. I batterienes tilfelle, får batteriet nytt liv. Ved endt brukstid av et elektrisk produkt, kan batteriet fortsatt ha resterende levetid. Brukte batterier kan tas i bruk på nytt, for eksempel til energilagring i hjemmet. Second life-batterier er således batterier som blir gitt en ny sjanse, og som bidrar til en bedre sirkulær økonomi.

Muligheter i teknologibransjen

I dag har vi rett og slett for få batterier. Ettersom markedet etterspør flere enn hva som kan tilbys, er batterier derfor en mangelvare. Så lenge vi behøver nye batterier, vil utfordringer for både miljø og mennesker medfølge.

Les mer om batterier her

Elbil-bransjen spiller i dag en vesentlig rolle i overgangen fra fossilt brennstoff, til bærekraftig energi. Tesla vil for eksempel alene trenge den totale produksjonen av litium-ion batterier i verden (!) dersom de skal kunne øke sin produksjonshastighet til 500 000 biler per år, ifølge dem selv. For å bidra til overgangen til bærekraftig energi, jobber Tesla derfor med å videreutvikle sin Gigafactory som produserer elmotorer, batteripakker og energilagringsprodukter.

Ettersom litium er en begrenset ressurs, vil second life-industrien bidra til at det utvinnes mindre mineraler og salter med litiuminnhold. Videre er kobolt en viktig bestanddel i litium-ion batterier. Hele to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes i Kongo, hvor barnearbeid og utrygge arbeidsforhold er en stor utfordring. Også kobolt er en knapp ressurs, med høy usikkerhet knyttet til utvinningen.

Brukte el-bilbatterier i norske hjem

I hvilken grad brukte batterier som erstatning for nye litium-ion batterier lønner seg økonomisk, er et omdiskutert tema. Uansett økonomisk vinning, er det likevel ingen tvil om at miljøet tar mindre skade av redusert utvinning.

Les mer om kobolt

Sammen med Eaton har Nissan utviklet et energilagringssystem til hjemmebruk, hvor de benytter seg av brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriet brukes til å lagre energi fra for eksempel solceller på taket, men det kan også lades opp fra strømnettet. Et slikt hjemmebatteri kan blant annet også brukes til lading av elbiler. Teknologien bidrar til at gjenvinningen av elbil-batterier utsettes, ved at batteriene først brukes til andre formål.

Mange bruksområder for second life-batterier

Også i borettslag kan slik teknologi i stor grad være til fordel for beboerne. Blokker og boligkomplekser har gjerne strømledninger med for liten kapasitet til at alle med elbiler kan lade disse på en gang, samtidig som husstandene bruker strøm til for eksempel matlaging. Nye energilagringssystemer kan i slike tilfeller avlaste strømnettet når beboerne har mest bruk for strøm.

Som en del av et europeisk forskningsprosjekt var sameiet Solvang i Stavanger det første sameiet i Norge med installerte solceller og en tilhørende batteribank. Solcellepanelene på taket produserer fornybar energi til batteribanken. Med løsningen får også beboerne mulighet til å ha elbil, og til å lade disse hjemme, uten at det fører til høy belastning på strømnettet. Med tiden får de fleste i Norge effektbasert prising av strømmen sin. Det vil si at strømmen er dyrest når forbruket er høyest.  Dermed vil lønnsomheten til slike løsninger styrkes.

Foruten energilagring i hjemmet, kan second life-batterier brukes til blant annet:

  • Energilagring for kraftstasjoner
  • Lading av elbiler og elferger
  • Regulering av frekvens på strømnettet
  • Som backup-løsning på basestasjoner for reservestrøm ved strømbrudd
  • I elektriske kjøretøyer i lavkostnad-segmentet
  • Som erstatning for blysyrebatterier

Utfordringer for gjenvinningsbransjen

Ifølge Norsirks fagsjef for batterier, Morten Onsrud, er det ikke tekniske hindre som er utfordringen for second life. Derimot er det rett og slett ikke per i dag nok brukte batterier som egner seg til gjenbruk.

– Når man ikke kjenner historien til et spesifikt batteri, er det vanskelig å identifisere tilstanden. Selv om det går an å måle hvor mye kapasitet batteriet har igjen, er det altså likevel ikke gitt hvor lang levetid batteriet har igjen.

Manglende kunnskap om sikkerheten ved et brukt batteri er en annen utfordring. En tredje dreier seg om eierskap og ansvar.

– I hvilken grad vi på verdensbasis blir i stand til å virkelig benytte oss av second life-batterier, vil blant annet være basert på juridiske regler og retningslinjer for ansvarliggjøring. Et brukt elbil-batteri er det i dag bileieren som har ansvar for. Om ansvaret legges til produsentene – og de benytter seg av teknologi som legger til rette for gjenbruk – vil dette medføre en økt verdi i det brukte batteriet. Med en rekke andre faktorer på plass, vil dette på sikt kunne øke tilgangen til brukte batterier, og dermed redusere behovet for råvareutvinning.

Utfordringene ved mangelen på batterier og behovet for nye, bærekraftige løsninger er kompliserte, hvor det ene henger sammen med og påvirker det andre. Svarene på de mange spørsmålene er ikke enkle, men vi må fortsette å lete, forske og prøve ut ny teknologi og nye løsninger.

Les mer: Hva skjer med batteriene når du har levert de?

Kilder: TeslaTeknisk ukeblad om hjemmebatterierTeknisk ukeblad om litium-ion batterier, NRK Rogaland

Litium-ionbatteri

Fremtidens batterier

Selv om utvikling av batteriteknologi både er vanskelig og tidkrevende, forskes det stadig på hvordan vi kan gjøre batterier mer effektive og miljøvennlige. Visste du for eksempel at batterier i fremtiden kan inneholde alger?

Les mer om batterier

Både forskere og teknologieksperter jobber stadig med å finne gode løsninger på hvordan oppladbare litium-ion batterier kan ha lengre levetid og være sikrere. Før vi forteller om eksempler på denne forskningen, går vi noen steg tilbake og inn i batteri-kjemiens verden. For hva består egentlig et batteri av?

Litium-ion batterienes innhold

De fleste bærbare, håndholdte og batteridrevne elektronikkvarer som mobiltelefoner og verktøy, har oppladbare batterier av typen litium-ion. Kjært barn har mange navn: Disse batteriene går også under navnene Li-ion, Litium polymer eller bare Li-po. Batteriene er satt sammen av en anode (negativ elektrode), en katode (positiv elektrode), en separator og en elektrolytt. Under utlading og opplading, forflytter litium-ionene seg mellom anoden og katoden gjennom separatoren og elektrolytten som skiller de to elektrodene.

Litium-ionbatteriFiguren viser et litium-ion batteri som lades opp. Ved oppladning overføres litium-ion fra katoden til anoden gjennom elektrolytten og separatoren. Ved utladning går prosessen i motsatt retning. Illustrasjon: UngEnergi

Litium-ion batterier anses som å være den letteste og mest effektive batteriløsningen vi har, men på grunn av batteriets begrensede energitetthet, er det grenser for hvor mye energi et slikt batteri kan ta opp. Faren for at det oppstår brann i slike batterier, er også et risikoelement. Dersom noe går galt med separatoren og elektrodene kommer i kontakt med hverandre, varmes nemlig batteriet opp. Flytende elektrolytter er svært brannfarlige, noe som ofte er grunnen til at disse batteriene kan ta fyr og eksplodere.

Blant løsningene som forskes på i dag, finner vi alternative materialer som både øker batterienes effektivitet og termiske stabilitet. En av disse løsningene dreier seg om å bruke nanopartikler av silisium i anoden i stedet for karbongrafitt, noe som gir høyere batterikapasitet. Å bruke faste elektrolytter i stedet for flytende er en annen løsning, som hovedsakelig resulterer i tryggere batterier. Som en erstatning for noen av bestanddelene i litium-ion batterier går en tredje løsning ut på å produsere batterier med nedbrytbart og miljøvennlig materiale – fra alger.

1. Silisium-anoder i Norge

Normalt brukes grafitt som anodemateriale i litium-ion batterier, men mikroskopiske silisiumpartikler har nå kommet på banen som en erstatning for grafitt for å øke batteriets kapasitet.

Ved batteriforskningsmiljøet hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, har forskere her utviklet nettopp slike silisiumpartikler. Denne typen anode har mulighet til å ta opp mye mer litium-ioner ved oppladning av batteriet, sammenlignet med en anode av grafitt. Resultatet blir, kort fortalt, et batteri med mer energi.

Ulempen med silisium-anoder er at de øker i volum når batteriet lades opp, noe som kan føre til at anoden sprekker og blir inaktiv. IFE har løst denne utfordringen ved å legge til rette for volumøkningen ved bruk av et fleksibelt nettverk inne i partiklene. Per i dag arbeides det med å patentere og kommersialisere denne teknologien.

2. Fra flytende til fast materiale: Solid state batteries

Den direkte oversettelsen av solid state batteries, er «faststoff-batterier». I dette ligger det at batterienes vanlige, flytende materiale har blitt erstattet med faste bestanddeler. Det er batteriets elektroder eller de flytende elektrolyttene – eller begge deler – som her har blitt erstattet med glass, keramikk eller polymerer.

De seneste årene har slike batterier fått stor oppmerksomhet på grunn av brukspotensialet i elektriske kjøretøy. Likevel er det ikke sannsynlig at denne batteritypen vil være synlig og tilgjengelig på markedet i nærmeste fremtid. Den største utfordringen er dårlig kontakt mellom elektrode og elektrolytt, slik at det blir mer utfordrende for litium-ionene å forflytte seg mellom anoden og katoden. Dette gir bla. negativ innvirkning på batteriets oppladings- og utladingshastighet, inntil forskerne finner en tilstrekkelig god løsning på denne problematikken.

3. Alger i anodematerialet i Trondheim

Ettersom vi behøver mer bærekraftige og miljøvennlige batterier, får biologisk materiale stadig større fokus i forskning på batteriteknologi. På NTNU i Trondheim, forskes det i dag på alger.

Det er forskere fra Institutt for Materialteknologi på NTNU som har funnet en mulig løsning for å forbedre anoden i litium-ion batterier. Ved hjelp av alger i anodematerialet, får batteriet høyere kapasitet og større ytelse. Ved å bruke et fornybart råmateriale, vil det ikke minst være mer miljøvennlig å produsere slike batterier.

Algene har nemlig en naturlig nano-struktur som forskerne utnytter i batterielektrodene. I tillegg brukes det et bindemiddel basert på alginat (et stoff utvunnet fra tang og tare) i elektroden, som gjør at forskerne kan bruke vann som løsemiddel isteden for giftige organiske stoffer. Batteriet vil dermed inneholde langt mindre farlig og miljøskadelige stoffer, og ha et mindre CO2-fotavtrykk enn hva som er tilfelle for dagens anodemateriale.

Kilder:

Wired | NTNU Discovery | IFE

 

Norsirk sørger for at dagens batterier blir en del av det sirkulære kretsløpet

Les hvordan du som privatperson kvitter deg med batterier

Kontakt oss hvis du vil høre mer om produsentansvar for batterier

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøstipendet fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Gir blybatterier evig liv

Med Norsirks hjelp gir den populære kjeden Biltema nytt liv til blybatteriene de selger, gjennom en såkalt closed loop. Ikke bare lønner det seg for miljøet, det lønner seg også for Biltema.

— Gamle blybatterier lekker mye syre, og det etser! Så jeg ble glad da vi fikk nye konteinere fra Norsirk i fjor, smiler Annie Grodås. Hun viser den nye, røde konteineren som nesten er tom. Det tyder på at Norsirk nettopp har vært og hentet blybatterier på Jessheim.

Les alt om kildesortering av batterier

Grodås har vært varehussjef hos Biltema Jessheim i tre år, og er glad for avfallsavtalen de har med Norsirk. Den gjør det lettvint å være god på gjenvinning.

— Kunder leverer avfall hos oss, og på et brannsikkert rom samler vi alt av kjemikalier, EE-avfall og blybatterier. Alt som er litt farlig. Her demonterer og sorterer vi, før Norsirk kommer og tar seg av resten, sier Grodås. — Alle våre ansatte deler ansvaret for å ta i mot og sortere avfall. Det er blitt en del av rutinene våre og vi er svært nøye på det.

Slutter sirkelen
Siden 2008 har Norsirk hentet blybatterier hos Biltema. Egil Iversen, driftssjef for Biltema Norge, forklarer hvorfor avtalen med Norsirk er så gunstig – både for miljøet og for bunnlinja.

«Norsirk kjøper de gamle blybatteriene for mer enn det vi betaler i gebyr for import av nye. Vi tjener altså penger på å være gode på innsamling og sortering, noe som igjen er positivt for miljøet.»

Hvert år importerer Biltema mange tusen tonn blybatterier fra Sverige som skal brukes til motorstart av biler, båter og motorsykler. Biltema betaler et miljøgebyr til Norsirk – en pris per kilo importerte batteri. De inngår da i Norsirks gjenvinningsnettverk som sørger for at verdikjeden blir sirkulær. Blybatterienes livsløp starter og slutter hos Biltema. Ved å lukke sirkelen får Biltema ta en del i avfallets verdi. Utgåtte blybatteri er nemlig mer enn bare skrot.

— Blybatterier inneholder verdifulle materialer som kan gjenbrukes og gjenvinnes, som bly. Sammen med Norsirk sørger vi for at disse ressursene ikke går til spille, sier Iversen.

90 prosent gjenvinningsgrad

Lokale gjenvinningspunkt tar imot blybatteriene Norsirks trailere har hentet hos Biltema. 85-90 prosent av materialene kan råvaregjenvinnes og brukes på nytt. Det betyr at de selges videre til produsenter og får nytt liv i nye produkter. Det offisielle kravet til gjenvinning av blybatterier er 60 prosent. 10-15 prosent energigjenvinnes. En liten del sendes på deponi.

«Det er utrolig motiverende å vite at nesten hele batteriet gjenvinnes og at vi bidrar til bedre ressursutnyttelse. Jeg er sikker på at dette er fremtiden også for andre produktkategorier.»

100 tonn blybatterier årlig
I 2017 hentet Norsirk 100 tonn blybatterier hos Biltemas 64 butikker. Dette er en økning fra tidligere år.

— Kundene våre er mer bevisst på gjenvinning og ombruk i dag. Flere benytter seg av vår avfallsordning, og jeg tror vi vil få hyppigere besøk av Norsirks trailere i fremtiden, sier Iversen.

Han sier at han ser den samme trenden over hele linja. Ledelsen i Biltema, myndigheter, leverandører og kunder. Alle har et økt fokus på gjenvinning og miljø.

— Aldri før har miljøansvaret stått høyere på agendaen hos Biltema. Myndighetene stiller strengere krav, og Biltemas ledelse jobber knallhardt for å gjøre verdikjeden mer bærekraftig. Det lover godt for fremtiden.

EE-avfall kildesortering hos Norsirk

Ikke gi søpla støt – slik kvitter du deg med elektrisk avfall

I dagens forbrukersamfunn skifter vi ut elektriske og elektroniske produkter «hele tiden». Når noe nytt kommer inn, må som regel noe gammelt vike.

Når elektriske og elektroniske produkter kasseres kalles det EE-avfall. EE-produkter omfatter alt fra vekkerklokker til kjøleskap, men også lysrør, kabler og ledninger. Fordi mange av produktene inneholder miljøgifter, er det viktig at de håndteres på en forsvarlig måte når de kastes.

EE-avfall er ikke bare EE-avfall

Det er viktig å huske å kassere EE-avfall spesielt – altså ikke sammen med annet avfall. Alt det går strøm gjennom skal imidlertid ikke nødvendigvis behandles på samme måte etter det er kassert. En del EE-avfall må behandles ekstra varsomt fordi de inneholder miljøfarlige stoffer. Lyspærer, lysrør og kjøleskap er noen eksempler.

Mobiler, PCer og nettbrett er andre vanlige produkter det også er viktig å behandle spesielt. Disse produktene har gjerne en harddsik i seg, som kan inneholde sensitiv informasjon. Mobiltelefoner og også andre EE-produkter generelt, kan inneholde metaller som regnes som sjeldne på jorden. Prisen på disse råvarene stiger for hvert år som går – siden etterspørselen er stor og tilgangen minsker.

Batterier for seg

Selv om produkter som går på batterier regnes som EE-avfall, skal batterier gjenvinnes for seg. Batterier en egen avfallskategori, og krever egne rutiner for håndtering. Les mer her

 

Les mer om hvordan du gjenvinner EE-avfall her

 

Gratis å levere for forbruker

Produsentansvarsordningen sørger for at privatpersoner kan levere kasserte EE-produkter hos EE-forhandlere kostnadsfritt, uten at du trenger å kjøpe noe nytt. Er noen av produktene du ønsker å levere knust, må du være obs på at forhandlere kan nekte å ta imot avfallet, siden det kan utgjøre en helserisiko for de som jobber der. EE-avfall kan naturligvis også leveres gratis på kommunale mottak. Det er andre regler for bedrifter som vil levere EE-avfall, da kan både den kommunale gjenvinningsstasjonen og forhandleren ta seg betalt for avfallshåndteringen.

Skal du kassere batterier?

Litium-batterier brukes i større og større grad i Europa og resten av verden. El-biler, verktøy, ferger på Vestlandet, alle mulige elektriske og elektroniske duppeditter – alt går på batteri – og det er litium-batteriene som er dagens foretrukne.

Dette innebærer at mengdene kasserte litium-batterier øker kraftig. På grunn av restenergien som ofte er i disse batteriene, krever de også en annen oppmerksomhet enn de portable batteriene. Norsirk, sammen med El-kretsen i Sverige, tilbyr kunder med litium-batterier spesielle brannkasser og vermikulitt for å forhindre branner.

Les alt om kildesortering av batterier

Norsirk tilbyr å hente batterier i hele Norge – fra både kommunale gjenvinningstasjoner og næringslivsaktører som har større mengder batterier. Ta gjerne kontakt med oss dersom du har batterier du ønsker å avhende.

Stena Recycling og uRecycle er Norsirks partnere for gjenvinning av batterier. Begge selskapene er seriøse aktører som sørger for en høy gjenvinningsandel på batterier.

 

  • Alle batterier skal gjenvinnes
  • Skadde eller ødelagte batterier må spesialbehandles
  • Pass på brannfaren ved håndtering av litiumbatterier – sørg for spesiallagde brannkasser/vermikulitt for å forhindre brann
  • Ønsker du å bli kvitt gamle batterier – kontakt Norsirk på adm@norsirk.no