Å kommunisere om avfall og miljø på sosiale medier – ikke bare en lek

Flere unge på sosiale medier er mer opptatte av å ta bevisste miljøvalg enn tidligere takket være eksponering og informasjonsflyt på sosiale medier. Likevel er det en kode som må knekkes når det kommer til å kommunisere med den yngre målgruppen. De er uforutsigbare, trender endres raskt og nye sosiale medier-kanaler oppstår.

 

Jenny Tran jobber hos Norsirk denne sommeren og har gjort seg opp noen tanker om hva som er utfordringene til produsentansvarsselskapene hva gjelder informasjonsplikt, det å treffe den yngre garde, nå frem med budskap – og å være (eller forbli) interessante.

 

Kreativitet og informasjonsplikt

-Produksjonen av bilder og videosnutter til Norsirks instagram er en av de morsomste jobbene jeg har hatt, sier Jenny Tran, som er ansatt i Norsrik denne sommeren. -Det er gøy å sitte og redigere innhold, prate med andre mennesker i bransjen for å få inspirasjon, samt høre med venner om deres persepsjon av avfallsbransjen, sier studenten fra Blindern.  -Likevel, det å kunne snevre inn avfall og kildesortering i innholdsproduksjonen pluss informasjonsplikten til returselskapene er ikke alltid den enkleste oppgaven. Det er et stort rom for kreativitet, men på en annen side et anker som holder fast på at det som legges ut er i samsvar med regelverket, påpeker Jenny, som fører statistikk og skal rapportere på nettopp hvordan informasjonsplikten er oppfylt når sommeren er over.

 

Miljøkommunikasjon er utfordrene

Bedrifter i alle mulige bransjer kommuniserer mer om miljø/bærekraft enn før, men det er ikke alltid de treffer med budskapet. Ofte er det slik at bedrifter «snakker om» temaet og gjør lite selv i realiteten (også kjent som grønnvasking) – de kan «talk the talk, but not walk the walk». Det er kanskje ikke så rart for mest sannsynlig vil de følge trendene for å få mer eksponering til merkevaren. Til tross for at disse bedriftene som driver med grønnvasking hopper på trenden, så skal det ikke ta altfor lang tid før brukere av sosiale medier avslører dem #cancelculture.

 

#Troverdighet

For å kunne kommunisere om miljø, avfall, bærekraft eller klima, så er det viktig å dele bedriftens mål og ambisjoner til det offentlige rom og faktisk vise frem at man har nådd målene med konkrete eksempler. Dette bygger troverdighet hos lesere. I tillegg må vi engasjere oss i debattene som eksisterer i bransjen for å kunne dele det som er aktuelt. Vi må inkludere flere i debatten slik at vi kan få ulike perspektiver på temaer og utvikle oss basert på tilbakemeldinger fra disse diskusjonene. Man trenger ikke å være ekspert i alle felt – der kommer fagansvarlige inn og fyller inn de viktige faktaene. Kommunikasjonsavdelingen har derav ansvar for at informasjonen som kommer ut på sosiale medier er forståelig for forbrukere og unngår å bruke for komplekst fagspråk (det får forbli i akademia).

 

Intet klart svar

Så tilbake til innledningen – hvordan når vi den yngre målgruppen? Aner ikke. Har ikke en konkret konklusjon enn at vi må holde øye på trender og snakke med målgruppen om hva de bryr seg om. Det viktigste med kommunikasjonsarbeid er rett og slett å forstå hva andre prater om og oversette det til kreativ innholdsproduksjon, insta-takeovers og en haug av #hashtags. Kanskje til og med litt dans også #tiktok.

 

 

God oversikt over metallprisene i verden

Norsirk gjenvinner metaller. Metallene fra kassert elektronikk selges til bruk i nye produkter som trenger disse metallene. Etterspørselen etter jern, aluminium og kobber har det siste året vært høyt – noe som også reflekteres i råvareprisene for disse metallene.

Det er derfor viktig at Norsirk, på vegne av produsentene tilknyttet returselskapet, har en god oversikt over råvaremarkedet på metaller, når de «nye» råvarene fra kassert elektronikk skal selges ut på markedet igjen.

Student fra Handelshøyskolen med spennende prosjekt

I sommer jobber Magnus Mikalsen med å se på nettopp dette. -Hos Norsirk jobber jeg hovedsakelig med en pris-/kostmodell, som skal gjøre at vi får bedre oversikt over hvordan Norsirk påvirkes av eventuelle endringer i materialpriser, valuta, og/eller mengde avfall, sier studenten som til daglig befinner seg på Handelshøyskolen i Bergen, men er hjemme i Tomter og har sommerjobb hos Norsirk. Magnus begynner på masteren sin til høsten i Bergen.

Overrasket over omfanget

-Jeg synes det er ekstremt spennende å få brukt det jeg studerer i praksis, samtidig som det er veldig interessant å få en bedre innsikt i denne bransjen, sier Magnus. -Produsentansvar, gjenvinning, et omfattende lovverk, avfallshåndtering – dette er et område jeg ikke hadde oversikt over tidligere. Han fortsetter, -og alt det jeg lærer denne sommeren kan jo knyttes opp mot FNs bærekraftsmål og Green Deal fra EU. Det er nesten utrolig hvor mye som skjer med produktene vi kasserer, som jeg ikke visste noe om før etter jeg fikk omvisning hos Stena Recycling og fikk innsikt i det som skjer «bak scenen», fastslå studenten.

Dyktige gjenvinnere med på laget 

Stena Recycling og Revac er de to aktørene Norsirk benytter for å samle inn og gjenvinne kassert elektronikk i Norge i dag. Mer om selskapene, og filmer hvor du kan se mer av prosessene som skjer etter at vi forbrukere har kassert EE-avfallet vårt, kan ses på lenkene til Stena her og Revac her.

Dypdykk i EUs batteriforordning

I desember 2020 la EU-kommisjonen fram et forslag om å modernisere EUs batteriregelverk. Forslaget er det første initiativet i den nye handlingsplanen for sirkulær økonomi, og en del av Green Deal – en strategi for hvordan Europa skal bli verdens første klimanøytrale kontinent og en moderne, ressurseffektiv og konkurransedyktig økonomi.

Det nye regelverket vil erstatte det gamle batteridirektivet. Ambisjonen er at det skal legge rammene for en europeisk batterisatsing, som skaper en sirkulær økonomi, nye arbeidsplasser og sikrer anstendige vilkår knyttet til utvinning av mineraler. Les EUs forordning her, og avfallsforskriftens kapittel om batterier her. Regjeringen i Norge har også en del infomrajson om forordningen ute på sine nettisder – det meste ligger samlet her.

Internship hos Norsirk

Sebastian Stordrange jobber hos Norsirk denne sommereen. Han er  under utdannelse til å bli statsviter, har tidligere studert psykologi ett år og tatt lederutdanning i forsvaret. Hos Norsik skal han se nærmere på forslaget til ny batteriforordning i EU, og identifisere forskjeller og ulikheter mellom denne og avfallsforskriften vi har i Norge. Målet er å kartlegge konsekvenser for Norsirk som bedrift og i hvilken grad dette vil påvirke sirkulærøkonomien der regjeringen har satt seg som mål at Norge skal gå foran for en grønn, sirkulær økonomi som utnytter ressurser bedre.

Spennende å kunne bidra

-Dersom jeg  kan bidra med mine kunnskaper og synspunkter rundt denne typen virksomhet, samt foreslå endringer eller tilpasninger som Norsrik kan eller bør være oppmerksom på, har jeg nådd mitt mål for internshipjobben i Norsirk, sier Sebastian Stordrange. Han mener det fortsatt er mye som er uklart sett i lys av EUs batteriforordning, og har som mål å kunne bidra til å skape større klarhet i hvordan bedriften skal opptre på markedet og hvordan produsentansvaret fordeles. -EU har satt klare ambisjoner for hvordan dette markedet bør bevege seg fremover de neste årene, og gir klare minstekrav til norsk lovgivning og praksis. Det er derfor viktig å forstå batteriforordningen og sette den inn i en markedsmessig sammenheng – før man fremmer forslag til hvordan det norske lovverket på dette området bør se ut, mener statsviteren fra Asker.

Batterier

Klart det nytter å kildesortere!

Det bekrefter begge de godkjente returselskapene som håndterer emballasje i Norge i dag, Norsirk og Plastretur.

Invitert til innsyn

-Etter innlegget i Liberaleren fra journalist Lene Johansen, som ikke stoler på at plasten hun sorterer blir til noe nytt, er hun blitt invitert til å få innsyn i tallene fra Norsirk for å se tallene for Oslo, så hun også begynner å kildesortere, sier Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

 Eg litar ikkje på at plastikken eg sorterer blir nytta til noko nytt. Lene Johansen i Liberaleren 30/6-21


To godkjente selskaper


I Norge er det to godkjente returselskap som håndterer/avsetter plastemballasjen etter at den er kildesortert av forbruker; Norsirk og Plastretur (sistnevnte driftes av Grønt Punkt Norge). Norsirk håndterer/avsetter bl.a. Oslo-plasten, de blå posene som folk i Oslo sorterer plasten sin i.

Norsirks plastemballasje


-Vi tok over innsamlingen og behandlingen av de blå posene i Oslo i fjor tidlig sommer, og er godt fornøyde med materialgjenvinningsgraden vi har oppnådd. Hele 42% av plasten i de blå posene i vårt system er blitt til ny plast, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby.

Norsirk samler inn plastemballasje fra husholdninger i Norge. Plastemballasjen som er samlet inn fra husholdningene kjøres på tog så langt det er mulig (der det er jernbanenett), og der det brukes lastebil tilstrebes en så god utnyttelse av lastekapasitet som mulig (maksimal nyttelast og returtransport).

Norsirks plastemballasje kjøres til et sorteringsanlegg i Sverige, der plasten sorteres og forberedes til videre behandling eller materialgjenvinning. Materialgjenvinningen foregår i Sverige, Polen og Tyskland. Norsirk bekrefter har full sporbarhet i sine verdikjeder, og at alt behandles i Europa.

Les mer om Norsirk og plastemballasje i denne artikkelen. 

Plastreturs plastemballasje

Plastemballasjen fra husholdninger som håndteres av Plastretur (Grønt Punkt Norge) sendes, som journalisten påpeker, i all hovedsak til Tyskland for sortering, men noe er også sortert i Skandinavia. Ved frakt brukes 70% miljøvennlig togtransport og i tillegg returtransport som utnytter transportubalansen mellom Norge og kontinentet. Plastretur har full sporbarhet på all plasten som sendes til sortering og deretter materialgjenvinning. Videre fra sortering ble 72% materialgjenvunnet i Tyskland, 12% i Litauen og resten også innad i Europa i 2020. Ikke noe av plastemballasjen blir sendt til Asia.

 

For spørsmål om Norsirk ta kontakt med kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no / 99 500 518

For spørsmål om Plastretur (Grønt Punkt Norge) ta kontakt med kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad  kari-lill@grontpunkt.no / 950 63 805

 

Følg Jenny og Norsirk på Instagram

Gjennom Avfall Norges initiativ REdu, hvor formålet er å få inn de kloke hodene i avfalls- og gjenvinningsbransjen, har Norsirk ansatt sommerstudenten Jenny Tran. Jenny starter på femte året på master i medievitenskap på UiO og trives med å arbeide med medier og kommunikasjon. I løpet av sommeren skal hun bidra med å nå en yngre målgruppe på sosiale medier og vise frem hennes reise inn i gjenvinningsbransjen. I tillegg skal hun bidra med at Norsirk opprettholder og leverer på delene i Avfallsforskriften som omfatter informasjonsplikten til returselskapene. Både i kapittel 1 om kassert elektronikk, i kapittel 3 om kasserte batterier og i kapittel 7 om emballasje er det paragrafer om informasjonsplikten både til produsentene, returselskapene og kommuner/IKS’er.

Gjenvinningsbransjen er en helt ny arena for Jenny og så langt har det vært spennende for henne å få se «backstage» av hvordan avfall sorteres og gjenvinnes. Hun er overrasket over at det krever mye arbeid og maskiner for å sortere og rense materialene slik at det kan bli til et nytt produkt, og det eneste forbrukere trenger å gjøre er å passe på at det man kaster havner på riktig sted. Jenny ser frem til å lære mer om gjenvinning og hva enkeltindivider kan gjøre for å ta gode valg for miljøet.

Sjekk ut vår instagram @norsirk og følg med på reisen til Jenny i sommer!

Jo høyere metallpriser, desto mer svinn

Norsirks styreformann, Bjørn Stordrange, har i et innlegg i Dagens Næringsliv den 6. juli påpekt at det må lovendringer til for å komme i mål med strategien for norsk sirkulærøkonomi.

Vi har erfaringer med retur av avfall, særlig elektrisk og elektronisk avfall, gjennom mer enn 20 år. En erfaring er at jo høyere råvare- og metallpriser blir i markedet (som nå), desto mer øker svinnet i retursystemet. Det stjeles og eksporteres mye avfall fra norske mottak. Dette erkjennes også av regjeringen, jf. strategidokumentet s. 40–41. Denne ulovlige virksomheten ødelegger for alle seriøse aktører.

Men regjeringen tar ikke til orde for det mest effektive tiltak mot slikt svinn, som beskrives som alvorlig miljøkriminalitet. Svinnet kan motvirkes ved å innføre en plikt for avfallsbesitteren til å levere avfallet til et godkjent returselskap eller et mottak som returselskapet har ansvar for. Motstanden mot å innføre en slik regel ligger øyensynlig i at det vil kreve en lovendring i forurensningsloven.

Dette er et underlig syn. Det er loven som skal styre utviklingen, ikke hindre en riktig og viktig reform.

 

Hele saken i DN kan leses ved å følge denne lenken: https://www.dn.no/innlegg/innlegg-strategien-om-sirkularokonomi-ma-omfatte-lovendringer/2-1-1035156

Sirkulærteknologi – bransjens egen konferanse om det grønne skiftet

2021 er året hvor det store regimeskiftet innen sirkulær økonomi kommen innen IKT- og elektronikkbransjen. Hva betyr det for deg som leverandør?  Dette er Norges største arrangement om den nye sirkulærøkonomien og betydningen den får for IKT- og elektronikkbransjen. I år har Norge fått  sin første nasjonale strategi for sirkulær økonomi, det er også året hvor European Green Deal – Circular Economy Action Plan trer i kraft og på toppen av det kommer også EUs nye taxonomi, økodesigndirektivet og “Right to repair”.

 

IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk går sammen og lager Norges største digitale arrangement om disse prosessene og hvordan de vil påvirke oss nå og i tiden fremover.  31. august 2021 samler vi topp-politikere i Norge og Europa, næringslivsledere og samfunnstopper for å diskutere :

  • European Green Deal
  • Økodesigndirektivet Norges nasjonale strategi for sirkulær økonomi
  • Ombruksmerking
  • Right to repair Næringsutvikling innen EE-avfall
  • Bærekraftig teknologi og digitalisering

 

 

 

Program og innledere oppdateres fortløpende.

Program: 0900 : Åpning Sirkulærøkonomi – bransjens egen konferanse om det grønne skifte

  • Mali Hole Skogen, Teknologi- og bærekraftsdirektør, IKT-Norge
  • Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen
  • Guro Husby, Kommunikasjonsdirektør, Norsirk

0910: Politisk deltagelse etterfulgt av panel Panel : 

  • Stig Ervik, Administrerende direktør, Norsirk
  • Jan Adelsten Røsholm, Administrerende direktør, Elektronikkbransjen
  • Fredrik Syversen, Direktør strategi og forretningsutvikling, IKT-Norge

1000: Ombruk 

  • Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen (ordstyrer)
  • Korinna Hegarty, Director Environment Policy,Applia – Reuse – the new european sustainable approach
  • Pål Haugen, Daglig leder, Nordic Consult -Presentasjon av Elektronikkbransjens ombruksprosjekt
  • Henning Romero, Foxway, VP Sale
  • Anja Bakken Riise, Leder av Fremtiden i våre hender

1100: Valgkamp 2021: Ombruk av Elektronikk – hvordan får vi det til? ( Paneldebatt)

  • Liv Freihow, Direktør politikk, IKT-Norge ( ordstyrer)
  • TBD( Politisk deltagelse)
  • TBD( Politisk deltagelse)
  • TBD( Politisk deltagelse)

 

1130: Right to repair 

  • Mali Hole Skogen, Teknologi og bærekraft direktør, IKT-Norge
  • Innlegg : Wolfgang Behrendt
  • Innlegg : EU Kommisjonene

Panel:

  •  Nina Wilhelmsen, IBM
  • Erik G Sønsterud, Elkjøp
  • Guro Husby, Kommunikasjonsdirektør, Norsirk
  • Inger Lise Blyverket, Direktør, Forbrukerrådet

1215 : Økodesigndirektivet – hva er det og hvilken betydning vil det få i Norge

  • Marte Ottemo, Kommunikasjonssjef, Elektronikkbransjen
  • Kaja Juul, Restarters
  • Ronny Blomseth, Power
  • Louise Coch, Director of Sustainability, Dell
  • TBD

1300: Keynotes

  • TBD
  • TBD

1400: Avslutning( Tidene er ca tider og kan bli justert noe ) 

 

Påmelding gjøres her; https://www.checkin.no/event/30296

 

Ny ombruksmulighet hos ROAF

Visste du at dersom du har et gammelt kjøleskap eller en vaskemaskin du skal kvitte deg med, og hvis den fortsatt virker, så har du mulighet til å sette den til side på gjenvinningsstasjonen hos ROAF for at den  kan gå til ombruk?

Denne uka gikk det første lasset med store hvitevarer fra ROAF på Skedsmo til ombruksenteret Sirkular Gjenbruk, hvor det foregår testing av alle produktene, eventuelle mindre reparasjoner utføres og ikke minst skal produktene rengjøres – før videresalg.

Viktig med opplæring

Daglig leder i Sirkular Ombruk, Jawad Azadmehr, har vært innom på Skedsmo flere ganger før det første lasset ble hentet denne uka. -Det viktigste vi gjør når vi får på plass nye avtaler, er å gi god opplæring til de som jobber på gjenvinningsstasjonen om for eksempel hvilke produkter det er etterspørsel etter i markedet, sier daglig leder i Sirkular Gjenbruk. Han påpeker at det også er snakk om alder på produktene, samt at de visuelt må se pene ut. -Vi kjenner til hvilke produkter som egner seg for ombruk etter å ha vært i bruktmarkedet for hvitevarer i mange år, smiler gründeren, -og det er viktig at de ansatte hos ROAF ikke sender de virkelig godt egnede produktene til gjenvinning istedenfor at de går til ombruk gjennom Sirkular, smiler Jawad.

Samarbeid gir resultater

Aktøren som er involverte er foruten ROAF og Sirkular Gjenbruk, er produsentansvarsselskapet Norsirk. Det er Norsirk som på vegne av produsentene har tatt initiativ til ombrukssatsingen og avtalene med Sirkular Gjenbruk og kommunene/IKS’ene. Stig Ervik er glad for å få med Synnøve Bjørke og ROAF på laget. -Norsirk jobber for å få med flest mulig kommuner og IKS’er til å ta ansvar for ombruk av EE-produkter, og nå med ROAF på laget er det potensiale for at ombruksvolumet på Østlandet skal øke ytterligere, fastslår Ervik.

Administrerende direktør i ROAF påpeker at å gjenbruke hvitevarer er helt i tråd med ROAF sin overordnede strategi og deres planer om å øke ombruksandelen. -At denne avfallstypen har blitt løftet opp et trinn i avfallspyramiden er supert, og er virkelig sirkulærøkonomi i praksis. Vi håper vi også inspirerer andre avfallsselskaper til å øke andelen hvitevarer til ombruk. Dette er et strålende initiativ fra Norsirk, sier administrerende direktør i ROAF, Synnøve Bjørke.

Synnøve Bjørke og Stig Ervik satser sammen på ombruk av store hvitevarer.

Hva er et batteri?

Morten Onsrud er fagsjef for batterier i Norsirk. Han har også en doktorgrad i litium-ion batterier. Det gjør han til vår egen ekspert! Han har blitt stilt spørsmål opp gjennom tiden som vi velger å dele denne sommeren. Det aller første spørsmålet er; hva er et batteri?

– Et batteri er en innretning/dings som omdanner kjemisk energi til elektrisk energi, altså en energibeholder, forklarer Morten i Norsirk. -Omdanningen kan også reverseres, og da sier man at batteriet er oppladbart, forklarer fagsjefen.

Battericellene – der det skjer

Energiomdannelsen skjer i en battericelle. En battericelle er den minste funksjonelle og selvstendige enheten i et batteri. Et batteri består dermed av én eller flere battericeller. Man kan lage større batterier ved å sette sammen flere battericeller til den størrelsen man trenger. For eksempel, i en elbil kan det være opptil ca. 7000 battericeller.

Hva skjer i battericellen?

Battericellen består av flere bestanddeler, bla. anoden og katoden. Det er i disse delene energiomdannelsen foregår. Når man bruker batteriet skjer det en spontan kjemisk reaksjon på anoden som frigir bla. elektroner. På grunn av batteriets design føres disse elektronene ut i en ytre krets der vi kan utnytte den elektriske strømmen før elektrodene ledes videre til katoden. Ved katoden har man en komplementerende spontan kjemisk reaksjon der man forbruker elektroner. Det er energiforskjellen i disse elektronene (fra anode til katode) som man kan hente ut som elektrisk energi, f.eks. for å gi fremdrift til en elektrisk bil.

 

Lurer du på mer om batterier? Norsirk kommer snart ut med et eget faghefte om batterier – men til det publiseres, kan vi anbefale artikkelen om kildesortering av batterier her.

50 % materialgjenvinning på emballasjeplast

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby, så frem til å møte med Powers administrerende direktør, Ronny Blomseth. -Det er veldig kjekt å fortelle kundene (produsentene) som har vært med på emballasjesatsingen vår fra starten, at vi oppnår så flotte materialgjenvinningstall som vi gjør.

Kommunikasjonsdirektøren forteller at med de nye målepunktene, var Norsirk og emballasjeteamet i selskapet spente på hvordan det ville slå ut på resultatet.
-Det har vært mye jobbing og svært tett dialog med sorteringsselskapet Swerec i Sverige hele året, tross at vi ikke har kunnet reise over på besøk, forteller Husby. -Både Norsirk og Swerec har virkelig ønsket å lykkes med plastemballasjegjenvinningen – og tallene vi har gått ut med nå, viser at den harde jobbingen og samarbeidet vårt virkelig har båret frukter, smiler kommunikasjonsdirektøren.

Direktøren i Power International, Ronny Blomseth, er godt fornøyd med tallene Norsirk presenterte etter ett år med drift som produsentansvarsselskap for emballasje. Power har samlet både produsentansvaret for kassert elektronikk, batterier og emballasje hos Norsirk.