“The value of e-waste is a declining story”

I en rapport fra World Economic Forum anslås det at om 30 år blir det produsert 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk avfall her på jorden. I år antas det at vi kommer til å kassere 50 millioner tonn. Avfallsmengdene skal altså mer enn doble seg de neste årene. Hvordan skal dette kobles mot satsingen på sirkulærøkonomi?

Nestor innen fagfeltet

Jim Puckett er leder av organisasjonen Basel Action Network (BAN). Han er en av de som var med og fikk plast inn i Baselkonvensjonen tidligere i år. BAN har vært «vaktbikkje» for ulovlig eksport av miljøfarlig avfall de siste 20 årene. Organisasjonen, med Jim Puckett i førersetet, har særlig vært opptatt av EE-avfall, og i dag er det knapt noen som vet mer om verdens illegale avfallsstrømmer som gjerne ender opp i land i Asia eller Afrika enn direktøren i BAN (mer om BAN her).

Puckett påpeker at verdiene i det elektriske og elektroniske avfallet reduseres. Dette understøttes også av gjenvinnere Norsirk benytter. Mer plast i produktene og mindre metaller, betyr lavere verdi i avfallsstrømmene.

The value of e-waste is a declining story. It is becoming less and less valuable. Managing it for society must be seen as more of a service. Simply finding value in waste is NOT what a circular economy should be in total. It should be an entire systems approach to design of Products society needs and NOT creating things society does not need nor be able to manage.
– Jim Puckett

Er vi villige til å handle?

Jim Puckett innleder debatten “Kappløpet mot en sirkulær økonomi» under Arendalsuka, hvor både internasjonale produsenter, Louise Koch fra Dell og Espen Ramsbacher fra IBM er tilstede. Det er også statssekretær Atle Hamar fra Klima- og Miljødepartementet – hvis oppgave det er å lage en plan som svarer på hvordan Norge skal bli et foregangsland innen sirkulær økonomi, slik dagens regjering ønsker.

Puckett kommer til å presentere et realistisk bilde av hva vi står ovenfor. Hvor store utfordringene er, og dermed også hvor mye som skal til for å komme i mål. Spørsmålet blir bare om departementet, de verdensledende produsentene og vi forbrukere er villige til å handle?
Debatten tas tirsdag 13. august under Arendalsuka på Clarion Hotel på Tyholmen.

 

Figur fra WEF sin rapport A New Circular Vision for Electronics som viser at 76% av jordens EE-avfall er «either dumped, traded or recycled under inferior conditions».

 

Louise Koch - Dell

Er næringslivet allerede godt nok i gang?

Louise Kochs CV står det respekt av. De siste årene har hun vært Corporate Sustainability Director for Europa, Midtøsten og Afrika i Dell Technologies. Hun er en ofte brukt foredragsholder med mye kunnskap om bærekraft og sirkulærøkonomi. Direktør Stig Ervik i Norsirk er godt fornøyd med at hun prioriterer en tur til Arendalsuka for å stå på scenen under Norsirks arrangement Kappløpet mot en sirkulær økonomi.

Tar produsentene nok ansvar?
Allerede i 2017 snakket Koch med Norsirk om sirkulærøkonomi. Som representant for produsentperspektivet, mente Louise Koch i Dell at noen produsenter allerede hadde påtatt seg en del av ansvaret de burde, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun i 2017, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Nå nærmer 2020 seg, sirkulærøkonomi, bærekraft, forsøpling og klimamål er ord som er mer brukt enn noensinne. Hvordan ser EMEA-direktøren og Dell på sin rolle i årene som kommer? Hvordan kan Dell og andre produsenter bidra til å stoppe ulovlig eksport av miljøfarlig EE-avfall? Og hvordan kan de bidra i en verden som renner over av plast?

Arendalsuka 2019
Møt Louise Koch tirsdag den 13. august på Clarion hotel på Tyholmen i Arendal. Mer om arrangementet og de andre som skal stå på scenen sammen med Louise finner du på Arendalsukas programmsider her.

Mer om de andre som skal på scenen sammen med Louise Koch kan du lese her:

Sammen for sosial innovasjon under Arendalsuka

Bellona, Oslokollega og Norsirk fant ut at de sammen ville få mye større utbytte av Arendalsuka. Initiativet ble til en arbeidsstasjon i pollen, hvor også IKT-Norge og Dell Technologies deltar tirsdag 13. august.

For å forklare verdien av felles innsats flytter OsloKollega Elretur-aktiviteten sin til Arendal. Medarbeiderne demonstrerer i praksis hva sosial innovasjon handler om – nemlig å løse viktige samfunnsmessige utfordringer på en bærekraftig og lønnsom måte. Ikke kun lønnsom i tradisjonelle økonomiske termer, men i form av at når flere aktører går sammen og jobber for å finne gode løsninger, i dette tilfellet på arbeidsinkludering og viktige miljøoppgaver, blir forretningsverdi et bærekraftig fundament.

Alle gode ting er tre

Det er i skjæringspunktet mellom innovative og samarbeidsvillige aktører at et kinderegg, som Elretur-aktiviteten hos OsloKollega, kan oppstå.

Bærekraftig miljø
Ressursene i kassert IT-utstyr utnyttes maksimalt. Det beste går til produktsalg i butikk, noe går til komponentsalg og resten ender opp i materialgjenvinning og råvaresalg. Slik gjenbruker vi komponenter med edelmetaller og sjeldne jordmetaller og reduserer behovet for nyutvinning.

Menneskelig utvikling
OsloKollega hjelper mennesker videre, fra en tilværelse utenfor arbeidslivet til fast arbeid. For mange går veien via arbeidsutprøving før de kommer i jobb, og for uføretrygdede handler dette om meningsfylte og verdiskapende oppgaver. Det gir trygghet, stolthet og arbeidsglede.

Økonomisk bærekraft
Lønnsomheten for miljøet og menneskene, i tillegg til virksomheter og samfunnsøkonomi, er innlysende. Allikevel har brorparten av næringslivet unnlatt å gripe muligheten til å utvikle seg videre gjennom sosial innovasjon.

Lokalt og globalt

I likhet med de andre initiativtagerne har OsloKollega et lokalt perspektiv, samtidig som de bidrar til å løse globale miljøproblemer. De er en av Oslos største arbeids- og inkluderingsbedrifter, og oppdragsgiveren er NAV. OsloKollega bistår årlig 350 til 400 mennesker som ønsker å komme ut i jobb gjennom forskjellige tiltak. To av brukerne er å treffe i Arendal. IT-utstyret som brukes i  Elretur-produksjonen samles inn i Norsirks sikre bokser i hele Norge.

Norsirk er et non-profit produsentansvarsselskap som samler inn, miljøsanerer og gjenvinner elektrisk og elektronisk avfall. Selskapet oppnådde i 2018 en gjenvinningsgrad på EE-avfall på 96,5 prosent. Norsirk har samlet inn elektrisk og elektronisk avfall siden 1999.  Selskapet ivaretar også produsentansvar på batterier, og planlegger å ivareta produsentansvar på emballasje fra 2020. Med avfallsressurser fra de norske husholdningene og næringslivet, formidler de komponenter og råvarer til et globalt marked, mens gjenbruken skjer lokalt. I Arendal er en av Norsirks eiere, IKT-Norge, tilgjengelig på standen, i likhet med produsentansvarskunden Dell Technologies.

Bellona er i Norge selve symbolet på utrettelig miljøkamp. De jobber «med og mot» alle som er relevante for arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Med 57 ansatte og kontorer i blant annet Brüssel og Russland har organisasjonen vært en uavhengig vaktbikkje siden 1986. Fredric Hauges kompetente fagansvarlige nyter høy anseelse som ekspertise i klimaspørsmål. Deres løsningsorienterte tilnærming til miljøutfordringer medfører utstrakt samarbeid med industri og næringsliv. Under erkjennelse av at varige resultater oppnås i fellesskap ved å jobbe frem de beste samfunns- og miljøløsningene og gjøre dem bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Hva er sosial innovasjon?

Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessigbærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

 

Hvor finner du oss på Arendalsuka 2019?

Du møter oss sammen under Arendalsuka på stand i Pollen (utenfor Castelle) «Sammen for sosial innovasjon», se Facebook-arrangement
#sammen #sammenforsosialinnovasjon

Espen Ramsbacher, IBM

IBM og sirkulær økonomi

IBM er et selskap som snakker mye om sirkulær økonomi, og mulighetene som kommer ut av den sirkulære tankegangen. Jad Oseyran, lederen av Global Center of Competence for Circular Economy at IBM, var i Norge tidligere i år og snakket om temaet:

“Our current linear economy is largely wasteful, ineffective and polluting. I strongly believe that real human progress and well-being is where economic growth, environmental benefit and social wellbeing converge. We are all hearing about the challenges happening around climate change, such as resource scarcity, but at IBM, we try to look from another perspective: what is the opportunity here? The circular economy from the perspective of IBM is not only better for the environment, it also just makes business sense.”

På Norsirks arrangement under Arendalsuka har vi med oss Espen Ramsbacher fra IBM i Norge. Han er direktør for Strategic Business Development, og er utfordret til å se sirkulærøkonomien med produsentansvarsøyne. Hva ser han for seg at de skal gjøre mer av i årene som kommer? Og hvordan kan selskaper i Norge bli en samarbeidspartner om sirkulærøkonomi for det verdensomspennende selskapet IBM?

IBM og Norsirk på Arendalsuka 2019 tirsdag den 13. august kl 16 – 1730, på Clarion Hotel Tyholmen:

Nederlands ambassadør i Norge, Tom van Oorschot

– Vi har hastverk

Nederland føler på mangelen på naturressurser, og har som mål at økonomien skal være sirkulær innen 2050. Slik at landet i minst mulig grad skal behøve tilførsel av råvarer utenfra.

Norsirk har invitert ambassadør Tom van Oorschot til å fortelle om Nederlands ambisjoner under Arendalsuka. En fersk undersøkelse viser at 4% av arbeidsstyrken i Nederland allerede i dag kan knyttes til omkring 85 000 sirkulære initiativer.

– I Norge og verden for øvrig er det mye prat om sirkulærøkonomi. I Nederland er det strategisk forankret i på høyeste nivå, og de jobber hardt for å bli verdens første sirkulære økonomi. Jeg gleder meg til å høre hva ambassadøren har å si, og ikke minst paneldebatten etterpå, sier Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Vel forankret strategi

I Nederland fikk temaet momentum da FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015, og året etter kom den nasjonale strategien (last ned pdf). Som fastslår at det er den økonomiske strukturen og materialflyten som må endres, og identifiserer en rekke hindre som må bygges ned eller omgås. Og er signert av både miljøministeren og finansministeren.

– Vi kan ikke avgrense sirkulærøkonomi til å handle om råvarer og gjenbruk. Det handler heller om å endre tankesett og forretningsmodeller. Det overordnede arbeidet organiserer vi i en trippel heliks-modell, en treenighet mellom myndighetene, privat sektor og akademia som er mye brukt i Nederland. Innovative produkter og tjenester fra grasrota har et system hvor de får støtte og hjelp videre, forteller ambassadør van Oorschot.

Norsk rikdom kan være en sovepute

Norge og Nederland har jo en rekke likhetstrekk, men van Oorschot peker på en vesentlig faktor som skiller Nederland og Norge:

– Vi har ingen vesentlige naturressurser å trekke på, slik som Norge har havbruk, fornybar energi og olje og gass. Det tvinger oss til å se helhetlig på produktene og råvarene vi importerer. Hvordan kan vi nyttiggjøre de slik at vi blir så uavhengige som mulig?

Han peker også på at Norges rikdom kan stå i veien for progresjonen.

– I Nederland føler vi på at vi har hastverk, det gjør man ikke på samme måte i Norge. Allerede innen år 2030 skal vi for eksempel ha redusert forbruket av råmetaller med 50 prosent. Når det er sagt har Norge mange gode eksempler på sirkulære samarbeid og tiltak lokalt og i clustere. Det gjenstår bare å løfte det til et nasjonalt nivå, sier han. Og legger til at Nederland ser på det hele som en internasjonal utfordring, hvor vi i Europa har fordelen av felles EU-lovgivning for å oppnå felles mål.

Helpdesk mot offentlige hindre

Guro K. Husby har sansen for den nederlandske tilnærmingen.

– I Nederland har de altså et offentlig kontor hvor man kan varsle om lover, regler og forskrifter som står i veien for tiltak som fremmer sirkulærøkonomi. Det er et godt tiltak for å komme videre raskest mulig.

 

Dette er de fem hovedområdene for Nederlands sirkulære satsing:

    • Biomasse og mat
    • Plast
    • Industrien
    • Bygg og anlegg
    • Forbruksvarer

Kappløpet mot en sirkulær økonomi

Langsiktig miljøsamarbeid

Power og Norsirk har forlenget samarbeidet sitt om ivaretagelse av produsentansvar for EE-produkter og batterier, og en treårsavtale er nå signert av begge parter.

Power får henting av EE-avfall og batterier fra alle sine forhandlere dekket av Norsirks logistikk-partnere, samt miljøsanering og gjenvinning av råvarene i produktene som kasseres. Salgsdirektør i Norsirk, Stian Holmen, er godt fornøyd med forlengelsen av avtalen. -Det er alltid spennende å reforhandle med viktige kunder, og det å få på plass langsiktige avtaler hvor vi kan jobbe med bærekraftige løsninger med Power skal bli spennende, smiler den nye salgsdirektøren.

Størst på innsamling og gjenvinning i Norge

I 2018 samlet Norsirk inn mest elektrisk og elektronisk avfall av alle returselskapene i Norge.
-Vår innsamlingsforpliktelse, det vi skal samle inn, henger sammen med kundemassen vi har, forklarer kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. For 2018 har vi samlet inn like mye EE-avfall som nærmere 5 og 1/3 Eiffeltårn. -Med resigneringen med Power, samt andre kunder i loopen, så blir det kanskje vekten av hele 6 Eiffeltårn som skal samles inn inneværende år? smiler Husby.

Gjenvinningsgraden på EE-avfallet Norsirk samler inn er svært høyt, hvilket betyr at det meste som samles inn fra Powerbutikker rundt om i landet blir til nye råvarer. Hele 96,5% av alt som samles inn blir til nye materialer eller energigjenvinnes.

 

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive og bærekraftige løsninger.

 

Power med på spennende bærekraftsprosjekt

–Power er en spennende kunde for oss, med mot til å satse på nye løsninger, som satsingen på ombruk vi gjør sammen, forteller Husby i Norsirk. -Når kjeder har mot til å bli med på å tenke på bærekraftig ombruk, kjeder som lever av å selge nytt, da tenker jeg vi skal få et godt samarbeide i årene som kommer, smiler kommunikasjonssjefen. Power, Norsirk, OsloKollega og Sirkular Ombruk har allerede vært i gang i over et år i et prosjekt som har som mål å øke komponentgjenbruk og ombruk av hvitevarer.

Forhandlingene om ny avtale ble gjort med kjedens toppsjef, Ronny Blomseth. Foto: Elektronikkbransjen

 

Kommuner velger Norsirk

Norsirk har signert to store avtaler om innsamling av EE-avfall med kommuner som til sammen dekker store deler av Norge.

Sammenslutningene av kommuner og IKS-er har hatt felles forhandlinger for henholdsvis Sør-Norge og Midt-Norge. Avtalene dreier seg om henting av EE-avfall og batterier på gjenvinningsstasjonene i tre år, med opsjon på forlengelse.

Totalpakke med god pris

Etter 20 år med innsamling av EE-avfall driver Norsirk stadig med forbedringer og videreutvikling av tjenestene sine. Fra april reduserte non-profit-selskapet miljøgebyret til medlemmene ned med 24 prosent.

– Vi har vunnet disse avtalene på grunn av en solid totalpakke, som også inkluderer en god pris. Det handler om innsamlingsutstyr, logistikk og vår ordning med sikker boks for utstyr med minne. Flere fatter også interesse for vår erfaring med gjenbruk for IT-utstyr og hvitevarer, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Kazaz og Iversen

Norsirks Zlatko Kazaz og Britt Iversen, Avfall Sør.

Underleverandørene trekker opp

Hos Avfall Sør og de seks andre avfallsselskapene var det lite rom for variasjoner på transportløsningen og ordningene på gjenvinningsstasjonene.
– Logistikken er veldig viktig for oss, så kravspesifikasjonen vår var veldig detaljert. I tillegg til at prisen var riktig, er vi veldig glade for at underleverandørene er noen vi har god erfaring med fra før, sånn som Revac, sier Britt Gunhild Iversen, som er avdelingsleder gjenvinning og behandling hos Avfall Sør. De har allerede en bruktbutikk for blant annet småelektronikk som leveres inn og selges på gjenvinningsstasjonen Mjåvann utenfor Kristiansand og stadig blir mer populær.

– Vi vil jo gjerne høre mer Norsirks planer for økt gjenbruk i fremtiden, sier Iversen.

Gjenbruk viktigere

Også for sammenslutningen SeSammen i Midt-Norge veier gjenbruk tungt i vurderingen av leverandører.

– Det er så mange positive sider ved ombruk at det er en selvsagt del av vår evaluering av tilbyderne. I vår region var noe av det viktigste ved å samle oss at også de mindre og perifere partnerne får sikret henting, sier Øystein Solevåg i Årim, som ledet forhandlingsutvalget i SeSammen.

Viktig volum

De to avtalene står til sammen for nærmere en tidel av det totale volumet av EE-avfall Norsirk samler inn årlig.

– Dette er viktige avtaler for oss, siden de representerer en stor andel av den totale innsamlingen vår. For kommunene er det viktig at det ikke blir stopp i hentingen, og det slipper det med denne avtalen, sier Kazaz.

Zlatko Kazaz, Norsirk og Ove Haugland, Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap.

Norsirk og Norsk Gjenvinning med batteriavtale

Viktig avtale om innsamling og gjenvinning av batterier

Når Norsk gjenvinning og Norsirk samarbeider om batterilogistikk, forenes to av landets mest innovative miljøer for videreutvikling av bærekraftige løsninger i den sirkulære økonomien.

– Å få på plass denne avtalen med Norsirk sikrer Norsk Gjenvinning bærekraftig avsetning for batteriene vi samler inn. Avtalen vil utløse synergier for begge selskaper i form av forbedret logistikkløsninger og utvidet innsamlingsnettverk som videre vil bidra til gode løsninger for begge selskapers kunder. Sammen får vi på plass en driftsmodell som vil fungere veldig godt, og med smartere logistikk får vi også bedre økonomi i batteriinnsamlingen, forteller Einar Høifødt, forretningsutvikler i Norsk Gjenvinning.

Utfordringer gir muligheter

Utviklingen på batterier går veldig fort, også på gjenvinningssiden. Denne avfallsfraksjonen rommer både verdier og utfordringer – som vil bli større i årene som kommer.

– Restenergi i litiumbatterier er jo et tema. Samtidig har materialgjenvinning av blybatterier, med en materialutnyttelse av blyet på hele 98 prosent, en verdi når vi samler større tonnasjer. Enda mer effektiv innsamling gir bedre kapasitetsutnyttelse, blant annet i form av fulle lastebiler. Som igjen medfører at mer kan transporteres direkte til behandlingsanlegget fra Norsk Gjenvinnings store innsamlingsnett, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Les mer om behandlingen av batterier

Vil utvikle bransjen

– Det er avgjørende at selskaper som drives av å skape resultater innenfor det grønne skiftet jobber sammen. Både Norsk Gjenvinning og Norsirk er i tet i bransjen hvis vi ser på innovasjon innen sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger. Det er vinn-vinn for alle parter når vi jobber videre å perfeksjonere samspillet mellom innsamler, Norsirks og Norsk Gjenvinnings kunder, samt gjenvinningsanleggene vi benytter. Samarbeidet vårt skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig for alle involverte, sier Kazaz.

Gratis henting over hele landet

Landet rundt kan virksomheter få hentet batterier vederlagsfritt, og med denne avtalen får Norsirk nå større volumer og flere kjemikombinasjoner inn i det sirkulære kretsløpet. Produsentansvarskunder av Norsirk betaler sitt miljøgebyr basert på mengden batterier de setter på markedet som importør eller produsent. Innsamlingen foregår en lang rekke steder, som hos kommuner, bedrifter og butikker. Videre prosessering av batteriene foregår i Sverige. For en mer presis og oppdatert fastsettelse av kundenes gebyr ønsker Kazaz at batterier skal registreres på samme måte som EE-registeret gjør for EE-produkter.

Les mer om produsentansvar på batterier

– I dag fastsettes gebyret basert på volum fra foregående år. EE-registeret fungerer bra, og vi hadde helst sett at batteri ble en del av dette. Da vil vi også få en større bevissthet og kunnskap rundt både batterityper og restverdi og kostnader knyttet til videre prosessering, sier han.

Ny Norsirkportal er lansert

Den nye Norsirkportalen er nå åpen for alle som får sitt produsentansvar ivaretatt gjennom Norsirk.
Etter to år med prosjekter, planlegging, koding og testing, byttes det som for 12 år siden var en moderne løsning for rapportering og oversikt for Norsirks kunder, ut med en ny.

Den nye portalen skal gjøre det samme som den gamle – samt mye mer. Brukergrensesnittet er betydelig forbedret og gjenspeiler dagens kundeforventninger.

Alt-i-ett

All importstatistikk, salgsstatistikk, unntaksrapportering, produksjonsrapportering og partnerrapportering har sin plass i portalen. Det samme har fakturagrunnlaget og kopier av fakturaer. Miljøsertifikater, statistikk og rapporter om kunders andel av innhentet mengde avfall kommer på plass i løpet av kort tid. Kort sagt, vi har utviklet det som skal til for å vise at produsentansvaret er sirkulærøkonomi, en alt i ett løsning for våre kunder.

Neste steg blir AI

Stig Ervik i Norsirk er godt fornøyd med den nye løsningen.
– Med den nye portalen kommer kundene våre til å se sammenhengen mellom produsentansvaret og den sirkulære økonomien. Norsirkportalen er basert på den nyeste teknologien tilgjengelig. Den moderne digitale løsningen er brukervennlig samtidig som den effektiviserer og automatiserer Norsirks prosesser og kundenes behov for informasjon. Den nye portalen vil integreres med flere offentlige instanser. I tillegg er den integrert med CRM-systemet, økonomisystemet samt andre systemer Norsirk benytter seg av. Det arbeidet vi har gjort til nå, og den automatiseringen og samhandlingen vi har bygget, gjør at neste steg for oss er å begynne å se på AI og hvordan vi kan benytte oss av denne teknologien i vår bedrift, smiler Stig Ervik. Han understreker samtidig at dette ligger frem i tid.
– Nå skal vi optimalisere og drifte det systemet vi har bygget, noe feilretting blir det sikkert, men alt i alt er det et kjempeløft for vår produsentansvarsordning å presentere og invitere kundene våre inn i den nye Norsirkportalen, sier Ervik.

Knowit har vært utvikler

Portalen er utviklet av Knowit, og CEO hos Knowit, Amund Brandsrud, syntes det har vært et spennende prosjekt.
– Kompleksiteten i at Norsirk har så mye data og så mange forskjellige plattformer som interagerer med hverandre, har gjort at vårt tverrfaglige team har hatt veldig spennende arbeidsoppgaver de siste to årene, bekrefter Amund Brandsrud, CEO i Knowit.

Løsning også for drift

Portalen åpnes for Norsirks kunder nå i mai, men innsamlerne og gjenvinnere av EE-avfall og batterier har allerede benyttet portalen i noen måneder. All rapportering, oversikt over logistikk og oppgjør mot avfallsbesittere gjøres også i den nye Norsirkportalen.

Globus EE-avfall

Myndighetene må gi alle produsentene ansvar for avfallet sitt

I dag må produsentene av elektrisk og elektronisk avfall ta ansvar for avfallet sitt. Det samme burde gjelde plast – blant annet.

Av: Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring – for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.

Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.

I Norge i dag gjenvinnes omtrent 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metallene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earth materials» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.

Behovene for råvarer vil øke

Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.

15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for i løpet av en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.

Mange av grunnstoffer i elektriske og elektroniske produkter er i ferd med å bli mangelvare. Mer må gjenvinnes.

Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen

Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.

Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.

Les alt om Produsentansvarsordningen

For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:

  • Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
  • Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
  • Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
  • Påse at regelverket sikrer konkurranse

 

Artikkelen ble først publisert i Pan