Litium-ionbatteri

Fremtidens batterier

Selv om utvikling av batteriteknologi både er vanskelig og tidkrevende, forskes det stadig på hvordan vi kan gjøre batterier mer effektive og miljøvennlige. Visste du for eksempel at batterier i fremtiden kan inneholde alger?

Les mer om batterier

Både forskere og teknologieksperter jobber stadig med å finne gode løsninger på hvordan oppladbare litium-ion batterier kan ha lengre levetid og være sikrere. Før vi forteller om eksempler på denne forskningen, går vi noen steg tilbake og inn i batteri-kjemiens verden. For hva består egentlig et batteri av?

Litium-ion batterienes innhold

De fleste bærbare, håndholdte og batteridrevne elektronikkvarer som mobiltelefoner og verktøy, har oppladbare batterier av typen litium-ion. Kjært barn har mange navn: Disse batteriene går også under navnene Li-ion, Litium polymer eller bare Li-po. Batteriene er satt sammen av en anode (negativ elektrode), en katode (positiv elektrode), en separator og en elektrolytt. Under utlading og opplading, forflytter litium-ionene seg mellom anoden og katoden gjennom separatoren og elektrolytten som skiller de to elektrodene.

Litium-ionbatteriFiguren viser et litium-ion batteri som lades opp. Ved oppladning overføres litium-ion fra katoden til anoden gjennom elektrolytten og separatoren. Ved utladning går prosessen i motsatt retning. Illustrasjon: UngEnergi

Litium-ion batterier anses som å være den letteste og mest effektive batteriløsningen vi har, men på grunn av batteriets begrensede energitetthet, er det grenser for hvor mye energi et slikt batteri kan ta opp. Faren for at det oppstår brann i slike batterier, er også et risikoelement. Dersom noe går galt med separatoren og elektrodene kommer i kontakt med hverandre, varmes nemlig batteriet opp. Flytende elektrolytter er svært brannfarlige, noe som ofte er grunnen til at disse batteriene kan ta fyr og eksplodere.

Blant løsningene som forskes på i dag, finner vi alternative materialer som både øker batterienes effektivitet og termiske stabilitet. En av disse løsningene dreier seg om å bruke nanopartikler av silisium i anoden i stedet for karbongrafitt, noe som gir høyere batterikapasitet. Å bruke faste elektrolytter i stedet for flytende er en annen løsning, som hovedsakelig resulterer i tryggere batterier. Som en erstatning for noen av bestanddelene i litium-ion batterier går en tredje løsning ut på å produsere batterier med nedbrytbart og miljøvennlig materiale – fra alger.

1. Silisium-anoder i Norge

Normalt brukes grafitt som anodemateriale i litium-ion batterier, men mikroskopiske silisiumpartikler har nå kommet på banen som en erstatning for grafitt for å øke batteriets kapasitet.

Ved batteriforskningsmiljøet hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, har forskere her utviklet nettopp slike silisiumpartikler. Denne typen anode har mulighet til å ta opp mye mer litium-ioner ved oppladning av batteriet, sammenlignet med en anode av grafitt. Resultatet blir, kort fortalt, et batteri med mer energi.

Ulempen med silisium-anoder er at de øker i volum når batteriet lades opp, noe som kan føre til at anoden sprekker og blir inaktiv. IFE har løst denne utfordringen ved å legge til rette for volumøkningen ved bruk av et fleksibelt nettverk inne i partiklene. Per i dag arbeides det med å patentere og kommersialisere denne teknologien.

2. Fra flytende til fast materiale: Solid state batteries

Den direkte oversettelsen av solid state batteries, er «faststoff-batterier». I dette ligger det at batterienes vanlige, flytende materiale har blitt erstattet med faste bestanddeler. Det er batteriets elektroder eller de flytende elektrolyttene – eller begge deler – som her har blitt erstattet med glass, keramikk eller polymerer.

De seneste årene har slike batterier fått stor oppmerksomhet på grunn av brukspotensialet i elektriske kjøretøy. Likevel er det ikke sannsynlig at denne batteritypen vil være synlig og tilgjengelig på markedet i nærmeste fremtid. Den største utfordringen er dårlig kontakt mellom elektrode og elektrolytt, slik at det blir mer utfordrende for litium-ionene å forflytte seg mellom anoden og katoden. Dette gir bla. negativ innvirkning på batteriets oppladings- og utladingshastighet, inntil forskerne finner en tilstrekkelig god løsning på denne problematikken.

3. Alger i anodematerialet i Trondheim

Ettersom vi behøver mer bærekraftige og miljøvennlige batterier, får biologisk materiale stadig større fokus i forskning på batteriteknologi. På NTNU i Trondheim, forskes det i dag på alger.

Det er forskere fra Institutt for Materialteknologi på NTNU som har funnet en mulig løsning for å forbedre anoden i litium-ion batterier. Ved hjelp av alger i anodematerialet, får batteriet høyere kapasitet og større ytelse. Ved å bruke et fornybart råmateriale, vil det ikke minst være mer miljøvennlig å produsere slike batterier.

Algene har nemlig en naturlig nano-struktur som forskerne utnytter i batterielektrodene. I tillegg brukes det et bindemiddel basert på alginat (et stoff utvunnet fra tang og tare) i elektroden, som gjør at forskerne kan bruke vann som løsemiddel isteden for giftige organiske stoffer. Batteriet vil dermed inneholde langt mindre farlig og miljøskadelige stoffer, og ha et mindre CO2-fotavtrykk enn hva som er tilfelle for dagens anodemateriale.

Kilder:

* Wired

* NTNU Discovery

* IFE

Godt fornøyd etter revisjon

Det er viktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskaper, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Batterigjenvinning, Norsirks produsentansvarsselskap på batterier, fikk godkjenning til å ta på seg produsentansvar på vegne av egne kunder for flere år siden. De siste 5 årene har batterimengdene i Norsirk vokst jevnt og trutt.

-Vi har hatt flere revisjoner på produsentansvarsordningen vår for EE-produkter, men aldri tidligere på batterier, sier Ervik. -Miljødirektoratet var godt forberedte da de kom. De hadde etterspurt og fått mye informasjon oversendt på forhånd, noe som gjorde at de kunne stille grundige spørsmål, forteller direktøren.

Avfallsforskriftens kapittel 3
Temaene for revisjonen var delt opp i flere punkter, med utgangspunkt i pliktene beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 3 om produsentansvar for batterier.

  • Internkontroll
  • 3-8 Plikt til godkjenning av returselskap for batterier
  • 3-9 Plikt til likebehandling og finansiering
  • 3-10 Plikt til etablering av et innsamlingssystem og henting
  • 3-11 Innsamlingsplikt
  • 3-12 Plikt til behandling og gjenvinning
  • 3-13 Plikt til å rapportere
  • 3-14 Plikt til å informere

Viktig med revisjoner og tilsyn fra myndighetene
– Det er viktig og riktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskapene, påpeker Stig Ervik i Norsirk. -Vi gjennomgår våre egne rutiner og systemer sammen med erfarne ansatte i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, vi får gode innspill fra myndighetene, og som alle andre, har også vi et forbedringspotensial, påpeker direktøren.

Forbedringspotensial
Norsirk fikk to avvik under revisjonen, og har allerede igangsatt tiltak for å lukke disse. Innsamlingsgraden av småbatterier var under kravet i Avfallsforskriftens kapittel 3. Fagsjef Morten Onsrud var allerede før revisjonen klar over denne problemstillingen. Han har, etter at han ble ansatt i august i 2018, jobbet hardt for nettopp å høyne innsamlingsgraden av denne type batterier. -Vi er i dialog med flere aktører for å komme opp på det nivået forskriften krever av oss, og målet er å ha andre innsamlingsgrader å vise til innen fristen for lukkingen av avviket, forsikrer Onsrud. Miljødirektoratet påpekte også at Norsirk hadde noen mangler ved virksomhetenes dokumenterte internkontroll. Onsrud ber aktører som ønsker mer informasjon om tilsynet kontakte ham på e-post: morten@norsirk.no

Informasjon 
Norsirk bruker mye ressurser på å informere om at batterier ikke skal i restavfallet, de skal kasseres gjennom egne løsninger for så å gjenvinnes. Miljødirektoratet var svært interesserte i Norsirks valg av kommunikasjonskanal, nemlig content marketing gjennom sosiale medier.  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby mener Norsirk vil fortsette å jobbe med informasjonsplikten på denne måten, siden tilbakemeldingene fra direktoratet var positive.

Dette blir vi et bedre produsentansvarsselskap av
-Vi er fornøyde med å ha hatt revisjon på batteridelen av virksomheten vår, og følgen av Miljødirektoratets tilsyn er jo at vi blir et enda bedre produsentansvarsselskap for våre kunder, avslutter Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

 

 

John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøprisen fastslår at den normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Kjøleskap klare for gjenvinning hos Revac.

Kan en journalist vinne NORSIRKS miljøstipend på 500 000?

Gravende journalister oppfordres til å søke stipend fra Miljøstipendet for å gå søppeltyvene etter i sømmene.

Avfallet vårt er en del av den sirkulære økonomien. Og der det er økonomi, er det kriminalitet. I dette tilfellet ikke kun økonomisk kriminalitet, men også miljøkriminalitet.

Setter press på systemet

Den kriminelle aktiviteten truer retursystemet vårt. Taperne er miljøet og returselskapene i Norge, men hvem er vinnerne? Hvor havner kompressorene fra kjøleskapene og elmotorene fra vaskemaskinene? Svarene på disse spørsmålene vil gjøre det mulig å forbedre retursystemene slik at de ikke er like attraktive for vinningskriminelle.

Søk om å få Miljøstipendet 2018 senest 20. november

Produsentansvarsordningen sørger for at det også er økonomisk bærekraftig samle inn avfallet vårt. Derfor står mye på spill når velorganiserte ligaer stripper EE-avfall for verdifulle komponenter før det når behandlingsanlegget. Det er nemlig komplette produkter som ligger til grunn for verdivurderingen av avfallet når det tas inn i søppelmarkedet på vei til råvarebørsen. Før det finner veien tilbake i de tusen hjem, gjenbrukt i nye varer.

Miljøkriminalitet

Miljøet er en av taperne når for eksempel kompressorene fra eldre kuldemøbler fjernes utenom godkjente systemer. Da lekker nemlig skadelige gasser ut.

«Lekkasje» av sjeldne jordmetaller til illegale markeder er også med på å øke etterspørselen etter råstoffer fra ikke bærekraftig gruvedrift.

Søk på Miljøstipendet 2018

Dette er et eksempel på tema velegnet for oppfølging, men Miljøstipendets jury er åpen for andre problemstillinger som er relevante for bransjen. Se eksempler på flere aktuelle problemstillinger og les om tidligere vinnere her

2017-vinneren: Bør brukte kjøleskap gjenbrukes eller gjenvinnes?
Spørsmålet har blitt besvart gjennom forskningsprosjektet som vant Miljøstipendet 2017. John Baxter hos Østfoldforskning har publisert rapporten, les den her

 

Les mer om Miljøstipendet her

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Norsirk EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen – vinn en mobil

KONKURRANSEN ER AVSLUTTET, HER ER VINNEREN

Norsirk arrangerte en konkurranse på Facebook og Instagram i forbindelse med den internasjonale EE-avfallsdagen.

Det sirkulære kretsløpet strander i roteskuffen din

I forbindelse med den første EE-avfallsdagen har vi valgt å sette søkelyset på en gjemt ressurs, nemlig alle telefonene du og jeg har liggende hjemme. For den gamle mobilen hører hjemme i s-boksen på gjenvinningsstasjonen eller elektronikkforretningen, ikke i roteskuffen i de tusen hjem.

Vi nordmenn er verdensmestre i å generere elektrisk og elektronisk (EE) avfall, hele 28,5 kg i året. Selv om vi er flinkere til å samle inn EE-avfall enn gjennomsnittet i EU (50% mot 39%), har også vi mye å ta igjen for å innfri målsetningen på 69% i 2019.

Ubrukelig for deg, uvurderlig for planeten

Sjeldne jordmetaller handler om knappe ressurser på verdensbasis. En liste over metaller som er så sjeldne at vi før eller siden går tom. Det periodiske systems svar på dyreverdenens utrydningstruede arter. Les mer her

Du er helt enkelt med på å redde verden litt når du sørger for at EE-avfallet havner der det hører hjemme, nemlig hos de som gjenvinner og gjenbruker råvarene i produktene. Slik at det får nytt liv i nye produkter, som forhåpentligvis varer enda lenger og lar seg reparere hvis det trengs.

Sikker retur med s-boks

Når du har deltatt i konkurransen kan du sørge for god samvittighet og sikker behandling av mobilen ved å legge den i en s-boks. Som du finner på din lokale gjenvinningsstasjon og noen elektronikkbutikker, som for eksempel Power.

Slik ser den ut:

s-boks

Se etter s-boksen for sikker retur av EE-avfall som inneholder minne.

Espen Karlsen, Jernia.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak

Den internasjonale EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i år. Jernia tente omgående på idéen, og ruller den ut i alle sine butikker.

– Det er avgjørende for oss å ta vår rolle i det sirkulære kretsløpet, og vise at vi er en del av løsningen, heller enn problemet, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Jernia-sjefen besøkte Revac, som tar imot kasserte elektriske og elektroniske produkter. Med egne øyne fikk han se hvordan Nord-Europas største på behandling og gjenvinning av EE-avfall, kan videreforedle og selge hele 87% av alt som kommer inn døra.

– Det som imponerer og overrasker meg mest med Revac er at de gjør om en så stor del av avfallet til nye, verdifulle råvarer. Det er helt utrolig. Vi har fått følge avfallet fra det kommer inn som hele kaffetraktere og vaffeljern og får ledningen klippet av, til forskjellige plasttyper og metaller står klare for videresalg. Det var nyttig å se med egne øyne at så godt som alt kan brukes igjen. Det hadde jeg ikke forestilt meg, sier Espen Karlsen, administrerende direktør i Jernia.

Kommunikasjonsdirektør hos Norsirk, Guro K. Husby er glad for den umiddelbare oppslutningen EE-avfallsdagen fikk hos Jernia.
– Jernia skjønte poenget med én gang, og har jobba knallhardt fram mot 13. oktober. Med blant annet panteordninger på elektriske produkter vil de få inn mye avfall, og i sin daglige kontakt med kundene kan gjør de en viktig jobb med informasjon, sier hun.

Budskapet

Karlsen er entusiastisk når han snakker om «International E-waste Day», som blir synlig i de 139 butikkene kjeden har landet rundt.

– EE-avfallsdagen er et fantastisk tiltak, og det var ikke vanskelig for oss å si at «Dette skal vi være med på!» Dagen gir oss en anledning til å heve den fanen høyt, så vi bruker den i butikk, blant annet med kampanje med pant på drill ved kjøp av en ny.

Hva er det du vil si til Jernia-kundene med deltagelsen?

– Ta med elektriske og elektroniske produkter tilbake til oss, så hjelper vi dere å bli kvitt det. Det er råvarer som ikke må havne i naturen eller ligge hjemme og slenge. Sånn at vi totalt sett reduserer forbruket av råvarer i verden. Det er jo dette det til syvende og sist handler om. Vi vil jo opprettholde en levestandard, men vi kan ikke med åpne øyne bruke opp alle ressursene vi har. Derfor er jeg opptatt av at vi i Jernia skal bidra til at folk tenker på det sirkulære kretsløpet. Det er viktig at produktene vi selger har god kvalitet og er verdt å ta vare på. Derfor sliper vi for eksempel kniver, sier han.

Om EE-avfallsdagen

EE-avfallsdagen arrangeres for første gang i 2018. Det er Weee Forum som står bak, med sine medlemsorganisasjoner i 21 land.

Det er ikke kun i forbindelse med denne merkedagen at norske butikker som selger elektriske og elektroniske produkter skal informere om returordningen. Alle utsalgssteder plikter året rundt å ta imot produkter tilsvarende det de selger, også batterier og lyspærer.

Kontakt Norsirk om du vil vite mer om hvordan det skal gjøres

 

Hvitevarer hos Revac for gjenvinning.

Innovasjon for å hente ut større verdier

Forskning og utvikling må prioriteres av returselskapene for å skape de riktige tjenestene i et næringsliv der forretningsmodellene blir sirkulære.

Norsirk har i snart to tiår skapt prosesser, systemer og løsninger for innsamling, gjenvinning og ombruk av elektronisk og elektrisk avfall (EE), og i senere år for batterier og emballasje. Eierne er viktige samfunnsaktører som bruker selskapet som et strategisk verktøy for å sikre at det skapes verdier fra avfallet. Abelia, IKT-Norge og Stiftelsen Elektronikkbransjen fremhever alle den viktige rollen returselskap som Norsirk spiller i et næringsliv i markant endring.

– Norsirk har vært flinke til å pløye opp ny mark og skape nye forretningsmodeller ved å få ressurser fra EE-avfall i omløp, sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft i Abelia.

Han peker på at nye typer forretningsmodeller er i større grad sirkulære, og derfor er bidraget fra returselskapene viktig.

– Produsentansvar har flyttet seg fra et samfunnsansvarsperspektiv til å være ren verdiskapning. Fremover vil det skapes helt nye verdikjeder, og her har vi i Norge en gylden mulighet til å lede an internasjonalt, sier Bjørgum.

Deling av kompetanse og spredning av informasjon

Samarbeid med IT-bransjen vil være viktig, fordi teknologi løser globale problemer på nye måter. Eksempelvis vil tingenes internett gjøre at ressurser kan spores over hele verden, slik at man får kontroll og oversikt på gjenbrukbare verdier.

– I Norge har vi med vår høye digitale modenhet potensiale til å utvikle tjenestene som verdenssamfunnet trenger, sier Bjørgum.

Dette synet deles av IKT-Norges leder, Heidi Arnesen Austlid.

– Norsirks bidrag er sentralt i arbeidet vi gjør for våre medlemmer. Bærekraft er et kritisk fokus, og vi som bransje må i større grad forplikte oss mot FNs bærekraftmål, sier hun.

Austlid mener at bred innsats må vies til å dele kompetanse, spre informasjon, og ved å vise vei for alle virksomheter, ikke bare de teknologiske.

– Det stilles tøffere krav til alle bransjer, og vi i IT-næringen er fornøyd med rollen Norsirk tar for å hjelpe oss møte det ansvaret som legges på oss. I dag og i årene som kommer, sier Austlid.

Skal lage mye bedre systemer

Største eier i Norsirk, Stiftelsen Elektronikkbransjen, har en leder som ivrig beskriver den viktige rollen Norsirk skal ta i årene som kommer:

– Våre medlemmer er svært opptatt av å ta sitt produsentansvar. Målet er at de samme mengdene utstyr som selges, også skal samles inn. For å lykkes må det investeres i forskning og utvikling for å skape enda bedre systemer og tjenester, sier Jan Røsholm.

Målet er at avfallet blir en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette ved at det skapes plussverdier fra avfallet, og lønnsomme sirkulære tjenester.

– For å komme dit må Norsirk fortsette med å skape bedre systemer og løsninger for bransjen. Dessuten må vi få bukt med problemer knyttet til tyverier fra innsamlingssteder og søppelanlegg, sier Røsholm og peker på et økende problem med at organiserte tyver stjeler ut plussverdiene fra avfallet, før det kommer til gjenvinningsanlegget.

Tyveriproblemet er beskrevet i en egen bloggpost her

Produkter må lages på nye måter

Røsholm peker på at Norge er best i verden på innsamling av EE-avfall, og mye av æren tilskrives gode holdninger hos forbrukerne.

– De gode resultatene skal ikke være noen sovepute. Selv om vi samler inn mest, er det også et faktum at vi er blant de som kjøper mest. Nordmenn bytter ut mye elektronikk og har god råd. Det fører til mer avfall, sier han.

Dette krever at produsentene også må tenke bærekraft ved designstadiet til nye produkter. Bjørgum i Abelia viser til eksempler med Apples roboter som plukker fra hverandre alle komponenter i en telefon på under åtte sekunder for ombruk.

– Det skjer fordi selskapet har kommet langt med å designe produkter og tjenester i et livsløpsperspektiv. Slik må flere tenke i sine utviklingsprosesser, og det er først når man leier produkter at man får insentiver til å tenke forlengelse. Her kan aktører som Norsirk være med på å skape store nye markeder, sier Bjørgum.

Vil du lese mer om hvorfor vi har kommet så langt i Norge?
Her er betraktninger fra pionerene som skapte systemene

 

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.