Produsentansvar Felleskjøpet

Bedre håndtering av EE-avfall og batterier for norske bønder

Felleskjøpet har inngått avtale med Norsirk om produsentansvar på EE-produkter og batteri. Det er snakk om store mengder avfall som blir en del av det sirkulære kretsløpet.

Samvirket Felleskjøpet har et landsdekkende nettverk av butikker for å levere alt bøndene trenger til den daglige driften. Også privatpersoner har begynt å finne fram til for eksempel verktøy og det man kan trenge av utstyr til hagen.

– En tredjedel av omsetningen vår på 16 milliarder kommer gjennom butikkvirksomheten. Naturlig nok står vi selv for en stor del av importen, og da trenger vi en god partner på produsentansvar. Norsirks løsning er økonomisk gunstig, og vi er trygge på at de med sin lange erfaring har bærekraftige og robuste systemer for å få størst mulig verdier ut av avfallet, sier Geir Vik, innkjøpsdirektør i Felleskjøpet Agri SA.

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive returløsninger.

– Felleskjøpet er en drømmekunde for oss, med sin uttalte satsing på miljø, klima og bærekraft. Som representant for sine 44 000 eiere i landbruket Norge rundt har vi allerede erfart at Felleskjøpet er en framoverlent diskusjonspartner for store og små temaer innenfor håndtering av avfall, sier salgsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Les mer om produsentansvar

Enkel bærekraftrapportering

Til årsrapporten henter Felleskjøpet enkelt tallene de trenger til avsnittet om bærekraft. I det daglige har de også full tilgang til detaljerte rapporter.

– Produsentansvaret er en lovbestemt ordning, men formålet harmonerer med vår policy for bærekraftig utvikling. Vi legger naturlig nok særlig vekt på klima og miljø, siden næringen vår baserer seg på en sunn og frisk klode. At Norsirk er den rette partneren for oss videre er hevet over enhver tvil.

Avslag for Norsirk

– Avgjørelsen er til hindrer for målet om en sirkulær økonomi

Norsirk har fått avslag på sin klage til Miljødepartementet om å bli godkjent returselskap for emballasje.

-Vi er selvsagt svært skuffet over avgjørelsen. Det første vi gjør nå er å tilby alle emballasjekundene våre å fristille seg fra avtalene sine om produsentansvar på emballasje, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Det har tatt 10 måneder å få svar på klagen fra departementet.

Ny søknad allerede inne
Norsirk har allerede en ny søknad om godkjennelse hos Miljødirektoratet.
-Basert på tilbakemeldingene fra departementet, er det ikke mange hindrene som skal forseres for å få en godkjennelse, sier Ervik.

Avslaget på Norsirks klage begrunnes med at selskapet ikke har en intensjonsavtale om å hente inn emballasjeavfall fra husholdninger nord for Nordland fylke. Dette arbeidet har Norsirk allerede iverksatt.

Sirkulær økonomi
-Dessuten må vi tro at regjeringen mener alvor når de har satt seg som mål å gjøre Norge til et foregangsland for sirkulær økonomi, legger Ervik til og viser til regjeringserklæringen. Et statssekretærutvalg er i gang med arbeidet for å legge frem en nasjonal strategi for en sirkulær økonomi.

-En forutsetning for å få til en fungerende sirkulær økonomi er konkurranse og bærekraftig økonomi i verdikjedene. Da må regjeringen legge til rette for det. Dette avslaget er etter vår mening en altfor streng tolking av dagens regelverk, sier han.

Manglende konkurranse
Ervik viser til en rapport fra de nordiske konkurransemyndighetene, som i 2016 påpekte at det for liten konkurranse i det nordiske avfallsmarkedet. Rapporten viste til at årsaken til den manglende konkurransen er nettopp for høye etableringshindre.

Departementet skriver i sitt brev at en bedrift som vil starte opp i dette markedet skal være landsdekkende og ha iverksatt en innsamlingsløsning og behandlingsløsning før oppstart.
-Å få på plass et slikt apparat er enormt kapitalkrevende, og gjør det nesten umulig å starte opp i dette markedet, mener Ervik.

Plasten hoper seg opp
I mellomtiden fortsetter plastbergene å hope seg opp og det er usikkerhet rundt hvordan Norge skal nå de fremtidige gjenvinningsmålene EU har satt.

-Det er innlysende at man trenger flere aktører på banen som kan løse disse utfordringene. I dag er det en aktør i dette markedet. Med andre ord står vi overfor et monopol, sier Stig Ervik i Norsirk.

Vaffeldagen 25. mars.

Vaffeljerndagen

Gratulerer så mye med Vaffeldagen 25. mars! Hvis du har kjøpt nytt vaffeljern, eller det gamle har sluttet å fungere, har vi noen tips til deg.

Vaffeldagen er en svensk tradisjon som har funnet veien over grensa. Den sammenfaller med Maria budskapsdag (jippi, bare 9 måneder til julaften!). Det er jo gode nyheter for mange at dette er dagen å feire med vafler, selv om du kanskje trodde det var en helt vanlig mandag.

Har du kjøpt nytt vaffeljern?

Gi bort det gamle hvis det fortsatt fungerer. De fleste kjenner noen som mangler et vaffeljern på studenthybelen eller på hytta. Du husket forhåpentligvis å sjekke at det nye vaffeljernet var CE-merket da du var i butikken.

Vaffeljernet fungerer ikke lenger

Kan det repareres? Hvis ikke er det EE-avfall som må håndteres på riktig måte. Les mer

Hvor kan du levere et vaffeljern som har sluttet å fungere?

Butikker som selger vaffeljern tar imot dette og annet EE-avfall fra husholdninger. På Sortere.no finner du ditt nærmeste avfallsmottak hvis det ikke er en butikk i nærheten. Les mer

Hva gjør man hvis vaffeljernet streiker, butikken er stengt og naboen ikke kan låne bort sitt på vaffeldagen?

Ved hjelp av stekepanna kan du allikevel få brukt vaffelrøra, men resultatet vil ligne mer på sveler/lapper. Samtidig er det større sjanse for at deilig pålegg renner av.

Leserinnlegg

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

 

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Søknaden er prioritert

Norsirk har hatt sin klage på avgjørelsen til Miljødirektoratet liggende hos Klima- og miljødepartementet siden mai 2018. Signalene fra departementet er at søknaden er prioritert.

Flere kommuner ønsker intensjonsavtale

Norsirk har i dag på plass intensjonsavtaler som dekker 45 kommuner. Dette er viktig, for Klima- og Miljødirektoratet etterspurte nettopp slike avtaler i sine tilbakemeldinger til Norsirks søknad.

Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen

– I Norsirk håper vi jo at de stadig nye intensjonsavtalene vil være det som gjør at vi får godkjennelsen på plass. Vi mener det er viktig at flere produsentansvarsselskaper, med forskjellige tankesett og innfallsvinkel ser på utfordringene med plast, forsøpling og gjenvinningsløsninger – for å komme i mål med både gjenvinningsgradene EU har satt som mål og også FNs bærekraftmål. Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen – heller en fordel som gjør at vi alle skjerper oss, sier Ervik.

Fortvilet situasjon

– For vår satsing på emballasjemarkedet og for våre produsentansvarskunder er det fortvilet å ikke få en avklaring fra myndighetene, fortsetter Ervik. – Søknaden om godkjenning som produsentansvarsselskap ble sendt over ett år etter at vi startet opp med drift av vår emballasjesatsing. Da fulgte vi daværende Bransjeavtale. Så kom det til en forskriftsfesting og i oktober 2017 sendte vi søknaden til Klima- og Miljødirektoratet. Nå er vi i mars 2019 uten noen avklaring, sier direktøren.
Juridisk sett er Norsirk enda ikke et godkjent produsentansvarsselskap for emballasje. Selskapet er fortsatt i en søkeprosess (klagebehandling) så status er den samme som det er blitt informert om tidligere.

Gjenbruksbedriften som gjør en forskjell

– både for ansatte og bærekraftsmålene

Norsirks eier på omvisning

Styret i Norske Elektroleverandørers Forening, NEL, var på omvisning hos Sirkular Gjenbruk på Vollebekk i går. Foruten stor interesse for hvilken merkevare som egnet seg best til gjenbruk, var også returprosent, hvilke typer reparasjoner som ble gjennomførte, utsalgspris på brukte varer og ikke minst garantier tema som ble diskutert da administrerende fra både Miele, BSH, Gram, Wilfa og Philips var på omvisning.

Arbeidsinkludering

Daglig leder, Jawad Azadmehr, er gründer av bedriften som ble startet sommeren 2018. Etter kun få måneders drift ble bedriften kåret til månedens arbeidsinkluderingsbedrift fra NAV i Bærum kommune. De fleste som jobber i Sirkular Gjenbruk er på arbeidstrening gjennom NAV – og både de ansatte og NAV i Bærum får svært gode tilbakemeldinger fra den daglige lederen.
Bedriften henter inn og setter i stand hvitevarer som skal kasseres. Forretningsideene er å kunne gjennomføre enkle reparasjoner, rengjøre produkter så de er «som nye» og så selge produktet ut i et bruktmarked. I løpet av kort tid vil Jawad også åpne en egen butikk på Vollebekk med salg av brukte varer.

Potensiell  CSR-satsing

Norsirk, ved daglig leder Stig Ervik, er svært godt fornøyd med det tette samarbeidet med Sirkular Gjenbruk. -Som produsentansvarsselskap er det ingen tvil om at vi trenger å høyne prosentandelen av gjenbrukte hvitevarer. At beslutningstakere fra de største merkevarene i Norge kommer på omvisning og ser hva vi gjør her, håper jeg kan føre til at disse produsentene også blir med på laget. Både det å skape gode arbeidsplasser for folk som trenge hjelp inn på et arbeidsmarked – og å bli en del av den sirkulære økonomien gjennom Sirkular Gjenbruk, bør lett kunne implementeres og bli et satsingsområdet som en del av CSR-arbeidet i disse bedriftene, avslutter Ervik.

Stig Ervik fra Norsirk og Jawad Azadmehr fra Sirkular Gjenbruk.

Fra NEL var daglig leder Jan A. Røsholm, salgsdirektør i Nord Europa for BSH, Rune Tufte, CEO i Philips Norge, Lise Ludvigsen,  KAM i Whirlpool i EMEA, Stein Egil Teigmo Ristad, eier og daglig leder av Wilfa, Morten Hoff, Ragnar Eknes, salgsdirektør i Gram og Anders Kjekstad, administrerende i Miele på omvisning hos Sirkular Gjenbruk.

 

Kobolt

Koboltens skyggesider – og mulige løsninger

Kobolt er en viktig bestanddel i batteriene vi finner i mobiltelefoner og elbiler. Men utvinning av kobolt har en rekke skyggesider. Hvordan leder våre forbruksvaner til store utfordringer for natur og mennesker, og hva kan vi gjøre for å redusere problemene?

Hva er kobolt?

Kobolt (kjemisk symbol: Co) er et essensielt metall for mange forskjellige høyteknologiske bruksområder. Det brukes også blant annet til blått fargestoff i keramikk og glass, samt til legeringer i stålindustrien. Ikke minst er kobolt et viktig metall i fremstillingen av batterier: i litium-ion batterier er kobolt en nøkkelingrediens. Disse batteriene brukes i alt fra smarttelefoner til bærbare datamaskiner og el-biler. Samtidig bringer utvinning og bruk av kobolt med seg store utfordringer.

Utfordringer ved koboltutvinning

Verdens største eksportør av kobolt finner vi på det afrikanske kontinentet, nærmere bestemt i den demokratiske republikken Kongo.

Som fredsprisvinner Denis Mukwege påpekte i forbindelse med fredsprisutdelingen i desember i fjor, er utnyttelse av naturressurser i Kongo et stort problem. To tredjedeler av verdens forsyning av kobolt utvinnes sør i Kongo, i området kjent som Kobberbeltet. Dette området er rikest på kobber i hele verden, hvor kobbermalmen blant annet inneholder koboltholdige mineraler. Videre er 20 prosent av kobolten fra Kongo utvunnet for hånd. Selv om utvinningen er en økonomisk ressurs for landet, er den likevel langt fra problemfri. Koboltutvinning i Kongo involverer både sosiale, etiske og helsemessige utfordringer.

Blant annet satte Amnesty Internationals årlige rapport i 2016 problematikken på dagsorden. I rapporten «This is what we die for”, og i en rekke medier og nyhetskanaler i tiden etter, avsløres og belyses barnearbeid som en av Kobberbeltets største skyggesider. Titusener av barn er involvert i de ulike fasene av koboltutvinning. Barn helt nede i fireårsalderen jobber her i gruver som er gravd ut for hånd, uten sikkerhetsutstyr og beskyttelse. Det uforsvarlige arbeidet foregår ofte i utrygge, mørke jordhull mens de puster inn giftige gasser. Deretter vasker både barn og kvinner koboltmalmen i elvene før de putter koboltrike klumper i sekker, bærer de på ryggen og leverer innholdet ved depoter utenfor gruveområdene.

Dårlig kontrollert forsyningskjede

Fra depotene selges det koboltrike mineralet hovedsakelig til kinesiske selskaper. Det meste av verdens litium-ion batterier produseres i Asia, og ifølge Washington Post kommer rundt 90 prosent av Kinas kobolt fra Kongo. De kinesiske selskapene selger kobolten til batteriprodusenter, som til sist selger batteriene til produsenter av mobiltelefoner, laptoper og elbiler. Disse aktørene vet ofte ikke hvor kobolten de kjøper kommer fra, ettersom sporing og kontroll av forsyningskjeden er mangelfull. Noen mener derfor at kobolt bør behandles som et konfliktmineral. I så tilfelle vil det måtte gjøres eksterne kontroller av kobolt-raffinerier samt iverksettes sporbarhet.

Kobolt i en sirkulær økonomi

Aktører som Norsirk ønsker å resirkulere kobolt fra batterier for at kobolten i større grad skal ta del i en sirkulær økonomi. Ved at batteriene gjenvinnes, kan kobolten skilles ut fra batteriene og brukes på nytt i nye produkter. Målet med å jobbe etter et slikt perspektiv er at ressursene, i dette tilfellet kobolten, forblir i økonomien lengst mulig. Med en slik tilnærming reduseres dermed behovet for ny utvinning av råvarer. Ettersom kobolt hovedsakelig er et biprodukt fra utvinning av kobber (Cu) og nikkel (Ni), er det ikke sannsynlig at økt gruvedrift av kobber og nikkel vil dekke fremtidig behov for kobolt. Fremfor å satse på økt utvinning, er det derfor mye mer hensiktsmessig å resirkulere dagens litium-ion batterier. Slik reduseres også inngripen i naturen, samt miljø- og helseskader. I dag er det mulig å materialgjenvinne hele 95 prosent av kobolten som finnes i litium-ion batterier.

Second life-batterier er også en miljøvennlig strategi, hvor brukte batterier tas i bruk på nytt. Slike batterier kan for eksempel brukes til energilagring i hjemmet, lading av elbiler og som reservestrøm ved strømbrudd.

Les mer om mulighetene ved second life-batterier

Per i dag gjenvinnes alt for lite av kobolten som finnes i elektriske produkters batterier. Jo større andel som gjenvinnes, jo mindre vil etterspørselen av ny kobolt være. Mer kontrollert og tryggere gruvedrift andre steder enn i Kongo tas opp som et alternativ, men de kompliserte problemene vil ikke dermed løses. En sertifikatordning om råvarens opprinnelse kan være et alternativ for å redusere kjøp av kobolt som er utvunnet på uetisk og utrygt vis. I dag jobber også forskere med å lage batterier med mindre innhold av kobolt, for å minske koboltavhengigheten.

Her kan du lese mer om fremtidens batterier – som blant annet kan inneholde alger

Høyere kvalitet gir lengre levetid

Noe av tiltakene som kan gjøres er knyttet til batterienes levetid:

  • Ved å lage batterier som varer lenger, kan vi utvide batteriets primære liv.
  • Batterier av høyere kvalitet vil også gi en større andel batterier som egner seg for second life; et sekundært liv.
  • Optimal lading av batteriene med smarte ladere gir likeså forlenget levetid: å lade oftere og kortere er bedre enn å tømme batteriet, for så å lade til 100 prosent.
  • Produkter av dårlig kvalitet har ofte ikke de egenskapene som skal til for å maksimere levetiden på batteriet. Mindre gode produkter binder dermed opp ressurser i form av råmaterialer.

Samtidig må vi øke gjenvinningsandelen på de batteriene som ikke kan brukes i et sekundært livsløp. Disse må i større grad ta del av et sirkulært kretsløp, slik at materialer som kobolt kan brukes til nye formål.

Trygg innlevering i sikker boks

Bare i Norge ligger det for eksempel flere millioner gamle mobiltelefoner som ikke får gjort mer nytte for seg. Om du har en slik hjemme, kan du gjøre ditt vesle, men likefullt viktige bidrag, ved å levere telefonen til gjenvinning. Også løse batterier og andre EE-produkter med batterier blir gjerne liggende altfor lenge i norske skuffer og skap: ifølge Eucobat tar det mellom tre og elleve år før et litium-ion batteri produseres, til det resirkuleres. Bærbare PC-er er blant verstingene som ligger stuet bort lengst før de leveres inn til gjenvinning.

Har du en mobiltelefon, PC eller andre elektroniske produkter med minne som du er skeptisk til å levere fra deg? Når du leverer utstyr med minne i en S-boks (sikker boks) på gjenvinningsstasjonen, slipper du å bekymre deg for at dataene dine kommer på avveie. Boksen er låst, og oppbevares innelåst fram til Norsirks samarbeidspartner for EE-avfall henter den. Det er kun de som har nøkkel til S-boksen.

Løsningen på de omfattende skyggesidene ved utvinning og forbruk av kobolt er ikke enkel, men fra et miljøperspektiv står én sak klar: vi må bli flinkere til å gjenvinne litium-ion batterier, og dermed kobolt, for å la de ta del av en sirkulær økonomi. Gjennom mer gjenvinning vil etterspørselen av naturressurser går ned.

Les om hvordan du gjenvinner batterier her

Kilder:

 

 

 

 

Norsirks Stig Ervik i Finansavisen

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.

Urban gruvedrift

Ressursutnyttelse ved innsamling fra de tusen hjem kalles nå «urban gruvedrift», og begrepet bør tas inn i den sirkulære økonomien. Innsamling og gjenbruk er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne eie en smarttelefon i fremtiden, og enda viktigere: klare overgangen til det det høyteknologiske og fornybare samfunnet vi er på vei mot.

«330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning»

Økende bruktmarked?

Med estimater som viser at verdens befolkning kommer til å kassere mer enn 50 millioner tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2019, hvorav kun 20% blir behandlet og rapportert gjennom produsentansvarskanaler, er det viktig å kartlegge alle strømmer av brukte EE-produkter.

Dette er nå gjort i Storbritannia, hvor returselskapet Repic har foretatt en større undersøkelse for å kartlegge hva som gjøres med gamle EE-produkter når de skal kasseres. Det viser seg at videresalg av brukte produkter er mye større enn det bransjen forestilte seg. Det er særlig eBay, Gumtree og Facebook som benyttes som kanaler. Det er i aldersgruppen 16-29 år at man særlig ser videresalg av EE-produkter istedenfor gjenvinning.

Oversikt nødvendig
Når man kjøper nye produkter, og returselskapene får en innsamlingsforpliktelse sett opp mot antall kilo nye solgte produkter, er det helt avgjørende å ha kontroll på de voksende sekundærstrømmene av EE-produkter. Dersom salg av brukte produkter øker, kommer færre inn i avfallsstrømmene til returselskapene, hvilket i verste betyr at man ikke når innsamlingskravene satt av EU. For å forstå dette spriket, er det nødvendig å kvantifisere hva som skjer med produkter på reisen til utløpsstadiet, hvor lang tid det tar for dem å komme inn i avløpsstrømmen og ikke minst finne det punktet hvor brukte EE-produkter blir til EE-avfall. Først da har man en reell oversikt over gapet mellom solgte produkter og innsamlet mengde.

Bruktmarkedet øker
Den raske tempoet i teknologiutviklingen fører også til at mange EE-produkter, som fortsatt kan ha en relativt høy verdi, blir brukt lenge etter at første bruker har kjøpt et nytt tilsvarende, men mer high tech, produkt. Kjøp av nye EE-produkter og salg av fjorårets modell kan se ut til å bli normen, slik man har hatt i lengre tid i bruktbilmarkedet. Tallene fra Storbritannia tyder på at et økende antall forbrukere kjøper og selger bruktvarer. Dette betyr at elektriske gjenstander passerer gjennom flere brukere før produktet blir kassert.

Utfordrende å nå målene også i Norge
I Norge er det også et gap mellom innsamlet mengde EE-avfall og kravet EU stiller på 65% innsamling sett mot nysalg eller 85% innsamling av total generert mengde, og nettopp derfor er undersøkelsen fra Storbritannia interessant også for det norske innsamlings- og gjenvinningssystemet. Mer om denne utfordringen finnes i magasinet Kretsløpet her.

 

 

Kilde www.repic.co.uk

Ny CFO

Norsirk har ansatt Mats Bardal som ny CFO. Bardal tar operativt over stillingen over når dagens CFO, Ole Strøm, pensjonerer seg.

Bardal er siviløkonom i bunnen, har jobbet flere år som financial controller i Gjensidige og de siste årene som Leder for forretningsstyring i Statens Pensjonskasse.

Stig Ervik er godt fornøyd med å få Bardal med på laget.
– Vår CFO, som vi har hatt med på oss på laget i mange år nå, nærmer seg pensjonsalder og det var viktig for oss å finne en som kunne erstatte ham i god tid før han går av. Det har vært en grundig prosess for å finne riktig etterfølger, forteller Ervik.
-Vi opplever med tre produsentansvarsordninger in-house og dermed også svært mange flere nedstrømsløsninger på avfallssiden, at å ha oversikt over den finansielle delen av virksomheten er blitt mer omfattende med årene. Det blir flere kontrakter og dermed også flere oppgjør, og Bardal med sin bakgrunn særlig på forretningsstyringsbiten i Statens Pensjonskasse, blir et viktig tilskudd for oss.

– Så enkelt og billig som mulig for kundene

Bardal selv er glad for å komme inn i en bransje som jobber for å bevare verdiene i samfunnet, og som økonom synes han spesielt at dette prinsippet er både interessant og viktig. Bardal er sikker på at den jobben Norsirk gjør vil bli enda viktigere i fremtiden.
– I dag sørger Norsirk for økonomisk gevinst både for samfunnet og kunder og med den fremtidsrettede holdningen jeg merker på kontoret på min nye arbeidsplass på Helsfyr, kommer denne produsentansvarsordningen til å bli både viktig og mer synlig i årene som kommer.
– Inntrykket jeg fikk da jeg søkte på jobben er at Norsirk jobber ekstremt fremtidsrettet med å gjøre produsentansvarsordningen så enkel og billig som mulig for kundene. Etter kort tid i jobben kan jeg definitivt skrive under på det, smiler nordlendingen.