Økende bruktmarked?

Med estimater som viser at verdens befolkning kommer til å kassere mer enn 50 millioner tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2019, hvorav kun 20% blir behandlet og rapportert gjennom produsentansvarskanaler, er det viktig å kartlegge alle strømmer av brukte EE-produkter.

Dette er nå gjort i Storbritannia, hvor returselskapet Repic har foretatt en større undersøkelse for å kartlegge hva som gjøres med gamle EE-produkter når de skal kasseres. Det viser seg at videresalg av brukte produkter er mye større enn det bransjen forestilte seg. Det er særlig eBay, Gumtree og Facebook som benyttes som kanaler. Det er i aldersgruppen 16-29 år at man særlig ser videresalg av EE-produkter istedenfor gjenvinning.

Oversikt nødvendig
Når man kjøper nye produkter, og returselskapene får en innsamlingsforpliktelse sett opp mot antall kilo nye solgte produkter, er det helt avgjørende å ha kontroll på de voksende sekundærstrømmene av EE-produkter. Dersom salg av brukte produkter øker, kommer færre inn i avfallsstrømmene til returselskapene, hvilket i verste betyr at man ikke når innsamlingskravene satt av EU. For å forstå dette spriket, er det nødvendig å kvantifisere hva som skjer med produkter på reisen til utløpsstadiet, hvor lang tid det tar for dem å komme inn i avløpsstrømmen og ikke minst finne det punktet hvor brukte EE-produkter blir til EE-avfall. Først da har man en reell oversikt over gapet mellom solgte produkter og innsamlet mengde.

Bruktmarkedet øker
Den raske tempoet i teknologiutviklingen fører også til at mange EE-produkter, som fortsatt kan ha en relativt høy verdi, blir brukt lenge etter at første bruker har kjøpt et nytt tilsvarende, men mer high tech, produkt. Kjøp av nye EE-produkter og salg av fjorårets modell kan se ut til å bli normen, slik man har hatt i lengre tid i bruktbilmarkedet. Tallene fra Storbritannia tyder på at et økende antall forbrukere kjøper og selger bruktvarer. Dette betyr at elektriske gjenstander passerer gjennom flere brukere før produktet blir kassert.

Utfordrende å nå målene også i Norge
I Norge er det også et gap mellom innsamlet mengde EE-avfall og kravet EU stiller på 65% innsamling sett mot nysalg eller 85% innsamling av total generert mengde, og nettopp derfor er undersøkelsen fra Storbritannia interessant også for det norske innsamlings- og gjenvinningssystemet. Mer om denne utfordringen finnes i magasinet Kretsløpet her.

 

 

Kilde www.repic.co.uk

Ny CFO

Norsirk har ansatt Mats Bardal som ny CFO. Bardal tar operativt over stillingen over når dagens CFO, Ole Strøm, pensjonerer seg.

Bardal er siviløkonom i bunnen, har jobbet flere år som financial controller i Gjensidige og de siste årene som Leder for forretningsstyring i Statens Pensjonskasse.

Stig Ervik er godt fornøyd med å få Bardal med på laget.
– Vår CFO, som vi har hatt med på oss på laget i mange år nå, nærmer seg pensjonsalder og det var viktig for oss å finne en som kunne erstatte ham i god tid før han går av. Det har vært en grundig prosess for å finne riktig etterfølger, forteller Ervik.
-Vi opplever med tre produsentansvarsordninger in-house og dermed også svært mange flere nedstrømsløsninger på avfallssiden, at å ha oversikt over den finansielle delen av virksomheten er blitt mer omfattende med årene. Det blir flere kontrakter og dermed også flere oppgjør, og Bardal med sin bakgrunn særlig på forretningsstyringsbiten i Statens Pensjonskasse, blir et viktig tilskudd for oss.

– Så enkelt og billig som mulig for kundene

Bardal selv er glad for å komme inn i en bransje som jobber for å bevare verdiene i samfunnet, og som økonom synes han spesielt at dette prinsippet er både interessant og viktig. Bardal er sikker på at den jobben Norsirk gjør vil bli enda viktigere i fremtiden.
– I dag sørger Norsirk for økonomisk gevinst både for samfunnet og kunder og med den fremtidsrettede holdningen jeg merker på kontoret på min nye arbeidsplass på Helsfyr, kommer denne produsentansvarsordningen til å bli både viktig og mer synlig i årene som kommer.
– Inntrykket jeg fikk da jeg søkte på jobben er at Norsirk jobber ekstremt fremtidsrettet med å gjøre produsentansvarsordningen så enkel og billig som mulig for kundene. Etter kort tid i jobben kan jeg definitivt skrive under på det, smiler nordlendingen.

Norsirk og uRecycle sin batterigjenvinning

Kan brukte batterier hjelpe oss med den fremtidige batterimangelen?

Vi står i dag overfor store miljømessige utfordringer. Blant mye annet finnes det et voldsomt og økende behov for batterier – og dermed også et stort behov for råmaterialer. Én av løsningene som kan bidra til å redusere etterspørselen for råmaterialer, kalles second life-batterier.

Gjenbruk, ombruk, second hand og second life: Kjært barn har mange navn. Alle dreier de seg om å maksimere utnyttelsen av eksisterende ressurser fremfor å ta i bruk nye råvarer, med mål om et mer bærekraftig og miljøvennlig forbruk. I batterienes tilfelle, får batteriet nytt liv. Ved endt brukstid av et elektrisk produkt, kan batteriet fortsatt ha resterende levetid. Brukte batterier kan tas i bruk på nytt, for eksempel til energilagring i hjemmet. Second life-batterier er således batterier som blir gitt en ny sjanse, og som bidrar til en bedre sirkulær økonomi.

Muligheter i teknologibransjen

I dag har vi rett og slett for få batterier. Ettersom markedet etterspør flere enn hva som kan tilbys, er batterier derfor en mangelvare. Så lenge vi behøver nye batterier, vil utfordringer for både miljø og mennesker medfølge.

Les mer om batterier her

Elbil-bransjen spiller i dag en vesentlig rolle i overgangen fra fossilt brennstoff, til bærekraftig energi. Tesla vil for eksempel alene trenge den totale produksjonen av litium-ion batterier i verden (!) dersom de skal kunne øke sin produksjonshastighet til 500 000 biler per år, ifølge dem selv. For å bidra til overgangen til bærekraftig energi, jobber Tesla derfor med å videreutvikle sin Gigafactory som produserer elmotorer, batteripakker og energilagringsprodukter.

Ettersom litium er en begrenset ressurs, vil second life-industrien bidra til at det utvinnes mindre mineraler og salter med litiuminnhold. Videre er kobolt en viktig bestanddel i litium-ion batterier. Hele to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes i Kongo, hvor barnearbeid og utrygge arbeidsforhold er en stor utfordring. Også kobolt er en knapp ressurs, med høy usikkerhet knyttet til utvinningen.

Brukte el-bilbatterier i norske hjem

I hvilken grad brukte batterier som erstatning for nye litium-ion batterier lønner seg økonomisk, er et omdiskutert tema. Uansett økonomisk vinning, er det likevel ingen tvil om at miljøet tar mindre skade av redusert utvinning.

Sammen med Eaton har Nissan utviklet et energilagringssystem til hjemmebruk, hvor de benytter seg av brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriet brukes til å lagre energi fra for eksempel solceller på taket, men det kan også lades opp fra strømnettet. Et slikt hjemmebatteri kan blant annet også brukes til lading av elbiler. Teknologien bidrar til at gjenvinningen av elbil-batterier utsettes, ved at batteriene først brukes til andre formål.

Mange bruksområder for second life-batterier

Også i borettslag kan slik teknologi i stor grad være til fordel for beboerne. Blokker og boligkomplekser har gjerne strømledninger med for liten kapasitet til at alle med elbiler kan lade disse på en gang, samtidig som husstandene bruker strøm til for eksempel matlaging. Nye energilagringssystemer kan i slike tilfeller avlaste strømnettet når beboerne har mest bruk for strøm.

Som en del av et europeisk forskningsprosjekt var sameiet Solvang i Stavanger det første sameiet i Norge med installerte solceller og en tilhørende batteribank. Solcellepanelene på taket produserer fornybar energi til batteribanken. Med løsningen får også beboerne mulighet til å ha elbil, og til å lade disse hjemme, uten at det fører til høy belastning på strømnettet. Med tiden får de fleste i Norge effektbasert prising av strømmen sin. Det vil si at strømmen er dyrest når forbruket er høyest.  Dermed vil lønnsomheten til slike løsninger styrkes.

Foruten energilagring i hjemmet, kan second life-batterier brukes til blant annet:

  • Energilagring for kraftstasjoner
  • Lading av elbiler og elferger
  • Regulering av frekvens på strømnettet
  • Som backup-løsning på basestasjoner for reservestrøm ved strømbrudd
  • I elektriske kjøretøyer i lavkostnad-segmentet
  • Som erstatning for blysyrebatterier

Utfordringer for gjenvinningsbransjen

Ifølge Norsirks fagsjef for batterier, Morten Onsrud, er det ikke tekniske hindre som er utfordringen for second life. Derimot er det rett og slett ikke per i dag nok brukte batterier som egner seg til gjenbruk.

– Når man ikke kjenner historien til et spesifikt batteri, er det vanskelig å identifisere tilstanden. Selv om det går an å måle hvor mye kapasitet batteriet har igjen, er det altså likevel ikke gitt hvor lang levetid batteriet har igjen.

Manglende kunnskap om sikkerheten ved et brukt batteri er en annen utfordring. En tredje dreier seg om eierskap og ansvar.

– I hvilken grad vi på verdensbasis blir i stand til å virkelig benytte oss av second life-batterier, vil blant annet være basert på juridiske regler og retningslinjer for ansvarliggjøring. Et brukt elbil-batteri er det i dag bileieren som har ansvar for. Om ansvaret legges til produsentene – og de benytter seg av teknologi som legger til rette for gjenbruk – vil dette medføre en økt verdi i det brukte batteriet. Med en rekke andre faktorer på plass, vil dette på sikt kunne øke tilgangen til brukte batterier, og dermed redusere behovet for råvareutvinning.

Utfordringene ved mangelen på batterier og behovet for nye, bærekraftige løsninger er kompliserte, hvor det ene henger sammen med og påvirker det andre. Svarene på de mange spørsmålene er ikke enkle, men vi må fortsette å lete, forske og prøve ut ny teknologi og nye løsninger.

Les mer: Hva skjer med batteriene når du har levert de?

Kilder: TeslaTeknisk ukeblad om hjemmebatterierTeknisk ukeblad om litium-ion batterier, NRK Rogaland

Kroner 0,- i administrasjonsgebyr

Fra og med januar 2019 fjerner Norsirk sitt administrasjonsgebyr for sine produsentansvarskunder på EE, batterier og emballasje.
Norsirks kunder skal kun betale miljøgebyrer for produktene (EE, batterier og emballasje) de setter på det norske markedet. Eksport av produkter ut av landet skal alltid trekkes fra. Det er kun produkter, emballasje og batterier som ender som avfall i Norge som skal belastes med miljøgebyrer (ref Avfallsforskriftens bestemmelser).

Har du spørsmål om hvordan du kan sikre deg at eksport av EE-produkter trekkes fra miljøgebyrsummen? Eller er dine produkter en del av unntakene i forskriften? Ta kontakt med oss på adm@norsirk.no for mer informasjon om dette.

 

Litium-ionbatteri

Fremtidens batterier

Selv om utvikling av batteriteknologi både er vanskelig og tidkrevende, forskes det stadig på hvordan vi kan gjøre batterier mer effektive og miljøvennlige. Visste du for eksempel at batterier i fremtiden kan inneholde alger?

Les mer om batterier

Både forskere og teknologieksperter jobber stadig med å finne gode løsninger på hvordan oppladbare litium-ion batterier kan ha lengre levetid og være sikrere. Før vi forteller om eksempler på denne forskningen, går vi noen steg tilbake og inn i batteri-kjemiens verden. For hva består egentlig et batteri av?

Litium-ion batterienes innhold

De fleste bærbare, håndholdte og batteridrevne elektronikkvarer som mobiltelefoner og verktøy, har oppladbare batterier av typen litium-ion. Kjært barn har mange navn: Disse batteriene går også under navnene Li-ion, Litium polymer eller bare Li-po. Batteriene er satt sammen av en anode (negativ elektrode), en katode (positiv elektrode), en separator og en elektrolytt. Under utlading og opplading, forflytter litium-ionene seg mellom anoden og katoden gjennom separatoren og elektrolytten som skiller de to elektrodene.

Litium-ionbatteriFiguren viser et litium-ion batteri som lades opp. Ved oppladning overføres litium-ion fra katoden til anoden gjennom elektrolytten og separatoren. Ved utladning går prosessen i motsatt retning. Illustrasjon: UngEnergi

Litium-ion batterier anses som å være den letteste og mest effektive batteriløsningen vi har, men på grunn av batteriets begrensede energitetthet, er det grenser for hvor mye energi et slikt batteri kan ta opp. Faren for at det oppstår brann i slike batterier, er også et risikoelement. Dersom noe går galt med separatoren og elektrodene kommer i kontakt med hverandre, varmes nemlig batteriet opp. Flytende elektrolytter er svært brannfarlige, noe som ofte er grunnen til at disse batteriene kan ta fyr og eksplodere.

Blant løsningene som forskes på i dag, finner vi alternative materialer som både øker batterienes effektivitet og termiske stabilitet. En av disse løsningene dreier seg om å bruke nanopartikler av silisium i anoden i stedet for karbongrafitt, noe som gir høyere batterikapasitet. Å bruke faste elektrolytter i stedet for flytende er en annen løsning, som hovedsakelig resulterer i tryggere batterier. Som en erstatning for noen av bestanddelene i litium-ion batterier går en tredje løsning ut på å produsere batterier med nedbrytbart og miljøvennlig materiale – fra alger.

1. Silisium-anoder i Norge

Normalt brukes grafitt som anodemateriale i litium-ion batterier, men mikroskopiske silisiumpartikler har nå kommet på banen som en erstatning for grafitt for å øke batteriets kapasitet.

Ved batteriforskningsmiljøet hos Institutt for energiteknikk (IFE) på Kjeller, har forskere her utviklet nettopp slike silisiumpartikler. Denne typen anode har mulighet til å ta opp mye mer litium-ioner ved oppladning av batteriet, sammenlignet med en anode av grafitt. Resultatet blir, kort fortalt, et batteri med mer energi.

Ulempen med silisium-anoder er at de øker i volum når batteriet lades opp, noe som kan føre til at anoden sprekker og blir inaktiv. IFE har løst denne utfordringen ved å legge til rette for volumøkningen ved bruk av et fleksibelt nettverk inne i partiklene. Per i dag arbeides det med å patentere og kommersialisere denne teknologien.

2. Fra flytende til fast materiale: Solid state batteries

Den direkte oversettelsen av solid state batteries, er «faststoff-batterier». I dette ligger det at batterienes vanlige, flytende materiale har blitt erstattet med faste bestanddeler. Det er batteriets elektroder eller de flytende elektrolyttene – eller begge deler – som her har blitt erstattet med glass, keramikk eller polymerer.

De seneste årene har slike batterier fått stor oppmerksomhet på grunn av brukspotensialet i elektriske kjøretøy. Likevel er det ikke sannsynlig at denne batteritypen vil være synlig og tilgjengelig på markedet i nærmeste fremtid. Den største utfordringen er dårlig kontakt mellom elektrode og elektrolytt, slik at det blir mer utfordrende for litium-ionene å forflytte seg mellom anoden og katoden. Dette gir bla. negativ innvirkning på batteriets oppladings- og utladingshastighet, inntil forskerne finner en tilstrekkelig god løsning på denne problematikken.

3. Alger i anodematerialet i Trondheim

Ettersom vi behøver mer bærekraftige og miljøvennlige batterier, får biologisk materiale stadig større fokus i forskning på batteriteknologi. På NTNU i Trondheim, forskes det i dag på alger.

Det er forskere fra Institutt for Materialteknologi på NTNU som har funnet en mulig løsning for å forbedre anoden i litium-ion batterier. Ved hjelp av alger i anodematerialet, får batteriet høyere kapasitet og større ytelse. Ved å bruke et fornybart råmateriale, vil det ikke minst være mer miljøvennlig å produsere slike batterier.

Algene har nemlig en naturlig nano-struktur som forskerne utnytter i batterielektrodene. I tillegg brukes det et bindemiddel basert på alginat (et stoff utvunnet fra tang og tare) i elektroden, som gjør at forskerne kan bruke vann som løsemiddel isteden for giftige organiske stoffer. Batteriet vil dermed inneholde langt mindre farlig og miljøskadelige stoffer, og ha et mindre CO2-fotavtrykk enn hva som er tilfelle for dagens anodemateriale.

Kilder:

Wired | NTNU Discovery | IFE

 

Norsirk sørger for at dagens batterier blir en del av det sirkulære kretsløpet

Les hvordan du som privatperson kvitter deg med batterier

Kontakt oss hvis du vil høre mer om produsentansvar for batterier

Godt fornøyd etter revisjon

Det er viktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskaper, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Slik opplevde en av våre kunder tilsyn fra Miljødirektoratet

Batterigjenvinning, Norsirks produsentansvarsselskap på batterier, fikk godkjenning til å ta på seg produsentansvar på vegne av egne kunder for flere år siden. De siste 5 årene har batterimengdene i Norsirk vokst jevnt og trutt.

-Vi har hatt flere revisjoner på produsentansvarsordningen vår for EE-produkter, men aldri tidligere på batterier, sier Ervik. -Miljødirektoratet var godt forberedte da de kom. De hadde etterspurt og fått mye informasjon oversendt på forhånd, noe som gjorde at de kunne stille grundige spørsmål, forteller direktøren.

Avfallsforskriftens kapittel 3

Temaene for revisjonen var delt opp i flere punkter, med utgangspunkt i pliktene beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 3 om produsentansvar for batterier.

  • Internkontroll
  • 3-8 Plikt til godkjenning av returselskap for batterier
  • 3-9 Plikt til likebehandling og finansiering
  • 3-10 Plikt til etablering av et innsamlingssystem og henting
  • 3-11 Innsamlingsplikt
  • 3-12 Plikt til behandling og gjenvinning
  • 3-13 Plikt til å rapportere
  • 3-14 Plikt til å informere

Viktig med revisjoner og tilsyn fra myndighetene

– Det er viktig og riktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskapene, påpeker Stig Ervik i Norsirk. -Vi gjennomgår våre egne rutiner og systemer sammen med erfarne ansatte i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, vi får gode innspill fra myndighetene, og som alle andre, har også vi et forbedringspotensial, påpeker direktøren.

Forbedringspotensial

Norsirk fikk to avvik under revisjonen, og har allerede igangsatt tiltak for å lukke disse. Innsamlingsgraden av småbatterier var under kravet i Avfallsforskriftens kapittel 3. Fagsjef Morten Onsrud var allerede før revisjonen klar over denne problemstillingen. Han har, etter at han ble ansatt i august i 2018, jobbet hardt for nettopp å høyne innsamlingsgraden av denne type batterier. -Vi er i dialog med flere aktører for å komme opp på det nivået forskriften krever av oss, og målet er å ha andre innsamlingsgrader å vise til innen fristen for lukkingen av avviket, forsikrer Onsrud. Miljødirektoratet påpekte også at Norsirk hadde noen mangler ved virksomhetenes dokumenterte internkontroll. Onsrud ber aktører som ønsker mer informasjon om tilsynet kontakte ham på e-post: morten@norsirk.no

Informasjon

Norsirk bruker mye ressurser på å informere om at batterier ikke skal i restavfallet, de skal kasseres gjennom egne løsninger for så å gjenvinnes. Miljødirektoratet var svært interesserte i Norsirks valg av kommunikasjonskanal, nemlig content marketing gjennom sosiale medier.  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby mener Norsirk vil fortsette å jobbe med informasjonsplikten på denne måten, siden tilbakemeldingene fra direktoratet var positive.

Dette blir vi et bedre produsentansvarsselskap av

-Vi er fornøyde med å ha hatt revisjon på batteridelen av virksomheten vår, og følgen av Miljødirektoratets tilsyn er jo at vi blir et enda bedre produsentansvarsselskap for våre kunder, avslutter Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

Våre tips til kunder som vil forberede seg på tilsyn fra Miljødirektoratet

John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.

Norsirk EE-avfall Revac

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner i 2018?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, logistikk og søppelbander. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøprisen fastslår at den normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Har du tanker om hvordan vi kan nå FNs bærekraftsmål? Og kan denne tanken kobles mot produsentansvarsordningen til Norsirk?
  • Eller vet du hva som skal til for å stoppe den organiserte kriminaliteten, stjelingen, av EE-avfall fra forhandlere og gjenvinningsstasjoner? Er du journalist og kunne trenge midler til å grave deg ned i dette gråmarkedet?
  • Interesserer du deg for forbrukeradferd og kunne tenke deg å se nærmere på hvorfor vi ikke leverer inn mobiler og nettbrett, men lar dem støve ned hjemme. Og på den måten holder ressurser utenfor den sirkulære økonomien?
  • Er du nysgjerrig på hvilke mekanismer eller barrierer som påvirker oss til å ikke levere inn alle typer EE-avfall?
  • Det må samles inn mer EE-avfall for å nå EUs innsamlingsmål. Hvordan skal vi sikre at alt EE-avfall ikke havner hos en skraphandler uten å bli rapportert til myndighetene? Hypotesen om at ved økte verdi på avfallet ender mer hos skraphandlerne – og da rapporteres det ikke. Hva gjør vi med det?
  • Har du stor kompetanse på logistikk og tenker at innsamlingen av elektriske avfall kunne vært gjort mye smartere? Mer bærekraftig?

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Fjorårets vinner

Produsentansvarsselskapet Norsirk er tuftet på sirkulærøkonomien, og ville undersøke om deres ambisjon om 10 prosent gjenbruk er miljømessig riktig. Miljøprisen 2017 gikk derfor til John Baxter hos Østfoldforskning, som har utarbeidet en rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøprisens historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Mandag 20. november 2018 kl. 23:59

Søk på denne siden

 

 

Kjøleskap klare for gjenvinning hos Revac.

Kan en journalist vinne NORSIRKS miljøstipend på 500 000?

Gravende journalister oppfordres til å søke stipend fra Miljøstipendet for å gå søppeltyvene etter i sømmene.

Avfallet vårt er en del av den sirkulære økonomien. Og der det er økonomi, er det kriminalitet. I dette tilfellet ikke kun økonomisk kriminalitet, men også miljøkriminalitet.

Setter press på systemet

Den kriminelle aktiviteten truer retursystemet vårt. Taperne er miljøet og returselskapene i Norge, men hvem er vinnerne? Hvor havner kompressorene fra kjøleskapene og elmotorene fra vaskemaskinene? Svarene på disse spørsmålene vil gjøre det mulig å forbedre retursystemene slik at de ikke er like attraktive for vinningskriminelle.

Søk om å få Miljøstipendet 2018 senest 20. november

Produsentansvarsordningen sørger for at det også er økonomisk bærekraftig samle inn avfallet vårt. Derfor står mye på spill når velorganiserte ligaer stripper EE-avfall for verdifulle komponenter før det når behandlingsanlegget. Det er nemlig komplette produkter som ligger til grunn for verdivurderingen av avfallet når det tas inn i søppelmarkedet på vei til råvarebørsen. Før det finner veien tilbake i de tusen hjem, gjenbrukt i nye varer.

Miljøkriminalitet

Miljøet er en av taperne når for eksempel kompressorene fra eldre kuldemøbler fjernes utenom godkjente systemer. Da lekker nemlig skadelige gasser ut.

«Lekkasje» av sjeldne jordmetaller til illegale markeder er også med på å øke etterspørselen etter råstoffer fra ikke bærekraftig gruvedrift.

Søk på Miljøstipendet 2018

Dette er et eksempel på tema velegnet for oppfølging, men Miljøstipendets jury er åpen for andre problemstillinger som er relevante for bransjen. Se eksempler på flere aktuelle problemstillinger og les om tidligere vinnere her

2017-vinneren: Bør brukte kjøleskap gjenbrukes eller gjenvinnes?
Spørsmålet har blitt besvart gjennom forskningsprosjektet som vant Miljøstipendet 2017. John Baxter hos Østfoldforskning har publisert rapporten, les den her

 

Les mer om Miljøstipendet her

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.