Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Produsentansvarsselskaper og omdømme

Norsirk er et myndighetsgodkjent returselskap
Miljødirektoratet i Norge godkjenner aktørene som får lov å operere som produsentansvarsselskaper for EE-produkter. I skrivende stund er det tre selskaper som oppfyller direktoratets strenge krav i Norge. Norsirk er ett av dem. Et av de andre godkjente selskapene, Renas, skrev i et nyhetsbrev fra 27. juni 2017 at Norsirk er en useriøs aktør, og oppga feilaktige opplysninger som vi ønsker å rette.

 

Feil om underinnsamling
Renas skrev i sitt nyhetsbrev at vi har opparbeidet en underinnsamling over år på over 26 000 tonn. Det er feil. Ifølge Miljødirektoratet henger Norsirk etter sin forpliktelse på enkelte produktgrupper. Til sammen i 2017 mangler vi å samle inn 8318 tonn.


Vi garanterer innsamling
Norsirk garanterer sine kunder at vi innen årets slutt har samlet inn den manglende tonnasjen på 8313 tonn. Det innebærer at vi skal samle inn minimum 62 000 tonn med EE-avfall i 2017. Da har vi også samlet inn den tonnasjen som er bakgrunnen for varslet om mulkt fra Miljødirektoratet.

Likelydende varsel fra Miljødirektoratet har også Renas mottatt tidligere, senest i 2016. Det varselet er forøvrig fortsatt er gjeldende –  dersom Renas ikke samler inn det de mangler innen utgangen av 2018. Det er viktig å være klar over at disse varslene er myndighetenes eneste mulighet til å agere overfor markedet mellom produsentansvarsselskapene (hvis man ser bort fra å trekke godkjenningen). Hadde clearing av avfall fungert, hadde myndighetens varslinger ikke vært nødvendige.

 

Grønt Punkt Norges eget emballasjemerke
Den norske lisenseieren av emballasjemerket Grønt Punkt, Grønt Punkt Norge AS, har 98% markedsandel, men nekter Norsirk å bruke emballasjemerket. Vi er i dialog med tyske PRO Europe, som eier emballasjemerket, om hvordan vi kan få bruke Grønt Punkt-merket uten å behøve godkjenning fra den norske markedsaktøren som har 98% markedsandel.

 

Batterier
Renas opplyser at Norsirk også kan få varsel om tvangsmulkt for mangelfull innsamling av batterier. Dette er ikke riktig.

 

Vår samfunnsoppgave
Norsirk er et non-profit selskap som skal ivareta produsentansvaret for kundene. Vi skal samle inn, miljøsanere og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje. Vi vil ikke gi opp kampen om å gjøre norsk økonomi mer sirkulær.

 

Spørsmål om saken kan rettes til NORSIRK ved direktør Stig Ervik eller sendes på e-post til adm@norsirk.no

Ny logistikk

Stena Recycling, REVAC og Metallco er våre partnere i de kommende 3 år på innsamling og behandling av elretur og batterier. I tillegg vil Bring i løpet av våren ha kjøringen av stykkgods og partigods.

Kunder som har produsentansvaret ivaretatt av NORSIRK – samt forhandlere
NORSIRKs kunder, det vil si produsenter/importører som tar sitt produsentansvar gjennom oss, bestiller selv henting hos enten Stena Recycling, Metallco eller Revac. Nytt fra 1. april er at vi tilbyr våre produsentansvarskunder et utvidet logistikktilbud. Tidligere begrenset vi oss til kun to gratis hentinger på kundens lokasjon pr år. Nå utvider NORSIRK tilbudet til et ubegrenset antall hentinger på kundens lokasjon pr år, når kunden har eget innsamlingsutstyr.

Minimumsmengden for kostnadsfri innhent er 150 kg, som for eksempel vil være i størrelsesorden 1 full pall. Dersom kunden ønsker å leie bur eller annet oppsamlingsutstyr, påløper en kostnad på kr 500 for utkjøring og leie, og kr 500 for innhent av 1 enhet. For enhet nr. 2, 3 osv tilkommer 200 for utkjøring og leie, og 200 for innhent per enhet.

Større avfallsbesittere
Er du en avfallsbesitter som jevnlig har mye avfall og trenger større oppsamlingsutstyr (38-44 m3 konteiner eller lignende), stiller NORSIRKs transportører dette til rådighet. For å sikre minst mulig utslipp og lavere kostnader pr transport, må fyllingsgraden optimaliseres. NORSIRK innfører derfor minimumsmengder for kjøring av transport- og krokkontainere.

Følgende gjelder:
>3,5 tonn pr. container ≥ 38m3 eller ≤ 43m3 – NORSIRK dekker transportkostnadene
>4,0 tonn pr. container ≥ 44m3 – NORSIRK dekker transportkostnadene

Dersom det er kun kuldemøbler eller andre hvitevarer (produktgruppe 1a og 1b) i konteineren, reduseres minimumsmengder med 500 kg, pga den lave egenvekten på disse produktene.

Avfallsbesittere med lavere mengder pr transport må selv dekke kostnadene for transport, eventuelt selv besørge transporten til nærmeste mottakssted/behandlingsanlegg (direkteleveranser).

Det ligger også som en premiss at en konteiner skal sirkulere mer enn 5 ganger pr år for kostnadsfri benyttelse av denne på hentestedet. Vi har dessverre sett at avfallsbesittere har misbrukt våre konteinere som lager for annet enn EE-avfall, og må derfor innføre slike tiltak.

Direkteleveranse
Flere av NORSIRKs kunder har benyttet seg av muligheten til å levere direkte på mottakene våre. Fra og med 1. april 2017 vil disse mottakene være lokaliserte på følgende adresser (oversikten oppdateres løpende på våre nettsider):
•Stena Recycling: Havnevegen 90, 3739 Skien
•Stena Recycling: Tretjerndalsvegen 70, 2016 Frogner
•Stena Recycling: Laksevågneset 3 5160 Laksevåg
•Stena Recycling: Mekjarvik 15 4070 Randaberg
•Stena Recycling: Bønesvegen 70 4260 Torvastad
•Revac: Haukeveien 11, 3174 Revetal
•Metallco: Mattisrudsvingen 1, 2827 Hunndalen (Gjøvik)

Kontaktinformasjon til NORSIRKs operatør samt geografisk ansvarsområde:

Revac

Telefon: 954 22 000
E-post: elisabeth@revac.no
Ansvar i fylkene: Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest Agder, Aust Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Østfold

Stena Recycling

Telefon: 800 40 450
E-post: gronnlinje@stenarecycling.com
Ansvar i fylkene: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland og Akershus

Metallco

Telefon: 61 18 76 72
E-post: transport-oppland@metallco.com
Ansvar i fylkene: Oppland og Hedmark

Generelt
NORSIRK har operert i markedet siden 1999 og vil med de nye avtalene rette et enda større fokus på å redusere drivstofforbruk og dermed redusere klimaeffekt gjennom for eksempel å øke fyllingsgrad i konteinere. I tillegg skal vi tilpasse oss til den nye sirkulærøkonomien hvor vi blant annet skal ha økt fokus på ombruk av produkter og komponenter.

Våre samarbeidspartnere kan fakturere oppsamlingsutstyr og kostnader ift minimumsmengder og sirkulasjonskrav for konteiner. Vi gjør oppmerksom på at mangler som følge av vekt under minimumsmengde eller manglende fremmøte ved levering og henting vil bli fakturert av den enkelte operatør i henhold til deres enhver tid gjeldende priser.

For informasjon om vårt logistikktilbud til kommuner, ta kontakt med driftsavdelingen i NORSIRK.

Jeg heier på politiet i Ålesund

I Ålesund  er to menn siktet for å ha stjålet på et kjøpesenter. De har ikke stjålet det som vanligvis forbindes med oppslag i den lokale avisen – de har stjålet EE-avfall.

Det som er levert til en forhandler av EE-avfall, er forhandlers ansvar før et returselskap som Norsirk kommer og henter det for miljøsanering og gjenvinning.
Jeg vet at flere i min omgangskrets – av den gjengen som ikke er i gjenvinningsbransjen – garantert fnyser av at man skal siktes for å ha plukket med seg søppel fra et bur på en eller annen elektrobutikk på Sunnmøre – eller hvor som helst. Men, så er det den andre siden av saken. Verdensproblemet ulovlig eksport av EE-avfall til land som ikke er i stand til å håndtere miljøgiftene som fortsatt er tilstede i en del av produktene – eller som ikke greier å gjenvinne i nærheten av de ressursene som det vi eksempelvis greier. Det siste er også et svært viktig poeng i en verden hvor det vil bli en knapphet på flere ressurser.

 

På FN sine nettsider står følgende: African and Asian countries such as Ghana, Nigeria, China, Pakistan, India, and Vietnam are turning into illegal e-waste hubs, bypassing the legitimate global waste and recycling market that is thought to be worth $410bn a year.

 

Så hvorfor stjeles EE-avfall fra forhandlere og kommunale gjenvinningsstasjoner – jo fordi varene har en positiv verdi – dersom man ser bort fra kostnadene ved å håndtere miljøgiftene i produktene. Derfor kan EE-avfall selges til Ghana, til Kina, til India. Ulovlig som bare det – men unngår man kostnadene ved å behandle miljøgifter på rett vis – og heller dumper disse i en elv eller brenner dem opp – så vil metallene i produktene ha en pluss-verdi.

 

Vi vet at ca 1/3 av EE-avfallet fra EU behandles ander steder enn i EU, og da snakker vi gjerne om de landene som FN nevner. Det er de økonomiske mekanismene som er beskrevet ovenfor som gjelder her også – hvis et kjøleskap har en kostnad ved seg for at det skal bli behandlet i EU – men har en plussverdi i et annet land, som Vietnam, da er det bra business for folk som kun tenker på egen vinning og ikke på jordkloden og alt som bor her.

 

Vi har ingen tall på hvor mye som stjeles fra norske forhandleres søppelbur, eller hos de kommunale gjenvinningsstasjonen – men det stjeles – hver eneste dag. Derfor er det bra at de to mennene ble stoppet og siktet. EE-avfall som oppstår i Norge skal miljøsaneres og gjenvinnes her, eller på anlegg som vi har kontroll med. Vi har en svært godt fungerende produsentansvarsordning som sørger for at kostandene ved miljøsanering og gjenvinning allerede forhåndsbetalt for alt som oppstår av EE-avfall.

 

Et enda ikke nevnt aspekt er at EE-avfall som inneholder en harddisk (PC’en, mobilen, nettbrettet, spillkonsollen osv) kan inneholde sensitive data, hvilket skaper grobunn for ID-tyveri og muligheter for misbruk av bank, forsikring og helse-informasjon. Da skaper stjeling av EE-avfall ikke kun et miljøproblem, men også sikkerhetsproblem!

 

Jeg heier på forhandleren i Ålesund som ringte politiet – og jeg heier på politiet Ålesund. Og jeg håper at flere vil anmelde – slik at vi i større grad får adressert det enorme problemet svært mange u-land står ovenfor – den enorme og stadig voksende ulovlige eksporten av EE-avfall.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

– Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

På fagseminaret 30. mars stilte Norsirk spørsmål om det er næringslivet som må sikre overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. – Bedriftene har både ansvar og mulighet, sa Louise Koch, sjef for Corporate Sustainability i Dell EMEA.

Rundt 80 gjester besøkte Kulturkirken Jakob for å høre hvilke perspektiver en produsent, en investor, en politiker og en gründer har på sirkulærøkonomien.

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, åpnet seminaret med å spørre om økt proteksjonisme og en gryende tro på nasjonalstaten vil svekke politikkens rolle i sirkulærøkonomien, og dermed overlate mye av ansvaret til næringslivet.

Næringslivet er allerede i gang
Representant for produsentperspektivet, Louise Koch i Dell, mente noen produsenter allerede har påtatt seg en del av ansvaret, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Med et forsiktig spark til europeiske politikere utfordret Koch noen av dagens reguleringer på EE-avfall.

– Vi klarer ikke å lukke kretsløpet i Europa før vi kan skalere gjenvinningen av avfallet på tvers av landegrensene. Vi er avhengig av stordriftsfordeler for at det skal være kostnadsmessig levedyktig. Det kan vi så langt bare gjøre i USA, fordi vi ikke kan transportere på tvers av europeiske landegrenser.

Lovet stortingsmelding på forsommeren
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøministeren, fulgte opp med at det er viktig for regjeringen at avfall blir til ressurser som settes i arbeid.

– Den nye avfallsmeldingen er det viktigste politiske dokumentet vi jobber med nå. Vi fikk nettopp førsteutkastet i hånden. Stortingsmeldingen kommer på senvåren eller forsommeren i år, sa Holte.

Høyres landsmøte vedtok nylig ambisiøse mål om avfallshåndtering og utredning av nye produsentansvarsordninger.

Langsiktig investering = bærekraftig investering
Den profilerte investoren Reynir Indahl i Summa Equity startet sitt foredrag med å tegne opp de største utfordringene samfunnet møter fremover.

– I Summa Equity mener vi at det er her de største mulighetene også ligger, sa Indahl.

– Gjenvinningsbransjen vokser 4-5 prosent raskere enn resten av økonomien, og den er drevet frem av strengere reguleringer.

Varetransportens Uber
Til slutt presenterte Børge Kjeldstad deres nye delingsøkonomiapp, Carrycut. Tjenesten kan enkelt forklares som en slags varetransportens Uber, hvor brukerne kan enten sende eller transportere varer fra et sted til et annet for en slant med penger.

Carrycut samarbeider med Norsirk slik at brukerne enkelt kan sende ut et kjøleskap eller komfyr til gjenvinning. Ved en enkel mobiltast plukker sjåføren den opp og leverer den til gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk er god butikk – lær mer på Norsirks fagseminar

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på nytt. I et miljøperspektiv er det mer miljøvennlig og klimabesparende å gjenbruke produkter og komponenter enn å gjenvinne materialer. På vårt fagseminar 30. mars får du høre spennende betraktninger rundt bærekraft og gjenbruk fra fire perspektiver: produsenter, politikere, investorer og gründere.

Meld deg på her.

I 2016 sørget Norsirk for gjenbruk av 1200 tonn EE-avfall. Det tilsvarer 75% av gjenbruket i Norge. Nå skal vi tredoble gjenbruket på tre år.

– Dette tar Norsirk på alvor, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

– Vi har knyttet til oss selskaper som jobber med gjenbruk av både produkter og komponenter, i tillegg til at vi aktivt er ute hos kundene våre, de som har produsentansvar for EE-produkter, for å se på mulighetene til gjenbruk av EE-produkter hos dem. 

Flere av Norsirks kunder har sett komponent- og produktgjenbruk som en bærekraftig forretningsmulighet.

Både Get og Grundig er eksempler på selskaper som tar miljøet på alvor, og som ser mulighetene i gjenbruk. Norsirk har gjennom samarbeidspartnere som Alternativ Data og Itas, produksjonslinjene på plass for å øke gjenbruken, så er det opp til kundene våre å komme på banen med produkter som kan gjenbrukes – enten i sin helhet, eller som komponenter, sier Ervik.  

Om fagseminaret

Fagseminaret arrangeres i Jakob Kulturkirke 30. mars. Da blir også årets miljøtall presentert av Stig Ervik. Arrangementet er kostnadsfritt, og varer fra 1400-1600 den 30. mars. Det blir mulighet for mat og mingling fra kl 1600. Påmelding til arrangementet gjøres ved å følge denne lenken.

 

Tar det fulle og hele ansvar

I desemberutgaven av Ingeniørnytt er produsentansvarsordningen til Elretur grundig belyst for alle som ikke er opplest på dette temaet – og som ønsker å konkurranseutsette og kanskje spare penger på denne tjenesten. For mer informasjon om hvilke tjenester Elretur kan tilby, gå inn på nettsidene til selskapet.

Markeds- og informasjonssjef Guro Kjørsvik Husby i Elretur er intervjuet, og nedenfor er noen av de viktigste sakene fra intervjuet fremhevet. Stikkord er offensiv tilnærming til noe som likevel er pålagt, bærekraft samt forbedring av bunnlinjen gjennom å sjekke markedet.

Tar det fulle og hele ansvar
Avfallsmarkedet er i endring. Produsenter og importører vil i fremtiden få større ansvar for miljøriktig håndtering av eget avfall. -De som tar en offensiv tilnærming til dette kan styrke bunnlinjen betydelig, sier Guro Kjørsvik Husby, markedssjef i Elretur.

Importører som tar sitt produsentansvar på alvor
-Våre kunder ser bærekraft som en integrert del av sin forretningsmodell. Det er lønnsomt og det er bra for selskapets omdømme. De som tar et aktivt ansvar ligger et hestehode foran alle andre som enda ikke har sett nytten av dette. Når Apple får oppmerksomhet fordi de gjenvinner gull fra egne mobiler, da kobler de produsentansvar og bærekraft sammen på en eksemplarisk måte, sier Kjørsvik Husby, som poengterer at det handler om å redusere kostnader ved å bruke ressurser bedre.

Millioner å spare
Mange er knyttet opp i ulike produsentansvarsordnigner, og lojaliteten til tilbyderne er enormt stor. Kjørsvik Husby sammenligner dette som å bli værende hos den dyreste tilbyderen av bank og forsikring, fordi slik har vi alltid gjort det.

 

Fra Ingeniørnytt nr 10.2016.

 

Dersom det er spørsmål til intervjuet eller de tjenestene Elretur kan tilby, ta kontakt på adm@elretur.no

Emballasjeforskrift på veg

Miljødirektoratet har i dag sendt ut høringsforslaget til ny forskrift om produsentansvar på emballasje. Det betyr at Miljøverndepartementet har besluttet at EU-direktivet om emballasje skal implementeres i norsk lov gjennom forskrift, og ikke gjennom bransjeavtaler, slik status er i dag.

-I Elretur er vi svært fornøyde at det er besluttet at det kommer en forskrift. Bransjeavtalen har fungert svært godt så lenge det kun var en aktør på banen, men etter at monopolet på dette ble brutt, er det helt klart en fordel at en forskrift regulerer denne bransjen, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Elretur. Ervik kan vise til mange års erfaring med forskriftsfestet produsentansvar på EE-produkter -og batterier.

Ervik fortsetter:  -Faktisk kan vi berømme våre kunder i Elretur som for en del år siden ønsket at hverdagen burde forenkles – ved at vi også skulle tilby produsentansvarstjenester på emballasje. Miljødirektoratet påpeker i uttalelsen om høringen, og de har også påpekt det tidligere, at det er på grunn av konkurransen i markedet at vi får en forskrift.

Ervik påpeker at Elreturs grunnleggende holdning er at konkurranse på markedet er det beste for kundene, og han ser derfor frem mot å konkurrere på like vilkår i produsentansvarsmarkedet for emballasje. -Vi er også i prosess for å ansette en egen produktansvarlig innen emballasje, så vi satser på å være en aktør på dette markedet, smiler Ervik.

For å lese mer om saken eller kommentere på høringsuttalelsen – følg lenken her.

I 2015 var Elretur størst i Norge med hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk

Sirkulær økonomi i praksis – 2000 tonn med ombruksvarer istedenfor gjenvinning – det er bærekraft!

Sirkulær økonomi er den nye politikken i Europa og skal blant annet fremme ytterligere ombruk av komponenter og produkter. EU har gitt føringer ift ny sirkulær økonomi som alle europeiske land må tilpasse sitt lovverk. Dette må også importører og produsenter av elektronikk innrette seg etter ved å styre sine virksomheter i en ny og mer bærekraftig retning.

Elretur har gjennom sitt datterselskap AD, gjennom egne operasjoner, gjennom oppkjøpte Elsirk sitt samarbeid med andre ombruksaktører over flere år utviklet løsninger på ombruk av it-utstyr i det nordiske markedet. Store offentlige etater og konsern har gjennom samarbeidet med oss bidratt til at utrangert it-utstyr har forlenget sin levetid – med betydelige miljø- og økonomiske gevinster. Gjennom dette årelange arbeidet har myter som at «ombruksmarkedet håndteres kun via useriøse aktører» eller «ombruk konkurrerer med vårt nysalg» blitt gammeldags.

Elretur håndterte hele 2000 tonn it-utstyr til ombruk i 2015. «Med disse mengdene er vi det desidert største returselskapet på ombruk i Norge med hele 89% av totale ombruksmengder. Konkret har over 100.000 it-enheter som bærbare og stasjonære PC`er, skjermer og mobiler forlenget sin levetid, og dersom vi legger til grunn en forlengele på 3 år vil dette utgjøre en miljøgevinst på om lag 70.000 tonn CO2, strømforbruket til 10.000 henholdsvis vannforbruket til 1000 norske boliger» forteller teknisk sjef i Elretur Thor Christian Wiik Svendsen.

I Norge har det blitt samlet inn de siste 10 årene om lag 150.000 tonn EE-avfall årlig. I de samme årene har ombruk gått fra 0 til 2.200 tonn i 2015, som hittil er toppåret. «Det kan være noen mørketall for eksempel ved ulovlig eksport,  men av de rapporterte ombruksmengdene utgjør vårt ombrukstall kun 0,8% av totale EE-avfallsmengder. Dette er et nivå vi ikke kan være fornøyde med. Derfor ønsker vi å fortsette trykket og se på nye muligheter på ytterlige produktområder som for eksempel ombruk av hvitevarer og TV-apparater» avslutter Svendsen.

Elretur-Thor-Christian-KIL-6952

Fant skjulte skatter på lageret

Elektronikkselskapet Grundig har som mål å reparere defekte produkter slik at de kan brukes igjen. Men reparasjon er ikke alltid mulig. Slik endte 60 paller med til sammen 6000 dekodere på lageret for utdaterte produkter.

– Vi trodde vi måtte betale for at dekoderne skulle fraktes bort og bli behandlet på riktig måte, sier Nordic Service Manager i Grundig Nordic, Per Endsjø.
Han kontaktet Elretur for å få hjelp til å fjerne dekoderne.

Endsjø var klar over at flere av komponentene i dekoderne kunne ha verdi, men han ble overrasket da det viste seg at Grundig ville tjene penger på lagertømmingen. Flere av harddiskene som var i dekoderne kunne gjenbrukes. Andre inneholdt materialer som kunne materialgjenvinnes.

– Inntektene fra gjenvinningen var store nok til å betale for håndtering av miljøgiftene som var i produktet, og i tillegg gi oss et overskudd. At vi kunne tjene penger på ombruk av harddiskene var vi ikke klar over på forhånd, sier Endsjø.

Ved å levere EE-avfallet sitt til Elretur bidro Grundig til bærekraftig utnyttelse av ressursene i de gamle produktene. Nå anbefaler Endsjø flere å ta en titt på lageret.

– At vi som leverer inn avfallet får ta del i verdien til ressursene i avfallet kan absolutt motivere flere importører til å gjøre det samme, sier Endsjø.

(På bildet: Jarle Hjeltnes (f. v.), Trond Sildnes og nordisk servicesjef Per Endsjø . Fotograf: Elektronikkbransjen).