Fylkesmannen følger opp forhandlere

I Rogaland er Fylkesmannen nå ute og sjekker at forhandlere av EE-produkter er sitt ansvar bevisst. I Haugesund har de allerede vært innom en av de store kjedene, for å sikre at Avfallsforskriften følges.

Pliktene forhandlere av EE-produkter har kan oppsummeres i to hovedbolker: mottaksplikt (inkluderer også oppbevaringspliktene) og informasjonsplikten. Det ikke alle er klar over er at det å få noen fra Fylkesmannen innom, det å få et tilsyn, bekostes av forhandler som får tilsynet. Ikke alle er klar over dette.

 

Mottaksplikt
Alle som selger produkter som går på strøm og/eller batterier – skal ta imot EE-avfall fra privatpersoner vederlagsfritt. Dette skal det også informeres om. Avfallsforskriften presiserer også hvordan EE-avfallet skal oppbevares, og dersom du som forhandler er usikker på om dine løsninger er tilfredsstillende – ta gjerne en telefon til Norsirk og hør om løsningene vi kan tilby, særlig når det gjelder sikring av EE-avfall med sensitive data. Vi tilbyr en S-boks som låses av, for nettopp dette formålet.

1-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring av EE-avfall

Forhandler skal sørge for at EE-avfall som er mottatt sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted. Oppbevaringen skal ikke virke skjemmende eller innebære fare for forurensning eller skade på mennesker eller dyr. Muligheten for forberedelse til ombruk, materialgjenvinning og utsortering av komponenter i EE-avfallet skal ikke reduseres. Forhandler skal iverksette tiltak for å forhindre tyveri av EE-avfall. Det skal være et tilbud om at EE-avfall som kan inneholde sensitive data kan oppbevares i stasjonær avlåst beholder eller ved tilsvarende sikker lagring.

 

Informasjonsplikt
Avfallsforskriften er svært klar på at det skal informeres mye og informasjonen skal være godt synlig. Dersom du trenger hjelp til tekst eller en gjennomgang av hvordan dere informerer – er det også noe vi i Norsirk hjelper våre kunder med, og vi har vært sparringspartner for flere forhandlere for at de skal løse sine forpliktelser på en god måte. For øvrig anbefaler vi alle til på egne nettsider å henvise til kildesorteringsguiden sortere.no, hvor det er mye og god informasjon om de aller fleste avfallstypene – ikke kun EE-avfall.

§ 1-6.Plikt til å informere 

Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

 

Miljøsertifikater
Kundene våre etterspør oftere sertifikater på at de tar sitt produsentansvar. Alle Norsirks kunder har tilgang til å laste ned sertifikater på de produsentansvarsordningen de ivaretar gjennom oss (EE, emballasje, batterier), fra vår Miljøportal (kontakt oss på adm@norsirk.no hvis du ikke har tilgang). Sertifikatene er også dokumentasjon som kan benyttes til egne sertifiseringer- eksempelvis i Miljøfyrtårnsertifiseringer eller ISO-sertifiseringer.

 

Hele Avfallsforskriftens kapittel om forhandlers plikter kan leses her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930/KAPITTEL_1#KAPITTEL_1

Få betalt for verdier

Det er et paradoks at næringslivet må betale miljøgebyr når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene, mener Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. 

I Finansavisen den 17.02.2018 er Stig Ervik i Norsirk klar på at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes incentivene for gjenvinning og ombruk betraktelig. Derfor vil Ervik at produkter med en høyere verdi enn kosten på avfallshåndteringen, ikke skal belastes med miljøgebyr.

-Vi har flere kunder i Norsirk i dag som får ta del i verdiene på avfallet som samles inn. Positive avfallsfraksjoner og større mengder av samme type avfall fra samme lokasjon gjør at flere av våre kunder tar i del i verdiskapingen vår – og sammen med kundene skaper vi dermed verdier for samfunnet, konstaterer Ervik.

For mer informasjon om hvordan du og din bedrift kan bli en del av den sirkulære verdikjeden Norsirk representerer, ta kontakt på 4000 4201

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

Søknad oversendt Miljødirektoratet

Alle som vil drive som produsentansvarsselskap for emballasje i Norge, må være godkjente for denne virksomheten av Miljødirektoratet. Norsirk sendte sin søknad den 30. oktober, og er så vidt returselskapet bekjent, det første selskapet som søker om godkjennelsen her i landet.

Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk AS, imøteser tilbakemeldingene fra Miljødirektoratet på søknaden.
-Dette er første gang noen skal godkjennes innen produsentansvar og emballasje, tidligere forhold man seg til en bransjeavtale, sier Kazaz. -Prosessen med å få på plass en forskrift for emballasje gikk svært fort, så fort at søknadsskjemaene for produsentansvarsselskapenes godkjenning ikke var klare da forskriften trådte i kraft den 1. september i år, forteller Kazaz. Det er også bakgrunnen for at Norsirk ikke søkte allerede da forskriften trådte i kraft den første september.

Driftsdirektøren i Norsirk forventer noe dialog med Miljødirektoratet om søknaden i ukene som kommer, før det endelige svaret på søknaden gis.

-Vi håper på at søknadsprosessen er ferdig behandlet og godkjent senest ved utløpet av 2017, smiler Kazaz. Det ligger en selvpålagt forventning om at vi skal være godkjente som produsentansvarsselskap for emballasje innen 1.1.2018, og derfor har vi i Norsirk jobbet iherdig for å få søknaden sendt inn før november. Det har også vært viktig for oss å gi Miljødirektoratet mulighet til å saksbehandle søknaden på en god måte, og ha tid til å komme tilbake til oss ved eventuelle spørsmål, sier Zlatko Kazaz i Norsirk.

Norsirk er allerede myndighetsgodkjente for å drive som produsentansvarsselskap innen EE-produkter og batterier, samt at selskapet er sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

 

Riktig og viktig med revisjon

Miljødirektoratet kom med gode innspill til Norsirk under revisjonen av Avfallsforskriftens kapittel 1 om produsentansvar for EE-avfall. 

I uke 40 ble NORSIRK revidert av Miljødirektoratet. Temaene for revisjonen var delt opp i fire hovedområder – som sammenfaller med kjernevirksomheten til NORSIRK:

– Behandling av EE-avfall
– Eksport og ombruk av EE-avfall
– Informasjon om EE-avfall
– Internkontroll

Miljødirektoratet var godt forberedte da de kom til Norsirk. Svært mye dokumentasjon var etterspurt og oversendt direktoratet på forhånd, samt at uanmeldte besøk hos Norsirks underleverandører også var gjennomført. -Det er viktig og riktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskapene, mener Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Vi gjennomgår våre egne rutiner og systemer sammen med erfarne ansatte i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, vi får gode innspill fra myndighetene, og som alle andre, har også vi et forbedringspotensial, påpeker direktøren.

Ny forskriftstekst
Avfallsforskriftens kapittel om produsentansvar for EE-avfall ble endret fra 1.1.2016, og det er den gjeldende forskriftsteksten som har vært gjenstand for revisjonen. Norsirk fikk 3 avvik som omhandler informasjon og tettere oppfølging av dokumentasjon.

Informasjon 
Norsirk bruker mye ressurser på å informere om at EE-avfall ikke skal i restavfallet, det skal kasseres gjennom egne løsninger for så å gjenvinnes. Nytt i forskriften fra 1.1.2017 er at returselskapene også skal informere om piktogrammet som alle EE-produkter skal være merket med – nemlig avfallsbeholderen med et kryss over. Selv om piktogrammet er benyttet av Norsirk på flere informasjonsflater, ble det anmerket at det ikke var informert om betydningen av symbolet «overkrysset avfallsbeholder». Kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk har allerede vært i kontakt med Loop, som drifter sortere.no for alle returselskapene, for å få informasjon om piktogrammet inn på den nettbaserte sorteringsveilereden.

Må bli bedre på dokumentasjon
Det ble påpekt fra Miljødirektoratet at NORSIRK ikke satt på all nødvendig dokumentasjonen fra samtlige behandlingsanlegg som benyttes nedstrøms. Det ble ikke anmerket avvik på behandlingen og prosessene som gjøres, der var alt på plass, men det manglet noe dokumentasjon frem til endelig sluttbehandling var gjort. Avfallsfraksjonene dette gjelder betegnes som såkalt «grønt» avfall, men er en ren handelsvare. Ervik i Norsirk bekrefter at arbeidet med å få på plass de siste dokumentene allerede er igangsatt.

Dokumentasjon for grensekryssende transport av avfall fra en kunde som selv opererer i gjenbruksmarkedet var heller ikke 100% på plass, men dette er allerede rettet opp.

Dette blir vi bedre av
-Vi er fornøyde med å ha hatt revisjon fra Miljødirektoratet, og følgen av Miljødirektoratets tilsyn er jo at vi blir et enda bedre produsentansvarsselskap for våre kunder, understreker Stig Ervik, administreredne direktør i Norsrik.

Hva er WEEE?

WEEE står for «Waste Electrical and Electronic Equipment». På norsk kaller vi det EE-avfall.  Før det blir avfall kaller vi det EE-produkter – i alle fall vi som jobber i bransjen.

Forskriften som tar for seg elektrisk og elektronisk utstyr ble  introduserte for snart 20 år siden. Allikevel er det ikke slik at alle vet hva EE-avfall, eller EE-produkter, eller hvilke forpliktelser man har som enten importør eller forhandler (også på nettet) av disse produktene.

 

Hvilke produkter er det snakk om?
I Avfallsforskriftens kapittel 1, som omhandler EE-produktene, er det listet opp produktgrupper av EE-produkter. De produktene som omfattes av dagens forskrift havner i en av disse kategoriene:

Produktgruppe Beskrivelse
1.  Store husholdningsapparater
      1a. Kuldemøbler
      1b. Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse.
2.  Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykjern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse.
3.  Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr
      3a. Datamonitorer
      3b. Andre databehandlings-,
telekommunikasjons- og kontorutstyr
Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.
4.  Lyd- og bildeutstyr
      4a. Fjernsynsapparater
      4b. Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art.
5.  Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art.
6.  Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art.
7.  Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art.
8.  Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art.
9.  Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende
10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter
      10a. Røykvarslere
      10b. Andre overvåknings- og
kontrollinstrumenter
Som andre overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes, termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art.
11. Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter.
12. Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art.
13. Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art.
14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art

 

Samtlige av disse produktene skal være merket med et spesielt symbol – en søppelbøtte med et kryss over. Sjekker du mobilen din, brødristeren din, skrivebordslampa di eller kalkulatoren – så skal alle disse produktene være merket med dette symbolet. Betydningen av symbolet bør være intuitiv – dette produktet skal ikke kastes i søpla. Alle EE-produkter samles inn i separate innsamlingsløsninger, på grunn av miljøfarlige stoffer i produktene og det faktum at EE-avfall besitter svært gode gjenvinningsmuligheter.

Det er fortsatt for mange som kaster EE-avfall, da særlig småelektrisk avfall, i restavfallet – og det jobber vi i Norsirk aktivt for å stoppe. Gjennom blant annet samarbeidet vårt med Loop er vi med på å finansiere en web-basert løsning for informasjon om hvor du kan kaste EE-avfall (sortere.no).  I tillegg har Norsirk vært med på «Slank Restavfallet«, en kampanje som på godt vis visualiserer hvor mye vi kaster feil i restavfallet hvert år, og oppfordrer til riktig avfallshåndtering.

Undertegnede, som er ansvarlig for kommunikasjonen i Norsirk, benytter også alle anledninger til å vise frem symbolet av søppelbøtta med krysset!

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

 

Forurenser skal betale

Innen miljølovgivning og produsentansvarsordninger er forurenser-skal-betale et grunnleggende prinsipp. Den som er ansvarlig for produktet, skal belastes med kostnadene forbundet med eventuell miljøforurensing.

I NORSIRK er prisstrukturen basert på at produsentansvarskundene belastes med en kostnad pr kilo (produsentansvarsprodukt) satt på markedet. Kiloprisen avhenger av sammensetning på produktet. Det betyr at kiloprisen på kjøleskap, småelektronikk, lysstoffrør, blybatterier, ren plast og skitten plast osv ikke er lik. Det er forskjellige kostnader forbundet med innsamlingen, miljøsaneringen og gjenvinningen av disse produktene.

For å eksemplifisere – en hårføner fra en «billigbutikk» og en hårføner med et kjent kvalitetsmerke kjøpt hos en frisør, har samme kilopris i Norsirk. Operasjonene vi foretar med en hårføner er den samme, uavhengig av hvor produktet er kjøpt og prisen på varen. Vi samler inn, miljøsanerer og gjenvinner.

I NORSIRK holder vi på  forurenser-betaler prinsippet innen produsentansvarsordninger. Andre prismodeller som benyttes er for eksempel en prosentandel av verdien på varen. Hårføneren fra billigbutikken til 79 kroner, vil med dette prinsippet ha et svært mye lavere miljøgebyr enn hårføneren kjøpt i frisørsalongen til 1299 kroner.
Dette er stikk i strid med prinsippet om at forurenser skal betale. En prosentsats av verdien på varen som grunnlag for miljøgebyrer støtter ikke opp om at forurenser skal betale. Satt på spissen får de billige et prisforsprang fordi de får lavere miljøgebyrer – mens kvalitetsvarene blir straffet med høyere miljøgebyr.

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Allerede på sensommeren i år kom meldingene om vi hadde «brukt opp» det vi egentlig har av tilgjengelig ressurser på jorden for i år. Da må det være et mål å forlenge levetiden på elektriske og elektroniske produkter. Det innebærer å bli kvitt kjøp & kast mentaliteten. Vi må kjøpe kvalitetsprodukter. Og da bør man etterstrebe å ha bærekraftige økonomiske modeller som ikke straffer de som tilbyr kvalitetsvarer, med ekstra høye miljøgebyrer.

Med en kilopris som grunnlag for miljøgebyrer, følger vi forurenser-skal-betale prinsippet. En dag er målet kanskje å komme dit at produkter som ikke er forurensende, og som har en så høy verdi i seg selv i form av gjenbruks- og gjenfinningsmuligheter, ikke skal belastes med miljøgebyr.

Da vil vi være kommet helt i mål.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

Klargjør for store kunder

NORSIRK tar emballasjeansvaret sitt på alvor og er godt foran skjema til forskriften trer 100% i kraft den 1.1.2018

Produsentansvaret på emballasje er nå på plass – hvilket betyr at NORSIRK er i full gang med innsamling som svarer til kravene i det nye kapittelet i Avfallsforskriften. -Vi prioriterer å samle inn en del ekstra emballasje nå, slik at det ikke skal bli noe problem å få på plass store kunder de siste månedene før jul, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. Til nå i år har NORSIRK samlet inn større mengder enn forpliktelsen tilsier av både plast og papp, så de ligger godt foran kravene i forskriften.

Gratispassasjerer er en joker
-Forpliktelsene våre på innsamling er fullstendig avhengig av det kundene setter på markedet av varer (med emballasje), og for å kunne håndtere store kunder som nå ønsker å få på plass avtaler om produsentansvar på emballasje, samler vi heller inn litt mer enn vi skal – så vi er rustet til å ta på oss disse kundene, sier Stig Ervik i NORSIRK.  Ervik understreker at det for NORSIRK nå er viktig å tilpasse seg den nye forskriften, og være rustet til å ta ansvaret når det kommer. Han påpeker at det fortsatt er mange gratispassasjerer der ute som nå snart er nødt å ta produsentansvaret sitt på alvor.

Ingen clearing på plass
Direktøren i NORSIRK hadde håper at det kunne komme på plass en dialog om clearing i markedet, slik at returselskapene kunne kjøpe mengder av hverandre – hvis det blir nødvendig.
-Vi har invitert den tidligere monopolisten på emballasjemarkedet til å være med på en clearing-ordning om emballasje, men har ikke fått positivt svar på dette dessverre.  Han påpeker at det i Tyskland er kommet på plass en slik ordning, etter at myndighetene måtte få på plass et mer konkret lovverk, for å sikre lik konkurranse. -Vi hadde håper å få med Grønt Punkt Norge på dette fra starten av, sier Ervik. -Allerede i 2014 inviterte vi dem med, nettopp fordi vi vet at for å opprettholde konkurranse på like vilkår, er det en del momenter som bør være på plass. Det er erfaringer vi har med oss etter årene med konkurranse på EE-siden, sier Ervik.  Han forteller at NORSIRK har møtt motgang på dette området, men at han allikevel håper at dialogen vil gå seg til etter hvert. -Det var heller ikke greit da monopolisten Tine fikk konkurranse for en del år tilbake – men nå ser det ut til at det markedet fungerer greit, avslutter Ervik.

Vindmøller – hvor mye er et EE-produkt?

Vindmøller er per definisjon et elektrisk produkt, og er derfor omfattet av Avfallsforskriftens kapittel om produsentansvar og EE-produkter. Det betyr at kunder av NORSIRK som importerer vindmøller, skal belastes med et miljøgebyr som skal dekke avfallshåndteringen av vindmøllene, når de en dag skal kasseres.
Utfordringen i saken er at når en vindmølle importeres, importeres sokkel og fundament sammen med vindmøllen – på samme tolltariffkode. Denne tollkoden representerer et EE-produkt – og den samlede vekten er avgjørende for de tonnasjene vi skal samle inn og gjenvinne – altså vår innsamlingsforpliktelse.

En vindmølle kan ikke sammenlignes med en vaskemaskin
NORSIRK har tatt initiativ ovenfor norske myndigheter for å få på plass en reduksjonsfaktor på vindmøller. Det er ikke sannsynlig at hele vindmøllen skal inn i våre retursystemer. Det er kun mindre (men allikevel ganske store) deler av vindmøllen som har komponenter som er elektriske, og det er disse elementene vi som returselskap skal sørge for å gjenvinne. Ikke sokkelen og fundamentet.

98% reduksjonsfaktor
Det er derfor en gladnyhet til alle vindmølle-importører at vi har fått på plass en reduksjonsfaktor på 98% av vekten på vindmøllene. Det betyr at det ikke skal betales miljøgebyr for 100% av produktet – men kun 2%. I praksis betyr dette, for en større kunde av NORSIRK, at han akkurat har fått en kreditnota på over 3 millioner kroner fra oss. Det kunne vi gjøre etter at Miljødirektoratet godtok vår argumentasjon for hvorfor ikke hele vindmøllen skal regnes for et EE-produkt. Det er forøvrig strenge begrensninger på å få aksept for en reduksjonsfaktor. Forrige gang er 11 år siden, så vi er godt fornøyde med gjennomslaget vi fikk.

Noen flere produkter med reduksjonsfaktor
Det finnes noen flere slike produkter som har en reduksjonsfaktor ved seg. Rulletrapper er et godt eksempel. Der er det snakk om en elektromotor nederst i trappen som driver et bånd – og det er kun motoren som er elektronikk, resten er stål.

Kontakt oss på adm@norsirk.no dersom det er spørsmål til reduksjonsfaktorer og EE-produkter.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK