Hva er WEEE?

WEEE står for «Waste Electrical and Electronic Equipment». På norsk kaller vi det EE-avfall.  Før det blir avfall kaller vi det EE-produkter – i alle fall vi som jobber i bransjen.

Forskriften som tar for seg elektrisk og elektronisk utstyr ble  introduserte for snart 20 år siden. Allikevel er det ikke slik at alle vet hva EE-avfall, eller EE-produkter, eller hvilke forpliktelser man har som enten importør eller forhandler (også på nettet) av disse produktene.

 

Hvilke produkter er det snakk om?
I Avfallsforskriftens kapittel 1, som omhandler EE-produktene, er det listet opp produktgrupper av EE-produkter. De produktene som omfattes av dagens forskrift havner i en av disse kategoriene:

Produktgruppe Beskrivelse
1.  Store husholdningsapparater
      1a. Kuldemøbler
      1b. Andre store husholdningsapparater Som andre store husholdningsapparater regnes komfyrer, mikrobølgeovner, vaskemaskiner, klimaanlegg og andre apparater av lignende art og størrelse.
2.  Små husholdningsapparater Som små husholdningsapparater regnes støvsugere og andre rengjøringsapparater, strykjern, kaffemaskiner, brødristere, barbermaskiner, ur og andre apparater av lignende art og størrelse.
3.  Databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr
      3a. Datamonitorer
      3b. Andre databehandlings-,
telekommunikasjons- og kontorutstyr
Som andre databehandlings-, telekommunikasjons- og kontorutstyr regnes PC-er, skrivere, kopieringsutstyr, kalkulatorer, telefonapparater, mobiltelefoner og andre produkter og utstyr av lignende art.
4.  Lyd- og bildeutstyr
      4a. Fjernsynsapparater
      4b. Andre lyd- og bildeutstyr Som andre lyd- og bildeutstyr regnes radioapparater, videokameraer, forsterkere, musikkinstrumenter og andre produkter og utstyr av lignende art.
5.  Belysningsutstyr Som belysningsutstyr regnes lysarmaturer, lamper og annen belysning og utstyr av lignende art.
6.  Lyskilder Som lyskilder regnes glødelamper, sparepærer, lysstoffrør og utstyr av lignende art.
7.  Elektrisk og elektronisk verktøy Som elektrisk og elektronisk verktøy regnes borremaskiner, slipemaskiner, dreiemaskiner, skrumaskiner, sveiseverktøy, utstyr til sprøyting, gressklippere og andre produkter eller utstyr av lignende art.
8.  Leker, fritids- og sportsutstyr Som leker, fritids- og sportsutstyr regnes togbaner, videospill, treningsapparater, spilleautomater og annet utsyr av lignende art.
9.  Medisinsk utstyr Som medisinsk utstyr regnes strålebehandlingsutsyr, dialyseutstyr, laboratorieutstyr, fryseutstyr og andre apparater og utstyr av lignende
10. Overvåknings- og kontrollinstrumenter
      10a. Røykvarslere
      10b. Andre overvåknings- og
kontrollinstrumenter
Som andre overvåknings- og kontrollinstrumenter regnes, termostater, justeringsapparater og andre apparater og instrumenter av lignende art.
11. Salgsautomater Som salgsautomater regnes salgsautomater for drikkevarer og mat, minibanker og andre typer apparater som automatisk leverer produkter.
12. Kabler og ledninger Som kabler og ledninger regnes isolerte elektriske ledere, optiske fiberkabler eller kabler og ledninger av lignede art.
13. Elektroteknisk utstyr Som elektroteknisk utstyr regnes person- og vareheiser, rulletrapper, vinsjer og annet utstyr av lignende art.
14. Fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon Som fastmontert utstyr for oppvarming, aircondition og ventilasjon regnes varmtvannsberedere, ulike luftkondisjoneringsapparat, varmepumper, termometer og annet fastmontert utstyr av lignende art

 

Samtlige av disse produktene skal være merket med et spesielt symbol – en søppelbøtte med et kryss over. Sjekker du mobilen din, brødristeren din, skrivebordslampa di eller kalkulatoren – så skal alle disse produktene være merket med dette symbolet. Betydningen av symbolet bør være intuitiv – dette produktet skal ikke kastes i søpla. Alle EE-produkter samles inn i separate innsamlingsløsninger, på grunn av miljøfarlige stoffer i produktene og det faktum at EE-avfall besitter svært gode gjenvinningsmuligheter.

Det er fortsatt for mange som kaster EE-avfall, da særlig småelektrisk avfall, i restavfallet – og det jobber vi i Norsirk aktivt for å stoppe. Gjennom blant annet samarbeidet vårt med Loop er vi med på å finansiere en web-basert løsning for informasjon om hvor du kan kaste EE-avfall (sortere.no).  I tillegg har Norsirk vært med på «Slank Restavfallet«, en kampanje som på godt vis visualiserer hvor mye vi kaster feil i restavfallet hvert år, og oppfordrer til riktig avfallshåndtering.

Undertegnede, som er ansvarlig for kommunikasjonen i Norsirk, benytter også alle anledninger til å vise frem symbolet av søppelbøtta med krysset!

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

 

Forurenser skal betale

Innen miljølovgivning og produsentansvarsordninger er forurenser-skal-betale et grunnleggende prinsipp. Den som er ansvarlig for produktet, skal belastes med kostnadene forbundet med eventuell miljøforurensing.

I NORSIRK er prisstrukturen basert på at produsentansvarskundene belastes med en kostnad pr kilo (produsentansvarsprodukt) satt på markedet. Kiloprisen avhenger av sammensetning på produktet. Det betyr at kiloprisen på kjøleskap, småelektronikk, lysstoffrør, blybatterier, ren plast og skitten plast osv ikke er lik. Det er forskjellige kostnader forbundet med innsamlingen, miljøsaneringen og gjenvinningen av disse produktene.

For å eksemplifisere – en hårføner fra en «billigbutikk» og en hårføner med et kjent kvalitetsmerke kjøpt hos en frisør, har samme kilopris i Norsirk. Operasjonene vi foretar med en hårføner er den samme, uavhengig av hvor produktet er kjøpt og prisen på varen. Vi samler inn, miljøsanerer og gjenvinner.

I NORSIRK holder vi på  forurenser-betaler prinsippet innen produsentansvarsordninger. Andre prismodeller som benyttes er for eksempel en prosentandel av verdien på varen. Hårføneren fra billigbutikken til 79 kroner, vil med dette prinsippet ha et svært mye lavere miljøgebyr enn hårføneren kjøpt i frisørsalongen til 1299 kroner.
Dette er stikk i strid med prinsippet om at forurenser skal betale. En prosentsats av verdien på varen som grunnlag for miljøgebyrer støtter ikke opp om at forurenser skal betale. Satt på spissen får de billige et prisforsprang fordi de får lavere miljøgebyrer – mens kvalitetsvarene blir straffet med høyere miljøgebyr.

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Allerede på sensommeren i år kom meldingene om vi hadde «brukt opp» det vi egentlig har av tilgjengelig ressurser på jorden for i år. Da må det være et mål å forlenge levetiden på elektriske og elektroniske produkter. Det innebærer å bli kvitt kjøp & kast mentaliteten. Vi må kjøpe kvalitetsprodukter. Og da bør man etterstrebe å ha bærekraftige økonomiske modeller som ikke straffer de som tilbyr kvalitetsvarer, med ekstra høye miljøgebyrer.

Med en kilopris som grunnlag for miljøgebyrer, følger vi forurenser-skal-betale prinsippet. En dag er målet kanskje å komme dit at produkter som ikke er forurensende, og som har en så høy verdi i seg selv i form av gjenbruks- og gjenfinningsmuligheter, ikke skal belastes med miljøgebyr.

Da vil vi være kommet helt i mål.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

Klargjør for store kunder

NORSIRK tar emballasjeansvaret sitt på alvor og er godt foran skjema til forskriften trer 100% i kraft den 1.1.2018

Produsentansvaret på emballasje er nå på plass – hvilket betyr at NORSIRK er i full gang med innsamling som svarer til kravene i det nye kapittelet i Avfallsforskriften. -Vi prioriterer å samle inn en del ekstra emballasje nå, slik at det ikke skal bli noe problem å få på plass store kunder de siste månedene før jul, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. Til nå i år har NORSIRK samlet inn større mengder enn forpliktelsen tilsier av både plast og papp, så de ligger godt foran kravene i forskriften.

Gratispassasjerer er en joker
-Forpliktelsene våre på innsamling er fullstendig avhengig av det kundene setter på markedet av varer (med emballasje), og for å kunne håndtere store kunder som nå ønsker å få på plass avtaler om produsentansvar på emballasje, samler vi heller inn litt mer enn vi skal – så vi er rustet til å ta på oss disse kundene, sier Stig Ervik i NORSIRK.  Ervik understreker at det for NORSIRK nå er viktig å tilpasse seg den nye forskriften, og være rustet til å ta ansvaret når det kommer. Han påpeker at det fortsatt er mange gratispassasjerer der ute som nå snart er nødt å ta produsentansvaret sitt på alvor.

Ingen clearing på plass
Direktøren i NORSIRK hadde håper at det kunne komme på plass en dialog om clearing i markedet, slik at returselskapene kunne kjøpe mengder av hverandre – hvis det blir nødvendig.
-Vi har invitert den tidligere monopolisten på emballasjemarkedet til å være med på en clearing-ordning om emballasje, men har ikke fått positivt svar på dette dessverre.  Han påpeker at det i Tyskland er kommet på plass en slik ordning, etter at myndighetene måtte få på plass et mer konkret lovverk, for å sikre lik konkurranse. -Vi hadde håper å få med Grønt Punkt Norge på dette fra starten av, sier Ervik. -Allerede i 2014 inviterte vi dem med, nettopp fordi vi vet at for å opprettholde konkurranse på like vilkår, er det en del momenter som bør være på plass. Det er erfaringer vi har med oss etter årene med konkurranse på EE-siden, sier Ervik.  Han forteller at NORSIRK har møtt motgang på dette området, men at han allikevel håper at dialogen vil gå seg til etter hvert. -Det var heller ikke greit da monopolisten Tine fikk konkurranse for en del år tilbake – men nå ser det ut til at det markedet fungerer greit, avslutter Ervik.

Vindmøller – hvor mye er et EE-produkt?

Vindmøller er per definisjon et elektrisk produkt, og er derfor omfattet av Avfallsforskriftens kapittel om produsentansvar og EE-produkter. Det betyr at kunder av NORSIRK som importerer vindmøller, skal belastes med et miljøgebyr som skal dekke avfallshåndteringen av vindmøllene, når de en dag skal kasseres.
Utfordringen i saken er at når en vindmølle importeres, importeres sokkel og fundament sammen med vindmøllen – på samme tolltariffkode. Denne tollkoden representerer et EE-produkt – og den samlede vekten er avgjørende for de tonnasjene vi skal samle inn og gjenvinne – altså vår innsamlingsforpliktelse.

En vindmølle kan ikke sammenlignes med en vaskemaskin
NORSIRK har tatt initiativ ovenfor norske myndigheter for å få på plass en reduksjonsfaktor på vindmøller. Det er ikke sannsynlig at hele vindmøllen skal inn i våre retursystemer. Det er kun mindre (men allikevel ganske store) deler av vindmøllen som har komponenter som er elektriske, og det er disse elementene vi som returselskap skal sørge for å gjenvinne. Ikke sokkelen og fundamentet.

98% reduksjonsfaktor
Det er derfor en gladnyhet til alle vindmølle-importører at vi har fått på plass en reduksjonsfaktor på 98% av vekten på vindmøllene. Det betyr at det ikke skal betales miljøgebyr for 100% av produktet – men kun 2%. I praksis betyr dette, for en større kunde av NORSIRK, at han akkurat har fått en kreditnota på over 3 millioner kroner fra oss. Det kunne vi gjøre etter at Miljødirektoratet godtok vår argumentasjon for hvorfor ikke hele vindmøllen skal regnes for et EE-produkt. Det er forøvrig strenge begrensninger på å få aksept for en reduksjonsfaktor. Forrige gang er 11 år siden, så vi er godt fornøyde med gjennomslaget vi fikk.

Noen flere produkter med reduksjonsfaktor
Det finnes noen flere slike produkter som har en reduksjonsfaktor ved seg. Rulletrapper er et godt eksempel. Der er det snakk om en elektromotor nederst i trappen som driver et bånd – og det er kun motoren som er elektronikk, resten er stål.

Kontakt oss på adm@norsirk.no dersom det er spørsmål til reduksjonsfaktorer og EE-produkter.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Produsentansvarsselskaper og omdømme

Norsirk er et myndighetsgodkjent returselskap
Miljødirektoratet i Norge godkjenner aktørene som får lov å operere som produsentansvarsselskaper for EE-produkter. I skrivende stund er det tre selskaper som oppfyller direktoratets strenge krav i Norge. Norsirk er ett av dem. Et av de andre godkjente selskapene, Renas, skrev i et nyhetsbrev fra 27. juni 2017 at Norsirk er en useriøs aktør, og oppga feilaktige opplysninger som vi ønsker å rette.

 

Feil om underinnsamling
Renas skrev i sitt nyhetsbrev at vi har opparbeidet en underinnsamling over år på over 26 000 tonn. Det er feil. Ifølge Miljødirektoratet henger Norsirk etter sin forpliktelse på enkelte produktgrupper. Til sammen i 2017 mangler vi å samle inn 8318 tonn.


Vi garanterer innsamling
Norsirk garanterer sine kunder at vi innen årets slutt har samlet inn den manglende tonnasjen på 8313 tonn. Det innebærer at vi skal samle inn minimum 62 000 tonn med EE-avfall i 2017. Da har vi også samlet inn den tonnasjen som er bakgrunnen for varslet om mulkt fra Miljødirektoratet.

Likelydende varsel fra Miljødirektoratet har også Renas mottatt tidligere, senest i 2016. Det varselet er forøvrig fortsatt er gjeldende –  dersom Renas ikke samler inn det de mangler innen utgangen av 2018. Det er viktig å være klar over at disse varslene er myndighetenes eneste mulighet til å agere overfor markedet mellom produsentansvarsselskapene (hvis man ser bort fra å trekke godkjenningen). Hadde clearing av avfall fungert, hadde myndighetens varslinger ikke vært nødvendige.

 

Grønt Punkt Norges eget emballasjemerke
Den norske lisenseieren av emballasjemerket Grønt Punkt, Grønt Punkt Norge AS, har 98% markedsandel, men nekter Norsirk å bruke emballasjemerket. Vi er i dialog med tyske PRO Europe, som eier emballasjemerket, om hvordan vi kan få bruke Grønt Punkt-merket uten å behøve godkjenning fra den norske markedsaktøren som har 98% markedsandel.

 

Batterier
Renas opplyser at Norsirk også kan få varsel om tvangsmulkt for mangelfull innsamling av batterier. Dette er ikke riktig.

 

Vår samfunnsoppgave
Norsirk er et non-profit selskap som skal ivareta produsentansvaret for kundene. Vi skal samle inn, miljøsanere og gjenvinne elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje. Vi vil ikke gi opp kampen om å gjøre norsk økonomi mer sirkulær.

 

Spørsmål om saken kan rettes til NORSIRK ved direktør Stig Ervik eller sendes på e-post til adm@norsirk.no

Ny logistikk

Stena Recycling, REVAC og Metallco er våre partnere i de kommende 3 år på innsamling og behandling av elretur og batterier. I tillegg vil Bring i løpet av våren ha kjøringen av stykkgods og partigods.

Kunder som har produsentansvaret ivaretatt av NORSIRK – samt forhandlere
NORSIRKs kunder, det vil si produsenter/importører som tar sitt produsentansvar gjennom oss, bestiller selv henting hos enten Stena Recycling, Metallco eller Revac. Nytt fra 1. april er at vi tilbyr våre produsentansvarskunder et utvidet logistikktilbud. Tidligere begrenset vi oss til kun to gratis hentinger på kundens lokasjon pr år. Nå utvider NORSIRK tilbudet til et ubegrenset antall hentinger på kundens lokasjon pr år, når kunden har eget innsamlingsutstyr.

Minimumsmengden for kostnadsfri innhent er 150 kg, som for eksempel vil være i størrelsesorden 1 full pall. Dersom kunden ønsker å leie bur eller annet oppsamlingsutstyr, påløper en kostnad på kr 500 for utkjøring og leie, og kr 500 for innhent av 1 enhet. For enhet nr. 2, 3 osv tilkommer 200 for utkjøring og leie, og 200 for innhent per enhet.

Større avfallsbesittere
Er du en avfallsbesitter som jevnlig har mye avfall og trenger større oppsamlingsutstyr (38-44 m3 konteiner eller lignende), stiller NORSIRKs transportører dette til rådighet. For å sikre minst mulig utslipp og lavere kostnader pr transport, må fyllingsgraden optimaliseres. NORSIRK innfører derfor minimumsmengder for kjøring av transport- og krokkontainere.

Følgende gjelder:
>3,5 tonn pr. container ≥ 38m3 eller ≤ 43m3 – NORSIRK dekker transportkostnadene
>4,0 tonn pr. container ≥ 44m3 – NORSIRK dekker transportkostnadene

Dersom det er kun kuldemøbler eller andre hvitevarer (produktgruppe 1a og 1b) i konteineren, reduseres minimumsmengder med 500 kg, pga den lave egenvekten på disse produktene.

Avfallsbesittere med lavere mengder pr transport må selv dekke kostnadene for transport, eventuelt selv besørge transporten til nærmeste mottakssted/behandlingsanlegg (direkteleveranser).

Det ligger også som en premiss at en konteiner skal sirkulere mer enn 5 ganger pr år for kostnadsfri benyttelse av denne på hentestedet. Vi har dessverre sett at avfallsbesittere har misbrukt våre konteinere som lager for annet enn EE-avfall, og må derfor innføre slike tiltak.

Direkteleveranse
Flere av NORSIRKs kunder har benyttet seg av muligheten til å levere direkte på mottakene våre. Fra og med 1. april 2017 vil disse mottakene være lokaliserte på følgende adresser (oversikten oppdateres løpende på våre nettsider):
•Stena Recycling: Havnevegen 90, 3739 Skien
•Stena Recycling: Tretjerndalsvegen 70, 2016 Frogner
•Stena Recycling: Laksevågneset 3 5160 Laksevåg
•Stena Recycling: Mekjarvik 15 4070 Randaberg
•Stena Recycling: Bønesvegen 70 4260 Torvastad
•Revac: Haukeveien 11, 3174 Revetal
•Metallco: Mattisrudsvingen 1, 2827 Hunndalen (Gjøvik)

Kontaktinformasjon til NORSIRKs operatør samt geografisk ansvarsområde:

Revac

Telefon: 954 22 000
E-post: elisabeth@revac.no
Ansvar i fylkene: Finnmark, Troms, Nordland, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Vest Agder, Aust Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oslo og Østfold

Stena Recycling

Telefon: 800 40 450
E-post: gronnlinje@stenarecycling.com
Ansvar i fylkene: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, Hordaland, Rogaland og Akershus

Metallco

Telefon: 61 18 76 72
E-post: transport-oppland@metallco.com
Ansvar i fylkene: Oppland og Hedmark

Generelt
NORSIRK har operert i markedet siden 1999 og vil med de nye avtalene rette et enda større fokus på å redusere drivstofforbruk og dermed redusere klimaeffekt gjennom for eksempel å øke fyllingsgrad i konteinere. I tillegg skal vi tilpasse oss til den nye sirkulærøkonomien hvor vi blant annet skal ha økt fokus på ombruk av produkter og komponenter.

Våre samarbeidspartnere kan fakturere oppsamlingsutstyr og kostnader ift minimumsmengder og sirkulasjonskrav for konteiner. Vi gjør oppmerksom på at mangler som følge av vekt under minimumsmengde eller manglende fremmøte ved levering og henting vil bli fakturert av den enkelte operatør i henhold til deres enhver tid gjeldende priser.

For informasjon om vårt logistikktilbud til kommuner, ta kontakt med driftsavdelingen i NORSIRK.

Jeg heier på politiet i Ålesund

I Ålesund  er to menn siktet for å ha stjålet på et kjøpesenter. De har ikke stjålet det som vanligvis forbindes med oppslag i den lokale avisen – de har stjålet EE-avfall.

Det som er levert til en forhandler av EE-avfall, er forhandlers ansvar før et returselskap som Norsirk kommer og henter det for miljøsanering og gjenvinning.
Jeg vet at flere i min omgangskrets – av den gjengen som ikke er i gjenvinningsbransjen – garantert fnyser av at man skal siktes for å ha plukket med seg søppel fra et bur på en eller annen elektrobutikk på Sunnmøre – eller hvor som helst. Men, så er det den andre siden av saken. Verdensproblemet ulovlig eksport av EE-avfall til land som ikke er i stand til å håndtere miljøgiftene som fortsatt er tilstede i en del av produktene – eller som ikke greier å gjenvinne i nærheten av de ressursene som det vi eksempelvis greier. Det siste er også et svært viktig poeng i en verden hvor det vil bli en knapphet på flere ressurser.

 

På FN sine nettsider står følgende: African and Asian countries such as Ghana, Nigeria, China, Pakistan, India, and Vietnam are turning into illegal e-waste hubs, bypassing the legitimate global waste and recycling market that is thought to be worth $410bn a year.

 

Så hvorfor stjeles EE-avfall fra forhandlere og kommunale gjenvinningsstasjoner – jo fordi varene har en positiv verdi – dersom man ser bort fra kostnadene ved å håndtere miljøgiftene i produktene. Derfor kan EE-avfall selges til Ghana, til Kina, til India. Ulovlig som bare det – men unngår man kostnadene ved å behandle miljøgifter på rett vis – og heller dumper disse i en elv eller brenner dem opp – så vil metallene i produktene ha en pluss-verdi.

 

Vi vet at ca 1/3 av EE-avfallet fra EU behandles ander steder enn i EU, og da snakker vi gjerne om de landene som FN nevner. Det er de økonomiske mekanismene som er beskrevet ovenfor som gjelder her også – hvis et kjøleskap har en kostnad ved seg for at det skal bli behandlet i EU – men har en plussverdi i et annet land, som Vietnam, da er det bra business for folk som kun tenker på egen vinning og ikke på jordkloden og alt som bor her.

 

Vi har ingen tall på hvor mye som stjeles fra norske forhandleres søppelbur, eller hos de kommunale gjenvinningsstasjonen – men det stjeles – hver eneste dag. Derfor er det bra at de to mennene ble stoppet og siktet. EE-avfall som oppstår i Norge skal miljøsaneres og gjenvinnes her, eller på anlegg som vi har kontroll med. Vi har en svært godt fungerende produsentansvarsordning som sørger for at kostandene ved miljøsanering og gjenvinning allerede forhåndsbetalt for alt som oppstår av EE-avfall.

 

Et enda ikke nevnt aspekt er at EE-avfall som inneholder en harddisk (PC’en, mobilen, nettbrettet, spillkonsollen osv) kan inneholde sensitive data, hvilket skaper grobunn for ID-tyveri og muligheter for misbruk av bank, forsikring og helse-informasjon. Da skaper stjeling av EE-avfall ikke kun et miljøproblem, men også sikkerhetsproblem!

 

Jeg heier på forhandleren i Ålesund som ringte politiet – og jeg heier på politiet Ålesund. Og jeg håper at flere vil anmelde – slik at vi i større grad får adressert det enorme problemet svært mange u-land står ovenfor – den enorme og stadig voksende ulovlige eksporten av EE-avfall.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

– Bedrifter må ta ansvar for sirkulærøkonomien

På fagseminaret 30. mars stilte Norsirk spørsmål om det er næringslivet som må sikre overgangen til en sirkulær økonomi i Norge. – Bedriftene har både ansvar og mulighet, sa Louise Koch, sjef for Corporate Sustainability i Dell EMEA.

Rundt 80 gjester besøkte Kulturkirken Jakob for å høre hvilke perspektiver en produsent, en investor, en politiker og en gründer har på sirkulærøkonomien.

Administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, åpnet seminaret med å spørre om økt proteksjonisme og en gryende tro på nasjonalstaten vil svekke politikkens rolle i sirkulærøkonomien, og dermed overlate mye av ansvaret til næringslivet.

Næringslivet er allerede i gang
Representant for produsentperspektivet, Louise Koch i Dell, mente noen produsenter allerede har påtatt seg en del av ansvaret, og ikke nødvendigvis bare av miljøhensyn.

– For Dell er det good business å tenke sirkulært, sa hun, og pekte blant annet på at det er både rimeligere og bedre for miljøet å gjenvinne råvarer fra kasserte produkter enn det er å hente fra naturen.

Med et forsiktig spark til europeiske politikere utfordret Koch noen av dagens reguleringer på EE-avfall.

– Vi klarer ikke å lukke kretsløpet i Europa før vi kan skalere gjenvinningen av avfallet på tvers av landegrensene. Vi er avhengig av stordriftsfordeler for at det skal være kostnadsmessig levedyktig. Det kan vi så langt bare gjøre i USA, fordi vi ikke kan transportere på tvers av europeiske landegrenser.

Lovet stortingsmelding på forsommeren
Jens Frølich Holte (H), politisk rådgiver for klima- og miljøministeren, fulgte opp med at det er viktig for regjeringen at avfall blir til ressurser som settes i arbeid.

– Den nye avfallsmeldingen er det viktigste politiske dokumentet vi jobber med nå. Vi fikk nettopp førsteutkastet i hånden. Stortingsmeldingen kommer på senvåren eller forsommeren i år, sa Holte.

Høyres landsmøte vedtok nylig ambisiøse mål om avfallshåndtering og utredning av nye produsentansvarsordninger.

Langsiktig investering = bærekraftig investering
Den profilerte investoren Reynir Indahl i Summa Equity startet sitt foredrag med å tegne opp de største utfordringene samfunnet møter fremover.

– I Summa Equity mener vi at det er her de største mulighetene også ligger, sa Indahl.

– Gjenvinningsbransjen vokser 4-5 prosent raskere enn resten av økonomien, og den er drevet frem av strengere reguleringer.

Varetransportens Uber
Til slutt presenterte Børge Kjeldstad deres nye delingsøkonomiapp, Carrycut. Tjenesten kan enkelt forklares som en slags varetransportens Uber, hvor brukerne kan enten sende eller transportere varer fra et sted til et annet for en slant med penger.

Carrycut samarbeider med Norsirk slik at brukerne enkelt kan sende ut et kjøleskap eller komfyr til gjenvinning. Ved en enkel mobiltast plukker sjåføren den opp og leverer den til gjenvinningsstasjon.

Gjenbruk er god butikk – lær mer på Norsirks fagseminar

Sirkulærøkonomi handler om å bruke ressurser på nytt. I et miljøperspektiv er det mer miljøvennlig og klimabesparende å gjenbruke produkter og komponenter enn å gjenvinne materialer. På vårt fagseminar 30. mars får du høre spennende betraktninger rundt bærekraft og gjenbruk fra fire perspektiver: produsenter, politikere, investorer og gründere.

Meld deg på her.

I 2016 sørget Norsirk for gjenbruk av 1200 tonn EE-avfall. Det tilsvarer 75% av gjenbruket i Norge. Nå skal vi tredoble gjenbruket på tre år.

– Dette tar Norsirk på alvor, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik.

– Vi har knyttet til oss selskaper som jobber med gjenbruk av både produkter og komponenter, i tillegg til at vi aktivt er ute hos kundene våre, de som har produsentansvar for EE-produkter, for å se på mulighetene til gjenbruk av EE-produkter hos dem. 

Flere av Norsirks kunder har sett komponent- og produktgjenbruk som en bærekraftig forretningsmulighet.

Både Get og Grundig er eksempler på selskaper som tar miljøet på alvor, og som ser mulighetene i gjenbruk. Norsirk har gjennom samarbeidspartnere som Alternativ Data og Itas, produksjonslinjene på plass for å øke gjenbruken, så er det opp til kundene våre å komme på banen med produkter som kan gjenbrukes – enten i sin helhet, eller som komponenter, sier Ervik.  

Om fagseminaret

Fagseminaret arrangeres i Jakob Kulturkirke 30. mars. Da blir også årets miljøtall presentert av Stig Ervik. Arrangementet er kostnadsfritt, og varer fra 1400-1600 den 30. mars. Det blir mulighet for mat og mingling fra kl 1600. Påmelding til arrangementet gjøres ved å følge denne lenken.