Slik får bedriftene betalt for verdien i avfallet

Skrapalderen er over, konstaterer Guro Husby i Norsirk. – Før snakket vi om at miljøgebyrer skulle dekke gjenvinningskostnadene. Nå diskuterer vi hvordan produsentene kan ta del i verdien som er i avfallet.

Kommunikasjonsdirektøren forteller entusiastisk om det hun kaller «avfallets oppstandelse». Alle EE-produkter som selges på det norske markedet har nemlig en innebygd miljøavgift for å dekke gjenvinningskostnadene. Men det er ikke slik at alle produkter er en kostnad å gjenvinne. Tvert imot er det mange produkter som avfallsselskapene tjener penger på å samle inn. Spørsmålet er derfor hva som er riktig pris på et miljøgebyr.

– Ofte får vi i praksis betalt for å hente rustent gull. Da er det ekstremt viktig at prismodellen vår lar produsentene og importørene ta del i verdien i det vi henter. Et miljøgebyr må selvsagt dekke gjenvinningskostnadene, men gebyret må gjenspeile de faktiske kostnadene som er i avfallshåndteringen, sier Husby.

For å sikre at regningen blir riktig bruker Norsirk en såkalt vektbasert prising i utregning av miljøgebyr for nye EE-produkter som settes på markedet.

— Miljøgebyret beregnes ut fra produktets faktiske gjenvinningskostnad. Vi henter, transporterer, skrur fra hverandre, gjenvinner og gjenbruker avfall. Dette er vår oppgave. Dette er produsentansvaret. Miljøgebyret skal finansiere kostnaden vi har ved å gjenvinne materialer tilsvarende det nye produktet, verken mer eller mindre.

Ulike produkt = ulik kilopris

— Gjenvinningskostnaden varierer mye fra produkt til produkt. Transport- og demonteringskostnad, metallsammensetning og mengde miljøgifter spiller inn. I tillegg må vi regne på verdiene vi får ut av de enkelte produktene når vi selger materialene videre, forklarer Husby.

Ulike produkter betyr ulik gjenvinningskostnad og ulik kilopris. Derfor beregner Norsirk en unik kilopris for alle produktene de samler inn. Like produkter skal ha lik kilopris.

— En lampe er en lampe. Uansett om den koster 30 eller 30 000kr i butikk, så består den av omtrent de samme elementene, gir oss omtrent de samme materialverdiene, koster det samme å gjenvinne, og skal derfor ha likt miljøgebyr, forklarer Husby.

Metallprisbørsen i New York

Den vektbaserte prismodellen, som lar produsentene og importørene ta del i verdien i avfallet, krever at Norsirks ansatte holder tunga rett i munnen, og følger med på utviklingen i markedet. Bare slik kan riktig miljøgebyr regnes ut.

– Miljøgebyret varierer blant annet i takt med verdens metalletterspørsel. Det er ikke mange som vet at vi følger med på metallprisbørsen i New York, ler Husby og fortsetter:

– Men det er blant de tingene vi må gjøre for å beregne riktig kilopris! Det er nemlig en forskjell på plussvarer, som selges videre, og minusvarer som havner på dynga. Plussvarer er metaller som sølv og gull som det er en varierende etterspørsel etter, og dette påvirker kiloprisen. Norsirk er et non-profit selskap, og må derfor nedjustere kiloprisen når etterspørselen etter metaller går opp. Minusvarer, som for eksempel radioaktive stoffer, bly og kvikksøklv, er stoffer som må på deponi og som Norsirk ikke kan tjene penger på.

– Må belønne rene produkter

Målet med Norsirks vektbaserte prismodell er at produsentene skal ta del i verdien som er i avfallet, samtidig som at den som forurenser skal betale kostnadene knyttet til miljøsanering og gjenvinning.

– Slik oppfordrer vi til rene produkter med kvalitet, lang levetid og gjenbruksmuligheter, sier Husby.

Hun håper Norsirk og samfunnet i fremtiden i enda større grad kan gi incentiver til å lage og selge rene produkter.

– I Frankrike har de fjernet miljøgebyr på plussprodukter. Produkter som ikke har miljøgifter i seg, og som markedet dekker kostnadene av, bør slippe å betale miljøgebyr. Produkter produsert av gjenbrukte materialer bør betale mindre. Det er hit vi skal ta det norske avfallsmarkedet, avslutter Husby.

119 000 tonn gammel elektronikk ble til verdifulle råvarer

I 2017 samlet returselskapene inn 143 000 tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall. 83 prosent av avfallet ble omgjort til verdifulle råvarer.

EE-avfallet inneholder nemlig enorme mengder verdifulle metaller som både er ressurskrevende og miljøskadelig å hente ut fra gruver.

— Nordmenn gjør en kjempeinnsats med å levere EE-avfall hvert år. Innsatsen hindrer forurensing av naturen, reduserer ressursbruken og har også stor økonomisk verdi fordi råvarene selges og brukes på nytt, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i IKT Norge.

Enorme verdier i avfallet
EE-avfall inneholder verdifulle metaller som gull, sølv, kobber, jern og aluminium. Samlet vurderer FN at EE-avfallet som kastes rundt om i verden hvert år er verdt 550 milliarder kroner – tilsvarende omtrent et halvt norsk statsbudjsett.

— Avansert teknologi og effektive systemer gjør at behandlingsanleggene kan skille ut miljøgiftene og resirkulere mesteparten av metallene og råvarene i avfallet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk.

De 119 000 tonnene med resirkulerte materialer selges på råvarebørser over hele verden. Velfungerende komponenter selges til bedrifter og gjenbrukes i nye produkter.

— En mikroprosessor er et godt eksempel. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet er verdt ti kroner når mikroprosessoren smeltes om, men kan være verdt opptil 900 kroner når den gjenbrukes. For oss er byene de nye gruvene, sier Ervik.

Reduserer ressursbruk og klimautslipp

Gruvevirksomheten i byområdene reduserer også energibruk og klimagassutslipp. Å hente ut ett tonn med kobber fra bakken krever syv ganger så mye energi som å resirkulere ett tonn kobber fra avfallet.

— Vi har jo en begrenset mengde ressurser tilgjengelig på jorda, så det gir god mening å utnytte de råvarene som er tilgjengelige på en bedre måte, sier Ervik.

Forskningsinstituttet Østfoldforskning har gjennomført en livsløpsanalyse og beregnet den totale besparelsen i klimagassutslipp som returordningen for EE-avfall bidrar til.

— I 2017 bidro resirkulering og gjenbruk av EE-avfall til at 120 000 tonn CO2 ikke ble sluppet ut. Det tilsvarer utslippet fra 46 millioner liter fossilt drivstoff, eller forbruket til over 23 000 personbiler i ett år, sier Ervik.

Norge skal bli foregangsland på sirkulær økonomi

Den blågrønne regjeringen ønsker å utnytte naturressursene mer effektivt og har satt mål i den nye regjeringsplattformen om at Norge skal bli et foregangsland på sirkulær økonomi i den nye regjeringsplattformen.

— Norge ligger i verdenstoppen når det kommer til innsamling og resirkulering av EE-avfall. Men vi har fortsatt et stykke å gå for å bli et foregangsland på sirkulær økonomi, sier administrerende direktør i IKT Norge, Heidi Austlid.

Ny lovgivning fra EU krever at landene må samle inn 65 prosent av varene som settes på markedet. Stortinget besluttet i februar at Norge skal knytte seg til EUs ambisjoner. Det betyr at Norge må samle inn 43 000 tonn mer EE-avfall hvert år fra 2019.

— Politikerne setter høye ambisjoner på vegne av folket, og så må vi som privatpersoner og næringsliv finne løsningene. For å få til målsettingen er vi helt avhengig av at nordmenn blir enda flinkere til å levere inn utdaterte produkter så ressursene kan gå i omløp, sier Austlid.

Norsirks oppfordringer til forbrukerne

Gå på gruvejakt i skuffer og skap hjemme
Selg brukbare produkter på plattformer som Finn, Tise, Shpock, LetGo eller liknende
Lever ubrukbare produkter til nærmeste kommunale mottak eller returpunkt i butikk
Norsirks oppfordringer til butikker og bedrifter

Oppfordre kundene til å levere gamle produkter når de kjøper nytt
Gjør levering av avfall i butikk enklere for kundene
Fortell kundene at over 80 prosent av EE-avfallet blir omgjort til nye råvarer eller gjenbrukt
Finn ut hvor mye avfallet ditt er verdt og sørg for at din bedrift får ta del i verdien av ressursene.

 

Faktaboks:

1

Norge genererer mest EE-avfall per innbygger i verden (28.5 kg/innbygger per år)

 

60

Antall grunnstoff fra periodesystemet som kan gjenvinnes fra EE-avfall

 

287 000

Antall tonn EE-produkter satt på markedet i Norge i 2017

 

143 000

Antall tonn EE-avfall samlet inn av norske returselskaper i 2017

 

119 000

Antall tonn materialgjenvunnet EE-avfall i 2017

 

50 prosent

Norges gjennomsnittlige innsamlingsgrad de siste ti årene, ifølge EE-registeret. Innsamlingsgraden utregnes ved å dele innsamlet mengde på total mengde satt på markedet i inneværende år.

 

39 prosent

EU-landenes gjennomsnittlige innsamlingsgrad de siste ti årene.

 

65 prosent

EU-landenes pliktige innsamlingsgrad fra 2019, som Stortinget har bedt regjeringen om å følge.

 

43 000 tonn

Årlig økning i innsamlet mengde dersom Norge skal nå EUs målsetting i 2019.

 

120 000 tonn

Reduksjon i CO2-utslipp som følge av innsamling og behandling av EE-avfall, ifølge livsløpsanalyser gjennomført av forskningsinstituttet Østfoldforskning. Omregning til utslipp fra fossilt drivstoff og forbruk fra personbiler er gjort gjennom United States Environmental Protection Agency sin kalkulator.

 

Om Norsirk: Norsirk er en landsdekkende og bransjeeid produsentansvarsordning som samler inn, gjenvinner og miljøsanerer EE-avfall, emballasje og batterier. Norsirk ble opprettet i 1998 og er et non-profit selskap. Norsirk er eid av IKT Norge (30%), Hvitevareretur (30%), Stiftelsen Elektronikkbransjen (30%) og Abelia (10%).

Om IKT Norge: IKT-Norge er en uavhengig interesseorganisasjon som jobber for å styrke de overordnede rammebetingelsene for det digitale næringslivet. Våre medlemmer er store og små bedrifter fra ulike næringer over hele landet, med et felles ståsted i teknologi og digitale løsninger.

Ny fagsjef på plass!

Maria Persson starter hos Norsirk AS som fagsjef for EE-produkter den første mars. Persson er i all hovedsak kjemiker, hun har hovedfag i polymerkjemi, og har vært innom både NOAH i Brevik, Aibel, DNV og Cowi.

Maria Persson ser frem mot å sette seg inn i regelverk og behandlingstrender i EE-avfallsbransjen. -Jeg har jobbet mye med plast, og mye med farlig avfall, og gleder meg til å få på plass mer kompetansen rundt metaller, sier Persson, som prioriterer å besøke Stena Recycling sitt anlegg i Halmstad og REvac sitt anlegg i Revetal som noe av det første hun gjør i ny stilling, for nettopp å få på plass forståelsen for den gigantiske industrien gjenvinning av EE-avfall er.

Vil være med og påvirke
-Jeg skal også allerede i min andre uke på jobb hos Norsirk på Circular Material Conference i Gøteborg, røper Maria, og smiler at hun samtidig får en tur innom hjemlandet, Sverige. -EE-avfall inneholder svært mange materialer som det er kritisk å få gjenvunnet – og ideen Norsirk har med å sette kundene sine inn i den sirkulære verdikjeden, er noe jeg er opptatt av å få til, konstaterer Maria Persson. Hun er godt fornøyd med at hun kommer til et fremoverlent selskap hvor hun har mulighet til å være med og påvirke løsninger for både gjenvinning og ombruk.

10% ombruk ila 2020
-Norsirk har satt seg svært ambisiøse mål innen ombruk av EE-avfall, og det skal bli interessant å være med og finne de gode løsningene på dette – samtidig som løsningene skal være sikre, påpeker fagsjefen. Persson er opptatt av sikkerhetsaspektet ved ombruk. I denne tiden som bare blir mer og mer preget av IOT (internet of things) skal vi i Norsirk være sikre på at produktene som skal ombrukes, ikke inneholder sensitiv informasjon.

Røykvarslere og den store byttedagen

I dag, den 1. desember, er den årlige røykvarslerdagen – den dagen du skal bytte batteriene i røykvarsleren din. Brannvesen i hele Norge oppfordrer til å bytte i dag – og konseptet med å henge dette på den 1. desember, gjør det også enklere å huske.

Hvis den gamle røykvarsleren ikke virker lengre, så skal den leveres inn for gjenvinning. Røykvarslere er et såkalt EE-produkt, som vi i NORSIRK gjenvinner.

Radioaktivt avfall
Det er to hovedtyper av røykvarslere, og den ene typen er det svært viktig at vi mottar for riktig gjenvinning, Ioniske røykvarslere inneholder et lite element av et stoff som er radioaktivt, og krever derfor spesialbehandling. Alle ioniske røykvarslere sorteres spesielt ut fra NORSIRKs nedstrømsløsninger, og leveres til IFE (Institutt for Energiteknikk) på Kjeller. Der plukkes plasten av røykvarslerne, så kun en mindre del, med det radioaktive elementet, blir sendt på et spesialedeponi for atomfarlig avfall!

Høy gjenvinning av batterier
Batteriene i røykvarslerne skal også leveres inn for gjenvinning, og de leveres kostnadsfritt til enhver forhandler som selger batterier. EE-avfall leveres enten kostnadsfritt tilbake til en forhandler av samme type produkter, eller til din kommunale gjenvinningsstasjon.

Eget symbol på produktene
Både batteriene og røykvarslerne er merket med en overkrysset søppelbøtte/avfallsbeholder. Dette symbolet er satt på for å informere forbruker om at produktet ikke skal kastes sammen med restavfallet, men leveres inn for miljøsanering og gjenvinning i spesielle returordninger.

Spørsmål om gjenvinning av batterier og røykvarslere? Ta kontakt med NORISRK (www.norsirk.no)
– og husk å bytte batteri i dag!

Riktig og viktig med revisjon

Miljødirektoratet kom med gode innspill til Norsirk under revisjonen av Avfallsforskriftens kapittel 1 om produsentansvar for EE-avfall. 

I uke 40 ble NORSIRK revidert av Miljødirektoratet. Temaene for revisjonen var delt opp i fire hovedområder – som sammenfaller med kjernevirksomheten til NORSIRK:

– Behandling av EE-avfall
– Eksport og ombruk av EE-avfall
– Informasjon om EE-avfall
– Internkontroll

Miljødirektoratet var godt forberedte da de kom til Norsirk. Svært mye dokumentasjon var etterspurt og oversendt direktoratet på forhånd, samt at uanmeldte besøk hos Norsirks underleverandører også var gjennomført. -Det er viktig og riktig at Miljødirektoratet er på revisjon hos oss returselskapene, mener Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Vi gjennomgår våre egne rutiner og systemer sammen med erfarne ansatte i tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, vi får gode innspill fra myndighetene, og som alle andre, har også vi et forbedringspotensial, påpeker direktøren.

Ny forskriftstekst
Avfallsforskriftens kapittel om produsentansvar for EE-avfall ble endret fra 1.1.2016, og det er den gjeldende forskriftsteksten som har vært gjenstand for revisjonen. Norsirk fikk 3 avvik som omhandler informasjon og tettere oppfølging av dokumentasjon.

Informasjon 
Norsirk bruker mye ressurser på å informere om at EE-avfall ikke skal i restavfallet, det skal kasseres gjennom egne løsninger for så å gjenvinnes. Nytt i forskriften fra 1.1.2017 er at returselskapene også skal informere om piktogrammet som alle EE-produkter skal være merket med – nemlig avfallsbeholderen med et kryss over. Selv om piktogrammet er benyttet av Norsirk på flere informasjonsflater, ble det anmerket at det ikke var informert om betydningen av symbolet «overkrysset avfallsbeholder». Kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk har allerede vært i kontakt med Loop, som drifter sortere.no for alle returselskapene, for å få informasjon om piktogrammet inn på den nettbaserte sorteringsveilereden.

Må bli bedre på dokumentasjon
Det ble påpekt fra Miljødirektoratet at NORSIRK ikke satt på all nødvendig dokumentasjonen fra samtlige behandlingsanlegg som benyttes nedstrøms. Det ble ikke anmerket avvik på behandlingen og prosessene som gjøres, der var alt på plass, men det manglet noe dokumentasjon frem til endelig sluttbehandling var gjort. Avfallsfraksjonene dette gjelder betegnes som såkalt «grønt» avfall, men er en ren handelsvare. Ervik i Norsirk bekrefter at arbeidet med å få på plass de siste dokumentene allerede er igangsatt.

Dokumentasjon for grensekryssende transport av avfall fra en kunde som selv opererer i gjenbruksmarkedet var heller ikke 100% på plass, men dette er allerede rettet opp.

Dette blir vi bedre av
-Vi er fornøyde med å ha hatt revisjon fra Miljødirektoratet, og følgen av Miljødirektoratets tilsyn er jo at vi blir et enda bedre produsentansvarsselskap for våre kunder, understreker Stig Ervik, administreredne direktør i Norsrik.

Pant verktøy

Nå kan du tjene penger på ditt brukte verktøy

Over hele landet samler tonnevis med elektrisk og elektronisk verktøy støv fordi det ikke lenger er i bruk. For eieren er dette tapte inntekter, for miljøet er det en trussel.

Norsirk lanserer nå en enkel tjeneste som gjør at aktører i byggenæringen tjener penger på verktøy som ikke lenger brukes.

Les alt om ordningen her

– Verktøy er spesialavfall som har en verdi for den som eier det. Å la oss hente brukt verktøy handler om mer enn samfunnsansvar, det er smart prosjektstyring og lønnsom bedriftsøkonomi. Vi hjelper næringen å bli kvitt avfallet, og i mange tilfeller vil vi også betale for utstyret, sier Stig Ervik som er administrerende direktør i Norsirk.

Hans selskap byttet i fjor navn fra Elretur, kjent som landets fremste aktør på miljøhåndtering av elektrisk og elektronisk utstyr (EE-avfall) med nærmere 20 års spesialkompetanse på området.

– De som «panter» verktøyet hos oss får inntekter på avfallet. Det er enkelt, smart, og man følger lover og regler, sier Ervik.

– De som har avfall i form av verktøy ringer og bestiller et stort avfallsbur som plasseres på byggeplass. Til avtalt tid blir den hentet, og verktøyet blir en ressurs i avfallsstrømmen, sier Ervik.

Bestill pantebur direkte hos våre partnere

Stort og smått av verktøy

Verktøy er i denne sammenhengen det meste som går på strøm eller batteri. Dette kan være alt fra industrimaskiner store som hus og komponenter fra gamle sagbruk til håndverktøy som borremaskiner, driller, slipemaskiner, sveiseverktøy eller andre produkter av lignende art. Panteordningen er derfor relevant for hele byggenæringen siden alle byggeplasser av en viss størrelse har krav om avfallsplan og sortering av avfallet.

– Når man skal redegjøre for kildesortering av 60 prosent av avfallets vekt, er det ingen grunn til å la ubrukt utstyr ligge i veien på lageret, verkstedet eller byggeplassen. Defekt og utrangert verktøy hører hjemme i godkjente systemer for miljømessig korrekt gjenvinning, sier Ervik.

I tillegg til returordningen for EE-avfall, samler Norsirk også inn batterier og emballasje.

SLIK FUNGERER ORDNINGEN

– Ring og bestill avfallsbur for innsamling av verktøy
– Fyll opp med elektrisk og elektronisk verktøy
– Ring og bestill henting
– Verktøyet veies, og «panten» utbetales

Hvis verktøyet er for stort til å fraktes kan demontering og henting avtales. Norsirk har samarbeidsavtaler med landets flinkeste partnere på området, på alt fra logistikk til resirkulering og trygg avhending.

Les mer på www.norsirk.no/verktoypant

Hjelp til innhent av avfall?

NORSIRK tilbyr kunder og andre som har ekstraordninære behov for å kvitte seg med kassert EE-avfall. Vi har produsert nye bigbags, og leverer til hele landet. Det er typisk på byggeplasser, i næringsbygg eller ved sanering av størrre kontorfellesskap at det kan være mye EE-avfall somskal kasseres, og da er vår bigbag en aktuell løsning.

For mer informasjon om levering, innhent og priser, ta kontakt på adm@norsirk.no  Mer informasjon om vårt logistikktilbud leser du her.

avfallsforebygging

Snoking rund EE-avfall, avfallsforebygging og vanskelige grenseoppganger

Sist lørdag var jeg innom en større forhandler og kjøpte meg ny mikrobølgeovn. Siden jeg jobber der jeg jobber – stakk jeg innom mottaket for EE-avfall hos denne forhandleren. Som forventet stod det folk der og snoket i EE-avfallet, og plukket ut saker de hadde tenkt å ta med seg.

Min bedre halvdel forstod ikke helt greia med at jeg fotograferte to av mennene som stod der, og snakket om stjeling av EE-avfall, fare for forsøpling, ulovlig eksport til u-land, mangelfull miljøsanering, barn i Afrika som brenner elektriske ledninger, forurensing av elver og landområder på verdens mest giftige ulovlige søppeldynger, miljøgifter på avveie osv.
Ikke var han enig i at man ikke skulle kunne ta med seg fullt brukbare saker fra et slikt mottak heller, når alt som står der allikevel skal kasseres.

Det er ikke lett å argumentere mot denne tankegangen. Mye av det som kasseres, er reparerbare ting. En del av produktene virker sågar. Kanskje mangler det bare en del (eller flere), kanskje er det kosmetiske årsaker som gjør at EE-produktet kasseres – og det kan være en enkel reparasjon som kan fikse produktet.

Det henger stadig vekk folk på de store forhandlernes mottakssteder for kasserte EE-produkter – til alle døgnets tider. Forskriften er klar og tydelig på at «Forhandler skal iverksette tiltak for å hindre tyveri av EE-avfall», så ingen ting skal (egentlig) fjernes.

I et høringsnotat fra Miljødirektoratet med svarfrist den 30. juni i år (Program for avfallsforebygging. Vedlegg til den nasjonale avfallsstrategien) påpekes at «Det er et stort potensiale for avfallsforebygging gjennom tilrettelegging for reparasjon eller økning i levetiden til produkter».

Så hvor skal grensen trekkes? Når er det forlengelse av et produkts levetid, eller gjenbruk, og når er det stjeling?

Kommuner flere steder i landet har laget en «byttebod» hvor forbruker kan sette det fra seg sitt EE-avfall. Hva skal til for at en forhandler skal kunne kalle sin lokasjon for et gjenbruksmottak? Vil det være innenfor lovens rammer at en forhandler lagde en byttebod? Og er det kun verksteder som skal få reparere? Eller kan en nevenyttig Hvermansen også reparere? (Her er det en avansert lovgivning som gjelder som jeg ikke drar inn i diskusjonen, men som Elektronikkbransjen kan og mener mye om.) Hvis det overordnede målet er avfallsforebygging – er det ikke da greit at kasserte produkter blir reparert og eller brukt lengre? Uavhengig av hvor de leveres?

Diskusjonen er ikke tatt – alle aspekter er ikke belyst – men det er kanskje på høy tid?

Vi i bransjen, produsentansvarsselskapene, skal også sørge for økt gjenbruk. Sett opp mot tilstanden på produktene når de leveres til en forhandler, og etter at de samme produktene er lastet og fraktet og losset – så er det klart at for å øke gjenbruken – må produktene inn i en gjenbrukslogistikk, og ikke en avfallslogistikk på kasseringstidspunktet.

Det er akkurat det bildet av de to mennene viser. Men det er ulovlig.

 

Guro Kjørsvik Husby – Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK

Satser på kraftig økning i gjenbruk

Norsirk er i en egen liga når det gjelder å se hvilke konsekvenser det får å gå «all in» i den sirkulære økonomien.

-Vi har gjenvunnet metaller og andre fraksjoner fra EE-avfall i 18 år, så delen om å sørge for at avfall kommer inn igjen i ressurskretsløpet er ivaretatt, sier Stig Ervik, direktør i Norsirk.

Nå ser Norsirk på mulighetene for å øke gjenbruk av produkter som virker, eller som trenger litt småreparasjoner.
-Vi samarbeider allerede med en arbeidsmarkedstiltaksbedrift, Itas,  som har bidratt til å øke komponentgjenbruken vår. Det innebærer at vi skrur og sorterer ut enkeltdeler fra EE-avfall som kommer til oss, og finner markeder hvor disse kan benyttes på nytt. Enten som reservedeler, eller som erstatning for helt nye komponenter.

Norsirk utfordrer også til mer samarbeid med kommunene og gjenvinningsstasjonene i det ganske land, for å bidra til å høyne gjenbruket.

-Det meste av forbrukerelektronikk, produkter vi har hjemme hos oss selv, leveres til kommunens gjenvinningsstasjon når vi kjøper oss nye ting, sier Ervik. Han har tro på at mye av det som leveres kan gjenbrukes, og da må han få kommunene med på denne sirkulærøkonomi-tankegangen.

-Vi kommer med incentiver i våre nye tilbud til kommunene for nettopp å øke gjenbruk av EE-produkter. Målet vi har satt oss er 10% gjenbruk i 2020. Det er et hårete mål, men dette må vi bidra til og få til for å nå EU sine mål på disse områdene.

 

 

Satser på kraftig økning i gjenbruk

Norsirk er i en egen liga når det gjelder å se hvilke konsekvenser det får å gå «all in» i den sirkulære økonomien.

-Vi har gjenvunnet metaller og andre fraksjoner fra EE-avfall i 18 år, så delen om å sørge for at avfall kommer inn igjen i ressurskretsløpet er ivaretatt, sier Stig Ervik, direktør i Norsirk.

Nå ser Norsirk på mulighetene for å øke gjenbruk av produkter som virker, eller som trenger litt småreparasjoner.
-Vi samarbeider allerede med en arbeidsmarkedstiltaksbedrift, Itas,  som har bidratt til å øke komponentgjenbruken vår. Det innebærer at vi skrur og sorterer ut enkeltdeler fra EE-avfall som kommer til oss, og finner markeder hvor disse kan benyttes på nytt. Enten som reservedeler, eller som erstatning for helt nye komponenter.

Norsirk utfordrer også til mer samarbeid med kommunene og gjenvinningsstasjonene i det ganske land, for å bidra til å høyne gjenbruket.

-Det meste av forbrukerelektronikk, produkter vi har hjemme hos oss selv, leveres til kommunens gjenvinningsstasjon når vi kjøper oss nye ting, sier Ervik. Han har tro på at mye av det som leveres kan gjenbrukes, og da må han få kommunene med på denne sirkulærøkonomi-tankegangen.

-Vi kommer med incentiver i våre nye tilbud til kommunene for nettopp å øke gjenbruk av EE-produkter. Målet vi har satt oss er 10% gjenbruk i 2020. Det er et hårete mål, men dette må vi bidra til og få til for å nå EU sine mål på disse områdene.