Tag Archive for: WWF

– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner.

 

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

– Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

8400 tonn norsk plast på avveie

– Jeg mener det er på tide at vi kobler produsentansvarsordningen sammen med det globale forsøplingsproblemet vi har, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

Hvert år forsvinner 8400 tonn plast ut av verdikjedene til norske produsenter. Det er seks ganger så mye som i Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia.

Dette forteller Silje Sørfonn Moe. Hun er rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond, og jobber blant annet med revidering av den norske produsentansvarsordningen, en ny nasjonal plaststrategi og en plan mot marin forsøpling.

– Selv om 8400 tonn plast er lite i verdenssammenheng, er det alt for mye for lille Norge, sier Moe.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden,

Funnet plast i alle havområder

Moe er født og oppvokst i Bergen. Hjertet har derfor alltid banket litt ekstra for havet. Likevel var det ikke før i voksen alder at bergenseren virkelig forstod havets betydning.

Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

– 50 til 70 prosent av alt oksygen produseres i havet, og er hjemmet til fabelaktige dyr og planter. Havet gir også oss mennesker mat, arbeidsplasser og medisiner. Sammen med klimaendringer, overfiske, og tap av leveområder, er plastforsøpling en av de største truslene mot havet akkurat nå. 8 millioner tonn havner i havet hvert eneste år, og over 800 dyrearter påvirkes av den marine forsøplingen. Vi finner nå plast i nesten alle havområder – fra de dypeste havgropene, til sjøisen i Arktis, forteller Moe.

Her kan du lese om hvordan nettbutikken Komplett har redusert EPS-forbruket med 90 prosent ved hjelp av gjenvinning.

Norge kan ta en lederrolle

Produksjonen av plast har økt betydelig fra 1950, og i 2016 ble det produsert 396 millioner tonn. Halvparten av all plast som er produsert og satt på markedet ble produsert mellom 2000 og 2016.

– Det er ganske alarmerende at halvparten av plastproduksjonen i perioden 1950-2016 skjedde kun på 16 år, sier Moe, og legger til at veksten ikke ser ut til å avta.

Hun påpeker at dersom produksjonen fortsetter å øke i samme tempo, estimeres det at plastens verdikjede vil stå for mellom 10 og 13 prosent av alle verdens klimagassutslipp. I dag står den for 6 prosent. Selv om nordmenn flest ikke føler konsekvensene på kroppen, mener Moe Norge kan spille en viktig rolle.

– Plast og marin forsøpling er et internasjonalt problem, som trenger en global løsning. Norge er i god posisjon til å ta en lederrolle når det kommer til å få på plass en global avtale, plassere ansvar for avfallet, lage gode produsentansvarsordninger og være en god rollemodell som andre land kan la seg inspirere av. Hun trekker frem panteordningen som et eksempel.

Les også: Slik designer du emballasje for gjenvinning.

Hun viser også til EUs kommende handlingsplan for sirkulærøkonomi og hvordan denne vil endre dagens produsentansvar. Hun mener norske aktører ikke må lene seg tilbake og tenke at endringer må komme utenfra, men heller være pådrivere for å utvikle de nødvendige løsningene allerede nå, her.

Har du lyst til å lese hele denne artikkelen, og lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.