Innlegg

Godt fornøyde med takten

Etter oppstarten i januar 2020 har Norsirk underskrevet nærmere 200 produsentansvarskunder på emballasje.

God takt
-Vi er godt fornøyde med å få underskrevet såpass mange avtaler på emballasje, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Antall kunder tilsvarer en markedsandel i Norge på kanskje kun 1%, fortsetter Ervik, -men vi skal bygge Emballasjegjenvinning, datterselskapet av Norsirk, med solide steg, og har i starten konsentrert oss om robuste systemer for kvalitet og ledelse av selskapet.

Inspeksjon av Miljødirektoratet
Miljødirektoratet har akkurat vært på inspeksjon hos både Norsirk og konkurrenten i markedet. Den skriftlige rapporten fra inspeksjonen er enda ikke kommet. Kvalitets- og ledelsessystemet Norsirk viste frem til direktoratets ansatte fra tilsynsavdelingen fikk gode tilbakemeldinger under møtet, og resultatene i den endelige rapporten vil bli publisert på Norsirks egne nettsider. -Vi har vært åpne med resultatene når vi har hatt tilsyn fra myndighetene på våre andre produsentansvarsordninger, og det skal vi også være på emballasjesatsingen vår, understreker Stig Ervik.

Lav markedsandel
Eva T. Maritdatter er fagsjef for Norsirks emballasjesatsing, og hun har et treårsperspektiv når hun snakker om den videre utviklingen av selskapet. -Vi har i dag et produsentansvar for en emballasjemengde på 650 tonn, og det er ikke mye når det totalt oppstår mange hundre tusen tonn pr år med emballasje i Norge. Maritdatter påpeker at særlig plastemballasje er en problematisk fraksjon å få materialgjenvunnet med høy gjenvinningsgrad i dag, og er derfor opptatt av transparente avtaler med gjenvinningsanlegg, slik at risiko kan deles på.

Produsentansvar i gode og onde dager

Utfordringene begynte da Kina ikke lengre ønsket å gjenvinne avfall fra resten av verden – flere år før korona-viruset oppstod.

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Søknaden tilbake til Miljødirektoratet?

Offisiell status på Norsirks søknad om godkjenning for produsentansvar for emballasje etter møtet med Miljødepartementet torsdag 7. juni 2018, er at søknaden med tilleggsinformasjon fortsatt ligger hos departementet til behandling.

Norsirk hadde på plass intensjonsavtaler som dekker 28 kommuner da de gikk i møte med departementet. Norsirk trenger disse avtalene for å komme i gang med en dialog rundt innsamling av mer emballasjeavfall. Dette var viktig nytt, for Klima- og Miljødirektoratet har i sine tilbakemeldinger til Norsirks søknad etterspurt nettopp slike avtaler.

-Disse avtalene er kommet på plass i løpet av de siste 3 ukene, og vi håper nå at departementet vil komme tilbake med en mening om vår søknad, som går i vår favør, sier direktør i Norsirk, Stig Ervik.

Torsdag 7. juni var Norsirks administrerende direktør og fagsjef for emballasje i møte med Miljødepartementet for å legge frem de nye avtalene som underlag for behandlingen av søknaden. Som følge av de nye kommuneavtalene, var signalene fra Miljødepartementet at direktoratet på nytt skal vurdere Norsirks søknad og komme med en anbefaling til departementet, og da spesielt vektlegge de nye opplysningene.

Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen
– I Norsirk håper vi jo at de nye intensjonsavtalene vil være siste tilskudd på vektskåla som gjør at vi får godkjennelsen på plass. Vi mener det er viktig at flere produsentansvarsselskaper, med forskjellige tankesett og innfallsvinkel, ser på utfordringene med plast, forsøpling og gjenvinningsløsninger  – for å komme i mål med både gjenvinningsgradene EU har satt som mål og også FNs bærekraftmål. Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen – heller en fordel som gjør at vi alle skjerper oss, sier Ervik.

Juridisk sett er Norsirk enda ikke et godkjent produsentansvarsselskap for emballasje. Selskapet er fortsatt i en søkeprosess, så status er den samme som det er blitt informert om tidligere. De nye momentene som ble presentert for embetsverket i departementet sist uke, er allerede oversendt til direktoratet av Norsirk. Nå er det tiden embetsverket bruker på å formelt oversende en forespørsel til direktoratet samt saksbehandlingstiden som avgjør når en avgjørelse blir tatt.

 

 

 

Kraftig nedgang i Norsirks miljøgebyrer

Fra og med 1. januar 2019 vil Norsirk sette ned miljøgebyrene sine på elektriske og elektroniske produkter med gjennomsnittlig  20 % . Norsirk er et non-profit selskap hvor eierne ikke skal hente ut profitt, og derfor skal eventuelle overskudd føres inn i selskapet og gi lavere miljøgebyrer.

Prinsippet om at forurenser betaler gjør at ikke alle produkter får et lavere miljøgebyr, men samlet vil det bli en nedgang i pris på ca 20 prosent. Dette kommer Norsirks produsentansvarskunder til gode fra januar 2019.

 

 

Status Norsirk og emballasje

Status på Emballasjegjenvinning (Norsirks datterselskap) sin søknad om godkjenning som produsentansvarsordning for samtlige emballasjefraksjoner i Avfallsforskriftens kapittel 7, er at den fortsatt er til behandling.

Søknaden ligger til behandling hos Klima-  og Miljødepartementet.  Norsirks administrerende direktør, Stig Ervik, og fagsjef på emballasje, Eva T. Maritdatter, skal møte med embetsverket i departementet torsdag 7. juni, angående videre behandling av søknaden.

Under hele prosessen denne våren har Emballasjegjenvinning hatt tett dialog med Miljødirektoratet, og etter oppfordring fra direktoratet informerer vi på nytt om vår status.  Emballasjegjenvinning er pr dags dato ikke godkjent som returselskap. Søknaden er påklagd og ligger til avgjørelse hos Klima- og Miljødepartementet.

Dersom påklagelsen mot formodning ikke fører frem, vil vi umiddelbart utarbeide en ny søknad med de nye momentene som er kommet frem etter søknadstidspunktet i oktober 2017, og sende inn en ny søknad. Vi vil også da selvfølgelig fristille alle kunder som ønsker dette.

Norsirk skal være en produsentansvarsordning som ivaretar alle sine kunders behov. Alle som importerer EE-produkter og batterier, importerer naturligvis også emballasje. «Alt på ett sted» er noe vi har snakket om i flere år, og det skal vi fortsette med.

Det er viktig å understreke at søknaden om emballasje ikke har noen ting å gjøre med godkjennelsene våre innen produsentansvar for batterier eller EE-produkter.

Spørsmål om saken? Ring oss på 4000 4201 eller send en e-post til adm@norsirk.no

Produsentansvar for emballasje og avfallsforebygging   

Forskriften for produsentansvar på emballasje er på plass. Alle som importerer over en viss mengde emballasje, skal ta et produsentansvar for emballasjen. Det innebærer i praksis i dagens marked å kjøpe denne tjenesten av et produsentansvarsselskap.

Men, dette er ikke nok. Det hviler et ansvar (plikt) på deg som importerer emballasje – som ikke løses av produsentansvarsselskapet du er tilknyttet.

Produsenten skal jobbe for avfallsforebygging. I Norge med våre tollgrenser betyr dette at du som importør av emballasje – skal jobbe med dette. Og det skal rapporteres til myndighetene om arbeidet som gjøres.

Mange som er med i en produsentansvarsordning for emballasje er nok ikke klar over denne plikten beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 7, paragraf 7-6 og 7-7.

Vi planlegger å invitere til eget informasjonsmøte om temaet i Q3 – men ansvaret og plikten hviler uansett på produsenten (importøren). Nedenfor er paragrafene enhver produsent med et produsentansvar bør ha kjennskap til og forholde seg til listet opp.
Kilde: Lovdata

 

  • 7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

a) harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller

 

b) nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte
standarder i henhold til bokstav a.

 

   
  • 7-5.Plikt til medlemskap i returselskap

Produsent som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 7-14.

Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene etter første ledd oppfylles.

   
  • 7-6.Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

   
  • 7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

Forurenser skal betale

Innen miljølovgivning og produsentansvarsordninger er forurenser-skal-betale et grunnleggende prinsipp. Den som er ansvarlig for produktet, skal belastes med kostnadene forbundet med eventuell miljøforurensing.

I NORSIRK er prisstrukturen basert på at produsentansvarskundene belastes med en kostnad pr kilo (produsentansvarsprodukt) satt på markedet. Kiloprisen avhenger av sammensetning på produktet. Det betyr at kiloprisen på kjøleskap, småelektronikk, lysstoffrør, blybatterier, ren plast og skitten plast osv ikke er lik. Det er forskjellige kostnader forbundet med innsamlingen, miljøsaneringen og gjenvinningen av disse produktene.

For å eksemplifisere – en hårføner fra en «billigbutikk» og en hårføner med et kjent kvalitetsmerke kjøpt hos en frisør, har samme kilopris i Norsirk. Operasjonene vi foretar med en hårføner er den samme, uavhengig av hvor produktet er kjøpt og prisen på varen. Vi samler inn, miljøsanerer og gjenvinner.

I NORSIRK holder vi på  forurenser-betaler prinsippet innen produsentansvarsordninger. Andre prismodeller som benyttes er for eksempel en prosentandel av verdien på varen. Hårføneren fra billigbutikken til 79 kroner, vil med dette prinsippet ha et svært mye lavere miljøgebyr enn hårføneren kjøpt i frisørsalongen til 1299 kroner.
Dette er stikk i strid med prinsippet om at forurenser skal betale. En prosentsats av verdien på varen som grunnlag for miljøgebyrer støtter ikke opp om at forurenser skal betale. Satt på spissen får de billige et prisforsprang fordi de får lavere miljøgebyrer – mens kvalitetsvarene blir straffet med høyere miljøgebyr.

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Allerede på sensommeren i år kom meldingene om vi hadde «brukt opp» det vi egentlig har av tilgjengelig ressurser på jorden for i år. Da må det være et mål å forlenge levetiden på elektriske og elektroniske produkter. Det innebærer å bli kvitt kjøp & kast mentaliteten. Vi må kjøpe kvalitetsprodukter. Og da bør man etterstrebe å ha bærekraftige økonomiske modeller som ikke straffer de som tilbyr kvalitetsvarer, med ekstra høye miljøgebyrer.

Med en kilopris som grunnlag for miljøgebyrer, følger vi forurenser-skal-betale prinsippet. En dag er målet kanskje å komme dit at produkter som ikke er forurensende, og som har en så høy verdi i seg selv i form av gjenbruks- og gjenfinningsmuligheter, ikke skal belastes med miljøgebyr.

Da vil vi være kommet helt i mål.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

Klargjør for store kunder

NORSIRK tar emballasjeansvaret sitt på alvor og er godt foran skjema til forskriften trer 100% i kraft den 1.1.2018

Produsentansvaret på emballasje er nå på plass – hvilket betyr at NORSIRK er i full gang med innsamling som svarer til kravene i det nye kapittelet i Avfallsforskriften. -Vi prioriterer å samle inn en del ekstra emballasje nå, slik at det ikke skal bli noe problem å få på plass store kunder de siste månedene før jul, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. Til nå i år har NORSIRK samlet inn større mengder enn forpliktelsen tilsier av både plast og papp, så de ligger godt foran kravene i forskriften.

Gratispassasjerer er en joker
-Forpliktelsene våre på innsamling er fullstendig avhengig av det kundene setter på markedet av varer (med emballasje), og for å kunne håndtere store kunder som nå ønsker å få på plass avtaler om produsentansvar på emballasje, samler vi heller inn litt mer enn vi skal – så vi er rustet til å ta på oss disse kundene, sier Stig Ervik i NORSIRK.  Ervik understreker at det for NORSIRK nå er viktig å tilpasse seg den nye forskriften, og være rustet til å ta ansvaret når det kommer. Han påpeker at det fortsatt er mange gratispassasjerer der ute som nå snart er nødt å ta produsentansvaret sitt på alvor.

Ingen clearing på plass
Direktøren i NORSIRK hadde håper at det kunne komme på plass en dialog om clearing i markedet, slik at returselskapene kunne kjøpe mengder av hverandre – hvis det blir nødvendig.
-Vi har invitert den tidligere monopolisten på emballasjemarkedet til å være med på en clearing-ordning om emballasje, men har ikke fått positivt svar på dette dessverre.  Han påpeker at det i Tyskland er kommet på plass en slik ordning, etter at myndighetene måtte få på plass et mer konkret lovverk, for å sikre lik konkurranse. -Vi hadde håper å få med Grønt Punkt Norge på dette fra starten av, sier Ervik. -Allerede i 2014 inviterte vi dem med, nettopp fordi vi vet at for å opprettholde konkurranse på like vilkår, er det en del momenter som bør være på plass. Det er erfaringer vi har med oss etter årene med konkurranse på EE-siden, sier Ervik.  Han forteller at NORSIRK har møtt motgang på dette området, men at han allikevel håper at dialogen vil gå seg til etter hvert. -Det var heller ikke greit da monopolisten Tine fikk konkurranse for en del år tilbake – men nå ser det ut til at det markedet fungerer greit, avslutter Ervik.