Tag Archive for: produsentansvar

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Norsirk

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester  (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje  til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De  fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker  Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

@Norsirk

Godt fornøyde med takten

Etter oppstarten i januar 2020 har Norsirk underskrevet nærmere 200 produsentansvarskunder på emballasje.

God takt
-Vi er godt fornøyde med å få underskrevet såpass mange avtaler på emballasje, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Antall kunder tilsvarer en markedsandel i Norge på kanskje kun 1%, fortsetter Ervik, -men vi skal bygge Emballasjegjenvinning, datterselskapet av Norsirk, med solide steg, og har i starten konsentrert oss om robuste systemer for kvalitet og ledelse av selskapet.

Inspeksjon av Miljødirektoratet
Miljødirektoratet har akkurat vært på inspeksjon hos både Norsirk og konkurrenten i markedet. Den skriftlige rapporten fra inspeksjonen er enda ikke kommet. Kvalitets- og ledelsessystemet Norsirk viste frem til direktoratets ansatte fra tilsynsavdelingen fikk gode tilbakemeldinger under møtet, og resultatene i den endelige rapporten vil bli publisert på Norsirks egne nettsider. -Vi har vært åpne med resultatene når vi har hatt tilsyn fra myndighetene på våre andre produsentansvarsordninger, og det skal vi også være på emballasjesatsingen vår, understreker Stig Ervik.

Lav markedsandel
Eva T. Maritdatter er fagsjef for Norsirks emballasjesatsing, og hun har et treårsperspektiv når hun snakker om den videre utviklingen av selskapet. -Vi har i dag et produsentansvar for en emballasjemengde på 650 tonn, og det er ikke mye når det totalt oppstår mange hundre tusen tonn pr år med emballasje i Norge. Maritdatter påpeker at særlig plastemballasje er en problematisk fraksjon å få materialgjenvunnet med høy gjenvinningsgrad i dag, og er derfor opptatt av transparente avtaler med gjenvinningsanlegg, slik at risiko kan deles på.

Emballasjeplast@norsirk

Produsentansvar i gode og onde dager

Utfordringene begynte da Kina ikke lengre ønsket å gjenvinne avfall fra resten av verden – flere år før korona-viruset oppstod.

Les mer

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Søknaden tilbake til Miljødirektoratet?

Offisiell status på Norsirks søknad om godkjenning for produsentansvar for emballasje etter møtet med Miljødepartementet torsdag 7. juni 2018, er at søknaden med tilleggsinformasjon fortsatt ligger hos departementet til behandling.

Norsirk hadde på plass intensjonsavtaler som dekker 28 kommuner da de gikk i møte med departementet. Norsirk trenger disse avtalene for å komme i gang med en dialog rundt innsamling av mer emballasjeavfall. Dette var viktig nytt, for Klima- og Miljødirektoratet har i sine tilbakemeldinger til Norsirks søknad etterspurt nettopp slike avtaler.

-Disse avtalene er kommet på plass i løpet av de siste 3 ukene, og vi håper nå at departementet vil komme tilbake med en mening om vår søknad, som går i vår favør, sier direktør i Norsirk, Stig Ervik.

Torsdag 7. juni var Norsirks administrerende direktør og fagsjef for emballasje i møte med Miljødepartementet for å legge frem de nye avtalene som underlag for behandlingen av søknaden. Som følge av de nye kommuneavtalene, var signalene fra Miljødepartementet at direktoratet på nytt skal vurdere Norsirks søknad og komme med en anbefaling til departementet, og da spesielt vektlegge de nye opplysningene.

Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen
– I Norsirk håper vi jo at de nye intensjonsavtalene vil være siste tilskudd på vektskåla som gjør at vi får godkjennelsen på plass. Vi mener det er viktig at flere produsentansvarsselskaper, med forskjellige tankesett og innfallsvinkel, ser på utfordringene med plast, forsøpling og gjenvinningsløsninger  – for å komme i mål med både gjenvinningsgradene EU har satt som mål og også FNs bærekraftmål. Konkurranse er ikke et hinder i avfallsbransjen – heller en fordel som gjør at vi alle skjerper oss, sier Ervik.

Juridisk sett er Norsirk enda ikke et godkjent produsentansvarsselskap for emballasje. Selskapet er fortsatt i en søkeprosess, så status er den samme som det er blitt informert om tidligere. De nye momentene som ble presentert for embetsverket i departementet sist uke, er allerede oversendt til direktoratet av Norsirk. Nå er det tiden embetsverket bruker på å formelt oversende en forespørsel til direktoratet samt saksbehandlingstiden som avgjør når en avgjørelse blir tatt.

 

 

 

Kraftig nedgang i Norsirks miljøgebyrer

Fra og med 1. januar 2019 vil Norsirk sette ned miljøgebyrene sine på elektriske og elektroniske produkter med gjennomsnittlig  20 % . Norsirk er et non-profit selskap hvor eierne ikke skal hente ut profitt, og derfor skal eventuelle overskudd føres inn i selskapet og gi lavere miljøgebyrer.

Prinsippet om at forurenser betaler gjør at ikke alle produkter får et lavere miljøgebyr, men samlet vil det bli en nedgang i pris på ca 20 prosent. Dette kommer Norsirks produsentansvarskunder til gode fra januar 2019.

 

 

Status Norsirk og emballasje

Status på Emballasjegjenvinning (Norsirks datterselskap) sin søknad om godkjenning som produsentansvarsordning for samtlige emballasjefraksjoner i Avfallsforskriftens kapittel 7, er at den fortsatt er til behandling.

Søknaden ligger til behandling hos Klima-  og Miljødepartementet.  Norsirks administrerende direktør, Stig Ervik, og fagsjef på emballasje, Eva T. Maritdatter, skal møte med embetsverket i departementet torsdag 7. juni, angående videre behandling av søknaden.

Under hele prosessen denne våren har Emballasjegjenvinning hatt tett dialog med Miljødirektoratet, og etter oppfordring fra direktoratet informerer vi på nytt om vår status.  Emballasjegjenvinning er pr dags dato ikke godkjent som returselskap. Søknaden er påklagd og ligger til avgjørelse hos Klima- og Miljødepartementet.

Dersom påklagelsen mot formodning ikke fører frem, vil vi umiddelbart utarbeide en ny søknad med de nye momentene som er kommet frem etter søknadstidspunktet i oktober 2017, og sende inn en ny søknad. Vi vil også da selvfølgelig fristille alle kunder som ønsker dette.

Norsirk skal være en produsentansvarsordning som ivaretar alle sine kunders behov. Alle som importerer EE-produkter og batterier, importerer naturligvis også emballasje. «Alt på ett sted» er noe vi har snakket om i flere år, og det skal vi fortsette med.

Det er viktig å understreke at søknaden om emballasje ikke har noen ting å gjøre med godkjennelsene våre innen produsentansvar for batterier eller EE-produkter.

Spørsmål om saken? Ring oss på 4000 4201 eller send en e-post til adm@norsirk.no

Produsentansvar for emballasje og avfallsforebygging   

Forskriften for produsentansvar på emballasje er på plass. Alle som importerer over en viss mengde emballasje, skal ta et produsentansvar for emballasjen. Det innebærer i praksis i dagens marked å kjøpe denne tjenesten av et produsentansvarsselskap.

Men, dette er ikke nok. Det hviler et ansvar (plikt) på deg som importerer emballasje – som ikke løses av produsentansvarsselskapet du er tilknyttet.

Produsenten skal jobbe for avfallsforebygging. I Norge med våre tollgrenser betyr dette at du som importør av emballasje – skal jobbe med dette. Og det skal rapporteres til myndighetene om arbeidet som gjøres.

Mange som er med i en produsentansvarsordning for emballasje er nok ikke klar over denne plikten beskrevet i Avfallsforskriftens kapittel 7, paragraf 7-6 og 7-7.

Vi planlegger å invitere til eget informasjonsmøte om temaet i Q3 – men ansvaret og plikten hviler uansett på produsenten (importøren). Nedenfor er paragrafene enhver produsent med et produsentansvar bør ha kjennskap til og forholde seg til listet opp.
Kilde: Lovdata

 

  • 7-4.Grunnleggende krav til emballasjens sammensetning mv.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til dette kapitlet.

De grunnleggende kravene etter første ledd skal anses for å være overholdt dersom emballasjen er i samsvar med

a) harmoniserte standarder som er offentliggjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende, eller

 

b) nasjonale standarder som er oversendt EU-kommisjonen, såfremt det ikke finnes harmoniserte
standarder i henhold til bokstav a.

 

   
  • 7-5.Plikt til medlemskap i returselskap

Produsent som tilfører markedet minst 1 000 kg av en emballasjetype per år skal finansiere innsamling, sortering, materialgjenvinning og annen behandling av brukt emballasje og emballasjeavfall gjennom medlemskap i et returselskap som er godkjent av Miljødirektoratet, jf. § 7-14.

Dersom returselskapet ikke kan ivareta sine plikter etter § 7-9 til § 7-14, skal produsent selv sørge for at pliktene etter første ledd oppfylles.

   
  • 7-6.Plikt til avfallsforebygging

Produsent skal arbeide for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging.

   
  • 7-7.Plikt til rapportering av arbeid med avfallsforebygging og framstillingskrav

Produsent skal alene eller i samarbeid med de øvrige produsenter utarbeide en årlig rapport over produsentenes innsats for og resultater av avfallsforebygging. Rapporten skal også redegjøre for i hvilken utstrekning de grunnleggende kravene til framstilling av emballasje og dens sammensetning etter vedlegg I nr. 1 til dette kapitlet overholdes. Det skal i rapporten gis oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon, utviklingen i mengden emballasje som oppstår i tonn og i prosentvis endring fra foregående år samt videre planer for avfallsforebygging. Miljødirektoratet kan fastsette nærmere krav til rapporteringen.