Innlegg

Svensk partner på plastgjenvinning

Swerec skal sørge for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at fra høsten 2020 skal blant annet all husholdningsplast fra Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark til anlegget i Sverige.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Les om Norsirks plastinnsamling for produsentansvarskundene

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert cirka 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast.
– Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss allerede fra dag en, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson.

Viktig med åpne kort

Swerec hadde for noen år siden utfordringer da Grønt Punkt Norge benyttet anlegget nedstrøms. Grønt Punkt anmeldte Swerec for å rapportere for høye gjenvinningstall. Hele saken endte med et forlik. Ledelsen i Swerec er byttet ut siden den gang, og nåværende VD Leif Karlsson sier at nettopp på grunn av hendelsen i 2014/2015 er det ekstra viktig å være åpen i kontrakter og dele på informasjonen om nedstrømsleddene.

Plukkanalyse på hvert 6. lass

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.
– Vi har sammen med Swerec kommet frem til at hvert 6. lass, eventuelt lass hver 6. uke, skal gjennomgås, forklarer fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter. Hun vil bruke informasjonen som kommer ut av plukkanalysene til å se etter muligheter for forbedringer.

Les om kildesortering av plast

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall.
– Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.
– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi ser frem til å snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

8400 tonn norsk plast på avveie

– Jeg mener det er på tide at vi kobler produsentansvarsordningen sammen med det globale forsøplingsproblemet vi har, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

Hvert år forsvinner 8400 tonn plast ut av verdikjedene til norske produsenter. Det er seks ganger så mye som i Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia.

Dette forteller Silje Sørfonn Moe. Hun er rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond, og jobber blant annet med revidering av den norske produsentansvarsordningen, en ny nasjonal plaststrategi og en plan mot marin forsøpling.

– Selv om 8400 tonn plast er lite i verdenssammenheng, er det alt for mye for lille Norge, sier Moe.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden,

Funnet plast i alle havområder

Moe er født og oppvokst i Bergen. Hjertet har derfor alltid banket litt ekstra for havet. Likevel var det ikke før i voksen alder at bergenseren virkelig forstod havets betydning.

Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

– 50 til 70 prosent av alt oksygen produseres i havet, og er hjemmet til fabelaktige dyr og planter. Havet gir også oss mennesker mat, arbeidsplasser og medisiner. Sammen med klimaendringer, overfiske, og tap av leveområder, er plastforsøpling en av de største truslene mot havet akkurat nå. 8 millioner tonn havner i havet hvert eneste år, og over 800 dyrearter påvirkes av den marine forsøplingen. Vi finner nå plast i nesten alle havområder – fra de dypeste havgropene, til sjøisen i Arktis, forteller Moe.

Her kan du lese om hvordan nettbutikken Komplett har redusert EPS-forbruket med 90 prosent ved hjelp av gjenvinning.

Norge kan ta en lederrolle

Produksjonen av plast har økt betydelig fra 1950, og i 2016 ble det produsert 396 millioner tonn. Halvparten av all plast som er produsert og satt på markedet ble produsert mellom 2000 og 2016.

– Det er ganske alarmerende at halvparten av plastproduksjonen i perioden 1950-2016 skjedde kun på 16 år, sier Moe, og legger til at veksten ikke ser ut til å avta.

Hun påpeker at dersom produksjonen fortsetter å øke i samme tempo, estimeres det at plastens verdikjede vil stå for mellom 10 og 13 prosent av alle verdens klimagassutslipp. I dag står den for 6 prosent. Selv om nordmenn flest ikke føler konsekvensene på kroppen, mener Moe Norge kan spille en viktig rolle.

– Plast og marin forsøpling er et internasjonalt problem, som trenger en global løsning. Norge er i god posisjon til å ta en lederrolle når det kommer til å få på plass en global avtale, plassere ansvar for avfallet, lage gode produsentansvarsordninger og være en god rollemodell som andre land kan la seg inspirere av. Hun trekker frem panteordningen som et eksempel.

Les også: Slik designer du emballasje for gjenvinning.

Hun viser også til EUs kommende handlingsplan for sirkulærøkonomi og hvordan denne vil endre dagens produsentansvar. Hun mener norske aktører ikke må lene seg tilbake og tenke at endringer må komme utenfra, men heller være pådrivere for å utvikle de nødvendige løsningene allerede nå, her.

Har du lyst til å lese hele denne artikkelen, og lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.

Norsirk sørger for at det ikke blir plastkrise i Oslo

Oslo kommune har inngått avtale med Norsirk om behandling av plastemballasje. Stig Ervik i Norsirk ser frem til å jobbe sammen med Renovasjons- og gjenvinningsetaten. -Den samlede kompetansen i Oslo kommune og i Norsirk, samt viljen begge parter har for å få på plass gode løsninger, gjør at jeg er trygg på at vi i fellesskap finner løsninger for bedre gjenvinning av plasten i de blå posene, sier administrerende direktør Stig i Norsirk. 

Avtalen ble signert onsdag 24. juni av direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Stig Ervik, administrerende direktør i returselskapet Norsirk. Den løper frem til 31. desember 2021. Det betyr at Norsirk overtar som Oslos returselskap for kildesortert plastemballasje i blå poser.

– Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme, og jeg er veldig glad for at en ny avtale for videre behandling av den er på plass. Nå har vi avverget plastkrise i Oslo. Fremover skal vi jobbe sammen for enda bedre sortering og gjenvinning av plastemballasje, sier Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel.

Lang erfaring
Norsirk er ett av to godkjente returselskaper for plastemballasje i Norge. De er i tillegg et produsentansvarsselskap for EE-avfall og batterier, med lang erfaring fra innsamling og gjenvinning av avfall.

– Jeg er svært fornøyd. Vi har jobbet på spreng siden 27. mai med å få til en god avtale for plasten vår. Jeg er trygg på at dette blir et godt samarbeid. Jeg har bare gode ting å si om Norsirk og om hvordan de har lagt til rette for oss på svært kort tid, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Overgang i juli
Avtalen med Norsirk trer i kraft fra og med 1. august. Frem til da skal Grønt Punkt fortsatt ta imot plasten fra Oslo.

– Oslos innbyggere kan derfor trygt fortsette den gode sorteringsjobben de gjør der hjemme, sier Hans Petter Karlsen.

Norsirk og Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo har signert avtale om gjenvinning av plast.

 

 

Mediehenvendelser:
Norsirk:  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby, 995 00 518
Renovasjons- og gjenvinningsetaten: Kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen, 976 97 606

Produsentansvar i gode og onde dager

Utfordringene begynte da Kina ikke lengre ønsket å gjenvinne avfall fra resten av verden – flere år før korona-viruset oppstod.

Viktig at ikke nye problemprodukter treffer markedet

Den norske regjeringen vil iverksette forbud mot engangsplast før EU. Norsirk som produsentansvarsselskap heier på avgjørelsen som er tatt, men håper det ikke dukker opp nye problemprodukter i kjølvannet av forbudet.

Mer informasjon om hva myndighetene ønsker å iverksette finnes på Regjeringens nettsider her, eller i nyhetssaken fra NRK her.

Bekymret for nye problemstrømmer av avfall

Eva Maritdatter, fagsjef i Norsirk på emballasje, er fornøyd med avgjørelsen som er tatt, samtidig som hun er bekymret for en utvikling der plastprodukter erstattes av nye «problemprodukter» og skaper nye problemstrømmer av avfall. -Det er viktig at produsentene nå er satser på erstatningsprodukter som er gjenvinnbare, som er designet for gjenvinning, understreker Maritdatter. -Papptallerken med plastbelegg, eller produkter tilsatt miljøfarlige fettavstøtende stoffer som PFOA er ikke noe vi ønsker oss inn i avfallsstrømmene i fremtiden, og det er nå, i dette skiftet, at det er viktig å være obs på slike nye og dårligere løsninger, mener Maritdatter.

Ikke gjør dette:

Hun mener produsentene nå blant annet må passe på at erstatningsproduktene:
• Ikke har et tynt lag av plast eller lignende materialer, laminater skaper problemer i papirstrømmen som skal gjenvinnes
• Ikke tilsettes miljøfarlige kjemikalier, som fluorholdige forbindelser som tidligere er brukt i matemballasje (les mer her).

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Plast, plastemballasje, kildesortering Norsirk

Er plast din last? Plast i naturen skader både mennesker og dyr

Plast brukes til det meste, og når vi er flinke til å resirkulere den kan den brukes igjen og igjen. Bare se på pantesystemet for plastflaskene, hvor Norge er i verdenseliten med hensyn til gjenvinningsgrad. Men når plasten havner i naturen, gjør den skade. I den grad den brytes ned, tar det hundrevis av år.

I naturen blir plasten funnet av dyr, som lar seg friste til å smake på den og spise den. I tillegg kan fugler og dyr vikle seg inn i plast og bli sittende fast.

Mikroplast

Ettersom som plasten brytes ned i mindre og mindre biter blir de til slutt mikroplast. I vannet flyter denne rundt eller blir liggende på bunnen. Dermed kan plasten tas opp av fisken vi spiser.

Ressurs i gjenbruk

Resirkulert plast kan vi finne i alt fra plastposer til fleecegensere, så som en del av det sirkulære kretsløpet gjør plasten liten skade. Det er når den havner på avveie langs veien, i byen eller i toalettet at det plast ikke er greit. For da er ikke veien lang til havet eller magen til et dyr.

 

Les mer om hvordan du gjenvinner plast her