Innlegg

Norsirk sørger for at det ikke blir plastkrise i Oslo

Oslo kommune har inngått avtale med Norsirk om behandling av plastemballasje. Stig Ervik i Norsirk ser frem til å jobbe sammen med Renovasjons- og gjenvinningsetaten. -Den samlede kompetansen i Oslo kommune og i Norsirk, samt viljen begge parter har for å få på plass gode løsninger, gjør at jeg er trygg på at vi i fellesskap finner løsninger for bedre gjenvinning av plasten i de blå posene, sier administrerende direktør Stig i Norsirk. 

Avtalen ble signert onsdag 24. juni av direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Stig Ervik, administrerende direktør i returselskapet Norsirk. Den løper frem til 31. desember 2021. Det betyr at Norsirk overtar som Oslos returselskap for kildesortert plastemballasje i blå poser.

– Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme, og jeg er veldig glad for at en ny avtale for videre behandling av den er på plass. Nå har vi avverget plastkrise i Oslo. Fremover skal vi jobbe sammen for enda bedre sortering og gjenvinning av plastemballasje, sier Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel.

Lang erfaring
Norsirk er ett av to godkjente returselskaper for plastemballasje i Norge. De er i tillegg et produsentansvarsselskap for EE-avfall og batterier, med lang erfaring fra innsamling og gjenvinning av avfall.

– Jeg er svært fornøyd. Vi har jobbet på spreng siden 27. mai med å få til en god avtale for plasten vår. Jeg er trygg på at dette blir et godt samarbeid. Jeg har bare gode ting å si om Norsirk og om hvordan de har lagt til rette for oss på svært kort tid, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Overgang i juli
Avtalen med Norsirk trer i kraft fra og med 1. august. Frem til da skal Grønt Punkt fortsatt ta imot plasten fra Oslo.

– Oslos innbyggere kan derfor trygt fortsette den gode sorteringsjobben de gjør der hjemme, sier Hans Petter Karlsen.

Norsirk og Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo har signert avtale om gjenvinning av plast.

 

 

Mediehenvendelser:
Norsirk:  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby, 995 00 518
Renovasjons- og gjenvinningsetaten: Kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen, 976 97 606

Produsentansvar i gode og onde dager

Utfordringene begynte da Kina ikke lengre ønsket å gjenvinne avfall fra resten av verden – flere år før korona-viruset oppstod.

Viktig at ikke nye problemprodukter treffer markedet

Den norske regjeringen vil iverksette forbud mot engangsplast før EU. Norsirk som produsentansvarsselskap heier på avgjørelsen som er tatt, men håper det ikke dukker opp nye problemprodukter i kjølvannet av forbudet.

Mer informasjon om hva myndighetene ønsker å iverksette finnes på Regjeringens nettsider her, eller i nyhetssaken fra NRK her.

Bekymret for nye problemstrømmer av avfall

Eva Maritdatter, fagsjef i Norsirk på emballasje, er fornøyd med avgjørelsen som er tatt, samtidig som hun er bekymret for en utvikling der plastprodukter erstattes av nye «problemprodukter» og skaper nye problemstrømmer av avfall. -Det er viktig at produsentene nå er satser på erstatningsprodukter som er gjenvinnbare, som er designet for gjenvinning, understreker Maritdatter. -Papptallerken med plastbelegg, eller produkter tilsatt miljøfarlige fettavstøtende stoffer som PFOA er ikke noe vi ønsker oss inn i avfallsstrømmene i fremtiden, og det er nå, i dette skiftet, at det er viktig å være obs på slike nye og dårligere løsninger, mener Maritdatter.

Ikke gjør dette:

Hun mener produsentene nå blant annet må passe på at erstatningsproduktene:
• Ikke har et tynt lag av plast eller lignende materialer, laminater skaper problemer i papirstrømmen som skal gjenvinnes
• Ikke tilsettes miljøfarlige kjemikalier, som fluorholdige forbindelser som tidligere er brukt i matemballasje (les mer her).

Produsentene må ta ansvar for plasten

Prinsippet om at forurenser betaler må også gjelde for «plasten ingen vil ha.» Endrer regjeringen regelverket, kan det bli kamp om å gjenvinne denne plasten.

Mandag 22. oktober skrev NRK om Søndre Helgeland Miljøverk (SHMIL) som sitter på flere tusen kubikkmeter plast som ingen vil ha. Fremfor å få plasten sendt til resirkulering må avfallsselskapet brenne eller grave den ned. Historien er toppen av et berg skapt av et svakt lovverk og svak konkurranse i markedet.

Hovedregelen i miljøpolitikken er at «forurenser skal betale.» Derfor er det innført et såkalt produsentansvar for en rekke produktområder i Norge. Blant annet har produsentene av elektroniske produkter ansvar for at disse samles inn og gjenvinnes på en forsvarlig måte. Vårt selskap, NORSIRK, er eid av elektro- og elektronikkprodusenter som bruker oss til å gjøre nettopp den jobben. Dette gjør vi også for batterier.

Produsentansvar finnes i dag allerede for flere typer plast. Hardplasten NRK fokuserer på er også delvis omfattet av produsentansvar. Kanner, plastflasker og bøtter brukt som emballasje er allerede dekket av produsentansvaret. Denne type plast burde derfor ikke ligge i haugen hos SHMIL. De som lager slike produkter har et ansvar for å betale noen for å samle dem inn og gjenvinne dem.

Dessverre er ikke alle typer hardplast omfattet av dagens produsentansvar. Innen dette segmentet er det bare noen forurensere som må betale. Blant annet er det i dag ikke produsentansvarsløsninger for leker og hagemøbler av ulike typer plast

Produsenten sitter på ansvaret
Det smarte med produsentansvarsløsninger er at de som produserer eller importerer varer, må beregne kostnaden ved å ta tilsvarende produkt tilbake, inn i sine kalkyler. Hele kostnaden skal tas, både innsamlingen, sorteringen, saneringen og fratrekket i verdien av den resirkulerte varen skal beregnes inn. Det er sirkulærøkonomi i praksis. Og det gjør at vi ikke trenger nye avgifter eller kompliserte skatteregler. Min påstand er at når produsentansvaret dekker alle typer plast er det billigere for samfunnet og mer effektivt for produsentene.

Må ta lærdom av eksiterende gode ordninger
Regjeringen bør derfor snarest mulig få på plass produsentansvar for alle typer plast – samt et produsentansvarsregister i den såkalte emballasjeforskriften (Avfallsforskriftens kapitel 7). Slik kan myndighetene holde oversikt over hvilke produsenter som produserer hvilke ulike typer plast. Verktøyene som kan gi oversikt finnes allerede gjennom det eksisterende registeret for elektronikk og elektroniske varer. Der vil myndigheter, forbruker og bedrifter også kunne oversikt over hvem som faktisk tar produsentansvaret sitt og ikke lurer seg unna som gratispassasjer.

Polluter pays
NRKs oppslag viser at det forskjell på ulike typer plast. Det bør også regelverket gjenspeile. Noen typer plast er lettere å gjenvinne enn andre typer. Skal flere ønske å gjøre forretning av plastgjenvinning, må produsentansvaret organiseres slik at de som produserer plast som vanskelig lar seg gjenvinne må betale mer.

Et marked som trenger konkurranse
Fra vårt ståsted er det gledelig at regjeringen signaliserer at de ønsker mer konkurranse om plasten. Det er riktig tenkt. Sirkulærøkonomien gir store muligheter for å skape verdier ut av det som før var skadelig avfall. Da trenger bransjen aktører som tør å tenke nytt og drive innovasjon.

Plasten ingen vil ha er en påminnelse om at politiske virkemidler fungerer. Et regelverk med smutthull og et marked uten konkurranse gjør det vanskelig å få bukt med plastbergene. Den gode nyheten er at det går an å rydde opp i denne problemstillingen. Med et effektivt og dekkende produsentansvarsregelverk kan det fort bli kamp om denne plasten.

Stig Ervik
Administrerende direktør, Norsirk

PS
Jeg anbefaler også å lese saken fra KS Bedrift om denne plasten.

Plast, plastemballasje, kildesortering Norsirk

Er plast din last? Plast i naturen skader både mennesker og dyr

Plast brukes til det meste, og når vi er flinke til å resirkulere den kan den brukes igjen og igjen. Bare se på pantesystemet for plastflaskene, hvor Norge er i verdenseliten med hensyn til gjenvinningsgrad. Men når plasten havner i naturen, gjør den skade. I den grad den brytes ned, tar det hundrevis av år.

I naturen blir plasten funnet av dyr, som lar seg friste til å smake på den og spise den. I tillegg kan fugler og dyr vikle seg inn i plast og bli sittende fast.

Mikroplast

Ettersom som plasten brytes ned i mindre og mindre biter blir de til slutt mikroplast. I vannet flyter denne rundt eller blir liggende på bunnen. Dermed kan plasten tas opp av fisken vi spiser.

Ressurs i gjenbruk

Resirkulert plast kan vi finne i alt fra plastposer til fleecegensere, så som en del av det sirkulære kretsløpet gjør plasten liten skade. Det er når den havner på avveie langs veien, i byen eller i toalettet at det plast ikke er greit. For da er ikke veien lang til havet eller magen til et dyr.

 

Les mer om hvordan du gjenvinner plast her