Tag Archive for: norsirk

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Norsirk sørger for at det ikke blir plastkrise i Oslo

Oslo kommune har inngått avtale med Norsirk om behandling av plastemballasje. Stig Ervik i Norsirk ser frem til å jobbe sammen med Renovasjons- og gjenvinningsetaten. -Den samlede kompetansen i Oslo kommune og i Norsirk, samt viljen begge parter har for å få på plass gode løsninger, gjør at jeg er trygg på at vi i fellesskap finner løsninger for bedre gjenvinning av plasten i de blå posene, sier administrerende direktør Stig i Norsirk. 

Avtalen ble signert onsdag 24. juni av direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Stig Ervik, administrerende direktør i returselskapet Norsirk. Den løper frem til 31. desember 2021. Det betyr at Norsirk overtar som Oslos returselskap for kildesortert plastemballasje i blå poser.

– Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme, og jeg er veldig glad for at en ny avtale for videre behandling av den er på plass. Nå har vi avverget plastkrise i Oslo. Fremover skal vi jobbe sammen for enda bedre sortering og gjenvinning av plastemballasje, sier Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel.

Lang erfaring
Norsirk er ett av to godkjente returselskaper for plastemballasje i Norge. De er i tillegg et produsentansvarsselskap for EE-avfall og batterier, med lang erfaring fra innsamling og gjenvinning av avfall.

– Jeg er svært fornøyd. Vi har jobbet på spreng siden 27. mai med å få til en god avtale for plasten vår. Jeg er trygg på at dette blir et godt samarbeid. Jeg har bare gode ting å si om Norsirk og om hvordan de har lagt til rette for oss på svært kort tid, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Overgang i juli
Avtalen med Norsirk trer i kraft fra og med 1. august. Frem til da skal Grønt Punkt fortsatt ta imot plasten fra Oslo.

– Oslos innbyggere kan derfor trygt fortsette den gode sorteringsjobben de gjør der hjemme, sier Hans Petter Karlsen.

Norsirk og Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo har signert avtale om gjenvinning av plast.

 

 

Mediehenvendelser:
Norsirk:  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby, 995 00 518
Renovasjons- og gjenvinningsetaten: Kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen, 976 97 606

Ny CFO

Norsirk har ansatt Mats Bardal som ny CFO. Bardal tar operativt over stillingen over når dagens CFO, Ole Strøm, pensjonerer seg.

Bardal er siviløkonom i bunnen, har jobbet flere år som financial controller i Gjensidige og de siste årene som Leder for forretningsstyring i Statens Pensjonskasse.

Stig Ervik er godt fornøyd med å få Bardal med på laget.
– Vår CFO, som vi har hatt med på oss på laget i mange år nå, nærmer seg pensjonsalder og det var viktig for oss å finne en som kunne erstatte ham i god tid før han går av. Det har vært en grundig prosess for å finne riktig etterfølger, forteller Ervik.
-Vi opplever med tre produsentansvarsordninger in-house og dermed også svært mange flere nedstrømsløsninger på avfallssiden, at å ha oversikt over den finansielle delen av virksomheten er blitt mer omfattende med årene. Det blir flere kontrakter og dermed også flere oppgjør, og Bardal med sin bakgrunn særlig på forretningsstyringsbiten i Statens Pensjonskasse, blir et viktig tilskudd for oss.

– Så enkelt og billig som mulig for kundene

Bardal selv er glad for å komme inn i en bransje som jobber for å bevare verdiene i samfunnet, og som økonom synes han spesielt at dette prinsippet er både interessant og viktig. Bardal er sikker på at den jobben Norsirk gjør vil bli enda viktigere i fremtiden.
– I dag sørger Norsirk for økonomisk gevinst både for samfunnet og kunder og med den fremtidsrettede holdningen jeg merker på kontoret på min nye arbeidsplass på Helsfyr, kommer denne produsentansvarsordningen til å bli både viktig og mer synlig i årene som kommer.
– Inntrykket jeg fikk da jeg søkte på jobben er at Norsirk jobber ekstremt fremtidsrettet med å gjøre produsentansvarsordningen så enkel og billig som mulig for kundene. Etter kort tid i jobben kan jeg definitivt skrive under på det, smiler nordlendingen.

Systemsvikt i dagens regelverk

Norsirk jobber aktivt for å påvirke avfallsmeldingen til beste for produsentene, og derfor var styreleder Bjørn Stordrange og administrerende direktør Stig Ervik på høring på Stortinget den 15.1, hvor tema var ny avfallsmelding. En systemsvikt i dagens regelverk og et sterkt behov for et utvidet produsentansvarsregister var temaene Norsirk satte på dagsorden under høringen.

Foreldet regelverk
Norsirk er særlig opptatt av å få regjeringen til å se nærmere på to saker i forbindelse med ny avfallsmelding. Det ene er å få myndighetene til å innse at regelverket for avfall er gått ut på dato. Avfall som har en verdi som er høyere enn gjenvinningskostnadene ved avfallet, hører i dag ikke hjemme i en produsentansvarsordning. En rulletrapp er et godt eksempel på et avfall som ikke behøver omfattes av et produsentansvar.

Bransjen vår har i løpet av bare noen få år gått fra å ta ansvar for avfall som folk og næringsliv ikke vil ha eller bruke, til å gjøre avfall om til verdifulle ressurser. I dag er gjenvinnings- og returbransjen en næring i vekst fordi vi ser verdier der man tidligere så skrap.

Markedstilpasset regelverk
Nå er tiden derfor inne for å lage regelverk som tar inn over seg at mange av produktene vi håndterer er verdifulle og består av materialer som er attraktivt å bruke på nytt og på nytt.
En CP, eller mikroprosessor, er et godt eksempel å benytte. Den finnes i mobiltelefoner, datamaskiner – til og med i rulletrapper. Metallet i den er verdt 10 kroner om det smeltes om, men hvis den gjenbrukes kan den være verdt opptil 900 kroner. Det er altså en kommersiell verdi i å få tak i flest mulig av den. Slik er det for mange produkter – og flere og flere kommer til etter hvert som vår bransje utvikler bedre og mer effektiv behandlingsteknologi.

Derfor er det et paradoks at produsenter i dag betaler et høyere miljøgebyr for slike produkter enn det koster å samle dem inn og håndtere dem på en forsvarlig måte. Produsenter må altså betale for en tjeneste når de egentlig burde fått betalt for verdien av ressursene. Dette er situasjonen for en økende andel av produktene som kastes.

Produsentene skal ta del i verdikjeden
Norsirk mener at når produsentene ikke får ta del i verdien i avfallet, svekkes insentivene for materialgjenvinning og ombruk betraktelig. Da havner ressurser på avveie, og det er ikke bra for verken miljøet eller for det grønne skiftet. For å rette opp denne systemsvikten mener Norsirk at krav om miljøgebyr på verdifulle avfallstyper bør fjernes. At produsentene får et økonomisk insentiv til å gjenbruke og gjenvinne, i stedet for å møtes med en kostnad, vil bidra til å gjøre den sirkulære økonomien mer lønnsom for bedriftene.
En start her vil være å harmonisere Avfallsforskriften med EUs regelverk, noe som også bør være et mål – å unngå særnorske regelverk.

Derfor har Norsirk oppfordret Energi- og miljøkomiteen til å be regjeringen om å utrede fjerning av miljøgebyr på verdifulle avfallstyper slik at insentivene øker for materialgjenvinning og ombruk.

Manglende kontroll
Det andre store problemet med dagens regelverk er at vi mener at myndighetene ikke har kontroll på miljøgiftene, ei heller oversikt over hvilke bedrifter som tar miljøansvaret som er pålagt dem. Vi kan ikke forstå annet enn at det må ha vært en glipp da Avfallsforskriften i 2016 ble forandret og at regelverket med det tok et skritt vekk fra produsentansvar og markedsbaserte løsninger.

Hvem skal ha eierskap til avfallet ?
Endringene i Avfallsforskriften fra 2016 medførte at kommunale mottak ikke lenger plikter å levere elektrisk og elektronisk avfall til returselskaper. Kommunene har dermed fått eierskapet til et avfall som produsentene har ansvar for, og kan selge det videre til hvem de vil.
Konsekvensen for samfunnet er at det ikke finnes noen samlet oversikt over hvor avfallet blir av eller om avfallshåndteringen blir forsvarlig gjennomført av myndighetsgodkjente aktører. Miljøgifter er altså utenfor myndighetenes kontroll, og vi hevder at verken returselskaper, myndigheter eller produsenter kan med sikkerhet vite om avfallet blir forsvarlig håndtert.
Konsekvensen for returselskapene er at Miljødirektoratet pålegger oss å samle inn avfall uten at vi vet hvordan og hvor vi skal få tak i avfallet på vegne av kundene våre. Det er et paradoks – og noe som må ordnes opp i.

Greit å være gratispassasjer ?
I tillegg kan produsenter komme seg unna innsamlingsforpliktelsene for batterier og emballasje fordi disse varegruppene ikke omfattes av et produsentansvarsregister. Når bedrifter kan opptre som gratispassasjerer, undergraves produsentansvarsordningenes rolle som forsikring for innsamling av kostbare avfallstyper. Dermed skapes det grobunn for konkurranse på ulike vilkår.

Et produsentansvarsregister er løsningen på systemsvikten
Myndigheter og næring må spille på lag for å få sirkulærøkonomien til å vokse og skape verdier og arbeidsplasser. Og vi må sørge for at vi ikke viderefører systemsvikt fra eksiterende ordninger til nye produsentansvarsordninger, som havbruk og fiske.

For å få produsentansvarsordningene til å fungere bedre, både for avfall med kostbare miljøutfordringer og for avfall med verdifulle ressurser, oppfordrer Norsirk Energi- og miljøkomiteen om å ta initiativ til å be regjeringen om å utrede et mulig utvidet produsentansvarsregister, gjerne etter modell fra EE-registeret som allerede eksisterer for elektroniske og elektriske produkter.
Et slikt produsentansvarsregister vil gi myndigheter, returselskaper og produsenter full oversikt over innsamlingsforpliktelser og resultater, hindre at miljøgifter og verdifulle ressurser kommer på avveie, samt avdekke gratispassasjerer og dermed belønne bedrifter som satser på grønn konkurransekraft.

 

Stig Ervik
Adminsitrerende Direktør, Norsirk

Informasjonsplikt hos forhandlere

Flere melder at myndighetene akkurat har vært innom butikkene deres og sjekket skilting om mottak av EE-avfall i butikk. Forhandlere av EE-produtker har egne plikter beskrevet i Avfallsforskriften, og nedenfor er beskrevet en del momenter som det bør undersøkes om er ivaretatt. 

 

Alle NORSIRKS kunder er underlagt bestemmelser i Avfallsforskriftens kapittel 1

En av pliktene som er beskrevet der, er informasjonsplikten både produsentansvarsselskapet har (NORSIRK), produsenten (i Norge også = importøren) og forhandleren. Ikke alle har løst denne informasjonsplikten på en tilfredsstillende måte – eller i det hele tatt.

En av NORISRKS oppgaver er å bidra til at våre kunder er  compliant med de forpliktelsene som ligger i å ha et produsentansvar. Derfor informerer vi om lovteksten – slik at alle som har produsentansvar og eller er en forhandler, skal være klar over denne.

Miele er en kunde av NORSIRK som har løst informasjonsplikten på en fin måte, med en egen nettside om retur av kasserte produkter. Denne er svært informativ– så vi deler den gjerne, til inspirasjon for andre: https://www.miele.no/husholdning/retur-av-kasserte-produkter-278.htm

For å gjøre det enklere for våre kunder kan teksten nedenfor klippes ut og legges på egne nettsider – så er deler av informasjonsplikten ivaretatt.

«Retur av kasserte produkter
……… (kunden) ivaretar sitt ansvar for miljøvennlig retur og gjenvinning gjennom å være med i NORSIRKS produsentansvarsordning.
NORSIRK er et landsdekkende, bransjeeid og nonprofit returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall, batterier og emballasje.
NORSIRK henter EE-avfall, batterier og emballasje fra ca 2500 hentesteder i hele Norge, primært fra forhandlere av elektriske og elektroniske produkter og fra kommunale og interkommunale avfallsmottak.
Alle privatpersoner kan levere EE-avfall gratis til kommunale avfallsmottak eller til forhandlere/butikker som selger samme type produkter.
Næringsdrivende kan også levere til de samme stedene, men de vil kunne belastes for et vederlag ved innlevering. Alternativt vil forhandler kunne kreve nykjøp av tilsvarende mengde EE-produkter.

For mer informasjon om NORSIRK se www.norsirk.no
For en landsdekkende oversikt over hvor du kan levere avfall – se www.sortere.no
Informasjon om NORSIRKs retningslinjer for innhent av avfall finner du ved å følge denne lenken. 

Miljøsertifikater på norsk og engelsk

Kundene våre etterspør oftere sertifikater på at de tar sitt produsentansvar. Alle NORSIRKS kunder har tilgang til å laste ned sertifikater på de produsentansvarsordningen de ivaretar gjennom oss, fra vår Miljøportal (kontakt oss på adm@norsirk.no hvis du ikke har tilgang). Sertifikatene er også dokumentasjon som kan benyttes til egne sertifiseringer- eksempelvis i Miljøfyrtårnsertifiseringer eller ISO-sertifiseringer.

 

Lovteksten som regulerer informasjonsplikten

Avfallsforskriftens kapittel 1

Plikter for forhandler
§ 1-6. Plikt til å informere
Forhandler skal informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall og at det tas i mot vederlagsfritt. Det skal informeres gjennom oppslag i alle butikklokaler, fremvisnings- og utstillingslokaler, på midlertidige utsalgssteder og i alt salgs- og informasjonsmateriell som publiseres i tilknytning til salgsvirksomheten, både i elektroniske og papirbaserte medier. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Når EE-produkter omsettes eller leveres utenfor butikklokale i Norge, herunder ved netthandel, skal forhandler informere om mulighet for vederlagsfri retur. Informasjonen skal være iøynefallende, lett lesbar, skille seg ut fra øvrig informasjon og fremkomme tydelig ved kjøp.

IV. Plikter for produsent og representant
§ 1-12.    Plikt til å informere
Produsent skal i alt sitt salgs- og informasjonsmateriell og for øvrig der det er hensiktsmessig, informere om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall. Det må fremgå hvor de aktuelle EE-produktene bør leveres ved kassering, at de inngår i et retursystem for innsamling og behandling og at de tas imot vederlagsfritt.

 

Salgsbrosjyrer/informasjonsmateriell

Alt salgs- og brosjyremateriale skal inneholde informasjon om at EE-avfall ikke skal kastes sammen med annet avfall, men leveres inn for gjenvinning. Vårt forslag til tekst i brosjyrer/markedsmateriale, sammen med bruk av vår logo, er:

Vi tar, kostnadsfritt, imot kasserte EE-produkter. NORSIRK sørger
for innsamling, miljøsanering og gjenvinning av produktene.

Forurenser skal betale

Innen miljølovgivning og produsentansvarsordninger er forurenser-skal-betale et grunnleggende prinsipp. Den som er ansvarlig for produktet, skal belastes med kostnadene forbundet med eventuell miljøforurensing.

I NORSIRK er prisstrukturen basert på at produsentansvarskundene belastes med en kostnad pr kilo (produsentansvarsprodukt) satt på markedet. Kiloprisen avhenger av sammensetning på produktet. Det betyr at kiloprisen på kjøleskap, småelektronikk, lysstoffrør, blybatterier, ren plast og skitten plast osv ikke er lik. Det er forskjellige kostnader forbundet med innsamlingen, miljøsaneringen og gjenvinningen av disse produktene.

For å eksemplifisere – en hårføner fra en «billigbutikk» og en hårføner med et kjent kvalitetsmerke kjøpt hos en frisør, har samme kilopris i Norsirk. Operasjonene vi foretar med en hårføner er den samme, uavhengig av hvor produktet er kjøpt og prisen på varen. Vi samler inn, miljøsanerer og gjenvinner.

I NORSIRK holder vi på  forurenser-betaler prinsippet innen produsentansvarsordninger. Andre prismodeller som benyttes er for eksempel en prosentandel av verdien på varen. Hårføneren fra billigbutikken til 79 kroner, vil med dette prinsippet ha et svært mye lavere miljøgebyr enn hårføneren kjøpt i frisørsalongen til 1299 kroner.
Dette er stikk i strid med prinsippet om at forurenser skal betale. En prosentsats av verdien på varen som grunnlag for miljøgebyrer støtter ikke opp om at forurenser skal betale. Satt på spissen får de billige et prisforsprang fordi de får lavere miljøgebyrer – mens kvalitetsvarene blir straffet med høyere miljøgebyr.

Forbruket vårt er ikke bærekraftig. Allerede på sensommeren i år kom meldingene om vi hadde «brukt opp» det vi egentlig har av tilgjengelig ressurser på jorden for i år. Da må det være et mål å forlenge levetiden på elektriske og elektroniske produkter. Det innebærer å bli kvitt kjøp & kast mentaliteten. Vi må kjøpe kvalitetsprodukter. Og da bør man etterstrebe å ha bærekraftige økonomiske modeller som ikke straffer de som tilbyr kvalitetsvarer, med ekstra høye miljøgebyrer.

Med en kilopris som grunnlag for miljøgebyrer, følger vi forurenser-skal-betale prinsippet. En dag er målet kanskje å komme dit at produkter som ikke er forurensende, og som har en så høy verdi i seg selv i form av gjenbruks- og gjenfinningsmuligheter, ikke skal belastes med miljøgebyr.

Da vil vi være kommet helt i mål.

 

Stig Ervik
Administrerende direktør i NORSIRK

Globus EE-avfall

NORSIRK støtter gode prosjekter med inntil 500 000 kroner

Prisen for 2017 gikk til John Baxter, Østfoldforskning, les mer her

Bekjempelse av miljøgifter, forsøpling eller mer gjenbruk? Gode ideer kan medføre 500 000 kroner ekstra!

Norsirks miljøpris på 500 000 går til personer eller bedrifter som har tanker og ideer som kan gavne NORSIRKs forretningsområde. Folk eller bedrifter som har ideer om hvordan bransjen kan bli enda bedre. Prosjektet (ene) skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

Søk om støtte her

Miljøgifter
-Vi utfordrer i år kompetansemiljøer som kan mye om miljøgifter, som kan se utfordringer med håndtering av EE-avfall og miljøgifter -og hvordan vi kan bli bedre der, sier Stig Ervik, administrerende direktør i NORSIRK. Han etterspør de gode ideene som gjør at bransjen som helhet kan bli bedre på det de holder på med. -Mye av vårt fokus er å samle inn, gjenvinne og rapporterer til myndighetene. Det som er viktig for oss, er å ikke glemme at vi skal bli bedre på det vi gjør også. Det er fortsatt utfordringer med å hente ut alle metallene fra en mobil når den gjenvinnes – kanskje sitter noen på kompetanse eller ideer om dette? Og kan vi jobbe smartere med fluffen – restfraksjonen som er igjen etter at vi har kvernet og plukket ut det meste som er gjenvinnbart fra EE-avfallet?

Forsøpling
Ervik påpeker også at forsøpling av havet er noe ikke et produsentansvarsselskap for EE-produkter kommer unna. -Vi har funnet lyspærer, radioer og kretskort skylt opp langs den norske kystlinja. Der skal vi være med og ta vårt ansvar – så dere med gode tanker og tiltak om forsøpling – søk på prisen, oppfordrer Ervik.

Gjenbruksprosjekter
Med nytt lovverk er det også kommet krav til returselskapene om mer gjenbruk. Den som sitter på en forrykende god forretningside bør absolutt søke om en startkapital på inntil 500 000 kr. -Det er fiksefester flere og flere steder, på loppemarkedene står folk i kø foran den elektriske avdelingen, finn.no svømmer over av brukte EE-produkter, og såkalte bruktbuer popper opp over alt. Kanskje noen vil satse skikkelig på dette markedet? sier Ervik og oppfordrer dermed også de med en gründer i magen til å søke.

NORSIRK har satt av 500 000 til å støtte opp om forskning og utvikling. Prosjektene skal normalt gjennomføres på ett år, og prosjekter må kunne vise til miljøgevinst.

For mer informasjon kontakt direktør Stig Ervik i Elretur AS på 907 70 700 eller eventuelt leder for NORSIRKs miljøprisjury: Arve Aasmundseth på 951 50 390.
For søknadsskjema kontakt kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby på guro@norsirk.no

SØK HER – søknadsfrist er 12. november 2017

I dag slukker FM-nettet på Østlandet

Fra klokken 11.11.11 onsdag er det digitalradio som gjelder i Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold. -Vi er klare til å ta imot de radioene som nå kasseres, når mange nå kommer til å kjøpe seg ny radio, sier kommunikasjonsdirektør i NORSIRK, Guro Kjørsvik Husby. Flere har kontaktet returselskapet for å få vite om det er kapasitet til å ta imot radioer som kasseres, og kommunikasjonsdirektøren understrekker at det ikke er noe problem. -Selv om det potensielt kan bli kassert en del flere radioer enn vanlig, så er vi og våre samarbeidspartnere godt vant med å håndtere store tonnasjer med EE-avfall, og ser ikke på FM-radioene som en stor logistikkutfordring, forsikrer Husby.

Høy gjenvinningsprosent

Gjenvinningsprosentene på radioer som kasseres er svært høy. Plasten og metallene i gamle radioer blir til nye råvarer, som selges og benyttes i nye produkter. NORSIRKs statistikk viser at for alt EE-avfall som havner i deres avfallsstrømmer, ender 2% til ombruk, 83% til råvaregjenvinning, 10% til energigjenvinning og 5% på deponi/destrueres.

Adapter en mulighet til livsforlengelse

-Våre samarbeidspartnere, Stena Recycling, Revac og Metallco, har merket en økning i innsamlede mengder radioer etterhvert som FM-nettet slukkes. I snitt kommer det ca 10 tonn med FM-radioer til Stena Recycling per måned nå, sier Husby. Hun minner om at en radio gjerne kan påmonteres en adapter – så den kan leve lengre. -Vi har, sammen med Clas Ohlson og Miljøagentene, hatt et prosjekt hvor nettopp det å forlenge levetiden på FM-radioene har vært et tema. For å sette søkelys på temaet bygget to kunstnere en «dab-bot», forteller Guro Kjørsvik Husby.

 

Treghet i kastemønsteret

I NORSIRK forventer man ikke at alle radioene som skal kasseres leveres inn de neste ukene. -Det er ofte en treghet i vårt kastemønster. Har vi en fin radio som vi har betalt litt ekstra for, er det ikke så lett å bare kvitte seg med den. Da ender den gjerne i et skap, i boden eller garasjen en tid, før den kasseres – det er ganske typisk, avslutter Husby.

 

Klargjør for store kunder

NORSIRK tar emballasjeansvaret sitt på alvor og er godt foran skjema til forskriften trer 100% i kraft den 1.1.2018

Produsentansvaret på emballasje er nå på plass – hvilket betyr at NORSIRK er i full gang med innsamling som svarer til kravene i det nye kapittelet i Avfallsforskriften. -Vi prioriterer å samle inn en del ekstra emballasje nå, slik at det ikke skal bli noe problem å få på plass store kunder de siste månedene før jul, sier direktør i NORSIRK, Stig Ervik. Til nå i år har NORSIRK samlet inn større mengder enn forpliktelsen tilsier av både plast og papp, så de ligger godt foran kravene i forskriften.

Gratispassasjerer er en joker
-Forpliktelsene våre på innsamling er fullstendig avhengig av det kundene setter på markedet av varer (med emballasje), og for å kunne håndtere store kunder som nå ønsker å få på plass avtaler om produsentansvar på emballasje, samler vi heller inn litt mer enn vi skal – så vi er rustet til å ta på oss disse kundene, sier Stig Ervik i NORSIRK.  Ervik understreker at det for NORSIRK nå er viktig å tilpasse seg den nye forskriften, og være rustet til å ta ansvaret når det kommer. Han påpeker at det fortsatt er mange gratispassasjerer der ute som nå snart er nødt å ta produsentansvaret sitt på alvor.

Ingen clearing på plass
Direktøren i NORSIRK hadde håper at det kunne komme på plass en dialog om clearing i markedet, slik at returselskapene kunne kjøpe mengder av hverandre – hvis det blir nødvendig.
-Vi har invitert den tidligere monopolisten på emballasjemarkedet til å være med på en clearing-ordning om emballasje, men har ikke fått positivt svar på dette dessverre.  Han påpeker at det i Tyskland er kommet på plass en slik ordning, etter at myndighetene måtte få på plass et mer konkret lovverk, for å sikre lik konkurranse. -Vi hadde håper å få med Grønt Punkt Norge på dette fra starten av, sier Ervik. -Allerede i 2014 inviterte vi dem med, nettopp fordi vi vet at for å opprettholde konkurranse på like vilkår, er det en del momenter som bør være på plass. Det er erfaringer vi har med oss etter årene med konkurranse på EE-siden, sier Ervik.  Han forteller at NORSIRK har møtt motgang på dette området, men at han allikevel håper at dialogen vil gå seg til etter hvert. -Det var heller ikke greit da monopolisten Tine fikk konkurranse for en del år tilbake – men nå ser det ut til at det markedet fungerer greit, avslutter Ervik.

Kondomeriet er min favorittbutikk

Hver og en av oss kaster nemlig 1,3 kilo EE-avfall i restavfallet hvert år (sortere.no). I dag er folketallet i Norge, ifølge SSB, 5 267 146 personer. Det betyr at til sammen kastes 6 847,3 tonn EE-avfall i restavfallet hvert år. Noe av det som kastes er sexleketøy. Det er klart. Ikke alle tørr enda å gå inn i en butikk og kjøpe seg et sexleketøy. Og enda verre er det jo da å levere et godt brukt verktøy tilbake! Men også det har Kondomeriet tatt inn over seg. Du kan returnere den gamle dildoen din med posten. Så slipper du å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid, og etterspørre returordningen for EE-avfall i butikken.

System for retur
Alle som selger produkter som går på strøm og eller batterier skal ha et retursystem som tar tilbake produktene når de skal kasseres. De samme butikkene skal også informere om dette. På nett, i annonsering, markedsmateriale og godt synlig i butikk. Sjekk gjerne ut miljøsiden til Kondomeriet – de har tatt dette på alvor. Og akkurat det betyr, med dagens termer, at de har tatt ansvar for at denne delen av deres forretning skal være bærekraftig. De vet at svært mange av produktene deres trenger batterier og strøm for å virke. Og de opplyser om hvor viktig det er å få de samme produktene gjenvunnet.

Rydd opp i småelektronikken
En oppfordring fra meg til alle dere på tampen av sommeren – rydd ut den erotiske småelektronikken som ikke virker lengre av nattbordskuffen – og stikk innom kondomeriet. Du får rabatt på nye produkter – og kan ha god samvittighet med tanke på miljøet.

Kanskje det til og med kan være en god følelse å stå der, rødmende og miljøbevisst på samme tid ?

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i NORSIRK