Tag Archive for: Miljøstipend

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Miljøstipend til Restarters Fikse-app

Miljøstipendet tildelt fikse-app

Restarters Norge vil senke terskelen for å reparere det vi har, i første omgang småelektronikk og klær.
– I tillegg til at bekvemmeligheten rundt fiksing av dingser må forbedres, er det også et behov for å sikre at reparasjoner kan bli en levevei for flere. Det løser vi med Fikse-appen, som vil gjøre det enkelt å finne noen som kan øke levetiden på produktene vi allerede har, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Non-profit-organisasjonen er kjent for fiksefestene landet rundt, hvor frivillige stiller opp for å hjelpe privatpersoner med å få liv i småelektronikk som har sluttet å fungere.

Miljøstipendet fra Norsirk har gjennom årene støttet mange viktige prosjekter, og Restarters Norway sjekker av de fleste boksene iutlysningen.- Reparerbarhet er i tiden, og representerer sirkulærøkonomi i praksis. Fikse-appen vil bidra til gjenbruk og lengre levetid for småelektronikken. Det gir igjen avfallsreduksjon og behov for færre nye produkter, sier juryleder Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

Pilotprosjekt for reparasjoner

Allerede denne våren har stipendvinneren planlagt utrulling av et pilotprosjekt i Oslo.

– De som trenger å få reparert noe kan søke opp fagfolk i vår tjeneste, og med et ratingsystem får de trygghet for kompetansen deres. En undersøkelse vi har utført viser at 93 prosent av forbrukere har noe som må repareres, og 17 prosent av disse har flere ødelagte ting. Dette er mest klær, etterfulgt av elektronikk og møbler, og nå løser vi dette problemet.

Stipend på 500 000

Dedekam Moldskred og Håkon Staff fra Restarters møtte intetanende opp til et lunsjmøte og strålte da Fredrik røpet nyheten om stipendet.
– Det var en stor overraskelse for oss å få miljøstipendet. Vi håpet jo at det ikke var dårlige nyheter vi skulle få, og en halv million kroner er et stort løft for prosjektet vårt, som nå har blitt et eget selskap, sier Dedekam Moldskred.

Manglende politisk vilje = tull

Selv om Restarters Norway er i rute med Fikse-appen, jobber de parallelt med flere viktige elementer. På markedssiden jobber man aktivt med å skaffe samarbeidspartnere i næringslivet og blant elektronikkjedene. En av de mest kritiske suksessfaktorene sitter imidlertid myndighetene på.

– Finansdepartementet sitter på den gylne nøkkelen her, i form av momsfritak på reparasjoner og deler. Uten politisk vilje blir det bare tullete å diskutere sirkulærøkonomi. Norge har høy jo innsamlingsgrad for EE-produkter, men det henger jo sammen med vårt rekordhøye forbruk. Folk flest har en vilje til å gjøre det som er riktig for miljøet. Innenfor rimelighetens grenser, sier Dedekam Moldskred.

– Undersøkelser viser at det ligger en smertegrense rundt en tredjedel av prisen for å kjøpe nytt. Hvis reparasjon er billigere enn det, får det gamle produktet et nytt liv. Da kan ikke politikerne og departementet påstå at prisen på reparasjoner og reservedeler ikke har noe å si. Og om myndighetene ikke tåler bortfallet av 700 millioner i moms for å redusere karbonfotavtrykket, så er det verdt å ta med i beregningen at bransjen med tiden vil gi 12000 arbeidsplasser.

Kul-faktor

Dedekam Moldskred legger til at økonomi ikke er alt.

– Et stykke på vei er momsproblematikken å regne som symbolpolitikk, men viktig nok allikevel. EU-lovgivning vil på sikt rydde bort noen hindre gjennom forbrukerens rettighet til å reparere egne produkter og så videre. Den aller sterkeste motoren ligger hos hver enkelt av oss, og forsterkes av gjenbrukstrenden som for tiden gjør det kult å ta vare på det man har.

– Vi tror det vil ha en verdi å få synliggjort klimabelastningen tilknytta valgene vi tar som forbrukere. Derfor «regnskapsfører» vi besparelsene som Restarters fiksefester bidrar med i CO2-ekvivalenter og kilo avfall spart. Selv i koronaåret 2021 ble det 1771 kilo og totalt har vi spart over 1300 kilo med avfall.

Fremtidsrettet engasjement

Syversen er på vegne av juryen full av lovord om vinneren. I tillegg til initiativet med Fikse-appen, bidrar innsatsen med fiksefestene og politisk påvirkning til å vekke oppmerksomheten hos beslutningstagerne.
– Vi trenger engasjerte gründere og entreprenører som viser vei og utfordrer. Restarters appellerer til de som nå er unge, og danner et fundament for framtidige vaner. Inkludert en merkevare som harmonerer med Norsirks formål, avslutter Syversen.

Om Miljøstipendet
Miljøstipendet deles årlig ut av Norsirk for å støtte forskning og utvikling. Formålsparagrafen fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst. I dag ledes juryen av Fredrik Syversen i IKT-Norge, i tillegg sitter tidligere stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Else-May Botten der, sammen med Bellonas Olaf Brastad og administrerende direktør i Miele, Anders Kjekstad.

Les om tidligere vinnere her

Miljøstipendet

John Baxter OsloKollega

Skal vi gjenbruke eller gjenvinne gamle kjøleskap?

I disse gjenbrukstider øker oppmerksomheten rundt reparasjon og levetid, spesielt på all elektronikken vi omgir oss med. Hva med eldre hvitevarer, som kjøleskap? Hvordan skal vi veie økt levetid mot høyere energiforbruk?

Søk Norsirks miljøstipend 2018 senest 20. november

Problemstillingen er kompleks, og Miljøstipendet 2017 gikk til John Baxter hos Østfoldforskning, som nå har publisert sin rapport på temaet. Han har sett på kjøleskap, og forskjellene mellom fortsatt bruk av eldre kjøleskap sammenlignet med å erstatte det med et nytt kjøleskap.

Avfallshierarki med forbehold

– Ifølge «Avfallshierarkiet», som dikterer de generelle prioriteringene mellom alternativer for avfallshåndtering, er «gjenbruk» å foretrekke framfor «materialgjenvinning». Som produsentansvarsselskap er Norsirk tuftet på sirkulærøkonomien, og vi har en satt oss et mål om å nå 10 prosent gjenbruk. Derfor er det viktig å få testet om dette er miljømessig riktig, og vi leser denne rapporten med stor interesse, sier kommunikasjonsdirektør Guro K. Husby i Norsirk.

Livsløpsvurdering

Østfoldforskning har ekspertise på temaet som Norges fremste fagmiljø innenfor livsløpsvurderinger (LCA) for analyse av miljø- og ressurseffektivitet til produkter og tjenester. Forsker John Baxter har lenge jobbet med prosjekter knyttet til miljø og forbruk, og ved hjelp av miljøstipendet fikk han anledning til å gå i dybden på et kjøleskaps levetid i Norge.

– Kortversjonen av konklusjonen i forskningsrapporten min er at energimiksen avgjør om kjøleskap bør gjenbrukes. Det vil i praksis si at det er forskjell på om det er koblet til strømnettet i Norge eller på kontinentet, forteller Baxter.

Alder

Kjøleskap har gjennom lang tid i snitt blitt 3 prosent mer energieffektive år for år. Dermed er alder et viktig kriterium.
– Gamle kjøleskap kan altså være svært energi-ineffektive sammenlignet med en tilsvarende ny modell. Typisk levetid for et kjøleskap i norske hjem er 8-10 år, det vil si for del én av livssyklusen. På kontinentet betyr miljøpåvirkningen av ekstra elektrisitet ved bruk at det kan være bedre å erstatte et gammelt kjøleskap enn å fortsette å bruke det. Elektrisiteten i Europa er relativt skitten på grunn av kull og fossile brennstoffkilder, så der kan en veldrevet resirkuleringsprosess være bedre. Med Norges fornybare energikilder, er gjenbruk her normalt bedre. Med mindre kjøleskapet er veldig gammelt, det vil si nærmere tjue år, sier Baxter.

Transport og lagring gir store utslag

Forskeren trekker fram en kritisk faktor for utstyr som skal gjenbrukes:

– Det skal lite til å skade kuldemøbler under transport på en sånn måte at de ikke kan repareres eller fungerer lenger, sier han. Med andre ord har kjøleskapet vesentlig høyere levetid i del to av livssyklusen hvis det bæres forsiktig ned i hybelen i kjelleren, enn om det fraktes til verksted eller bruktbutikk for å selges derfra.

Tydelig konklusjon

Det store spørsmålet er altså om kjøleskap skal gjenbrukes eller gjenvinnes her hjemme.

– Jeg kan si at NORSIRK gjør rett i å fremme gjenbruk av kjøleskap i Norge, for basert på forskning og tilgjengelig kunnskap, kan vi si at dette gi miljøfordeler, avslutter John Baxter.

Lignende problemstillinger

I kjølvannet av denne rapporten vil Baxter og Østfoldforskning se på flere EE-produkter for å undersøke lignende problemstillinger for andre typer elektroniske produkter.

Her finner du forskningsrapporten

 

Norsirk Revac John Baxter

John Baxter ser på gjenvinning av kjøleskap hos Revac.