Tag Archive for: materialgjenvinning

73,5 kilo gull inn i kretsløpet igjen

Det samme gjelder 1147 tonn med kobber, 19 957 tonn jern, 1105 tonn aluminium og 408 kilo sølv. Og det er noen av grunnene til at produsentansvar er viktig.

Første april er fristen for rapportering til Miljødirektoratet på produsentansvarsordningene batterier og emballasje. Når tallene er rapporterte skal de kontrolleres hos direktoratet – før de legges ut offentlig og blir en del av den norske statistikken som skal rapporteres til EU. Tallene er sendt inn fra teamene i Norsirk nå, og selv om resultatene ikke er offentlige enda, er teamene hos Norsirk som setter sammen rapportene godt fornøyde med innsamlings- og gjenvinningstallene for 2022.

Rapporteringen på produsentansvaret for EE var allerede i januar. De tallene er nå offentlige, og vi vil gjerne dele resultatene og ikke minst betydningen av resultatene våre.

1151 turer rundt jordkloden pr år

Miljøsaneringen, gjenbruket og gjenvinningen av EE-avfall førte til at 46 154 872 kilo Co2 ble spart av Norsirks kunder. Det tilsvarer 36 248 230 kilometer med bilkjøring, som igjen tilsvarer å kjøre rundt ekvator 1151 ganger. Gjenvinning – og gjenbruk – av materialer fra kasserte elektriske produkter gir stor klimagevinst.

Compliance

Gjennom å ta produsentansvaret ditt gjennom Norsirk er du compliant på Avfallsforskriftens kapittel 1, 3 og 7. Gjennom å kunne ta ansvar for elektriske produkter, alle typer batterier og emballasjetypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp og kartong – har du ett kontaktpunkt som løser svært mange krav i Avfallsforskriften. Norsirk har vært alene om å levere på myndighetenes krav om et materialgjenvinningsnivå på emballasjeplast siden forskriften kom i 2020, og forventer å ligge på et nivå rundt 37 % for 2022 også – godt over minimumskravet på 30% materialgjenvinning av emballasjeplast. Norsirk er også eneste returselskap som er godkjent for samtlige av disse produsentansvarsordningene.

Gjenbruk

Norsirk hatt en stabil gjenbruksprosent av brukte EE-produkter de siste årene. Ombruksvolumet totalt for 2022 var på 1 633 859 kg. Det tilsvarer vekten av i overkant av 27 000 vaskemaskiner, eller nesten 900 000 laptopper. Norsirk jobber tett med partnere som har industrielle løsninger for gjenbruk, og da blir volumene fort store. På hvitevarer er det særlig samarbeidet i Bergen med BIR og Electrotec som får opp gjenbruket på store hvitevarer. Innen IKT er det Norsirk sammen med partnere som Foxway, OPT, OsloKollega , Power og Atea som sørger for at vi oppnår resultatene vi gjør.

Produsentansvar og gjenvinning i årene som kommer

På grunn av krig i Ukraina, geopolitisk uro og dermed mer proteksjonisme hva gjelder tilgang på råvarer og ressurser, sammen med klimakrise og det grønne skiftet – er EU i sine fremlagte nye direktiver og forordninger svært opptatt av å gjenvinne mer av det meste – og ikke minst å beholde ressursene innad i EU. Forslagene om nytt batteridirektiv, Critical Raw Materials Act, Right to Repair og også direktivet om Packaging gjenspeiler alle at det kommer flere krav til produsentene og produsentansvarsordningene i tiden som kommer. Allerede 24. mai inviterer Norsirk til kurs om hvordan det nye direktivet for emballasje ser ut (slik det er presentert nå) slik at alle som benytter emballasje skal vite hva som ligger i løypa, og kan ha tid til å forberede seg.  Påmeldingen er allerede i gang – og det gjør du her; https://info.norsirk.no/kurs/emballasjegjenvinning

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.