Tag Archive for: lovverk

Jon Jerre

Hvorfor skal returselskaper være sertifisert?

I sine innspill til Miljødirektoratet, som nå reviderer flere av kapitlene i Avfallsforskriften, har Norsirk gitt innspill på at returselskaper som tar på seg å samle inn og gjenvinne emballasje på vegne av produsenter – skal være sertifisert etter en ISO-standard eller lignende.

For å være godkjent returselskap for innsamling av kassert elektronikk (kapittel 1 i Avfallsforskriften), er det et krav at returselskapet skal være sertifisert for kvalitet og miljø, ISO 9001 og 14001 og i tillegg iht innsamlingskravene i forskrift. Det er, dessverre mener Norsirk, ikke et krav i dagens forskrift om innsamling av emballasje og batterier (kapittel 3 og 7 i Avfallsforskriften).
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Det overordnede tankegodset

Jon Jerre har jobbet mange år i DNV, og har solid kjennskap til ISO-standardene og tankegodset disse og lignende standarder representerer.
-Det er noen prinsipper jeg mener er viktigere enn andre når selskaper skal sertifisere seg. Prinsippet om forbedring gjennom måling og evaluering er ett av disse, mener Jerre. -Hvis en bedrift skal yte mer, oppnå bedre bunnlinje, videreutvikle seg eller greie å «henge med i tiden», er ISO-verktøyet et glimrende redskap til dette, mener revisjonslederen. -Hvis et selskap ikke har verktøy eller systemer for å måle seg selv, ha kontroll på hva man leverer av tjenester og resultater, da er det også vanskelig å forbedre seg, men Jerre.

Stig Ervik i Norsirk, deler synet til Jerre. -Det er så enkelt som at nå kommer det nytt regelverk fra EU som krever fra oss returselskapene at vi forbedrer innsamlingsgraden vår (samler inn mer avfall) og gjenvinner mer. Da må vi ha måltall og kontroll på det vi holder på med, hvis ikke blir det som man sammenligner epler og pærer med hensyn til tall og resultater, mener Ervik, som har ansvaret for at alle returordningene Norsirk drifter er ISO-sertifiserte etter ISO 9001 og 14001.

Kontinuerlig forbedring

En annen grunnpilar for ISO er den kontinuerlig gjennomgåelsen og forbedringen som skal gjøres, hvilket inkluderer evaluering av styringssystemene bedriften benytter.
-Det er ingen tvil om at da Norsirk startet med sin emballasjesatsning og implementerte ISO-standardene 9001 og 14001 for denne delen av bedriften, så var det mye som skulle på plass, forklarer Stig Ervik. – Fra å være gründer i emballasjemarkedet til å få på plass internkontrollsystemer, jevnlige revisjoner av nedstrømsanleggene som benyttes, systemer for kontroll og oversikt over massebalanse på alle de forskjellige fraksjonene innen emballasje, bygging av systemer som overvåker og ikke minst internkontroll av tonnasjer satt på det norske markedet – det er mye som er kommet på plass som en følge av prinsippene ISO bygger på, mener Ervik.

God oversikt og gode resultater


Etter ett år med drift kunne Norsirk vise til en materialgjenvinningsgrad på 50% på all emballasjeplasten returselskapet samlet inn. -Jeg er sikker på at tankegodset vi har med oss som en følge av sertifiseringen vi innehar, er en av grunnene til dette fantastiske tallet, påpeker Ervik. -Full sporbarhet på tonnasjer, tett dialog med stadig fokus på forbedring, både internt hos oss selv men også hos våre samarbeidspartnere har vært viktig for resultatet etter 1 års drift. -Og ikke minst er det viktig at det er toppledelsen som har ansvaret her. Ingen skal kunne peke på noen andre når det gjelder eksterne og interne krav eller regelverk som vi skal levere på. Det ligger også som et element i tankegodset til ISO-standarden, påpeker Ervik. -Vi peker ikke på andre, vi ser hva vi selv kan gjøre bedre eller annerledes for å oppnå gode resultater.

 

 

 

 

 

 

Alle vinner på clearing

Alle trenger ikke kjøre til Lindesnes for å samle inn metallbokser eller ketchupflasker. Nettopp derfor bør det innføres clearing i forskriftene som omhandler produsentansvar.

-Norge er langstrakt, det er ikke slik at det bor mye folk overalt, påpeker Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Derfor bør heller ikke returselskaper med ansvar for innsamling av avfall kjøre til de samme kommunene for å hente sin «skjerv». Det er ikke bærekraftig mener direktøren som sørger for innsamling av kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene plast, papp, glass, metall og papir.

En mangel i dagens regelverk

I dagens emballasjeforskrift  er ikke clearing nevnt. Enkelt forklart er clearing en utjevningsordning som innebærer at returselskapene blir pålagte å hente inn avfall i forhold til antall kunder og tonn returselskapet skal samle inn og gjenvinne. For returselskapene som er godkjente til å samle inn og gjenvinne elektrisk avfall, er det inngått en egen avtale som regulerer en clearingordning. -Det var en prosess vi selv tok ansvar for og som kapittel 1 i avfallsforskriften åpner opp for, påpeker Ervik.  -I dag er alle returselskapene for EE ( Renas, Norsirk, ERP recycling og Recipo) med i avtalen hvor vi gjennom et clearing house sørger for at vi alle kan oppnå innsamlingskravene i hele landet for alle produktgrupper, uten at 4 returselskaper må kjøre til Kirkenes eller Lindesnes for å hente hver sin vaskemaskin, forklarer Ervik.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Clearing innen emballasjeordningen?

Ervik håper å få til en clearing-ordning med Grønt Punkt Norge, slik at returordningene innen emballasje også kan tilfredsstille lovverket om nasjonal innsamling for alle fraksjoner – for både Norsirk og Grønt Punkt Norge. -Norsirk er fortsatt en liten aktør på dette markedet, og har i dag utfordringer med overinnsamling, forteller Ervik.
-Grønt Punkt Norge/Plastretur på sin side, mangler innsamling av husholdningsemballasje i Norges mest folkerike by og fylke, nemlig Oslo, påpeker Ervik. Han mener at begge returordningene har noe å vinne på å enes om et clearingsystem, og håper på dialog om dette med Grønt Punkt. -Jeg har invitert til samtale om temaet flere ganger og foreløpig fått nei som svar, hvilket jeg finner oppsiktsvekkende, sier Ervik.

Vanlig i Europa

Det er flere av landene i EU som i eget regelverk om produsentansvar har inkludert at alle i dette markedet skal delta i et clearing-system. Da må alle dele på kostnadene knyttet til returordningen, og ingen skal kunne etablere seg gjennom å drive kirsebærplukking av billige fraksjoner. Norsirk har spilt inn til Miljødirektoratet at det er ønskelig at clearing blir en del av norsk forskrift for produsentansvarsordningene på emballasje.

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Wang harddisk i buret

Tilsyn med mottak av EE-avfall

Miljødirektoratet er ute på tilsyn igjen – og nå er det for å sjekke om alle som mottar kassert elektronikk gjør det de skal – og at de har på plass tillatelser til å miljøsanere og gjenvinne EE-avfall. Norsirk er godt fornøyd med at Miljødirektoratet (Norwegian Environment Agency) er ute og kontrollerer.

Stig Ervik i NORSIRK har vært svært skeptisk i mange år til at avfallsbesittere som kommuner/IKS’er kan levere EE-avfall til «metallhandlere» som ikke har nok kompetanse på fagområdet EE-avfall, og han håper direktoratet denne gangen rydder godt opp.
– Dette tilsynet er viktig både av hensyn til miljøet og gjenvinningen av EE-avfallet, men også fordi vi mistenker underrapportering av EE-avfall som ender sammen med jern- og metallavfall, istedenfor at det går som EE-avfall og blir rapportert som dette, sier direktøren i Norsirk.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Vurderer politianmeldelse i alvorlige tilfeller
I pressmeldingen fra direktoratet ser det ut til at problemet tas på alvor: -De anleggene som ulovlig behandler EE-avfall må sørge for at de etterlever reglene, og der vi avdekker alvorlige tilfeller vil vi vurdere politianmeldelse, står det på Miljødirektoratets nettsider.

Presseutsendelsen fra Miljødirektoratet kan i sin helhet  leses her.

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her