Innlegg

Leserinnlegg

Den femte industrielle revolusjonen

Hvert år skapes elektrisk og elektronisk avfall til en verdi av 62 milliarder dollar. Norge har unike muligheter i det som blir en global vekstnæring, skriver vår adm.dir. Stig Ervik i Teknisk Ukeblad.

I 20 år har Norge vært et foregangsland innen håndtering av elektronisk og elektrisk (EE) avfall. Sett i forhold til andelen produkter som settes på markedet, samler vi inn en høy andel sammenlignet med mange land i vår egen region. Initiativtagerne bak det norske systemet var daværende miljøminister Thorbjørn Berntsen og nåværende leder av Miljødirektoratet Ellen Hambro. De sørget for at produsentene skulle ta tilbake produkter de satte på markedet, og dette forvaltes gjennom returselskaper i produsentansvarsordningen. Dette er blitt lønnsom miljøhistorie der Norge er i verdenstoppen innen gjenvinning, og i stigende grad ombruk. Erfaringer fra Norden er derfor kritisk i en verden der mengden EE-avfall hvert år tilsvarer vekten av 4500 Eiffel-tårn.

Levér mobilen i sikker S-boks for trygg gjenvinning

For verdens toppledere

World Economic Forum i Davos i januar satte fokus på problemene rundt EE-avfall. I år vil det oppstå over 44,5 millioner tonn EE-avfall. Dette øker til 120 millioner tonn innen 2050, når stadig flere beveger seg ut av fattigdom og inn i middelklassen. Kun 20 prosent rapporteres i dag som gjenvunnet gjennom formelle kanaler. I Norge er vi på omlag 50 prosent. Vi kunne klart mer om vi hadde løst utfordringene med svinn forårsaket særlig av tyveri på innsamlingssted og avfallsanlegg. Dette er myndighetene oppmerksomme på, og vi håper nye initiativer mellom bransjen og lovgivere hindrer stjeling, ulovlig eksport og manglende rapportering av behandling av EE-avfall. Norge har alltid vært i front i gode miljøvalg, og har en ny mulighet her. EE-avfall på avveie gir negativ klimapåvirkning og mangel på råvarer i sirkulære kretsløpet. Gjenbruk av metallene i avfallet kan redusere etterspørsel etter nye råvarer fra gruvedrift i områder hvor arbeidsforholdene er svært kritikkverdige og farlige.

Les mer om urban gruvedrift

Big business i avfall

I ett tonn mobiltelefoner er det 100 ganger mer gull enn i et tonn gull-malm. Fra Davos har fått vite at det er tre ganger mer penger i den ulovlige økonomien rundt EE-avfall enn verdien av alt sølv produsert per år. Verdien i EE-avfallet som oppstår årlig er på svimlende 62 milliarder amerikanske dollar. Her har Norge en gylden mulighet om lokal kompetanse kan selges som tjenester til et internasjonalt marked. Behovet vil være enormt, særlig fordi Kina har lukket grensene for alt avfallet. At Kina ikke makter, eller ønsker, å ta imot mer er uheldig for Afrika som i større grad blir endeholdeplassen for særlig den ulovlige avfallshåndteringen. Noen store produsenter har tatt forsøplingen og forgiftningen på alvor og skapt nye samarbeid der verdiene trekkes ut og omsettes på svært lønnsomme måter. Flere kommer til å følge etter. Ikke bare fordi de må, men fordi det er store penger i sirkulærøkonomien. I Davos ble det snakket om avfallshåndtering som den femte industrielle revolusjon, og gjenbruk av bergene med EE-avfall må tas på alvor. Det er viktig, og lønnsomt!

 

Kilder: Nettsidene til World Economic Forum, og rapporten «A New Circular Vision for Electronics” fra Platform for Accelerating the Circular Economy (PACE).

Norsirks Stig Ervik i Finansavisen

Telefonen er utrydningstruet

2018 ble et «annus horribilis» for verdens grunnstoffer. Sirkulærøkonomien er eneste redning, sier Norsirks Stig Ervik i en kronikk i Finansavisen.

Fjoråret var et rekordår for salg av elektronikk i Norge. 330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning. Disse tallene er urovekkende.
Verden tømmes for kritiske grunnstoffer. Mens det i 1980 gikk med 12 grunnstoffer til å lage en datachip, bruker vi i dag 57 av stoffene i den periodiske tabellen. Forskere ved St. Andrews-universitetet i Skottland har publisert en versjon av det periodiske system som viser alvoret i situasjonen. En smarttelefon består av 30 grunnstoffer. Halvparten vil det være knapphet på i årene som kommer. Årsaken er at de enten befinner seg i områder preget av krig og konflikt, eller at lagrene er tomme. Etterspørselen skaper et internasjonalt illegalt marked, og årlig stjeles store mengder elektronisk avfall fra kommunale gjenvinningsstasjoner og fra forhandlernes oppsamlingsplasser. Dette er grov økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (- les mer her).

Negativ trend for EE-avfall

Plast, matavfall og papir er vi gode på å sortere. Retur av elektronikk blir vi stadig dårligere på. Siden 2016 har andelen innsamlet elektronikk sunket med 12 prosent. Noe av forklaringen på nedgangen er at nye aktører har fått lov til å drive med innsamling uten å måtte rapportere til registeret for elektronisk avfall. Derfor vet vi heller ikke hvordan og hvor avfallet blir behandlet. Men det forklarer ikke alt.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Myndighetene og bransjen må ta grep

Regjeringen har satt seg som mål å være et foregangsland for en sirkulær økonomi, og arbeider nå med en strategi for dette. Et av de viktigste tiltakene er å sørge for at vi gjenvinner alt av elektronisk avfall. Det vil kreve en ny innsamlingsmodell med nye incentiver for elektronikkbransjen. De store butikkene må sammen sette opp egnede innsamlingssteder. Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold, og forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottager tar sikkerhet på alvor. Alle som samler inn elektronisk avfall må også pålegges å rapportere dette til ett felles register. Alt dette kan gjøres gjennom lovendringer, og koster lite over statsbudsjettet.

65 prosent innsamling ikke mulig uten store endringer

Norge har krav fra EU om å samle inn 45 prosent av gjennomsnittlig vekt av produkter plassert på markedet siste tre år. Fra 2019 skjerpes kravet til 65 prosent. Disse kravene er vi langt unna å nå. Veien til en bedre innsamlingsprosent er å styrke den sirkulære økonomien. Vi må dyrke frem smartere verdikjeder, som gjør det er mulig å skape lønnsomme selskaper basert på gjenbruk og sekundære råvarer. I en sirkulær økonomi må det lønne seg å bruke sekundære fremfor jomfruelige råvarer.

Urban gruvedrift

Ressursutnyttelse ved innsamling fra de tusen hjem kalles nå «urban gruvedrift», og begrepet bør tas inn i den sirkulære økonomien. Innsamling og gjenbruk er en forutsetning for at vi i det hele tatt skal kunne eie en smarttelefon i fremtiden, og enda viktigere: klare overgangen til det det høyteknologiske og fornybare samfunnet vi er på vei mot.

«330.000 tonn elektronikkvarer ble satt på markedet, mens kun 129.000 tonn ble levert tilbake til gjenvinning»

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.

 

Les mer om innsamlingsprosenten for EE-avfall som er truet