Tag Archive for: EU-bestemmelser

Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

En av hovedoppgavene til fagsjefene i Norsirk er å holde seg i forkant av utviklingen på sine områder. I mai 2022 arrangerte vi et emballasjekurs for å oppdatere kunder og samarbeidspartnere på utviklingen og kravene innenfor emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter.

Meld deg på årets utgave, Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023
Program

Produsenter og importører av emballasje plikter å rapportere om sitt arbeid innen emballasje optimering og avfallsreduksjon til Miljødirektoratet. Gjennom en spørreundersøkelse blant kundene sine samler  Norsirk nødvendige data i en felles rapport, og  målet med seminaret var å øke kunnskapen og skape  engasjement for datainnsamlingen til årets rapport. Temaene for kurset faller innunder produsentansvaret som norske bedrifter er pålagt å ta for å kunne  bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs ambisjoner om  sirkulærøkonomi. I tillegg spiller reduksjon av  karbonfotavtrykket en avgjørende rolle for konkurranse evnen i næringslivet.

Produsentansvar og avfallsforskriften

Fagsjefen for emballasje i Norsirk, Eva  Therese Maritdatter, innledet om produsentansvar og  avfallsforskriften, hvor kapittel 7 regulerer  emballasje.  Forskriftens formål er å redusere miljøproblemer  forårsaket av emballasje når det brukes og når det blir avfall, samt å øke ombruk og materialgjenvinning. Dette kan oppnås gjennom en rekke tiltak.

Eva peker spesielt på krav til utforming og design av emballasjen for å optimalisere for gjenvinning:

  1. Krav til emballasje: Optimal vekt og volum, egnet for ombruk eller materialgjenvinning, minimalt innhold av skadelige og farlige stoffer.
  2. Krav til at emballasjen egner seg for ombruk og til slutt gjenvinning.
  3. Egnethet for sirkularitet: Materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering, bionedbrytbar emballasje.

EU-standarder

I dag finnes det seks harmoniserte CEN-standarder, som omhandler minimering, ombruk og gjenvinning. Disse er fra 2004 og vil mest sannsynlig bli påvirket av endringer i emballasjedirektivet. Hvis  emballasjen samsvarer med gitte harmoniserte standarder offentlig gjort i EU eller nasjonale standarder regnes de grunnleggende kravene i vedlegg 1 som overholdt. Hun anbefaler våre Norsirk-kundene å være medlem i Emballasjeforeningen fordi dette er komplekse  temaer å ha full oversikt over på egenhånd. Ett eksempel er EU-krav sett opp mot nasjonale krav.

Avfallsforskriften kapittel 7 – §7- 6: Plikt til avfallsforebygging

Produsenter skal arbeide for avfallsforebygging og iverksette helhetlige tiltak før emballasje blir  avfall. Disse skal redusere avfallsmengde, innholdet av  skadelige stoffer i emballasjen og minimere skadelige virkninger av avfallet på miljøet og mennesker.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Det har de ikke gjort per nå.

Rapporten som Norsirk skal levere årlig baseres på data fra kundene, og inneholder informasjon om:

  • Innsats for og resultater av avfallsforebygging
  • I hvilken grad de grunnleggende kravene til emballasje møtes
  • Oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon
  • Utviklingen i emballasjemengde sammenlignet med foregående år
  • Videre planer for avfallsforebygging

Produsentens plikter

Videre hadde Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder seksjon for sirkulærøkonomi i Miljødirektoratet en gjennomgang av deres forventninger til produsenter. Hun snakket om EUs grønne giv og hvorfor sirkulær økonomi er så viktig for å nå FNs bærekraftsmål, redusere klimautslipp, redusere press på miljø og råvareuttak, samt for å bygge norsk og europeisk økonomi.

EUs overordnede visjon er at all emballasje skal være designet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning i 2030, og det innebærer nye skjerpede europeiske krav. Miljødirektoratet holder også på å utarbeide nye anbefalinger for materialgjenvinning i Norge. I et nøtteskall skal produsentansvaret støtte opp om en sirkulær økonomi, overholde EU-krav og være fremtidsrettet og robust.

Gjenvinning og miljøgifter

Ordet gikk så over til Leif Karlsson, VD i plastgjenvinningsselskapet Swerec. Karlsson redegjorde for hva som skjer videre med fraksjonene i deres anlegg, mens Hans Peter Arp, fra Norges geologiske undersøkelse tok for seg miljøgifter i emballasje og ga råd om hvordan produsenter bevisst kan redusere miljøgiftene i emballasjen sin. Han viste også til forskning og forklarte kjemiske egenskaper av ulike giftstoffer som brukes eller har blitt brukt i emballasje.

Bærekraftig emballasje

Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk (Fagsjef emballasje fra 2023), snakket om bærekraftig emballasje og EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi. Hun forklarte  flere tiltak der produsentene kan bidra, som reduksjon av overemballering og emballasjeavfall,  bedre  design for ombruk og gjenvinning, reduksjon av  komplekse  emballasjematerialer, reviderte merkingskrav av  emballasje, reviderte regler for emballasje for  matkontakt og for drikkevarer. Moldavska gikk til slutt gjennom hvordan  produsenter kan gjøre ulike typer emballasje, som papp, glass,  metall og plast mer gjenvinnbare. Dette inkluderer ulike tiltak knyttet til produkt, material, design,  størrelse, farge og dekor.

Dette er grundig behandlet i rapporten Norsirk sendte Miljødirektoratet i 2021 (den kan leses på Norsirk.no)

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Design for ombruk (design for re-use) 

Ombruksemballasje er definert i Avfallsforskriften kap.7 som emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål.

Det er forskjell på ombruksemballasje som et offisielt begrep i forskrifter og forordninger og gjenbruk som brukes til å beskrive forlengelse av emballasjes liv (som ikke er designet til å brukes på nytt, men blir brukt flere ganger allikevel), f.eks. bruk av bananesker til flytting. For at det skal kalles ombrukbar emballasje må emballasjen blant annet være designet med hensikt for ombruk med et visst antall rotasjoner med eventuelt kvalitetskontroll og vask. Eksempler kan være plastkasser eller trepaller som blir brukt om og om igjen i transport.

EUs krav til ombrukbar emballasje 

Selv om ombruk står høyere i avfallshierarkiet enn materialgjenvinning, har ikke Norge hatt mål for ombruk i motsetning til materialgjenvinning. I forslaget til ny Emballasjeforordning som diskuteres av Europaparlamentet og Rådet, foreslår EU å sette målkrav til ombruk for ulike typer emballasje, f.eks. emballasje til store hvitevarer, drikkeflasker, transportemballasje som paller og plastkasser, og emballasje for netthandel, med unntak for selskaper som har mindre enn 1000 kg av emballasje årlig. Emballasjeforordning skal promotere utvikling av ombruks- og påfylls-emballasje ved å sette krav til ombrukssystemer og påfyllsstasjoner i EU og Norge.

Som produsent eller importør er det ikke alltid like lett å vite om emballasjen kan kalles ombrukbar. EUs forslag til forordning har åtte betingelser som må oppfylles for at emballasjen skal kalles ombrukbar.

  1. Den er utformet, designet og markedsført med mål om ombruk eller etterfylling
  2. Den er utformet og designet for å gjennomføre så mange runder eller rotasjoner som mulig under normale bruksforhold
  3. Den kan tømmes eller losses uten skade på emballasjen, slik at skaden forhindrer ombruk
  4. Den er i stand til å tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som det sikres samsvar med gjeldende sikkerhets- og hygienekrav;
  5. Den kan settes i stand igjen, samtidig som den opprettholder sin evne til å utføre sin tiltenkte funksjon
  6. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som kvaliteten og sikkerheten til det emballerte produktet opprettholdes og tillater merking og informasjon om egenskapene til produktet og på selve emballasjen, inkludert evt. relevante instruksjoner og informasjon for å sikre sikkerhet, tilstrekkelig bruk, sporbarhet og holdbarhet av produktet
  7. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt uten risiko for helsen og sikkerheten til de som er ansvarlige for å gjøre det
  8. Den oppfyller kravene som er spesifikke for resirkulerbar emballasje når den blir til avfall.

Mål om ombrukbar emballasje

EUs forslag til forordning presenterer også noen mål knyttet til ombruk. Fra 2030 har de fleste kategorier sine mål, som vil øke, av og til betraktelig, i 2040.

For eksempel skal produsenten og leverandøren av drikkevarer passe på at 10% av disse produktene finnes i ombrukbar emballasje innen 2030. Det innebærer også at et system for ombruk eller påfylll er etablert for de nevnte produktene. Fra 2040 økes dette kravet fra 10% til 25%.

Et annet eksempel er transportemballasje, i form av foldbare plastkasser, plastpaller, tønner etc. Her er kravet 30% innen 2030 og 90% innen 2040. Mye transportemballasje er allerede ombrukbar, og betingelsene for å lage denne emballasjen ombrukbar er enklere enn for andre kategorier. Et siste eksempel er transportemballasje for netthandel. Da skal 10% av transportemballasjen være ombrukbar innen 2030, og 50% innen 2040.

Alle målene finnes under artikkel 26 i forslaget til forordningen. Her er det flere krav for emballasje for mat, gruppeemballasje og emballasje brukt for oppbevaring. På samme måte som emballasjemengder regnes ut i dag, vil også disse tallene basere seg på kalenderår. Innen utgangen av 2028 skal Kommisjonen fastsette detaljert metodikk for hvordan ombrukbar emballasje skal måles og rapporteres.

Hvordan designer man for ombruk?

Det finnes ulike veiledere for design for ombruk. For de som skal designe eller produsere, men også selge slik emballasje eller ombrukssystemer til emballasjen, kan man ta en titt på veileder fra Det Nederlandske institutt for bærekraftig emballasje (KIDV) (LINK https://kidv.nl/design-guidelines-for-reuse-wef). Hovedpoenget er å komme frem til gode alternativer som i stor skala kan erstatte engangsartikler.

Det er viktig å vurdere om designet er økonomisk lønnsomt, blant annet gjennom standardisering og mulighet for effektiv ombruk. Designet bør også være sosialt inkluderende, altså lett å bruke for alle forbrukere, gjennom blant annet informasjon og brukervennlighet. Til slutt er selvfølgelig hensyn til helse og sikkerhet et viktig krav, slik at det lett kan rengjøres og tåler langvarig ombruk uten å bli skadet.

Når det gjelder design av ombrukbar emballasje, skal designere tenke på valg av materialer, selve designet, merking av emballasje, og produksjonsprosesser. Ombrukbar emballasje krever også systemer for ombruk, noe som vil bety endring av business-modeller og etablering av omvendt logistikk. Ved å etablere ombrukssystem skal bedriftene tenke på antall ganger emballasje skal brukes, hvor og hvordan den skal fylles, hvordan den skal brukes, oppbevares og transporteres, hvordan den brukte emballasjen skal innsamles og rengjøres, og ikke minst hvordan den skal materialgjenvinnes når den ikke lenger er egnet for bruk.

  • Materialet må vurderes opp mot brukskvalitet, produksjon og kilde til råvarer. I tillegg bør det tåle normal håndtering i ombrukssyklusen. Glass vil for eksempel kunne knuse relativt lett, selv om det er lett å rengjøre og kildesortere for forbruker. Derfor må holdbarhet vurderes opp mot relative fordeler med tanke på pris og miljømessige kostnader for emballasjen.
  • Design vurderes etter blant annet tanke på hvor emballasje skal brukes. Skal den stå på badet, skal den kunne gå i ovn eller mikrobølgeovn, eller må den være lufttett? Hvis emballasjen skal være en ‘on-the-go’-emballasje, som for eksempel en kaffekopp, må den være lett å ta med seg og ikke lekke. Er det emballasje som inngår i et ombruksystem fra hjemmet (‘return from home’), bør den være både lett å stable, slik at den tar mindre plass, samtidig som den tåler frakt. Andre spørsmål som kan vurderes er om emballasjen skal være en del av en butikks hyllesystem eller et spesifikt innsamlingssystem. Kan emballasjen være en del av et modulært system, hvor enkeltdeler kan erstattes eller byttes? Og må emballasjen ha digital ID for å lettere kunne samles inn og redistribueres?
  • Den visuelle profilen til emballasje spiller en viktig rolle i forbrukers valg av emballasje og produkt. Både for å informere, men også for å reklamere. Det som er annerledes med ombruksemballasje, i forhold til engangsemballasje, er at den ikke følger livssyklusen til innholdet. Bør merkingen og den visuelle profilen gjøres permanent, semi-permanent eller ikke i det hele tatt. Dette avhenger av emballasjens innhold, om den er konstant eller mer sesongbasert. Vil merkingen endre seg med tanke på reguleringer, språk eller standarder?
  • Til slutt er teknologi en faktor som kan gjøre ombruk enklere, selv om teknologiske løsninger som merking ikke alltid er nødvendig. Teknologi som muliggjør innsamling av data kan forbedre ombrukssystemene, og gi verdifull data til forskning, myndigheter og investorer. Om emballasjen kan spores, må verdien av dette veies opp mot muligheten til å ha sporing av varer i hele livssyklusen, samt at datasikkerhet må ivaretas.

 

Oppsummert er det mange hensyn å ta når emballasje skal designes for ombruk. Innholdet og konteksten er primære hensyn som vil påvirke designvalg. Når emballasje skal designes for ombruk er det likevel ikke bare emballasjen som må være i fokus, hvordan emballasjen passer inn i et (eller flere) ombrukssystem er også essensielt for å avgjøre bruksverdi. Målet vil være å designe emballasje som kan brukes i lang tid, som forbrukere og leverandører setter pris på, og som i tillegg tar hensyn til miljøet når emballasjen ikke lenger er egnet til å brukes om igjen, men må gå videre i avfallshierarkiet.

 

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Lovverk relevant for emballasje

There is an increased attention to the sustainable production and consumption of packaging as well as handling of packaging waste. Therefore, both EU and Norway work actively with the revision of the existing packaging and packaging waste regulations and introduction of the new legislations.

  1. Packaging-related regulations at EU level

Directive on packaging and packaging waste (94/62/EC)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=CELEX%3A01994L0062-20180704

  • essential requirements on the composition and the reusable and recoverable, including recyclable, nature of packaging
    • to limit the weight and volume of packaging to a minimum adequate amount in order to still meet the required level of safety, hygiene and acceptability for the packed product and for the consumers
    • to minimize the content of hazardous substances and materials in the packaging material and its components
    • to design reusable or recoverable packaging, which may include design for material or organic recycling as well as design for energy recovery
    • financing the return and/or collection of used packaging and/or packaging waste and its channeling to the most appropriate waste management option
  • reduction in the consumption of lightweight plastic carrier bags
  • increase in the share of reusable packaging
  • recycling targets for each type of packaging material
  • use of materials obtained from recycled packaging waste
  • marking of packaging
  • correct labelling of biodegradable and compostable plastic carrier bags
  • concentration levels of heavy metals present in packaging

 

Currently the Packaging and Packaging Waste Directive is under revision. Changes will be made to the essential requirements for packaging with a view to, among others, improving design for reuse and promoting high quality recycling. There are will be increased level of standardization and broader range of requirements to the design of packaging and to treatment of packaging waste.

 

Harmonised standards under Directive 94/62/EC on packaging and packaging waste:

  • EN 13427:2004 Packaging – Requirements for the use of European Standards in the field of packaging and packaging waste
  • EN 13428:2004 Packaging – Requirements specific to manufacturing and composition – Prevention by source reduction
  • EN 13429:2004 Packaging – Reuse
  • EN 13430:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable by material recycling
  • EN 13431:2004 Packaging – Requirements for packaging recoverable in the form of energy recovery, including specification of minimum inferior calorific value
  • EN 13432:2000 Packaging – Requirements for packaging recoverable through composting and biodegradation – Test scheme and evaluation criteria for the final acceptance of packaging

 

 

Directive on single-use plastics

  • Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council of 5 June 2019 on the reduction of the impact of certain plastic products on the environment. Some of the requirements include:
    • PET beverage bottles contain at least 25 % recycled plastic from 2025
    • caps and lids made of plastic shall remain attached to the containers during the products’ intended use from 2024
    • prohibit the placing on the market of some single-use plastic products and products made from oxo-degradable plastic
    • restrictions on placing on the market some single-use plastic products and consumption reduction; marking requirements

https://eur-lex.europa.eu/eli/dir/2019/904/oj

  • Commission implementing decision (EU) 2022/162 laying down rules for the application of Directive (EU) 2019/904 of the European Parliament and of the Council as regards the calculation, verification and reporting on the reduction in the consumption of certain single-use plastic products and the measures taken by Member States to achieve such reduction:
    • requires reporting weight and number of plastic cups for beverages and food containers.

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?uri=uriserv%3AOJ.L_.2022.026.01.0019.01.ENG&toc=OJ%3AL%3A2022%3A026%3ATOC

  • Commission implementing regulation (EU) 2020/2151 of 17 December 2020 laying down rules on harmonized marking specifications on single-use plastic products listed in Part D of the Annex to Directive (EU) 2019/904:
    • harmonized packaging marking specifications for beverage cups, for tobacco products with filters and filters, wet wipes, sanitary towels (pads), and tampons

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/en/ALL/?uri=CELEX%3A32020R2151

 

Directive on plastic bag (2015/720)

  • Directive (EU) 2015/720 amending Directive 94/62/EC as regards reducing the consumption of lightweight plastic carrier bags:
    • reporting requirements on plastic carrier bags
    • specific measures for biodegradable and compostable plastic carrier bags

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1601561123103&uri=CELEX:32015L0720

 

  1. Packaging-related regulations in Norway

Norwegian Waste Regulations, chapter 6 (Take-back systems for beverage packaging) and 7 (Packaging waste), including Appendix I “Essential requirements relating to the composition of packaging and its reusable and recoverable nature”

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-930

 

Product Regulation, chapter 2b (Regulation of certain plastic products)

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-922/KAPITTEL_4#KAPITTEL_4

 

 

 

  1. Announced EU legislations relevant for packaging and packaging waste (in preparation)

Proposal for a directive on Empowering Consumers for the Green Transition – aims to strengthen consumer protection against untrustworthy or false environmental claims

https://ec.europa.eu/info/live-work-travel-eu/consumers/sustainable-consumption_en

Proposal for a policy framework on biobased, biodegradable and compostable plastics – aims to promote bio-based, biodegradable and compostable plastics that lead to genuine environmental benefits, by providing consumers with clear and trustworthy options

https://ec.europa.eu/environment/topics/plastics/bio-based-biodegradable-and-compostable-plastics_en

Legislative proposal for substantiating green claims made by companies – aims at reducing greenwashing, to substantiate claims about the environmental footprint of the products/services by using standard methods for quantifying them

https://ec.europa.eu/info/law/better-regulation/have-your-say/initiatives/12511-Environmental-performance-of-products-businesses-substantiating-claims_en

 

 

 

 

 

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Batterifagsjefens rapport fra ICBR 2021

Den 26. International Congress of Battery Recycling 2021 (ICBR) ble avholdt 22. – 24. September i Genève, Sveits. Norsirk var til stede for holde seg oppdatert på de nyeste trendene og utviklingene innen batteriresirkulering.
ICBR gjennomgikk utfordringene som batteriprodusenter og resirkuleringsindustrien står ovenfor i en global verden.

Svært aktuelt program

  • Dagen batterimarked og hovedtrender
  • Europeisk konkurransekraft innen fornybar energi
  • EUs nye batteriforordning
  • Batterimaterialer og råvarer
  • Håndtering av fremtidig batteri-flodbølge
  • Produsentansvar på batterier
  • Resirkuleringsprosesser og nye teknologier
  • Gjenbruk og nytt liv til gamle batterier
  • Sikkerhet og brannrisiko
  • Sporbarhet langs verdikjeden

Dagen batterimarked og hovedtrender

Christophe Pillot (Avicenne Energy) la frem konservative estimat, men spådde likevel en enorm vekst i batterimarkedet og trekker frem batterirevolusjonen som en av vår tids megatrender. Befolkningsvekst, økt mobilitet og overgang til et fornybart samfunn er bakteppet for veksten man ser i batterimarkedet. I 2030 spås det at metaller fra resirkulerte batterier står for 15-25 % av råvarene som trengs i ny batteriproduksjon.

Thore Sekkenes (European Battery Alliance) la under konferansen frem EU sin plan for å akselerere EU sin batterisatsning. Store europeiske kommersielle aktører sitter nå i førersetet for elektrifiseringen takket være bla. arbeidet til European Battery Alliance. Mange barrierer har blitt forsert og elbilmarkedet er på vippepunktet. Man mener nå vi er ved enden av den såkalte «ICE-age» (ICE = internal combustion engine). Endringene skjer raskere enn man har tidligere forestilt seg. I 2020 gikk Europa forbi Kina som verdens største marked for elbiler. Sekkenes presenterte videre at det trengs betydelig innsats for å fylle gapene langs verdikjeden i tiden fremover. Spesielt ble det fremhevet at annonsert kapasitet for batteriresirkulering og råvaretilgang er milevis unna estimerte behov i 2025 og 2030. Det betyr at batteriresirkulering blir veldig viktig i fremtiden. Dette feltet vil by på mange utfordringen og ikke minst muligheter for de som tar sjansen.

EUs nye batteriforordning

Programmets kanskje mest betydningsfulle innlegg var diskusjonen av EUs nye batteriforordning. Forordningen skal sette rammene for fremtidig batteriaktiviterer i Europa. Diskusjonspanelet bestod av ledere for sentrale interesserorganisasjoner og EU kommisjonen. José Rizo-Martin fra kommisjonen trakk frem viktigheten av tilbakemeldinger fra interessenter for å utvikle forordningen. Kommisjonens rolle er å være upartisk og hensynta alle innspill frem mot en felles akseptert løsning (ny forordning). Norge har vært flinke i forhold til andre europeiske land på å gi tilbakemelding. Norsirk har også gjort dette ved to anledninger allerede og vi ser frem til å diskutere implementeringen av forordningen i det norske lovverket med våre myndigheter. Videre ble det stilt spørsmål ved deler av forordningen: De definerte målene utfordres, slik som f.eks. resirkulert innhold; Det trengs tydeligere tekniske utdypninger, f.eks. på karbon fotavtrykk; Usikkerhet knyttet til komplementær og sidestilt lovgivning; Tidsplan for implementering. For de sentrale interesserorganisasjonene er det viktig at forordningen legger til rette for rettferdig konkurranse med resten av verdensmarkedet. Det er også et ønske om at EU skal fremme utviklingen av en resirkuleringsindustri for å sikre at råvarene forblir i det europeiske markedet. Viktige moment som ble diskutert:

  • Treffer forordning behovene til industrien?
  • Lager forordningen like spilleregler og definisjoner for hele Europa?
  • Gir forordningen klare definisjoner som ikke gir rom for tolkning?
  • Hvilken posisjon skal ombruk av batterier ha?

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Risiko for brann

Sikkerhet og brannrisiko stod på agendaen, et tema som ligger Norsirk nært. Et konsortsium av avfallsaktører (bla. WeeeForum) presenterte sin rapport om anbefalinger for håndtering av brann forårsaket av litium-ion batterier i EE-avfall. Norsirk har gitt innspill til denne rapporten . Ta kontakt med oss hvis du ønsker en kopi av rapporten slik at du kan redusere brannrisikoen på din arbeidsplass. Det finnes dessverre ingen enkel løsning som fjerner branntrusselen, men rapporten legger vekt på å skape oppmerksomhet rundt problemet slik at det kan blir risikovurdert. Ineris, et fransk miljøinstitutt, fremstilte sitt standardiseringsarbeid innen batteriresirkulering og ombruk. Det franske foreningen for brannmenn, Fédération nationale des sapeurs-pompiers de France, delte også sine erfaringer om batteribrann. i Norge har vi kommet en god del lenger i dette arbeidet gjennom innsatsen til Norsk forum for batterisikkerhet (https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/norsk-forum-for-batterisikkerhet) der Norsirk er medlem og bidragsyter.

Lenke til årets konferanse finner du her: ICBR 2021 – 26th International Congress for Battery Recycling, September 22 – 24, 2021, Geneva, Switzerland (icm.ch)  Opptak av konferansen skal være tilgjengelig i et halvt år.

Ta kontakt med Morten Onsrud dersom du har spørsmål rundt batterier og produsentansvar.
Kontaktinformasjonen er morten@norsirk.no

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.