Innlegg

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Batterifagsjefens rapport fra ICBR 2021

Den 26. International Congress of Battery Recycling 2021 (ICBR) ble avholdt 22. – 24. September i Genève, Sveits. Norsirk var til stede for holde seg oppdatert på de nyeste trendene og utviklingene innen batteriresirkulering.
ICBR gjennomgikk utfordringene som batteriprodusenter og resirkuleringsindustrien står ovenfor i en global verden.

Svært aktuelt program

  • Dagen batterimarked og hovedtrender
  • Europeisk konkurransekraft innen fornybar energi
  • EUs nye batteriforordning
  • Batterimaterialer og råvarer
  • Håndtering av fremtidig batteri-flodbølge
  • Produsentansvar på batterier
  • Resirkuleringsprosesser og nye teknologier
  • Gjenbruk og nytt liv til gamle batterier
  • Sikkerhet og brannrisiko
  • Sporbarhet langs verdikjeden

Dagen batterimarked og hovedtrender

Christophe Pillot (Avicenne Energy) la frem konservative estimat, men spådde likevel en enorm vekst i batterimarkedet og trekker frem batterirevolusjonen som en av vår tids megatrender. Befolkningsvekst, økt mobilitet og overgang til et fornybart samfunn er bakteppet for veksten man ser i batterimarkedet. I 2030 spås det at metaller fra resirkulerte batterier står for 15-25 % av råvarene som trengs i ny batteriproduksjon.

Thore Sekkenes (European Battery Alliance) la under konferansen frem EU sin plan for å akselerere EU sin batterisatsning. Store europeiske kommersielle aktører sitter nå i førersetet for elektrifiseringen takket være bla. arbeidet til European Battery Alliance. Mange barrierer har blitt forsert og elbilmarkedet er på vippepunktet. Man mener nå vi er ved enden av den såkalte «ICE-age» (ICE = internal combustion engine). Endringene skjer raskere enn man har tidligere forestilt seg. I 2020 gikk Europa forbi Kina som verdens største marked for elbiler. Sekkenes presenterte videre at det trengs betydelig innsats for å fylle gapene langs verdikjeden i tiden fremover. Spesielt ble det fremhevet at annonsert kapasitet for batteriresirkulering og råvaretilgang er milevis unna estimerte behov i 2025 og 2030. Det betyr at batteriresirkulering blir veldig viktig i fremtiden. Dette feltet vil by på mange utfordringen og ikke minst muligheter for de som tar sjansen.

EUs nye batteriforordning

Programmets kanskje mest betydningsfulle innlegg var diskusjonen av EUs nye batteriforordning. Forordningen skal sette rammene for fremtidig batteriaktiviterer i Europa. Diskusjonspanelet bestod av ledere for sentrale interesserorganisasjoner og EU kommisjonen. José Rizo-Martin fra kommisjonen trakk frem viktigheten av tilbakemeldinger fra interessenter for å utvikle forordningen. Kommisjonens rolle er å være upartisk og hensynta alle innspill frem mot en felles akseptert løsning (ny forordning). Norge har vært flinke i forhold til andre europeiske land på å gi tilbakemelding. Norsirk har også gjort dette ved to anledninger allerede og vi ser frem til å diskutere implementeringen av forordningen i det norske lovverket med våre myndigheter. Videre ble det stilt spørsmål ved deler av forordningen: De definerte målene utfordres, slik som f.eks. resirkulert innhold; Det trengs tydeligere tekniske utdypninger, f.eks. på karbon fotavtrykk; Usikkerhet knyttet til komplementær og sidestilt lovgivning; Tidsplan for implementering. For de sentrale interesserorganisasjonene er det viktig at forordningen legger til rette for rettferdig konkurranse med resten av verdensmarkedet. Det er også et ønske om at EU skal fremme utviklingen av en resirkuleringsindustri for å sikre at råvarene forblir i det europeiske markedet. Viktige moment som ble diskutert:

  • Treffer forordning behovene til industrien?
  • Lager forordningen like spilleregler og definisjoner for hele Europa?
  • Gir forordningen klare definisjoner som ikke gir rom for tolkning?
  • Hvilken posisjon skal ombruk av batterier ha?

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Risiko for brann

Sikkerhet og brannrisiko stod på agendaen, et tema som ligger Norsirk nært. Et konsortsium av avfallsaktører (bla. WeeeForum) presenterte sin rapport om anbefalinger for håndtering av brann forårsaket av litium-ion batterier i EE-avfall. Norsirk har gitt innspill til denne rapporten . Ta kontakt med oss hvis du ønsker en kopi av rapporten slik at du kan redusere brannrisikoen på din arbeidsplass. Det finnes dessverre ingen enkel løsning som fjerner branntrusselen, men rapporten legger vekt på å skape oppmerksomhet rundt problemet slik at det kan blir risikovurdert. Ineris, et fransk miljøinstitutt, fremstilte sitt standardiseringsarbeid innen batteriresirkulering og ombruk. Det franske foreningen for brannmenn, Fédération nationale des sapeurs-pompiers de France, delte også sine erfaringer om batteribrann. i Norge har vi kommet en god del lenger i dette arbeidet gjennom innsatsen til Norsk forum for batterisikkerhet (https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/norsk-forum-for-batterisikkerhet) der Norsirk er medlem og bidragsyter.

Lenke til årets konferanse finner du her: ICBR 2021 – 26th International Congress for Battery Recycling, September 22 – 24, 2021, Geneva, Switzerland (icm.ch)  Opptak av konferansen skal være tilgjengelig i et halvt år.

Ta kontakt med Morten Onsrud dersom du har spørsmål rundt batterier og produsentansvar.
Kontaktinformasjonen er morten@norsirk.no

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.