Tag Archive for: Batterigjenvinning

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

@Norsirk

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud@norsirk

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

– Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Batterier@norsirk

Ny batterisatsing hos Stena Recyling på Ausenfjellet

I en av de store hallene hos Stena Recycling på Ausenfjellet er det nå satt opp en ny sorteringslinje for å sortere batterier samlet inn på det norske markedet.

Sorteringsanlegg i Norge

-Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning.

Morten Onsrud i Norsirk påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på, derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu. -Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Store forventninger

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recycling sin sorteringslinje for batterier, er at Norsirk oppnår bedre sporbarhet fra avfallsbesitter til materialgjenvinning. -Dette vil gi oss et informasjonsgrunnlag som kan gjøre innsamling og gjenvinning av batterier bedre i Norge, påpeker Onsrud. Han er sikker på at det blir spennende å følge med på utviklingen av det som kommer inn, sett opp mot det som selges på det norske markedet. Fagsjefen fortsetter:  -I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Onsrud håper også at Norsirk raskt får realisert ombruk av litium-ion batterier, og mener det nye anlegget på Ausenfjellet kan bidra til dette.

 

Stena Recycling og Norsirk er godt fornøyde med å få på plass en sorteringslinje for batterier på Ausenfjellet nord for Oslo. På bildet (fra venstre) Christian Lian, Max Trandem, Stig Ervik, Marcus Martinsson , Zlatko Kazaz, Morten Onsrud og Kim Tharaldsen.

 

 

 

Batterier står til lading

Slik bør du lade batterier

Enkle tips for batterilading kan forlenge levetiden på batteriene dine og dingsene de står i.

Stadig mer av småelektronikken vi bruker i det daglige har integrerte batterier som ikke enkelt kan byttes. Alt fra mobiltelefoner, laptoper, el-sykler og et utall andre ting har oppladbare batterier vi ikke får byttet selv når de begynner å bli dårlige.

Slik oppbevarer du batteriene tryggere

Derfor er det viktig at vi steller godt med disse batteriene, slik at vi forlenger levetiden på dem og kan utsette å kjøpe nye.

Lad lurt

Alle batterier svekkes med tiden, men det finnes noen triks som gjør at batteriene beholder ytelsen lenger.

Unngå tomt og fullt

Det beste trikset er å holde batteriet mellom 40-80 prosent så mye som mulig. Den gamle myten om at det ikke er bra for batteriet å lade litt og litt er altså ikke sann. Faktisk er det nettopp slik du bør lade telefonen din, opplyser Telenor. Før ble vi fortalt at batteriet burde lades helt ut før det lades opp. Det rådet stammer fra en tid hvor det satt andre batterier i enhetene våre og gjelder ikke for litium-batteriene som brukes i dag.

Riktig temperatur

Batterier trives best i romtemperatur. Du har sikkert merket hvor fort batteriet synker om du har brukt mobiltelefonen utendørs på vinteren. Veldig høy varme er enda mer skadelig for levetiden til batteriet. Så unngå å la mobilen ligge i solsteken, og lad batteriene i romtemperatur.

Ikke sov og lad

Hva enn du gjør, ikke lad smartklokke, hodetelefoner eller hva det måtte være om natten. Sjansene for at noe går galt er riktignok liten, men konsekvensene kan bli fatale. Som NRK forteller, kan det oppstå en elektrisk lysbue med temperatur på minst 3000 varmegrader om kontakten er slitt eller skadet. Enheten kan ta fyr og avgi giftige gasser. Når du er våken merker du raskere om noe ikke stemmer.

Lad med kvalitet

Invester i originale ladere du kan ha der du er mest – som på jobb, ved godstolen på stua eller hjemmekontoret. De har best effekt og gir raskest lading.

Hvorfor skal batterier kildesorteres?

Flere tips om lading og batterier

Lad sikkert

Hvis du plasserer enheten eller batteriet et brannsikkert sted under lading, er du mye tryggere. For eksempel i en kjele eller ildfast form.

Kildesorter

Selv om du er flink til å passe på batteriet ditt, vil det svekkes over tid. Husk da å levere det inn på en forsvarlig måte hos godkjent mottak for batterier eller elektriske produkter, når du kasserer hele produktet.

Gjenvinning

Mange kjøper seg ny mobiltelefon når batteriet i den gamle begynner å svikte (selv om det er best for miljøet og lommeboka å bytte batteri). Forhandlere av elektronikk er pliktige til vederlagsfritt å ta imot samme type vare som de selv fører.

 

Batterier er farlig avfall

Regelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning.

 

Sikker boks for batterienheter med minne

Både på kommunale gjenvinningsstasjoner og hos forhandlere kan man levere mobilen, nettbrettet eller laptopen når den skal kasseres. Forhandler og kommunale gjenvinningsstasjoner skal ha et sikkert tilbud (en trygg oppbevaringsløsning) for alle produkter som inneholder et minne (en harddisk) , slik som en Sikker boks.

 

Norsirk og uRecycle sin batterigjenvinning

Kan brukte batterier hjelpe oss med den fremtidige batterimangelen?

Vi står i dag overfor store miljømessige utfordringer. Blant mye annet finnes det et voldsomt og økende behov for batterier – og dermed også et stort behov for råmaterialer. Én av løsningene som kan bidra til å redusere etterspørselen for råmaterialer, kalles second life-batterier. Altså brukte batterier.

Gjenbruk, ombruk, second hand og second life: Kjært barn har mange navn. Alle dreier de seg om å maksimere utnyttelsen av eksisterende ressurser fremfor å ta i bruk nye råvarer, med mål om et mer bærekraftig og miljøvennlig forbruk. I batterienes tilfelle, får batteriet nytt liv. Ved endt brukstid av et elektrisk produkt, kan batteriet fortsatt ha resterende levetid. Brukte batterier kan tas i bruk på nytt, for eksempel til energilagring i hjemmet. Second life-batterier er således batterier som blir gitt en ny sjanse, og som bidrar til en bedre sirkulær økonomi.

Muligheter i teknologibransjen

I dag har vi rett og slett for få batterier. Ettersom markedet etterspør flere enn hva som kan tilbys, er batterier derfor en mangelvare. Så lenge vi behøver nye batterier, vil utfordringer for både miljø og mennesker medfølge.

Les mer om batterier her

Elbil-bransjen spiller i dag en vesentlig rolle i overgangen fra fossilt brennstoff, til bærekraftig energi. Tesla vil for eksempel alene trenge den totale produksjonen av litium-ion batterier i verden (!) dersom de skal kunne øke sin produksjonshastighet til 500 000 biler per år, ifølge dem selv. For å bidra til overgangen til bærekraftig energi, jobber Tesla derfor med å videreutvikle sin Gigafactory som produserer elmotorer, batteripakker og energilagringsprodukter.

Ettersom litium er en begrenset ressurs, vil second life-industrien bidra til at det utvinnes mindre mineraler og salter med litiuminnhold. Videre er kobolt en viktig bestanddel i litium-ion batterier. Hele to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes i Kongo, hvor barnearbeid og utrygge arbeidsforhold er en stor utfordring. Også kobolt er en knapp ressurs, med høy usikkerhet knyttet til utvinningen.

Brukte el-bilbatterier i norske hjem

I hvilken grad brukte batterier som erstatning for nye litium-ion batterier lønner seg økonomisk, er et omdiskutert tema. Uansett økonomisk vinning, er det likevel ingen tvil om at miljøet tar mindre skade av redusert utvinning.

Les mer om kobolt

Sammen med Eaton har Nissan utviklet et energilagringssystem til hjemmebruk, hvor de benytter seg av brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriet brukes til å lagre energi fra for eksempel solceller på taket, men det kan også lades opp fra strømnettet. Et slikt hjemmebatteri kan blant annet også brukes til lading av elbiler. Teknologien bidrar til at gjenvinningen av elbil-batterier utsettes, ved at batteriene først brukes til andre formål.

Mange bruksområder for second life-batterier

Også i borettslag kan slik teknologi i stor grad være til fordel for beboerne. Blokker og boligkomplekser har gjerne strømledninger med for liten kapasitet til at alle med elbiler kan lade disse på en gang, samtidig som husstandene bruker strøm til for eksempel matlaging. Nye energilagringssystemer kan i slike tilfeller avlaste strømnettet når beboerne har mest bruk for strøm.

Som en del av et europeisk forskningsprosjekt var sameiet Solvang i Stavanger det første sameiet i Norge med installerte solceller og en tilhørende batteribank. Solcellepanelene på taket produserer fornybar energi til batteribanken. Med løsningen får også beboerne mulighet til å ha elbil, og til å lade disse hjemme, uten at det fører til høy belastning på strømnettet. Med tiden får de fleste i Norge effektbasert prising av strømmen sin. Det vil si at strømmen er dyrest når forbruket er høyest.  Dermed vil lønnsomheten til slike løsninger styrkes.

Foruten energilagring i hjemmet, kan second life-batterier brukes til blant annet:

  • Energilagring for kraftstasjoner
  • Lading av elbiler og elferger
  • Regulering av frekvens på strømnettet
  • Som backup-løsning på basestasjoner for reservestrøm ved strømbrudd
  • I elektriske kjøretøyer i lavkostnad-segmentet
  • Som erstatning for blysyrebatterier

Utfordringer for gjenvinningsbransjen

Ifølge Norsirks fagsjef for batterier, Morten Onsrud, er det ikke tekniske hindre som er utfordringen for second life. Derimot er det rett og slett ikke per i dag nok brukte batterier som egner seg til gjenbruk.

– Når man ikke kjenner historien til et spesifikt batteri, er det vanskelig å identifisere tilstanden. Selv om det går an å måle hvor mye kapasitet batteriet har igjen, er det altså likevel ikke gitt hvor lang levetid batteriet har igjen.

Manglende kunnskap om sikkerheten ved et brukt batteri er en annen utfordring. En tredje dreier seg om eierskap og ansvar.

– I hvilken grad vi på verdensbasis blir i stand til å virkelig benytte oss av second life-batterier, vil blant annet være basert på juridiske regler og retningslinjer for ansvarliggjøring. Et brukt elbil-batteri er det i dag bileieren som har ansvar for. Om ansvaret legges til produsentene – og de benytter seg av teknologi som legger til rette for gjenbruk – vil dette medføre en økt verdi i det brukte batteriet. Med en rekke andre faktorer på plass, vil dette på sikt kunne øke tilgangen til brukte batterier, og dermed redusere behovet for råvareutvinning.

Utfordringene ved mangelen på batterier og behovet for nye, bærekraftige løsninger er kompliserte, hvor det ene henger sammen med og påvirker det andre. Svarene på de mange spørsmålene er ikke enkle, men vi må fortsette å lete, forske og prøve ut ny teknologi og nye løsninger.

Les mer: Hva skjer med batteriene når du har levert de?

Kilder: Tesla, Teknisk ukeblad om hjemmebatterier, Teknisk ukeblad om litium-ion batterier, NRK Rogaland

Forhandlere har batteriforpliktelser

Forhandlere som selger batterier i sine butikker har en del forpliktelser å forholde seg til når det gjelder innsamling av batterier. Vårt selskap Batterigjenvinning bidrar gjerne med oppsamlingsutstyr og informasjonsmateriell hvis det er ønskelig. Begrunnelsen for både innsamlingskravet og informasjonsplikten henger godt sammen med det faktum at det fortsatt er for mange batterier som kastes i restavfallet – det ser vi fra analyser gjort av husholdningsavfall (plukkanalyser). Samtidig er det viktig for forbruker å vite hvor man kan levere batterier – statistikken viser nemlig at det ikke blir færre batterier i omløp. I tillegg til dette kommer det flere og flere typer batterier som er oppladbare – og som dermed også gjerne inneholder restenergi når de kasseres. Da kommer brannfare som et element inn, og derfor er det viktig at forhandlerne har gode rutiner for oppbevaring og håndtering av batterier. Ta gjerne kontakt med oss hvis du har spørsmål om batterier.

 

Avfallsforskriftens kapittel 3 om kasserte batterier

II. Plikter for forhandler

§ 3-4.Plikt til å ta imot kasserte batterier

Forhandlere skal ta kasserte løse batterier vederlagsfritt i retur i butikklokale eller på annet sted i umiddelbar nærhet av dette. Plikten er begrenset til de kategorier batterier forhandleren omsetter, men er ikke begrenset til merke eller fabrikat. Mottaksplikten gjelder uten forpliktelse til å kjøpe nytt batteri.

§ 3-5.Plikt til å sørge for sortering og oppbevaring

Forhandler skal sørge for at løse kasserte batterier som er mottatt, sorteres fra øvrig avfall og oppbevares på egnet sted uten fare for helse, miljø eller sikkerhet. Oppbevaringen skal ikke gjøre at muligheten for behandling, herunder gjenvinning, av de kasserte batteriene, reduseres.

§ 3-6.Plikt til å informere

Forhandler skal informere om at løse batterier ikke skal kastes sammen med annet avfall og om den mottaksplikten som forhandleren har. Det skal informeres gjennom oppslag i butikklokaler. Teksten skal være iøynefallende, lett lesbar og skille seg ut fra øvrig informasjon.

Ny produktansvarlig for batterier

Kristina Eriksson er fast ansatt i tilsvarende funksjon hos El-kretsen i Sverige og har bakgrunn fra maskinteknikprogrammet på Kungliga tekniska högskolan i Stockholm. Etter utdannelsen som sivilingeniør har hun jobbet som batteriansvarlig hos El-Kretsen, som har ansvar for innsamling og gjenvinning av batterier i Sverige. Kristina har erfaring fra internasjonale samarbeid samt forskningsprosjekter for å utvikle og forbedre gjenvinningen av både portable og industrielle batterier.

Miljøsanering og energisikkerhet ved kassering

Håndtering av batterier, miljøsanering og gjenvinning, er inne i en stor utviklingsfase som følge av en rivende utvikling på produktsiden – hvor produkter krever mer energi og mindre energikilder. Følgelig  kreves det stort fokus på blant annet energisikkerhet når de kasserte batteriene skal avhendes.

Batterisamarbeid med söta bror

– Gjennom engasjementet av Eriksson skal vi sikre kompetanseutveksling og samarbeid med El-kretsen i Sverige samt overvåkning av markedet innenlands og utenlands. Vi skal videre sikre trygge, effektive og miljøriktige løsninger på innsamling og gjenvinning av batterier fra det norske markedet, sier teknisk sjef Thor Christian Wiik Svendsen i Elretur.