Innlegg

Jim Puckett

Hør «plastpisker» Jim i TU-podcast

I forbindelse med Arendalsuka tok Jim Puckett en prat med TU-podcasten «Teknisk sett». Hør hvordan han ser på de ulovlige avfallsstrømmene i verden, og hva som må gjøres for å få kontroll på blant annet plastproblemet.

Gjennom Basel Action Network (BAN) har han lenge brukt GPS-sporing til å avsløre ulovlig avfallseksport til Østen og Afrika. Det gjelder både EE-avfall og andre typer.

– Vi har også globale merkevarer på IT-utstyr som bruker oss til å kontrollere sine underleverandører nedstrøms. Vi i BAN jobber også med å sertifisere aktører i gjenvinningsbransjen, og vår sporing har avslørt noen som ikke holdt det de lovet. To av lederne i det firmaet soner nå sine fengselsstraffer på 28 måneder, forteller Jim Puckett, som grunnla BAN etter en lang karriere i Greenpeace.

Hent en kaffekopp og kos deg med denne Plastpisker-utgaven av TUs Teknisk sett

Avslutningsvis inviterer intervjuerne, TU-nestorene Valmot og Moberg, til en ny prat neste gang Puckett er i Norge. Det ser vi fram til.

Arendalsuka

Puckett var invitert til Norsirks arrangement under Arendalsuka 2019. Les mer om ham og BAN her

 

Her ser du hva Jim har å si om utviklingen og Norsirks rolle i Norge.

Sammen for sosial innovasjon under Arendalsuka

Bellona, Oslokollega og Norsirk fant ut at de sammen ville få mye større utbytte av Arendalsuka. Initiativet ble til en arbeidsstasjon i pollen, hvor også IKT-Norge og Dell Technologies deltar tirsdag 13. august.

For å forklare verdien av felles innsats flytter OsloKollega Elretur-aktiviteten sin til Arendal. Medarbeiderne demonstrerer i praksis hva sosial innovasjon handler om – nemlig å løse viktige samfunnsmessige utfordringer på en bærekraftig og lønnsom måte. Ikke kun lønnsom i tradisjonelle økonomiske termer, men i form av at når flere aktører går sammen og jobber for å finne gode løsninger, i dette tilfellet på arbeidsinkludering og viktige miljøoppgaver, blir forretningsverdi et bærekraftig fundament.

Alle gode ting er tre

Det er i skjæringspunktet mellom innovative og samarbeidsvillige aktører at et kinderegg, som Elretur-aktiviteten hos OsloKollega, kan oppstå.

Bærekraftig miljø
Ressursene i kassert IT-utstyr utnyttes maksimalt. Det beste går til produktsalg i butikk, noe går til komponentsalg og resten ender opp i materialgjenvinning og råvaresalg. Slik gjenbruker vi komponenter med edelmetaller og sjeldne jordmetaller og reduserer behovet for nyutvinning.

Menneskelig utvikling
OsloKollega hjelper mennesker videre, fra en tilværelse utenfor arbeidslivet til fast arbeid. For mange går veien via arbeidsutprøving før de kommer i jobb, og for uføretrygdede handler dette om meningsfylte og verdiskapende oppgaver. Det gir trygghet, stolthet og arbeidsglede.

Økonomisk bærekraft
Lønnsomheten for miljøet og menneskene, i tillegg til virksomheter og samfunnsøkonomi, er innlysende. Allikevel har brorparten av næringslivet unnlatt å gripe muligheten til å utvikle seg videre gjennom sosial innovasjon.

Lokalt og globalt

I likhet med de andre initiativtagerne har OsloKollega et lokalt perspektiv, samtidig som de bidrar til å løse globale miljøproblemer. De er en av Oslos største arbeids- og inkluderingsbedrifter, og oppdragsgiveren er NAV. OsloKollega bistår årlig 350 til 400 mennesker som ønsker å komme ut i jobb gjennom forskjellige tiltak. To av brukerne er å treffe i Arendal. IT-utstyret som brukes i  Elretur-produksjonen samles inn i Norsirks sikre bokser i hele Norge.

Norsirk er et non-profit produsentansvarsselskap som samler inn, miljøsanerer og gjenvinner elektrisk og elektronisk avfall. Selskapet oppnådde i 2018 en gjenvinningsgrad på EE-avfall på 96,5 prosent. Norsirk har samlet inn elektrisk og elektronisk avfall siden 1999.  Selskapet ivaretar også produsentansvar på batterier, og planlegger å ivareta produsentansvar på emballasje fra 2020. Med avfallsressurser fra de norske husholdningene og næringslivet, formidler de komponenter og råvarer til et globalt marked, mens gjenbruken skjer lokalt. I Arendal er en av Norsirks eiere, IKT-Norge, tilgjengelig på standen, i likhet med produsentansvarskunden Dell Technologies.

Bellona er i Norge selve symbolet på utrettelig miljøkamp. De jobber «med og mot» alle som er relevante for arbeidet, både nasjonalt og internasjonalt. Med 57 ansatte og kontorer i blant annet Brüssel og Russland har organisasjonen vært en uavhengig vaktbikkje siden 1986. Fredric Hauges kompetente fagansvarlige nyter høy anseelse som ekspertise i klimaspørsmål. Deres løsningsorienterte tilnærming til miljøutfordringer medfører utstrakt samarbeid med industri og næringsliv. Under erkjennelse av at varige resultater oppnås i fellesskap ved å jobbe frem de beste samfunns- og miljøløsningene og gjøre dem bedriftsøkonomisk lønnsomme.

Hva er sosial innovasjon?

Sosial innovasjon adresserer gjerne problemer som er knyttet til miljømessigbærekraft og til sosiale problemer, eller til kombinasjoner av slike. I mange tilfeller vil sosial innovasjon også kunne ha en kommersiell og økonomisk betydning, og en sosial innovasjon vil sjelden anses som vellykket hvis den ikke har positive økonomiske virkninger.

 

Hvor finner du oss på Arendalsuka 2019?

Du møter oss sammen under Arendalsuka på stand i Pollen (utenfor Castelle) «Sammen for sosial innovasjon», se Facebook-arrangement
#sammen #sammenforsosialinnovasjon

Espen Ramsbacher, IBM

IBM og sirkulær økonomi

IBM er et selskap som snakker mye om sirkulær økonomi, og mulighetene som kommer ut av den sirkulære tankegangen. Jad Oseyran, lederen av Global Center of Competence for Circular Economy at IBM, var i Norge tidligere i år og snakket om temaet:

“Our current linear economy is largely wasteful, ineffective and polluting. I strongly believe that real human progress and well-being is where economic growth, environmental benefit and social wellbeing converge. We are all hearing about the challenges happening around climate change, such as resource scarcity, but at IBM, we try to look from another perspective: what is the opportunity here? The circular economy from the perspective of IBM is not only better for the environment, it also just makes business sense.”

På Norsirks arrangement under Arendalsuka har vi med oss Espen Ramsbacher fra IBM i Norge. Han er direktør for Strategic Business Development, og er utfordret til å se sirkulærøkonomien med produsentansvarsøyne. Hva ser han for seg at de skal gjøre mer av i årene som kommer? Og hvordan kan selskaper i Norge bli en samarbeidspartner om sirkulærøkonomi for det verdensomspennende selskapet IBM?

IBM og Norsirk på Arendalsuka 2019 tirsdag den 13. august kl 16 – 1730, på Clarion Hotel Tyholmen:

Nederlands ambassadør i Norge, Tom van Oorschot

– Vi har hastverk

Nederland føler på mangelen på naturressurser, og har som mål at økonomien skal være sirkulær innen 2050. Slik at landet i minst mulig grad skal behøve tilførsel av råvarer utenfra.

Norsirk har invitert ambassadør Tom van Oorschot til å fortelle om Nederlands ambisjoner under Arendalsuka. En fersk undersøkelse viser at 4% av arbeidsstyrken i Nederland allerede i dag kan knyttes til omkring 85 000 sirkulære initiativer.

– I Norge og verden for øvrig er det mye prat om sirkulærøkonomi. I Nederland er det strategisk forankret i på høyeste nivå, og de jobber hardt for å bli verdens første sirkulære økonomi. Jeg gleder meg til å høre hva ambassadøren har å si, og ikke minst paneldebatten etterpå, sier Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Vel forankret strategi

I Nederland fikk temaet momentum da FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015, og året etter kom den nasjonale strategien (last ned pdf). Som fastslår at det er den økonomiske strukturen og materialflyten som må endres, og identifiserer en rekke hindre som må bygges ned eller omgås. Og er signert av både miljøministeren og finansministeren.

– Vi kan ikke avgrense sirkulærøkonomi til å handle om råvarer og gjenbruk. Det handler heller om å endre tankesett og forretningsmodeller. Det overordnede arbeidet organiserer vi i en trippel heliks-modell, en treenighet mellom myndighetene, privat sektor og akademia som er mye brukt i Nederland. Innovative produkter og tjenester fra grasrota har et system hvor de får støtte og hjelp videre, forteller ambassadør van Oorschot.

Norsk rikdom kan være en sovepute

Norge og Nederland har jo en rekke likhetstrekk, men van Oorschot peker på en vesentlig faktor som skiller Nederland og Norge:

– Vi har ingen vesentlige naturressurser å trekke på, slik som Norge har havbruk, fornybar energi og olje og gass. Det tvinger oss til å se helhetlig på produktene og råvarene vi importerer. Hvordan kan vi nyttiggjøre de slik at vi blir så uavhengige som mulig?

Han peker også på at Norges rikdom kan stå i veien for progresjonen.

– I Nederland føler vi på at vi har hastverk, det gjør man ikke på samme måte i Norge. Allerede innen år 2030 skal vi for eksempel ha redusert forbruket av råmetaller med 50 prosent. Når det er sagt har Norge mange gode eksempler på sirkulære samarbeid og tiltak lokalt og i clustere. Det gjenstår bare å løfte det til et nasjonalt nivå, sier han. Og legger til at Nederland ser på det hele som en internasjonal utfordring, hvor vi i Europa har fordelen av felles EU-lovgivning for å oppnå felles mål.

Helpdesk mot offentlige hindre

Guro K. Husby har sansen for den nederlandske tilnærmingen.

– I Nederland har de altså et offentlig kontor hvor man kan varsle om lover, regler og forskrifter som står i veien for tiltak som fremmer sirkulærøkonomi. Det er et godt tiltak for å komme videre raskest mulig.

 

Dette er de fem hovedområdene for Nederlands sirkulære satsing:

    • Biomasse og mat
    • Plast
    • Industrien
    • Bygg og anlegg
    • Forbruksvarer

Kappløpet mot en sirkulær økonomi

Aktuell ekspert blir med på Norsirks arrangement under Arendalsuka

Fredag 10. Mai ble det underskrevet en viktig avtale i Sveits om eksport av plast. Det norske Miljødirektoratet har vært en pådriver for denne avtalen.

En av de som de siste 20 årene har jobbet for nettopp å hindre at avfall fra den rike delen av verden ender opp i u-land, er lederen av Basel Action Network (BAN), Jim Puckett:

«Today we have taken a major first step to stem the tide of plastic waste now flowing from the rich developed countries to developing countries in Africa and Asia, all in the name of «recycling», but causing massive and harmful pollution, both on land and in the sea,» said Jim Puckett, Director of BAN. «A true circular economy was never meant to circulate pollution around the globe. It can only be achieved by eliminating negative externalities and not just thrusting the harm on developing countries.» (Fra pressmelding utsendt fra BAN 10. mai 2019)

Jim Puckett og BAN har jobbet svært aktivt for å kartlegge og stoppe den ulovlige eksporten av EE-avfall fra rike land i Europa og Amerika, til fattige land som eksempelvis Ghana.

På scenen under Arendalsuka

Det er på grunn av denne kompetansen om EE-avfall Jim Puckett er invitert av Norsirk til å delta på et arrangement under Arendalsuka. Sett derfor allerede av tirsdag ettermiddag i Arendal til å høre på en av verdens mest kunnskapsrike på temaet ulovlig eksport av elektrisk og elektronisk avfall, som skal diskutere  hvordan dette EE-avfall kan bli en del av den sirkulære økonomien.