Tag Archive for: Anastasiia Moldavska

Livssyklusanalyser til besvær

– Mange av referansene til livssyklusanalyser provoserer meg, for resultatene er hypersensitive på faktorene som inkluderes og hvordan de vektes. Derfor blir de systematisk misbrukt av aktører som burde vite bedre, sier Anastasiia Moldavska, fagsjef for emballasje i Norsirk. Hun har nå fullført Emballasjeskolen med oppgaven «LCA: et pålitelig verktøy for produksjon og forbruk av bærekraftig emballasje, eller instrument for grønnvasking?».

Moldavska vet hva hun snakker om etter å ha skrevet doktorgrad om bærekraftsanalyse, samt både masteroppgave og eksamensoppgave om LCA, altså Life Cycle Assessment eller livssyklusanalyse på norsk.

– Hva vi skal med LCA? Jeg vil si at en analysene kan egne seg til å identifisere potensial for forbedring av det systemet som blir analysert eller at mange nok uavhengige studier innen et område kan danne grunnlag for policy. Stor fleksibilitet i utformingen er både positivt og negativt, men gir klare begrensninger for nytteverdien, sier Anastasiia.

Variasjon på 1000 prosent

I litteraturgjennomgangen tilknyttet oppgaven har hun lest mange forskningsartikler med analyser av biobasert plast. Moldavska fant blant annet ut at «Miljøavtrykket» kan variere med 1000 prosent fra land til land, basert på hvilke data og produksjonsmetoder som brukes, og miljøkriterier som legges til grunn og hvordan de vektes.

– Livssyklusanalyser misbrukes hele tiden, både med hensikt og av uvitenhet. Ja, de kan fungere som beslutningsstøtte, men bidrar i beste fall kun til sammenligning av produkter direkte innenfor samme studie. Det er for mange faktorer som skal vektes og tolkes til at analysene kan gi grunnlag for bransjestandarder, for eksempel innen emballasje, sier Moldavska. Et godt eksempel på misbruk av LCA resultater kan vi se nå i sammenheng med lobbyinnsatsen mot EUs Emballasjeforordningen, når selskaper finansierer LCA studier og bestiller LCA-resultater for å tvile policy og påvirke lovgivning.

Enkel LCA er feil LCA

I arbeidet med å komme fram til sammenlignbare beregninger av karbonfotavtrykk og miljøpåvirkning, peker noen aktører på at livssyklusanalyser vil gi oss grunnlaget vi behøver. Så enkelt er det ikke.

– Gode analyser krever store datamengder av god kvalitet. Det finnes ingen snarveier, og det hjelper ikke at forskere liker at resultatene «kommer an på» en rekke forutsetninger og forbehold. Det er for vanskelig å forholde seg til for de som er normale brukere, sier Moldavska.

Etterrettelig bruk av LCA, en umulighet?

Vitenskapelig holdbar anvendelse av livssyklusanalyser tilhører sjeldenhetene. Selv når faktorene kontrolleres. Fra arbeidet med oppgaven har Anastasiia plukket ut noen eksempler på hvor krevende LCA er:

  • Eksempelvis utføres oftest LCA-studier på en enkelt representant for en matvarekategori – men: Blant 80 pizzaer slipper den med lavest klimapåvirkning ut 1,58 kg CO2e/kg pizza, mens den med størst effekt slipper ut 6,31 kg CO2e/kg.
  • Når ett ekstra tonn plastavfall resirkuleres i stedet for å bli sendt til de alternative behandlingene (EUs blanding av deponi og forbrenning) kan besparelser i klimaendringer på systemnivå være mellom 1 009 og 2 714 kg CO2e/tonn polymeravfall (høyest for PET flasker). Resultatet avhenger av type polymer, datakvalitet for resirkulering av hver polymer, og hva det sammenlignes med. På produsentnivå (altså besparelsene som kan tilskrives brukeren av resirkulert polymer) kan besparelser i klimaendringer være mellom 147-1 493 kg CO2e/tonn resirkulert polymer kvantifisert sammenlignet med bruk av jomfruelig materiale.
  • Emballasjekompostering vs. energigjenvinning kan vise både høyere og lavere miljøavtrykk for kompostering. Det avhenger av energi-miks som brukes i LCA og antatt andel fornybar energi, med andre ord at kompostering blir mer miljøvennlig enn energiutnyttelse i områder hvor andel fornybar energi er høy.
  • Analysene krever store datamengder med god kvalitet (pålitelige, robuste, tidsrelevante, geografirelevante, teknologirelevante).
  • Mangel på relevante data av god kvalitet fører til en del estimeringer og antakelser om analyserte systemer. Derfor er det viktig at begrensninger og antakelser ikke favoriserer impliserte parter i resultater og konklusjoner.
  • Geografisk opprinnelse for data gjenspeiler energi-miks, transportdistanser og betydning av miljøkonsekvenser for en spesifikk region.
  • Ombruksemballasje reduserer avfallsmengder og bidrar positiv til ressursmangel miljøkategori, men kan samtidig øke CO2-utslipp i land med lange transportavstander. Derfor materialsammensetning, design, antall rotasjoner, transportparametere og EoL-behandling er avgjørende for miljøavtrykk, ikke kun klimagassavtrykk for ombrukemballasje.

Anastasiia Moldavska, fagsjef emballasje i Norsirk.

Alt henger sammen med alt

Sjelden passer uttrykket om at «alt henger sammen med alt» bedre enn når vi skal diskutere livssyklusanalyser. For emballasjen selv snakker vi om alle fasene, fra produksjon, via bruk, til avfallsbehandling. I tillegg hører det med å se på emballasjefunksjon, i form av produktsvinn, mattrygghet, med mer. På helt overordnet nivå kan vi snakke om økonomiske, sosiale eller miljømessige aspekter, og det sier seg selv at dette vil vektes ulikt i forskjellige land.

– Svakhetene ved livssyklusanalysene kan også ses på som en styrke. LCA-resultatene kommer alltid til å avhenge av alle valgene gjort i en konkret studie, og nettopp det gjør samtidig LCA til et fleksibelt og nyttig verktøy. Siden kombinasjon av disse faktorene varierer i hver studie, er alle LCA-resultatene riktige, men ingen av dem kan brukes som en absolutt indikator for miljøpåvirkning av for eksempel bæreposen. Rapporterte resultatene er riktige kun i henhold til valgene som ble gjort i den konkrete LCA-studien, sier hun.

Karbonpåvirkning vs. miljøpåvirkning

Eksisterende LCA-metoder mangler tre miljøkategorier som eksempelvis gir utslag i sammenligninger av plast: potensielle konsekvenser for biologisk mangfold; klimaendringer fra indirekte landbruksendring; og forsøpling og påfølgende generering av makro- og mikroplast.

For å redusere klimagassutslipp, vinner biobasert plast stadig mer popularitet med 90 prosent reduksjon i karbonpåvirkning sammenlignet med fossilbasert plast. MEN: Sammenlignet med fossilbasert PET er biobasert plast 1300 prosent mer skadelig med hensyn til endringer i landbruk og 890 prosent mer skadelig på vannbruk.

– Det forteller oss at en LCA for eksempel ikke kan besvare om vannbruk er mer eller mindre viktig enn energibruk. Disse begrensningene understreker hva LCA ikke er – allvitende beslutningstakingsverktøy – og minner oss om at LCA er en del av beslutningsprosessen som til syvende og sist er avhengig av at folk tolker, kontekstualiserer og handler på spekteret av informasjon de har til rådighet.

Tiltrekningskraft

Anastasiias interesse for LCA går altså tilbake til studiene, hvor hun først leverte masteroppgave om livssyklusanalyser på strømmaster framstilt av henholdsvis aluminium og kompositt. Doktorgraden tok for seg hvordan bærekraft kan analyseres og evalueres såkalt sustainability assessment. LCA evaluerer miljøaspekter, men bærekraftsanalyse forsøke å analysere samtidig både miljø, sosiale og økonomiske aspekter av et produkt, en prosess, en organisasjon eller et system.

– Disse oppgavene har trigga min interesse for å jobbe videre med å se på hvordan man faktisk analyserer og evaluerer bærekraft. Jeg synes det er viktig at de som har ansvaret for bærekraft og emballasjeutvikling kan forstå det store bildet hvis de benytter seg av LCA. Og at ikke alt er svart/hvitt, som i valget mellom engangs- og ombruksemballasje, for eksempel.

Student og foreleser

Emballasjeskolen har blitt arrangert av Emballasjeforeningen i mange år, og retter seg mot de som jobber med emballasje, på alle nivåer. Kurset strekker seg over et år, og inneholder 5-6 samlinger på 2-3 dager. Blant annet kan samlingene inneholde fabrikkbesøk.

– Her går vi i dybden på hele bredden av temaet emballasje. Kursansvarlig er Yngve Krokan, og forskjellige bidragsytere trekkes inn som foredragsholdere. Selv foreleser jeg faktisk om produsentansvar, og på det nye kullet har jeg min kollega Hege som elev, sier hun med et flir.

 

Og for de som måtte være i tvil om karaktersettingen på oppgaven: Det ble en A!


Hva er løsningen LCA-floka?

Som i mange andre sirkularitetsspørsmål ligger EU langt framme, og en rekke problemstillinger faller automatisk bort ved innføring av kravene til materialgjenvinning og resirkulerte materialer.

      • For å adressere mangel på tillit til LCA-resultater, anbefalte EU kommisjonen i 2021 bruk av Product Environmental Footprint (PEF) metodikk som er basert på livssyklusvurderinger.
      • Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR-er) er produktkategorispesifikke, livssyklusbaserte regler som utfyller generell metodologisk veiledning for PEF-studier.

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

Anastasiia og kollega Christine Ellingsen

Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

En av hovedoppgavene til fagsjefene i Norsirk er å holde seg i forkant av utviklingen på sine områder. I mai 2022 arrangerte vi et emballasjekurs for å oppdatere kunder og samarbeidspartnere på utviklingen og kravene innenfor emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter.

Meld deg på årets utgave, Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023
Program

Produsenter og importører av emballasje plikter å rapportere om sitt arbeid innen emballasje optimering og avfallsreduksjon til Miljødirektoratet. Gjennom en spørreundersøkelse blant kundene sine samler  Norsirk nødvendige data i en felles rapport, og  målet med seminaret var å øke kunnskapen og skape  engasjement for datainnsamlingen til årets rapport. Temaene for kurset faller innunder produsentansvaret som norske bedrifter er pålagt å ta for å kunne  bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs ambisjoner om  sirkulærøkonomi. I tillegg spiller reduksjon av  karbonfotavtrykket en avgjørende rolle for konkurranse evnen i næringslivet.

Produsentansvar og avfallsforskriften

Fagsjefen for emballasje i Norsirk, Eva  Therese Maritdatter, innledet om produsentansvar og  avfallsforskriften, hvor kapittel 7 regulerer  emballasje.  Forskriftens formål er å redusere miljøproblemer  forårsaket av emballasje når det brukes og når det blir avfall, samt å øke ombruk og materialgjenvinning. Dette kan oppnås gjennom en rekke tiltak.

Eva peker spesielt på krav til utforming og design av emballasjen for å optimalisere for gjenvinning:

  1. Krav til emballasje: Optimal vekt og volum, egnet for ombruk eller materialgjenvinning, minimalt innhold av skadelige og farlige stoffer.
  2. Krav til at emballasjen egner seg for ombruk og til slutt gjenvinning.
  3. Egnethet for sirkularitet: Materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering, bionedbrytbar emballasje.

EU-standarder

I dag finnes det seks harmoniserte CEN-standarder, som omhandler minimering, ombruk og gjenvinning. Disse er fra 2004 og vil mest sannsynlig bli påvirket av endringer i emballasjedirektivet. Hvis  emballasjen samsvarer med gitte harmoniserte standarder offentlig gjort i EU eller nasjonale standarder regnes de grunnleggende kravene i vedlegg 1 som overholdt. Hun anbefaler våre Norsirk-kundene å være medlem i Emballasjeforeningen fordi dette er komplekse  temaer å ha full oversikt over på egenhånd. Ett eksempel er EU-krav sett opp mot nasjonale krav.

Avfallsforskriften kapittel 7 – §7- 6: Plikt til avfallsforebygging

Produsenter skal arbeide for avfallsforebygging og iverksette helhetlige tiltak før emballasje blir  avfall. Disse skal redusere avfallsmengde, innholdet av  skadelige stoffer i emballasjen og minimere skadelige virkninger av avfallet på miljøet og mennesker.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Det har de ikke gjort per nå.

Rapporten som Norsirk skal levere årlig baseres på data fra kundene, og inneholder informasjon om:

  • Innsats for og resultater av avfallsforebygging
  • I hvilken grad de grunnleggende kravene til emballasje møtes
  • Oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon
  • Utviklingen i emballasjemengde sammenlignet med foregående år
  • Videre planer for avfallsforebygging

Produsentens plikter

Videre hadde Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder seksjon for sirkulærøkonomi i Miljødirektoratet en gjennomgang av deres forventninger til produsenter. Hun snakket om EUs grønne giv og hvorfor sirkulær økonomi er så viktig for å nå FNs bærekraftsmål, redusere klimautslipp, redusere press på miljø og råvareuttak, samt for å bygge norsk og europeisk økonomi.

EUs overordnede visjon er at all emballasje skal være designet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning i 2030, og det innebærer nye skjerpede europeiske krav. Miljødirektoratet holder også på å utarbeide nye anbefalinger for materialgjenvinning i Norge. I et nøtteskall skal produsentansvaret støtte opp om en sirkulær økonomi, overholde EU-krav og være fremtidsrettet og robust.

Gjenvinning og miljøgifter

Ordet gikk så over til Leif Karlsson, VD i plastgjenvinningsselskapet Swerec. Karlsson redegjorde for hva som skjer videre med fraksjonene i deres anlegg, mens Hans Peter Arp, fra Norges geologiske undersøkelse tok for seg miljøgifter i emballasje og ga råd om hvordan produsenter bevisst kan redusere miljøgiftene i emballasjen sin. Han viste også til forskning og forklarte kjemiske egenskaper av ulike giftstoffer som brukes eller har blitt brukt i emballasje.

Bærekraftig emballasje

Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk (Fagsjef emballasje fra 2023), snakket om bærekraftig emballasje og EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi. Hun forklarte  flere tiltak der produsentene kan bidra, som reduksjon av overemballering og emballasjeavfall,  bedre  design for ombruk og gjenvinning, reduksjon av  komplekse  emballasjematerialer, reviderte merkingskrav av  emballasje, reviderte regler for emballasje for  matkontakt og for drikkevarer. Moldavska gikk til slutt gjennom hvordan  produsenter kan gjøre ulike typer emballasje, som papp, glass,  metall og plast mer gjenvinnbare. Dette inkluderer ulike tiltak knyttet til produkt, material, design,  størrelse, farge og dekor.

Dette er grundig behandlet i rapporten Norsirk sendte Miljødirektoratet i 2021 (den kan leses på Norsirk.no)

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen

Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Hør Norsirks emballasjespesialister drøfte produksjon, bruk og gjenbruk/gjenvinning av emballasje, og hvordan det hører hjemme i den sirkulære økonomien.

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

I podkasten møter du vår fagsjef på emballasje, Anastasiia Moldavska, og rådgiver Christine Ellingsen. De har begge mye nyttig innsikt for de som designer emballasje, de som bestiller den, og de som bruker den.

Her er noe av det som blir gjennomgått i podkasten:

  • Hva er bærekraftig emballasje
  • Hva er avfallshierarkiet
  • Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter
  • Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen
  • Hva er emballasjeforordningen
  • Hvor gjenvinnbar er egentlig plast
  • Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

Hvis du for eksempel vil finne episoden på Spotify, søker du på «Lørn» og navnet til vår kollega du vil høre, i dette tilfellet «Anastasiia»/«Christine»

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023 – meld deg på

WEBINAR: Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk