Sirkulærøkonomi Arkiver - Side 3 av 8

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene? Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries? | WIRED

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

Fikseapp fra Restarters
Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

@norsirk

Rykende fersk rapport om emballasjeoptimering

Norsirks første rapport om emballasjeoptimering og avfallsreduksjon er klar! Takk til alle som besvarte undersøkelsen – og som har valgt Norsirk som sitt produsentansvarsselskap for emballasje.

LAST NED 2021-RAPPORTEN HER

LAST NED Norsirks 2022-rapport her

MELD DEG PÅ Innsiktskurset om emballasje i 24. mai 2023!

Resultatene etter første året med drift var langt over forventning – med 50% materialgjenvinningsgrad på emballasjeplast! Nå er også rapporten klar som beskriver hvordan kundene våre jobber med emballasjeoptimering og avfallsreduksjon. Det er første gang vi har skrevet en slik rapport til myndighetene på vegne av emballasjekundene våre.

36% av kundemassen har besvart

Norsirk har sammenstilt svarene i rapporten fra produsentansvarskundene som ivaretar innsamling og gjenvinning av emballasje gjennom vårt returselskap. Rapporten ble sendt inn til Miljødirektoratet i desember 2021. Hele 36% av kundene som får ivaretatt emballasje-produsentansvaret gjennom Norsirk besvarte undersøkelsen. Emballasjeteamet hos Norsirk er positivt overrasket over hvor mange som er er i gang med et arbeid om optimering og avfallsforebygging av emballasje. Hele rapporten kan lastes ned digitalt på denne siden – eller ved å sende en e-post til guro@norsirk.no for en papirkopi.

Miljøstipendet tildelt fikse-app

Restarters Norge vil senke terskelen for å reparere det vi har, i første omgang småelektronikk og klær.
– I tillegg til at bekvemmeligheten rundt fiksing av dingser må forbedres, er det også et behov for å sikre at reparasjoner kan bli en levevei for flere. Det løser vi med Fikse-appen, som vil gjøre det enkelt å finne noen som kan øke levetiden på produktene vi allerede har, sier Anine Dedekam Moldskred, prosjektleder i Restarters Norway.

Non-profit-organisasjonen er kjent for fiksefestene landet rundt, hvor frivillige stiller opp for å hjelpe privatpersoner med å få liv i småelektronikk som har sluttet å fungere.

Miljøstipendet fra Norsirk har gjennom årene støttet mange viktige prosjekter, og Restarters Norway sjekker av de fleste boksene iutlysningen.- Reparerbarhet er i tiden, og representerer sirkulærøkonomi i praksis. Fikse-appen vil bidra til gjenbruk og lengre levetid for småelektronikken. Det gir igjen avfallsreduksjon og behov for færre nye produkter, sier juryleder Fredrik Syversen fra IKT-Norge.

Pilotprosjekt for reparasjoner

Allerede denne våren har stipendvinneren planlagt utrulling av et pilotprosjekt i Oslo.

– De som trenger å få reparert noe kan søke opp fagfolk i vår tjeneste, og med et ratingsystem får de trygghet for kompetansen deres. En undersøkelse vi har utført viser at 93 prosent av forbrukere har noe som må repareres, og 17 prosent av disse har flere ødelagte ting. Dette er mest klær, etterfulgt av elektronikk og møbler, og nå løser vi dette problemet.

Stipend på 500 000

Dedekam Moldskred og Håkon Staff fra Restarters møtte intetanende opp til et lunsjmøte og strålte da Fredrik røpet nyheten om stipendet.
– Det var en stor overraskelse for oss å få miljøstipendet. Vi håpet jo at det ikke var dårlige nyheter vi skulle få, og en halv million kroner er et stort løft for prosjektet vårt, som nå har blitt et eget selskap, sier Dedekam Moldskred.

Manglende politisk vilje = tull

Selv om Restarters Norway er i rute med Fikse-appen, jobber de parallelt med flere viktige elementer. På markedssiden jobber man aktivt med å skaffe samarbeidspartnere i næringslivet og blant elektronikkjedene. En av de mest kritiske suksessfaktorene sitter imidlertid myndighetene på.

– Finansdepartementet sitter på den gylne nøkkelen her, i form av momsfritak på reparasjoner og deler. Uten politisk vilje blir det bare tullete å diskutere sirkulærøkonomi. Norge har høy jo innsamlingsgrad for EE-produkter, men det henger jo sammen med vårt rekordhøye forbruk. Folk flest har en vilje til å gjøre det som er riktig for miljøet. Innenfor rimelighetens grenser, sier Dedekam Moldskred.

– Undersøkelser viser at det ligger en smertegrense rundt en tredjedel av prisen for å kjøpe nytt. Hvis reparasjon er billigere enn det, får det gamle produktet et nytt liv. Da kan ikke politikerne og departementet påstå at prisen på reparasjoner og reservedeler ikke har noe å si. Og om myndighetene ikke tåler bortfallet av 700 millioner i moms for å redusere karbonfotavtrykket, så er det verdt å ta med i beregningen at bransjen med tiden vil gi 12000 arbeidsplasser.

Kul-faktor

Dedekam Moldskred legger til at økonomi ikke er alt.

– Et stykke på vei er momsproblematikken å regne som symbolpolitikk, men viktig nok allikevel. EU-lovgivning vil på sikt rydde bort noen hindre gjennom forbrukerens rettighet til å reparere egne produkter og så videre. Den aller sterkeste motoren ligger hos hver enkelt av oss, og forsterkes av gjenbrukstrenden som for tiden gjør det kult å ta vare på det man har.

– Vi tror det vil ha en verdi å få synliggjort klimabelastningen tilknytta valgene vi tar som forbrukere. Derfor «regnskapsfører» vi besparelsene som Restarters fiksefester bidrar med i CO2-ekvivalenter og kilo avfall spart. Selv i koronaåret 2021 ble det 1771 kilo og totalt har vi spart over 1300 kilo med avfall.

Fremtidsrettet engasjement

Syversen er på vegne av juryen full av lovord om vinneren. I tillegg til initiativet med Fikse-appen, bidrar innsatsen med fiksefestene og politisk påvirkning til å vekke oppmerksomheten hos beslutningstagerne.
– Vi trenger engasjerte gründere og entreprenører som viser vei og utfordrer. Restarters appellerer til de som nå er unge, og danner et fundament for framtidige vaner. Inkludert en merkevare som harmonerer med Norsirks formål, avslutter Syversen.

Om Miljøstipendet
Miljøstipendet deles årlig ut av Norsirk for å støtte forskning og utvikling. Formålsparagrafen fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst. I dag ledes juryen av Fredrik Syversen i IKT-Norge, i tillegg sitter tidligere stortingspolitiker fra Arbeiderpartiet Else-May Botten der, sammen med Bellonas Olaf Brastad og administrerende direktør i Miele, Anders Kjekstad.

Les om tidligere vinnere her

@Norsirk

Designfasen avgjør materialgjenvinningsgraden

Dersom et produkt skal være gjenvinnbart – er det viktig at dette hensyntas i designfasen av produktet. Det er av avgjørende betydning at materialene som velges kan materialgjenvinnes – og at det finnes et marked for disse materialene.

Mer og mer plast

Elektriske produkter består i dag av mye plast – og hvilken plasttype som velges til produktet – er med å bestemme hvor stor andel av produktet som kan materialgjenvinnes. I dag anbefaler vi at det velges følgende plasttyper – for høyest materialgjenvinning:

PE – polyetylen

PP – polypropylen

PS – polystyren

ABS – akrylonitril butadien styren

For alle plasttypene gjelder at det benyttes så lite fyllstoffer og additiver som mulig.

Markedet er der

For disse plasttypene er det et fungerende marked for materialgjenvunnede råvarer, og dermed er det også økonomisk bærekraftig å gjenvinne disse plasttypene fra EE-avfall. For all ordens skyld, er det nødvendig å nevne at dersom disse plasttypene er tilstatt bromerte flammehemmere – blir de ikke materialgjenvunnet.

Spørsmål om produsentansvar?

Norsirk innehar godkjennelse fra myndighetene til å drifte produsentansvarsordninger innen EE-produkter, batterier og emballasje (Avfallsforskriftens kapitler 1,3 og 7). Vi er det eneste norske returselskapet som har tre godkjennelser, og vi har bygd opp systemer (Norsirkportalen) som ivaretar alt du trenger i en og samme web-portal. Ta kontakt med adm@norsirk.no dersom du trenger bistand med nettopp ditt lovpålagte produsentansvar – vi hjelper gjerne.

#produsentansvar #kildesortering # klartdetnytter

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

RePOWER watter opp bruktmarkedet for elektronikk og hvitevarer

Power tar utradisjonelle grep når de revolusjonerer bransjen med bruktsalg og pant på elektriske produkter. Dingser og hvitevarer som tidligere gikk til gjenvinning kan nå få en ny livssyklus og spare tonnevis med CO2-ekvivalenter.

RePower er navnet på den nye shop in shop-satsingen til Power. Oppsiktsvekkende nok skal de altså selge brukte elektriske produkter, som for eksempel kan ha kommet inn gjennom sikre bokser eller gjenvinningsstasjoner. Og det er der Norsirk, sammen med kunder og partnere, kommer inn i bildet. Gjenbruk og en ny livssyklus bidrar til å redusere karbonfotavtrykket og presset på mikrochips og sjeldne jordmetaller.

Les hvorfor ni av ti anbefaler Norsirk som returselskap.

Alnabru først ut med RePOWER

Den første butikken åpnet i desember på Alnabru, den neste kommer på Rud i Bærum. Lokalet er lyst, luftig og tiltalende, og produktene ser splitter nye ut.

– Dette er et konsept vi har klekket ut og lansert på rekordtid, så det er litt tidlig å si eksakt hvordan det rulles ut rundt i landet. Sortimentet vil nok for eksempel variere litt mellom butikkene og regionene, nå er vi iallfall i gang med å skaffe oss erfaringer til å ta med videre, sier prosjektleder Ine Opseth. Bruktbutikken på 400 kvadratmeter rommer også Conmodo-verksted og mottak for utstyr som skal pantes.

– I kjelleren her har vi bygd verksted for testing, reparasjon og klargjøring av hvitevarer. Produktene vil etter hvert distribueres til nye RePower-butikker i området, forteller hun.

Et fantastisk initiativ

I tillegg til varer som kommer inn til Power direkte, bidrar Norsirk med hvitevarer fra gjenvinningsstasjoner, og mobiler og datamaskiner fra sikre bokser. Produktene med minne har gjennomgått sikker sletting og fått nyinstallert operativsystem, samt oppgradering av batteri ved behov. Vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskiner og lignende blir altså sortert, testet, reparert og klargjort på Alnabru. Dette arbeidet ledes av Jawad Azadmehr, som har bygget opp Sirkular Gjenbruk ved hjelp av brukte hvitevarer fra Norsirk.

– I tillegg til at Power er en god kunde av oss, har vi i Norsirk også vært så heldige å få samarbeide med Jawad og Sirkular Gjenbruk i en årrekke. Vi er imponerte når vi ser hva han og kollegene kan bidra med nå som RePower løfter bruktmarkedet til et helt nytt nivå. Og vi er veldig stolte av å levere brukte produkter til et fantastisk initiativ som dette, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Norsirk har lenge satset på gjenbruk av EE-avfall, og øker tonnasjen år for år (1421 tonn i 2020). Det er all grunn til å forvente at utviklingen vil få et løft med dette tilbudet.

– Denne formen for kommersialisering og legitimitet betyr et paradigmeskifte i gjenbruksmarkedet. For få år siden ville mange av disse produktene ha gått til gjenvinning, nå har de i stedet et nytt, langt liv foran seg. Det er god ressursforvaltning som gir et verdifullt bidrag til karbonregnskapet, sier han.

Har du spørsmål om produsentansvar? Møt oss på Eliaden i Lillestrøm, 31. mai til 2. juni. Les mer om hvem vi er og hvor du finner oss her.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Nytt og brukt, side om side

Det er naturlig å stille spørsmål om hvorvidt brukte produkter av høy kvalitet vil gå ut over salget av nye produkter i den samme butikken.

– Vi ser allerede etter noen få dagers drift at kundene vil ha dette, for mange er det helt riktig å kjøpe brukt. Som på alle produktene våre har de 60 dagers åpent kjøp, og to års reklamasjonsrett. Det at selgerne våre kan tilby både brukte og nye varer, øker sjansen for at kunden får med seg for eksempel riktig vaskemaskin tilpasset bruken og budsjettet, forteller administrerende direktør i Power Norge, Anders Nilsen.

En million pantekroner utdelt

Brukt elektronikk går ikke bare ut døra hos Power, den kommer også inn. Som et ledd i arbeidet med å stimulere kundene til å returnere EE-produkter, har kjeden innført et poengsystem for pant, uavhengig av om varene fungerer eller ikke.

– Dette er en veldig ny tjeneste, men vi har daglig kunder som leverer inn produkter. Så langt er nærmere 8000 produkter pantet. Allerede har vi delt ut over en million kroner i MyPOWER-poeng som kan brukes hos oss. Mange har det i seg at det er feil å kaste ting som fungerer, og derfor lar det ligge i en skuff eller i boden. Nå får de en dytt i riktig retning. Produkter som ikke fungerer har en flat minimumspant, mens produkter som virker og kan selges brukt får en høyere verdivurdering. For oss har det vært overraskende at nesten annenhvert produkt kan gjenbrukes, for vi hadde ventet at mye mer ville gå direkte til gjenvinning, sier Ine Opseth.

EE-produktene som ikke kan selges, går inn i Norsirks retursystem, hvor blant annet IT-utstyr demonteres for komponentgjenbruk og sortering av metaller hos OPT og OsloKollega. Et kjøleskap har for eksempel en gjenvinningsandel på 97,5 prosent hos Revac i Vestfold.

Stig Ervik, Norsirk, sammen med Anders Nilsen i Power og Jawad Azadmehr, tidligere Sirkular Gjenbruk.

400 kvadratmeter shop in shop hos Power Alnabru.

RePower selger brukte hvitevarer av høy kvalitet.

Norsirks Stig Ervik og Idar Haslerud lar seg imponere av at samarbeidspartner Jawad og Sirkular Gjenbruk er sentrale i Powers bruktsatsing.

Ønsker du å snakke med oss om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så tar vi kontakt for en hyggelig prat, eller møt oss på Eliaden, 31. mai til 2. juni.

@Norsirk

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter. -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.

Norsirk

57,4 millioner tonn kassert elektronikk forventes i 2021

På den internasjonale ee-avfallsdagen for 2021, den 14. oktober, oppfordrer eksperter og produsentansvarsorganisasjoner alle husholdninger, bedrifter og myndigheter til å levere inn elektrisk avfall for reparasjon eller gjenvinning.

Årets tonnasje av kasserte elektronisk og elektrisk utstyr (EE-avfall) i hele verden anslås å nå svimlende 57,4 millioner tonn – det er mer enn vekten av den kinesiske mur, jordens tyngste menneskeskapte objekt.
Rapporten Global E-waste Monitor 2020 rapporterte at 53,6 millioner tonn EE-avfall ble kassert i 2019. Det representerer et hopp i avfallsmengden på 21 % på fem år!
Ifølge europeiske estimater er 11 av 72 elektroniske artikler i en gjennomsnittlig husholdning ikke lenger i bruk eller de er ødelagt. Årlig lagres 4 til 5 kg ubrukte elektriske og elektroniske produkter i Europa før de kastes – per person. Når det gjelder mobiltelefoner, anslår en fransk studie at 54 til 113 millioner mobiltelefoner som til sammen veier mellom 10 – 20 tonn, ligger i skuffer og andre lagringsplasser i franske hjem.

I USA ender anslagsvis 151 millioner mobiler eller omtrent 416 000 mobiler pr dag som søppel og ender med å brennes eller deponeres. Hele 40 % av tungmetaller på deponier i USA kommer fra kassert elektronikk. Etter vekt utgjør store kasserte apparater som ovner og frysere den største tonnasjen av ee-avfall. Disse store apparatene inneholder stål, kobber og aluminium, noe som gjør dem attraktive for tyver. Til tross for samordnet innsats fra regjeringer i mange land er dette fortsatt et problem. Selv i EU, som har hatt omfattende lovgivning om utvidet produsentansvar (EPR) på plass i nesten to tiår, er EUs formelle innsamlingsgrad for ee-avfall kun 55 % (2018). Det har blitt gjort store fremskritt de siste 20 årene, men medlemslandene sliter fortsatt med å nå målene.

Enkeltindividet har og ansvar for det grønne skiftet

Årets fokus for den Internasjonale ee-avfallsdagen er den avgjørende rollen hver enkelt av oss har for å gjøre sirkulæritet til virkelighet for EE-produkter. Så lenge innbyggerne ikke returnerer brukt og/eller ødelagt utstyr, eller selger/donerer det, blir ikke det sirkulære kretsløpet lukket.

Urban mining viktigere enn gruvedrift

At ett tonn kasserte mobiltelefoner er rikere på gull enn ett tonn gullmalm, er noe har bransjen vært klar over i mange år. I 1 million mobiltelefoner finner du for eksempel 24 kg gull, 16 000 kg kobber, 350 kg sølv, og 14 kg palladium – ressurser som kan gjenvinnes og returneres til produksjon av nye produkter.

Europeisk initiativ – nordisk samarbeid

I fjor var over 120 organisasjoner fra 50 land over hele verden med på den tredje internasjonale ee-avfallsdagen, organisert av WEEE Forum. I år inviterer Norsirk, sammen med de andre godkjente returselskapene i Norden, til bevisstgjøring om gjenvinning av EE-avfall – sammen! Gjennom et felles initiativ, The Recyclable Advert (https://therecyclableadvert.com/) er alle inviterte til å laste ned informasjonsfilmer til bruk denne uken og særlig onsdag 14. oktober – for å inspirere og bevisstgjøre om at det er viktig å kildesortere kassert elektronikk.

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.