Ren Verdi

Last ned Ren Verdi 2021

I vår årlige oppsummering, Ren Verdi, leser du godt stoff om batterier, emballasje og EE, samt resultater og bærekraftsrapportering.
Last ned PDF her

Ikke glem faktaboka om batterihåndtering som kom i høst:.
Les artikler og last ned E-bok

Ikke glem faktaboka om emballasjehåndtering som kom i sommer:
Les artikler og last ned E-bok

Vi har også skrevet om hvordan du lykkes med bærekraftsrapportering:
Les artikler og last ned E-bok

 

RePower Alnabru

RePOWER watter opp bruktmarkedet for elektronikk og hvitevarer

Power tar utradisjonelle grep når de revolusjonerer bransjen med bruktsalg og pant på elektriske produkter. Dingser og hvitevarer som tidligere gikk til gjenvinning kan nå få en ny livssyklus og spare tonnevis med CO2-ekvivalenter.

RePower er navnet på den nye shop in shop-satsingen til Power. Oppsiktsvekkende nok skal de altså selge brukte elektriske produkter, som for eksempel kan ha kommet inn gjennom sikre bokser eller gjenvinningsstasjoner. Og det er der Norsirk, sammen med kunder og partnere, kommer inn i bildet. Gjenbruk og en ny livssyklus bidrar til å redusere karbonfotavtrykket og presset på mikrochips og sjeldne jordmetaller.

Les hvorfor ni av ti anbefaler Norsirk som returselskap.

Alnabru først ut med RePOWER

Den første butikken åpnet i desember på Alnabru, den neste kommer på Rud i Bærum. Lokalet er lyst, luftig og tiltalende, og produktene ser splitter nye ut.

– Dette er et konsept vi har klekket ut og lansert på rekordtid, så det er litt tidlig å si eksakt hvordan det rulles ut rundt i landet. Sortimentet vil nok for eksempel variere litt mellom butikkene og regionene, nå er vi iallfall i gang med å skaffe oss erfaringer til å ta med videre, sier prosjektleder Ine Opseth. Bruktbutikken på 400 kvadratmeter rommer også Conmodo-verksted og mottak for utstyr som skal pantes.

– I kjelleren her har vi bygd verksted for testing, reparasjon og klargjøring av hvitevarer. Produktene vil etter hvert distribueres til nye RePower-butikker i området, forteller hun.

Et fantastisk initiativ

I tillegg til varer som kommer inn til Power direkte, bidrar Norsirk med hvitevarer fra gjenvinningsstasjoner, og mobiler og datamaskiner fra sikre bokser. Produktene med minne har gjennomgått sikker sletting og fått nyinstallert operativsystem, samt oppgradering av batteri ved behov. Vaskemaskiner, kjøleskap, oppvaskmaskiner og lignende blir altså sortert, testet, reparert og klargjort på Alnabru. Dette arbeidet ledes av Jawad Azadmehr, som har bygget opp Sirkular Gjenbruk ved hjelp av brukte hvitevarer fra Norsirk.

– I tillegg til at Power er en god kunde av oss, har vi i Norsirk også vært så heldige å få samarbeide med Jawad og Sirkular Gjenbruk i en årrekke. Vi er imponerte når vi ser hva han og kollegene kan bidra med nå som RePower løfter bruktmarkedet til et helt nytt nivå. Og vi er veldig stolte av å levere brukte produkter til et fantastisk initiativ som dette, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Norsirk har lenge satset på gjenbruk av EE-avfall, og øker tonnasjen år for år (1421 tonn i 2020). Det er all grunn til å forvente at utviklingen vil få et løft med dette tilbudet.

– Denne formen for kommersialisering og legitimitet betyr et paradigmeskifte i gjenbruksmarkedet. For få år siden ville mange av disse produktene ha gått til gjenvinning, nå har de i stedet et nytt, langt liv foran seg. Det er god ressursforvaltning som gir et verdifullt bidrag til karbonregnskapet, sier han.

Har du spørsmål om produsentansvar? Møt oss på Eliaden i Lillestrøm, 31. mai til 2. juni. Les mer om hvem vi er og hvor du finner oss her.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Hvitevarene testes, repareres og klargjøres i kjelleren.

Nytt og brukt, side om side

Det er naturlig å stille spørsmål om hvorvidt brukte produkter av høy kvalitet vil gå ut over salget av nye produkter i den samme butikken.

– Vi ser allerede etter noen få dagers drift at kundene vil ha dette, for mange er det helt riktig å kjøpe brukt. Som på alle produktene våre har de 60 dagers åpent kjøp, og to års reklamasjonsrett. Det at selgerne våre kan tilby både brukte og nye varer, øker sjansen for at kunden får med seg for eksempel riktig vaskemaskin tilpasset bruken og budsjettet, forteller administrerende direktør i Power Norge, Anders Nilsen.

En million pantekroner utdelt

Brukt elektronikk går ikke bare ut døra hos Power, den kommer også inn. Som et ledd i arbeidet med å stimulere kundene til å returnere EE-produkter, har kjeden innført et poengsystem for pant, uavhengig av om varene fungerer eller ikke.

– Dette er en veldig ny tjeneste, men vi har daglig kunder som leverer inn produkter. Så langt er nærmere 8000 produkter pantet. Allerede har vi delt ut over en million kroner i MyPOWER-poeng som kan brukes hos oss. Mange har det i seg at det er feil å kaste ting som fungerer, og derfor lar det ligge i en skuff eller i boden. Nå får de en dytt i riktig retning. Produkter som ikke fungerer har en flat minimumspant, mens produkter som virker og kan selges brukt får en høyere verdivurdering. For oss har det vært overraskende at nesten annenhvert produkt kan gjenbrukes, for vi hadde ventet at mye mer ville gå direkte til gjenvinning, sier Ine Opseth.

EE-produktene som ikke kan selges, går inn i Norsirks retursystem, hvor blant annet IT-utstyr demonteres for komponentgjenbruk og sortering av metaller hos OPT og OsloKollega. Et kjøleskap har for eksempel en gjenvinningsandel på 97,5 prosent hos Revac i Vestfold.

Stig Ervik, Norsirk, sammen med Anders Nilsen i Power og Jawad Azadmehr, tidligere Sirkular Gjenbruk.

400 kvadratmeter shop in shop hos Power Alnabru.

RePower selger brukte hvitevarer av høy kvalitet.

Norsirks Stig Ervik og Idar Haslerud lar seg imponere av at samarbeidspartner Jawad og Sirkular Gjenbruk er sentrale i Powers bruktsatsing.

Ønsker du å snakke med oss om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så tar vi kontakt for en hyggelig prat, eller møt oss på Eliaden, 31. mai til 2. juni.

Endring av målepunkt gir andre tall for materialgjenvinning

Hvorfor snakket man om 70 % materialgjenvinning av emballasje før? Hvorfor tror enkelte at vi kan sammenligne gjenvinningstall fra 3 år siden med dagens tall? Og hvorfor er tallene så vanskelig å forstå?

Eva T. Maritdatter er fagsjef for emballasje i Norsirk, og er den som skal svare på alle spørsmålene rundt målepunkter, innsamlingsgrader, gjenvinningsgrader, put on market, forskjellen på næringsemballasje og husholdningsemballasje.

Sendt til materialgjenvinning VS reell materialgjenvinning

Maritdatter forklarer at før regelverksendringen i 2019 skulle returselskapene måles på mengde emballasje «sendt til materialgjenvinning», mens nå er det faktisk materialgjenvunnet mengde som skal rapporteres. -Før regelverksendringen var det riktig å skrive at 60-70% av plastemballasjen ble sendt til materialgjenvinning, sier Maritdatter.  -Dessverre, fortsetter fagsjefen, -var det ikke alle som skjønte at det tallet ikke var det samme som faktisk materialgjenvunnet mengde. Hun påpeker at det fortsatt er slik i enkelte miljøer at snakkes om en materialgjenvinningsgrad på 70% av husholdningsplast, et tall som er lite realistisk i dag, fastslår Maritdatter.
Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Dagens målepunkt

Alle tall rapportert fra returselskapene for emballasje til Miljødirektoratet er offentlig informasjon som er lett tilgjengelig. Norsirks samlede materialgjenvinningsgrad (målepunktet etter at plasten har vært gjennom sorteringsanlegget og er vasket/sortert/tørket og klar for reell materialgjenvinning) var for 2020 på 50%. Målet fra EU er at man senest i 2023 skal oppnå denne materialgjenvinningsgraden.
-Det er klart at vi er svært godt fornøyd med å oppnå 50% materialgjenvinning allerede det første året vi er i drift, men det betyr ikke at vi kan hvile oss på laurbærene i år, påpeker Maritdatter. -Det er utfordrende å finne gode løsninger for materialgjenvinning for deler av plastemballasjen, og sammen med Swerec jobber vi knallhardt for å finne de rette løsningene for folien vi samler inn fra blant annet Oslo Kommune, forteller Maritdatter.

POM og innsamlingsgrad

Et annet begrep fagsjefen gjerne vil forklare mer om, er POM. Det står for put on market, og i denne sammenhengen er det snakk om den totale tonnasjemengden Norsirks kunder har plassert på det norske markedet (emballasjen rundt produktene som selges i blant annet Powers butikker, hos Biltema og Rusta). -Vi samlet inn mer emballasje enn den totale mengden våre kunder satte på markedet i 2020, forklarer Maritdatter, og henviser til en innsamlingsgrad på 104%.

Produsentene må stille spørsmål

Stig Ervik, direktør i Norsirk mener regelverket i Norge er vanskelig å forholde seg til på dette området. -Det er urimelig at det er OK å samle inn 50% av det kundene til et returselskap har satt på et marked, og ikke få spørsmål rundt innsamlingsgrad, sier Ervik. Han mener de store aktørene på markedet som selger produkter som typisk ender som husholdningsavfall må stille spørsmål om de synes det er greit å betale for at 100% skal bli innsamlet – mens kun halvparten blir samlet inn. -Regelverket i Norge i dag sier at det skal samles inn «en rimelig mengde» – men det holder ikke sett opp mot de ambisiøse planene EU er i gang med, mener Ervik, som nok en gang oppfordrer myndighetene til å endre regelverket på dette området.

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.

57,4 millioner tonn kassert elektronikk forventes i 2021

På den internasjonale ee-avfallsdagen for 2021, den 14. oktober,  oppfordrer eksperter og produsentansvarsorganisasjoner alle husholdninger, bedrifter og myndigheter til å levere inn elektrisk avfall for reparasjon eller gjenvinning.

  • Årets tonnasje av kasserte elektronisk og elektrisk utstyr (EE-avfall) i hele verden anslås å nå svimlende 57,4 millioner tonn –  det er mer enn vekten av den kinesiske mur, jordens tyngste menneskeskapte objekt.
  • Rapporten Global E-waste Monitor 2020 rapporterte at 53,6 millioner tonn EE-avfall ble kassert i 2019. Det representerer et hopp i avfallsmengden på 21 % på fem år!
  • Ifølge europeiske estimater er 11 av 72 elektroniske artikler i en gjennomsnittlig husholdning ikke lenger i bruk eller de er ødelagt. Årlig lagres 4 til 5 kg ubrukte elektriske og elektroniske produkter i Europa før de kastes – per person. Når det gjelder mobiltelefoner, anslår en fransk studie at 54 til 113 millioner mobiltelefoner som til sammen veier mellom 10 – 20 tonn, ligger i skuffer og andre lagringsplasser i franske hjem.

I USA ender anslagsvis 151 millioner mobiler eller omtrent 416 000 mobiler pr dag som søppel og ender med å brennes eller deponeres. Hele 40 % av tungmetaller på deponier i USA kommer fra kassert elektronikk. Etter vekt utgjør store kasserte apparater som ovner og frysere den største tonnasjen av ee-avfall. Disse store apparatene inneholder stål, kobber og aluminium, noe som gjør dem attraktive for tyver. Til tross for samordnet innsats fra regjeringer i mange land er dette fortsatt et problem. Selv i EU, som har hatt omfattende lovgivning om utvidet produsentansvar (EPR) på plass i nesten to tiår, er EUs formelle innsamlingsgrad for ee-avfall kun 55 % (2018). Det har blitt gjort store fremskritt de siste 20 årene, men medlemslandene sliter fortsatt med å nå målene.

Enkeltindividet har og ansvar for det grønne skiftet

Årets fokus for den Internasjonale ee-avfallsdagen er den avgjørende rollen hver enkelt av oss har for å gjøre sirkulæritet til virkelighet for EE-produkter. Så lenge innbyggerne ikke returnerer brukt og/eller ødelagt utstyr, eller selger/donerer det, blir ikke det sirkulære kretsløpet lukket.

Urban mining viktigere enn gruvedrift

At ett tonn kasserte mobiltelefoner er rikere på gull enn ett tonn gullmalm, er noe har bransjen vært klar over i mange år.  I 1 million mobiltelefoner finner du for eksempel 24 kg gull, 16 000 kg kobber, 350 kg sølv, og 14 kg palladium – ressurser som kan gjenvinnes og returneres til produksjon av nye produkter.

Europeisk initiativ – nordisk samarbeid

I fjor var over 120 organisasjoner fra 50 land over hele verden med på den tredje internasjonale ee-avfallsdagen, organisert av WEEE Forum. I år inviterer Norsirk, sammen med de andre godkjente returselskapene i Norden, til bevisstgjøring om gjenvinning av EE-avfall – sammen!  Gjennom et felles initiativ, The Recyclable Advert (https://therecyclableadvert.com/) er alle inviterte til å laste ned informasjonsfilmer til bruk denne uken og særlig onsdag 14. oktober – for å inspirere og bevisstgjøre om at det er viktig å kildesortere kassert elektronikk.

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester  (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje  til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De  fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker  Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

Svensk partner på plastgjenvinning

Swerec skal sørge for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at fra høsten 2020 skal blant annet all husholdningsplast fra Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark til anlegget i Sverige.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Les om Norsirks plastinnsamling for produsentansvarskundene

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert cirka 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast.
– Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss allerede fra dag en, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson.

Viktig med åpne kort

Swerec hadde for noen år siden utfordringer da Grønt Punkt Norge benyttet anlegget nedstrøms. Grønt Punkt anmeldte Swerec for å rapportere for høye gjenvinningstall. Hele saken endte med et forlik. Ledelsen i Swerec er byttet ut siden den gang, og nåværende VD Leif Karlsson sier at nettopp på grunn av hendelsen i 2014/2015 er det ekstra viktig å være åpen i kontrakter og dele på informasjonen om nedstrømsleddene.

Plukkanalyse på hvert 6. lass

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.
– Vi har sammen med Swerec kommet frem til at hvert 6. lass, eventuelt lass hver 6. uke, skal gjennomgås, forklarer fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter. Hun vil bruke informasjonen som kommer ut av plukkanalysene til å se etter muligheter for forbedringer.

Les om kildesortering av plast

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall.
– Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.
– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi ser frem til å snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.