Anders Waage Nilsen WasteIQ

Miljøstipendvinner med revolusjonerende teknologi

Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Digitalisering og stordata er fjernt fra hverdagen til de fleste av oss, spesielt når noe skal kastes. Kildesortering kan vel kalles det siste kvantespranget i bransjen, men nå ligger sensorikk og datainnsamling an til å bli det neste. I disse dager finansierer miljøstipendet 2018 forprosjektet som skal bidra til å forbedre håndtering og logistikk rundt Norsirks S-bokser.

– I jakten på bedre tjenester for kundene våre må vi lete frem all tilgjengelig kunnskap og teknologi for å se hvordan det kan gjøre oss bedre. Nå får vi svaret på om ID-merking, nivåmåling og geosporing av S-bokser gir oss nytteverdi. I så fall ruller vi snarest ut teknologien i hele landet, forteller Stig Ervik.

Meld deg på jubileumskonferansen som feirer Norsirks første 20 år

Sikker boks i Bergen

På 20-årsjubileumet vil produktsjef i WasteIQ Anders Waage Nilsen presentere forprosjektet de gjennomfører med miljøstipendet. Her er altså hovedpersonen en Sikker boks (S-boks for retur av enheter med minne) som står utplassert på en av BIRs miljøstasjoner. Renovasjonsselskapet bruker allerede teknologien på husholdningsavfall, hvor data hentes fra en rekke kilder. Videre systematiseres denne informasjon om hvor mye som kastes av hver husstand, fyllingsgrad på konteineren, hvilke geografiske ruter avfallet følger, med mer.

– Datainnsamlingen gir grunnlag for å videreutvikle forretningsmodellene og finne nye tjenester og produkter, samtidig som vi reduserer avfallsmengdene og gjenbruker og gjenvinner mer enn i dag, sier Anders Waage Nilsen. Han har vært med fra starten i WasteIQ, som er et selvstendig teknologiselskap opprettet av BIR og gründermiljøet NEW AS.

WasteIQ

WasteIQ

Pilot viser god effekt

Da BIR startet pilotprosjektet for husholdningsavfallet i vår forventet mange å se uønskede effekter av at innbyggerne ville få tillegg i renovasjonsgebyret hvis de kastet mer enn det inkluderte restavfallet.
– Det er krevende å tenke nytt og innføre systemer. Men det gir resultater! Bergen opplevde dramatisk forbedring av gjenvinningsgraden etter at det ble innført et insentivgebyr som belønner resirkulering. Vi drifter dette systemet, som krever at ulike teknologier snakker sammen. Tiden er kommet for å tenke nytt. Vår rolle er å gjøre helhetlige modeller teknologisk mulig. Derfor er vi også opptatt av samarbeid, forteller Anders Waage Nilsen.

Sitt syn på sirkulærøkonomien oppsummerer han enkelt:

– Vi øker ikke verdiskapingen gjennom å skru opp utvinningstempoet, men ved å øke antallet runder i loopen.

 

 

Norsirks miljøpris
I en årrekke har Norsirk delt ut et miljøstipend på 500 000 kroner.

Les mer og se tidligere vinnere

 

WasteIQ
Les mer på Shifter og WasteIQ.no

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

 

Espen Ramsbacher, IBM

IBM og sirkulær økonomi

IBM er et selskap som snakker mye om sirkulær økonomi, og mulighetene som kommer ut av den sirkulære tankegangen. Jad Oseyran, lederen av Global Center of Competence for Circular Economy at IBM, var i Norge tidligere i år og snakket om temaet:

“Our current linear economy is largely wasteful, ineffective and polluting. I strongly believe that real human progress and well-being is where economic growth, environmental benefit and social wellbeing converge. We are all hearing about the challenges happening around climate change, such as resource scarcity, but at IBM, we try to look from another perspective: what is the opportunity here? The circular economy from the perspective of IBM is not only better for the environment, it also just makes business sense.”

På Norsirks arrangement under Arendalsuka har vi med oss Espen Ramsbacher fra IBM i Norge. Han er direktør for Strategic Business Development, og er utfordret til å se sirkulærøkonomien med produsentansvarsøyne. Hva ser han for seg at de skal gjøre mer av i årene som kommer? Og hvordan kan selskaper i Norge bli en samarbeidspartner om sirkulærøkonomi for det verdensomspennende selskapet IBM?

IBM og Norsirk på Arendalsuka 2019 tirsdag den 13. august kl 16 – 1730, på Clarion Hotel Tyholmen:

Nederlands ambassadør i Norge, Tom van Oorschot

– Vi har hastverk

Nederland føler på mangelen på naturressurser, og har som mål at økonomien skal være sirkulær innen 2050. Slik at landet i minst mulig grad skal behøve tilførsel av råvarer utenfra.

Norsirk har invitert ambassadør Tom van Oorschot til å fortelle om Nederlands ambisjoner under Arendalsuka. En fersk undersøkelse viser at 4% av arbeidsstyrken i Nederland allerede i dag kan knyttes til omkring 85 000 sirkulære initiativer.

– I Norge og verden for øvrig er det mye prat om sirkulærøkonomi. I Nederland er det strategisk forankret i på høyeste nivå, og de jobber hardt for å bli verdens første sirkulære økonomi. Jeg gleder meg til å høre hva ambassadøren har å si, og ikke minst paneldebatten etterpå, sier Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk.

Vel forankret strategi

I Nederland fikk temaet momentum da FNs bærekraftsmål så dagens lys i 2015, og året etter kom den nasjonale strategien (last ned pdf). Som fastslår at det er den økonomiske strukturen og materialflyten som må endres, og identifiserer en rekke hindre som må bygges ned eller omgås. Og er signert av både miljøministeren og finansministeren.

– Vi kan ikke avgrense sirkulærøkonomi til å handle om råvarer og gjenbruk. Det handler heller om å endre tankesett og forretningsmodeller. Det overordnede arbeidet organiserer vi i en trippel heliks-modell, en treenighet mellom myndighetene, privat sektor og akademia som er mye brukt i Nederland. Innovative produkter og tjenester fra grasrota har et system hvor de får støtte og hjelp videre, forteller ambassadør van Oorschot.

Norsk rikdom kan være en sovepute

Norge og Nederland har jo en rekke likhetstrekk, men van Oorschot peker på en vesentlig faktor som skiller Nederland og Norge:

– Vi har ingen vesentlige naturressurser å trekke på, slik som Norge har havbruk, fornybar energi og olje og gass. Det tvinger oss til å se helhetlig på produktene og råvarene vi importerer. Hvordan kan vi nyttiggjøre de slik at vi blir så uavhengige som mulig?

Han peker også på at Norges rikdom kan stå i veien for progresjonen.

– I Nederland føler vi på at vi har hastverk, det gjør man ikke på samme måte i Norge. Allerede innen år 2030 skal vi for eksempel ha redusert forbruket av råmetaller med 50 prosent. Når det er sagt har Norge mange gode eksempler på sirkulære samarbeid og tiltak lokalt og i clustere. Det gjenstår bare å løfte det til et nasjonalt nivå, sier han. Og legger til at Nederland ser på det hele som en internasjonal utfordring, hvor vi i Europa har fordelen av felles EU-lovgivning for å oppnå felles mål.

Helpdesk mot offentlige hindre

Guro K. Husby har sansen for den nederlandske tilnærmingen.

– I Nederland har de altså et offentlig kontor hvor man kan varsle om lover, regler og forskrifter som står i veien for tiltak som fremmer sirkulærøkonomi. Det er et godt tiltak for å komme videre raskest mulig.

 

Dette er de fem hovedområdene for Nederlands sirkulære satsing:

    • Biomasse og mat
    • Plast
    • Industrien
    • Bygg og anlegg
    • Forbruksvarer

Kappløpet mot en sirkulær økonomi

Langsiktig miljøsamarbeid

Power og Norsirk har forlenget samarbeidet sitt om ivaretagelse av produsentansvar for EE-produkter og batterier, og en treårsavtale er nå signert av begge parter.

Power får henting av EE-avfall og batterier fra alle sine forhandlere dekket av Norsirks logistikk-partnere, samt miljøsanering og gjenvinning av råvarene i produktene som kasseres. Salgsdirektør i Norsirk, Stian Holmen, er godt fornøyd med forlengelsen av avtalen. -Det er alltid spennende å reforhandle med viktige kunder, og det å få på plass langsiktige avtaler hvor vi kan jobbe med bærekraftige løsninger med Power skal bli spennende, smiler den nye salgsdirektøren.

Størst på innsamling og gjenvinning i Norge

I 2018 samlet Norsirk inn mest elektrisk og elektronisk avfall av alle returselskapene i Norge.
-Vår innsamlingsforpliktelse, det vi skal samle inn, henger sammen med kundemassen vi har, forklarer kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. For 2018 har vi samlet inn like mye EE-avfall som nærmere 5 og 1/3 Eiffeltårn. -Med resigneringen med Power, samt andre kunder i loopen, så blir det kanskje vekten av hele 6 Eiffeltårn som skal samles inn inneværende år? smiler Husby.

Gjenvinningsgraden på EE-avfallet Norsirk samler inn er svært høyt, hvilket betyr at det meste som samles inn fra Powerbutikker rundt om i landet blir til nye råvarer. Hele 96,5% av alt som samles inn blir til nye materialer eller energigjenvinnes.

 

20 årsjubilant

Norsirk har jobbet med produsentansvar siden 1999. Alle som produserer eller importerer EE-produkter eller batterier må ha avtale med et returselskap som Norsirk, for å sørge for at den lovpålagte mengden avfall samles inn og gjenbrukes eller gjenvinnes. Jubilanten er kjent for å snu hver stein i jakten på effektive og bærekraftige løsninger.

 

Power med på spennende bærekraftsprosjekt

–Power er en spennende kunde for oss, med mot til å satse på nye løsninger, som satsingen på ombruk vi gjør sammen, forteller Husby i Norsirk. -Når kjeder har mot til å bli med på å tenke på bærekraftig ombruk, kjeder som lever av å selge nytt, da tenker jeg vi skal få et godt samarbeide i årene som kommer, smiler kommunikasjonssjefen. Power, Norsirk, OsloKollega og Sirkular Ombruk har allerede vært i gang i over et år i et prosjekt som har som mål å øke komponentgjenbruk og ombruk av hvitevarer.

Forhandlingene om ny avtale ble gjort med kjedens toppsjef, Ronny Blomseth. Foto: Elektronikkbransjen

 

Kommuner velger Norsirk

Norsirk har signert to store avtaler om innsamling av EE-avfall med kommuner som til sammen dekker store deler av Norge.

Sammenslutningene av kommuner og IKS-er har hatt felles forhandlinger for henholdsvis Sør-Norge og Midt-Norge. Avtalene dreier seg om henting av EE-avfall og batterier på gjenvinningsstasjonene i tre år, med opsjon på forlengelse.

Totalpakke med god pris

Etter 20 år med innsamling av EE-avfall driver Norsirk stadig med forbedringer og videreutvikling av tjenestene sine. Fra april reduserte non-profit-selskapet miljøgebyret til medlemmene ned med 24 prosent.

– Vi har vunnet disse avtalene på grunn av en solid totalpakke, som også inkluderer en god pris. Det handler om innsamlingsutstyr, logistikk og vår ordning med sikker boks for utstyr med minne. Flere fatter også interesse for vår erfaring med gjenbruk for IT-utstyr og hvitevarer, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Kazaz og Iversen

Norsirks Zlatko Kazaz og Britt Iversen, Avfall Sør.

Underleverandørene trekker opp

Hos Avfall Sør og de seks andre avfallsselskapene var det lite rom for variasjoner på transportløsningen og ordningene på gjenvinningsstasjonene.
– Logistikken er veldig viktig for oss, så kravspesifikasjonen vår var veldig detaljert. I tillegg til at prisen var riktig, er vi veldig glade for at underleverandørene er noen vi har god erfaring med fra før, sånn som Revac, sier Britt Gunhild Iversen, som er avdelingsleder gjenvinning og behandling hos Avfall Sør. De har allerede en bruktbutikk for blant annet småelektronikk som leveres inn og selges på gjenvinningsstasjonen Mjåvann utenfor Kristiansand og stadig blir mer populær.

– Vi vil jo gjerne høre mer Norsirks planer for økt gjenbruk i fremtiden, sier Iversen.

Gjenbruk viktigere

Også for sammenslutningen SeSammen i Midt-Norge veier gjenbruk tungt i vurderingen av leverandører.

– Det er så mange positive sider ved ombruk at det er en selvsagt del av vår evaluering av tilbyderne. I vår region var noe av det viktigste ved å samle oss at også de mindre og perifere partnerne får sikret henting, sier Øystein Solevåg i Årim, som ledet forhandlingsutvalget i SeSammen.

Viktig volum

De to avtalene står til sammen for nærmere en tidel av det totale volumet av EE-avfall Norsirk samler inn årlig.

– Dette er viktige avtaler for oss, siden de representerer en stor andel av den totale innsamlingen vår. For kommunene er det viktig at det ikke blir stopp i hentingen, og det slipper det med denne avtalen, sier Kazaz.

Zlatko Kazaz, Norsirk og Ove Haugland, Hægebostad og Åseral Renovasjonsselskap.

Norsirk og Norsk Gjenvinning med batteriavtale

Viktig avtale om innsamling og gjenvinning av batterier

Når Norsk gjenvinning og Norsirk samarbeider om batterilogistikk, forenes to av landets mest innovative miljøer for videreutvikling av bærekraftige løsninger i den sirkulære økonomien.

– Å få på plass denne avtalen med Norsirk sikrer Norsk Gjenvinning bærekraftig avsetning for batteriene vi samler inn. Avtalen vil utløse synergier for begge selskaper i form av forbedret logistikkløsninger og utvidet innsamlingsnettverk som videre vil bidra til gode løsninger for begge selskapers kunder. Sammen får vi på plass en driftsmodell som vil fungere veldig godt, og med smartere logistikk får vi også bedre økonomi i batteriinnsamlingen, forteller Einar Høifødt, forretningsutvikler i Norsk Gjenvinning.

Utfordringer gir muligheter

Utviklingen på batterier går veldig fort, også på gjenvinningssiden. Denne avfallsfraksjonen rommer både verdier og utfordringer – som vil bli større i årene som kommer.

– Restenergi i litiumbatterier er jo et tema. Samtidig har materialgjenvinning av blybatterier, med en materialutnyttelse av blyet på hele 98 prosent, en verdi når vi samler større tonnasjer. Enda mer effektiv innsamling gir bedre kapasitetsutnyttelse, blant annet i form av fulle lastebiler. Som igjen medfører at mer kan transporteres direkte til behandlingsanlegget fra Norsk Gjenvinnings store innsamlingsnett, sier driftsdirektør Zlatko Kazaz i Norsirk.

Les mer om behandlingen av batterier

Vil utvikle bransjen

– Det er avgjørende at selskaper som drives av å skape resultater innenfor det grønne skiftet jobber sammen. Både Norsk Gjenvinning og Norsirk er i tet i bransjen hvis vi ser på innovasjon innen sirkulærøkonomi og bærekraftige løsninger. Det er vinn-vinn for alle parter når vi jobber videre å perfeksjonere samspillet mellom innsamler, Norsirks og Norsk Gjenvinnings kunder, samt gjenvinningsanleggene vi benytter. Samarbeidet vårt skal være miljømessig og økonomisk bærekraftig for alle involverte, sier Kazaz.

Gratis henting over hele landet

Landet rundt kan virksomheter få hentet batterier vederlagsfritt, og med denne avtalen får Norsirk nå større volumer og flere kjemikombinasjoner inn i det sirkulære kretsløpet. Produsentansvarskunder av Norsirk betaler sitt miljøgebyr basert på mengden batterier de setter på markedet som importør eller produsent. Innsamlingen foregår en lang rekke steder, som hos kommuner, bedrifter og butikker. Videre prosessering av batteriene foregår i Sverige. For en mer presis og oppdatert fastsettelse av kundenes gebyr ønsker Kazaz at batterier skal registreres på samme måte som EE-registeret gjør for EE-produkter.

Les mer om produsentansvar på batterier

– I dag fastsettes gebyret basert på volum fra foregående år. EE-registeret fungerer bra, og vi hadde helst sett at batteri ble en del av dette. Da vil vi også få en større bevissthet og kunnskap rundt både batterityper og restverdi og kostnader knyttet til videre prosessering, sier han.

Globus EE-avfall

Myndighetene må gi alle produsentene ansvar for avfallet sitt

I dag må produsentene av elektrisk og elektronisk avfall ta ansvar for avfallet sitt. Det samme burde gjelde plast – blant annet.

Av: Guro K. Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Ingen avfallsstrømmer vokser raskere enn elektrisk og elektronisk avfall. Prognosene sier at i 2050 vil det oppstå 120 millioner tonn elektrisk og elektronisk (EE) avfall på jordkloden. Det er en stor utfordring – for både Norge og verden. Produsentansvar har gitt gode løsninger til nå – men fornyelse av regelverket er på tide.

Norge har vært et foregangsland for innsamling og gjenvinning av elektrisk og elektronisk avfall, og norske returselskaper har sågar vært en eksportør av kunnskap på området. Returselskapet Norsirk feirer 20-årsjubileum for innsamling og gjenvinning av EE-avfall i 2019, og får fortsatt gjester som vil lære mer om produsentansvar og «best practice» i Norge.

I Norge i dag gjenvinnes omtrent 95 % av alt EE-avfall som samles inn av returselskapene i Norge. Det er en svært høy gjenvinningsgrad, og en svært god statistikk å vise frem. Men det er ikke nok. I dag gjenvinnes ikke alle metaller og mineraler som er i elektriske produkter. De sjeldne metallene som fremtidig elektronikk er så avhengig av, «rare earth materials» og supermagneter, blir i svært liten grad gjenvunnet fra EE-avfall. Det er her kritisk å få på plass en endring.

Behovene for råvarer vil øke

Utfordringene verden står ovenfor har mye å gjøre med en raskt økende middelklasse på jorden. En middelklasse som også skal kunne ta del i de teknologiske nyvinningene som stadig utvikles. Det tok 130 000 år før jorda fikk 800 millioner mennesker, mens det nå blir 800 millioner flere mennesker på jorda hvert tiår – og alle skal ta del i den teknologiske utviklingen.

15 av 30 grunnstoffer brukt i en mobiltelefon er i dag under sterkt press, det vil si det er grunnstoff som jordkloden vil gå tom for i løpet av en overskuelig tidshorisont. Flere grunnstoff utvinnes også i såkalte konfliktområder. Kongos gruvedrift er et eksempel på dette. Kobolt er en nødvendig ingrediens i dagens mobiltelfoner – og mye av kobolten stammer fra koltangruvene i Kongo.

Les alt om kildesortering av EE-avfall

Hvis ikke gjenvinningsbransjen blir stilt krav til, slik at flere sjeldne jordartsmetaller, konfliktmetaller eller supermagneter blir gjenvunnet, vil det få konsekvenser for den teknologiske utviklingen. Dette er den samme utviklingen som skal sørge for at vi skal kunne gå bort fra fossilt brennstoff og over på fornybare energikilder. Det er ikke et aktuelt scenario ikke å starte å gjenvinne de ressursene som allerede er utvunnet og ligger klare som sekundære råvarer. Men for å komme i mål må det stilles krav om dette.

Mange av grunnstoffer i elektriske og elektroniske produkter er i ferd med å bli mangelvare. Mer må gjenvinnes.

Produsentansvar og forurenser-betaler er løsningen

Det er ikke bare sjeldne metaller, mineraler og edelmetaller som er elementer i elektriske produkter som må inn i kretsløpet for sirkulære råvarer. Det er flere fraksjoner det i dag er utfordrende å få gjenvunnet og som det, ved politisk vilje, bør være lett å løse. Produsentansvar på produkter har løst mange avfallsutfordringer. Det betyr at myndighetene har gitt produsenter og importører ansvar for å håndtere varene sine når de blir til avfall. I praksis er det løst ved at de er med i en produsentansvarsordning og finansierer ordninger for avfallshåndtering. Norsirk er eid av EE-bransjen selv og håndterer slikt avfall.

Det bør være en enkel sak å utvide produsentansvarstankegangen til alle produkter hvor ikke markedet selv løser problemet. Produkter av plast er et godt eksempel. Hagemøbler, akebrett, vaskebøtter osv. Dersom myndighetene velger å bruke «forurenser-betaler» prinsippet, hadde avfallshåndteringskostanden vært dekket av produsenten. Lett gjenvinnbare produkter skulle da også hatt lavere miljøgebyr enn vanskelig gjenvinnbare produkter – etter forurenser-betaler-prinsippet. Dette er mulig å gjennomføre pga. Norges tollgrense. Den gjør at alt som importeres har et tolltariffnummer.

Les alt om Produsentansvarsordningen

For varer der det allerede er produsentansvar, har det kanskje ikke vært et sterkt nok insentiv for at produsentene skal bli bedre, og jeg håper vi i Norsirk i framtiden vil kunne differensiere enda mer på pris etter gjenvinnbarhet. Heldigvis bryr de store produsentene seg og er i endring. Produsentene må designe for gjenvinning – og vi må skape kanaler der de får tilbake komponenter for gjenbruk. Vi er i gang, men ikke i mål. Våre ønsker til myndighetene er derfor:

  • Innfør produsentansvar på alle produkter der markedet ikke selv løser problemet
  • Sett krav til gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller
  • Med produsentansvar må det følge tilgang til råvarene, dvs. avfallet
  • Påse at regelverket sikrer konkurranse

 

Artikkelen ble først publisert i Pan

Nordisk samarbeid gjennom mange år

El-kretsen er Sveriges største produsentansvarsordning for EE-produkter. Selskapet sørget for innsamling og gjenvinning av 146 000 tonn med elektrisk og elektronisk avfall i 2018 – og er en god samarbeidspartner for Norsirk.

Norsirk er Norges største produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter i Norge. De to bransjeeide og non-profitt drevne selskapene samarbeider på tvers over grensene om gode bærekraftige løsninger for bedre gjenvinning.

Vil ha mer gjenbruk i Sverige

Martin Seeger er VD for El-kretsen i Sverige, og han har, sammen med sin ledergruppe, vært to dager i Oslo for å se på Norsirks satsing på gjenbruk denne uken. OsloKollega, Sirkular Ombruk og Norsirks datterselskap Alternativ Data, ble besøkt.  Særlig Norsirks satsing på gjenbruk samtidig som selskapet tar et stort samfunnsansvar gjennom sysselsetting av folk som trenger ekstra tilrettelagt arbeid, inspirerte den svenske ledergruppen.

Nytt kjøleskapsanlegg i Vestfold

I tillegg var de to største selskapene på innsamling av EE-avfall i Norge og Sverige inviterte til Revac i Vestfold for å se oppstarten av deres nye kjøleskapsanlegg. Et anlegg som nok er et av de mest avanserte på dette området i hele Europa. Frank Holm, en av eierne og gründerne av Revac, sammen med Kay Riksfjord, gikk nøye gjennom alle prosessene i kjøleskapsgjenvinningen. Automatiske prosesser sørger for at skapene ligger rett på transportbåndene inn til shredderen. Konstant kontroll og overvåkning av alle prosessene i anlegget er viktig siden det er klimagasser som er svært skadelige som skal hentes ut fra kjøleskapene og fryserne. Anlegget produserer også sin egen nitrogen som benyttes blant annet i shredderen for å optimalisere driften.

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, var imponert over både anlegget og viljen til å investere i teknologi som skal sørge for best mulig gjenvinning av avfallet som samles inn gjennom kommuner og forhandlere i hele Norge.

Viktig at ikke nye problemprodukter treffer markedet

Den norske regjeringen vil iverksette forbud mot engangsplast før EU. Norsirk som produsentansvarsselskap heier på avgjørelsen som er tatt, men håper det ikke dukker opp nye problemprodukter i kjølvannet av forbudet.

Mer informasjon om hva myndighetene ønsker å iverksette finnes på Regjeringens nettsider her, eller i nyhetssaken fra NRK her.

Bekymret for nye problemstrømmer av avfall

Eva Maritdatter, fagsjef i Norsirk på emballasje, er fornøyd med avgjørelsen som er tatt, samtidig som hun er bekymret for en utvikling der plastprodukter erstattes av nye «problemprodukter» og skaper nye problemstrømmer av avfall. -Det er viktig at produsentene nå er satser på erstatningsprodukter som er gjenvinnbare, som er designet for gjenvinning, understreker Maritdatter. -Papptallerken med plastbelegg, eller produkter tilsatt miljøfarlige fettavstøtende stoffer som PFOA er ikke noe vi ønsker oss inn i avfallsstrømmene i fremtiden, og det er nå, i dette skiftet, at det er viktig å være obs på slike nye og dårligere løsninger, mener Maritdatter.

Ikke gjør dette:

Hun mener produsentene nå blant annet må passe på at erstatningsproduktene:
• Ikke har et tynt lag av plast eller lignende materialer, laminater skaper problemer i papirstrømmen som skal gjenvinnes
• Ikke tilsettes miljøfarlige kjemikalier, som fluorholdige forbindelser som tidligere er brukt i matemballasje (les mer her).