Livssyklusanalyser til besvær

– Mange av referansene til livssyklusanalyser provoserer meg, for resultatene er hypersensitive på faktorene som inkluderes og hvordan de vektes. Derfor blir de systematisk misbrukt av aktører som burde vite bedre, sier Anastasiia Moldavska, fagsjef for emballasje i Norsirk. Hun har nå fullført Emballasjeskolen med oppgaven «LCA: et pålitelig verktøy for produksjon og forbruk av bærekraftig emballasje, eller instrument for grønnvasking?».

Moldavska vet hva hun snakker om etter å ha skrevet doktorgrad om bærekraftsanalyse, samt både masteroppgave og eksamensoppgave om LCA, altså Life Cycle Assessment eller livssyklusanalyse på norsk.

– Hva vi skal med LCA? Jeg vil si at en analysene kan egne seg til å identifisere potensial for forbedring av det systemet som blir analysert eller at mange nok uavhengige studier innen et område kan danne grunnlag for policy. Stor fleksibilitet i utformingen er både positivt og negativt, men gir klare begrensninger for nytteverdien, sier Anastasiia.

Variasjon på 1000 prosent

I litteraturgjennomgangen tilknyttet oppgaven har hun lest mange forskningsartikler med analyser av biobasert plast. Moldavska fant blant annet ut at «Miljøavtrykket» kan variere med 1000 prosent fra land til land, basert på hvilke data og produksjonsmetoder som brukes, og miljøkriterier som legges til grunn og hvordan de vektes.

– Livssyklusanalyser misbrukes hele tiden, både med hensikt og av uvitenhet. Ja, de kan fungere som beslutningsstøtte, men bidrar i beste fall kun til sammenligning av produkter direkte innenfor samme studie. Det er for mange faktorer som skal vektes og tolkes til at analysene kan gi grunnlag for bransjestandarder, for eksempel innen emballasje, sier Moldavska. Et godt eksempel på misbruk av LCA resultater kan vi se nå i sammenheng med lobbyinnsatsen mot EUs Emballasjeforordningen, når selskaper finansierer LCA studier og bestiller LCA-resultater for å tvile policy og påvirke lovgivning.

Enkel LCA er feil LCA

I arbeidet med å komme fram til sammenlignbare beregninger av karbonfotavtrykk og miljøpåvirkning, peker noen aktører på at livssyklusanalyser vil gi oss grunnlaget vi behøver. Så enkelt er det ikke.

– Gode analyser krever store datamengder av god kvalitet. Det finnes ingen snarveier, og det hjelper ikke at forskere liker at resultatene «kommer an på» en rekke forutsetninger og forbehold. Det er for vanskelig å forholde seg til for de som er normale brukere, sier Moldavska.

Etterrettelig bruk av LCA, en umulighet?

Vitenskapelig holdbar anvendelse av livssyklusanalyser tilhører sjeldenhetene. Selv når faktorene kontrolleres. Fra arbeidet med oppgaven har Anastasiia plukket ut noen eksempler på hvor krevende LCA er:

  • Eksempelvis utføres oftest LCA-studier på en enkelt representant for en matvarekategori – men: Blant 80 pizzaer slipper den med lavest klimapåvirkning ut 1,58 kg CO2e/kg pizza, mens den med størst effekt slipper ut 6,31 kg CO2e/kg.
  • Når ett ekstra tonn plastavfall resirkuleres i stedet for å bli sendt til de alternative behandlingene (EUs blanding av deponi og forbrenning) kan besparelser i klimaendringer på systemnivå være mellom 1 009 og 2 714 kg CO2e/tonn polymeravfall (høyest for PET flasker). Resultatet avhenger av type polymer, datakvalitet for resirkulering av hver polymer, og hva det sammenlignes med. På produsentnivå (altså besparelsene som kan tilskrives brukeren av resirkulert polymer) kan besparelser i klimaendringer være mellom 147-1 493 kg CO2e/tonn resirkulert polymer kvantifisert sammenlignet med bruk av jomfruelig materiale.
  • Emballasjekompostering vs. energigjenvinning kan vise både høyere og lavere miljøavtrykk for kompostering. Det avhenger av energi-miks som brukes i LCA og antatt andel fornybar energi, med andre ord at kompostering blir mer miljøvennlig enn energiutnyttelse i områder hvor andel fornybar energi er høy.
  • Analysene krever store datamengder med god kvalitet (pålitelige, robuste, tidsrelevante, geografirelevante, teknologirelevante).
  • Mangel på relevante data av god kvalitet fører til en del estimeringer og antakelser om analyserte systemer. Derfor er det viktig at begrensninger og antakelser ikke favoriserer impliserte parter i resultater og konklusjoner.
  • Geografisk opprinnelse for data gjenspeiler energi-miks, transportdistanser og betydning av miljøkonsekvenser for en spesifikk region.
  • Ombruksemballasje reduserer avfallsmengder og bidrar positiv til ressursmangel miljøkategori, men kan samtidig øke CO2-utslipp i land med lange transportavstander. Derfor materialsammensetning, design, antall rotasjoner, transportparametere og EoL-behandling er avgjørende for miljøavtrykk, ikke kun klimagassavtrykk for ombrukemballasje.

Anastasiia Moldavska, fagsjef emballasje i Norsirk.

Alt henger sammen med alt

Sjelden passer uttrykket om at «alt henger sammen med alt» bedre enn når vi skal diskutere livssyklusanalyser. For emballasjen selv snakker vi om alle fasene, fra produksjon, via bruk, til avfallsbehandling. I tillegg hører det med å se på emballasjefunksjon, i form av produktsvinn, mattrygghet, med mer. På helt overordnet nivå kan vi snakke om økonomiske, sosiale eller miljømessige aspekter, og det sier seg selv at dette vil vektes ulikt i forskjellige land.

– Svakhetene ved livssyklusanalysene kan også ses på som en styrke. LCA-resultatene kommer alltid til å avhenge av alle valgene gjort i en konkret studie, og nettopp det gjør samtidig LCA til et fleksibelt og nyttig verktøy. Siden kombinasjon av disse faktorene varierer i hver studie, er alle LCA-resultatene riktige, men ingen av dem kan brukes som en absolutt indikator for miljøpåvirkning av for eksempel bæreposen. Rapporterte resultatene er riktige kun i henhold til valgene som ble gjort i den konkrete LCA-studien, sier hun.

Karbonpåvirkning vs. miljøpåvirkning

Eksisterende LCA-metoder mangler tre miljøkategorier som eksempelvis gir utslag i sammenligninger av plast: potensielle konsekvenser for biologisk mangfold; klimaendringer fra indirekte landbruksendring; og forsøpling og påfølgende generering av makro- og mikroplast.

For å redusere klimagassutslipp, vinner biobasert plast stadig mer popularitet med 90 prosent reduksjon i karbonpåvirkning sammenlignet med fossilbasert plast. MEN: Sammenlignet med fossilbasert PET er biobasert plast 1300 prosent mer skadelig med hensyn til endringer i landbruk og 890 prosent mer skadelig på vannbruk.

– Det forteller oss at en LCA for eksempel ikke kan besvare om vannbruk er mer eller mindre viktig enn energibruk. Disse begrensningene understreker hva LCA ikke er – allvitende beslutningstakingsverktøy – og minner oss om at LCA er en del av beslutningsprosessen som til syvende og sist er avhengig av at folk tolker, kontekstualiserer og handler på spekteret av informasjon de har til rådighet.

Tiltrekningskraft

Anastasiias interesse for LCA går altså tilbake til studiene, hvor hun først leverte masteroppgave om livssyklusanalyser på strømmaster framstilt av henholdsvis aluminium og kompositt. Doktorgraden tok for seg hvordan bærekraft kan analyseres og evalueres såkalt sustainability assessment. LCA evaluerer miljøaspekter, men bærekraftsanalyse forsøke å analysere samtidig både miljø, sosiale og økonomiske aspekter av et produkt, en prosess, en organisasjon eller et system.

– Disse oppgavene har trigga min interesse for å jobbe videre med å se på hvordan man faktisk analyserer og evaluerer bærekraft. Jeg synes det er viktig at de som har ansvaret for bærekraft og emballasjeutvikling kan forstå det store bildet hvis de benytter seg av LCA. Og at ikke alt er svart/hvitt, som i valget mellom engangs- og ombruksemballasje, for eksempel.

Student og foreleser

Emballasjeskolen har blitt arrangert av Emballasjeforeningen i mange år, og retter seg mot de som jobber med emballasje, på alle nivåer. Kurset strekker seg over et år, og inneholder 5-6 samlinger på 2-3 dager. Blant annet kan samlingene inneholde fabrikkbesøk.

– Her går vi i dybden på hele bredden av temaet emballasje. Kursansvarlig er Yngve Krokan, og forskjellige bidragsytere trekkes inn som foredragsholdere. Selv foreleser jeg faktisk om produsentansvar, og på det nye kullet har jeg min kollega Hege som elev, sier hun med et flir.

 

Og for de som måtte være i tvil om karaktersettingen på oppgaven: Det ble en A!

Hva er løsningen LCA-floka?

Som i mange andre sirkularitetsspørsmål ligger EU langt framme, og en rekke problemstillinger faller automatisk bort ved innføring av kravene til materialgjenvinning og resirkulerte materialer.

      • For å adressere mangel på tillit til LCA-resultater, anbefalte EU kommisjonen i 2021 bruk av Product Environmental Footprint (PEF) metodikk som er basert på livssyklusvurderinger.
      • Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR-er) er produktkategorispesifikke, livssyklusbaserte regler som utfyller generell metodologisk veiledning for PEF-studier.

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

Anastasiia og kollega Christine Ellingsen

Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

En av hovedoppgavene til fagsjefene i Norsirk er å holde seg i forkant av utviklingen på sine områder. I mai 2022 arrangerte vi et emballasjekurs for å oppdatere kunder og samarbeidspartnere på utviklingen og kravene innenfor emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter.

Meld deg på årets utgave, Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023
– Program

Produsenter og importører av emballasje plikter å rapportere om sitt arbeid innen emballasje optimering og avfallsreduksjon til Miljødirektoratet. Gjennom en spørreundersøkelse blant kundene sine samler  Norsirk nødvendige data i en felles rapport, og  målet med seminaret var å øke kunnskapen og skape  engasjement for datainnsamlingen til årets rapport. Temaene for kurset faller innunder produsentansvaret som norske bedrifter er pålagt å ta for å kunne  bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs ambisjoner om  sirkulærøkonomi. I tillegg spiller reduksjon av  karbonfotavtrykket en avgjørende rolle for konkurranse evnen i næringslivet.

Produsentansvar og avfallsforskriften

Fagsjefen for emballasje i Norsirk, Eva  Therese Maritdatter, innledet om produsentansvar og  avfallsforskriften, hvor kapittel 7 regulerer  emballasje.  Forskriftens formål er å redusere miljøproblemer  forårsaket av emballasje når det brukes og når det blir avfall, samt å øke ombruk og materialgjenvinning. Dette kan oppnås gjennom en rekke tiltak.

Eva peker spesielt på krav til utforming og design av emballasjen for å optimalisere for gjenvinning:

  1. Krav til emballasje: Optimal vekt og volum, egnet for ombruk eller materialgjenvinning, minimalt innhold av skadelige og farlige stoffer.
  2. Krav til at emballasjen egner seg for ombruk og til slutt gjenvinning.
  3. Egnethet for sirkularitet: Materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering, bionedbrytbar emballasje.

EU-standarder

I dag finnes det seks harmoniserte CEN-standarder, som omhandler minimering, ombruk og gjenvinning. Disse er fra 2004 og vil mest sannsynlig bli påvirket av endringer i emballasjedirektivet. Hvis  emballasjen samsvarer med gitte harmoniserte standarder offentlig gjort i EU eller nasjonale standarder regnes de grunnleggende kravene i vedlegg 1 som overholdt. Hun anbefaler våre Norsirk-kundene å være medlem i Emballasjeforeningen fordi dette er komplekse  temaer å ha full oversikt over på egenhånd. Ett eksempel er EU-krav sett opp mot nasjonale krav.

Avfallsforskriften kapittel 7 – §7- 6: Plikt til avfallsforebygging

Produsenter skal arbeide for avfallsforebygging og iverksette helhetlige tiltak før emballasje blir  avfall. Disse skal redusere avfallsmengde, innholdet av  skadelige stoffer i emballasjen og minimere skadelige virkninger av avfallet på miljøet og mennesker.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Det har de ikke gjort per nå.

Rapporten som Norsirk skal levere årlig baseres på data fra kundene, og inneholder informasjon om:

  • Innsats for og resultater av avfallsforebygging
  • I hvilken grad de grunnleggende kravene til emballasje møtes
  • Oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon
  • Utviklingen i emballasjemengde sammenlignet med foregående år
  • Videre planer for avfallsforebygging

Produsentens plikter

Videre hadde Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder seksjon for sirkulærøkonomi i Miljødirektoratet en gjennomgang av deres forventninger til produsenter. Hun snakket om EUs grønne giv og hvorfor sirkulær økonomi er så viktig for å nå FNs bærekraftsmål, redusere klimautslipp, redusere press på miljø og råvareuttak, samt for å bygge norsk og europeisk økonomi.

EUs overordnede visjon er at all emballasje skal være designet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning i 2030, og det innebærer nye skjerpede europeiske krav. Miljødirektoratet holder også på å utarbeide nye anbefalinger for materialgjenvinning i Norge. I et nøtteskall skal produsentansvaret støtte opp om en sirkulær økonomi, overholde EU-krav og være fremtidsrettet og robust.

Gjenvinning og miljøgifter

Ordet gikk så over til Leif Karlsson, VD i plastgjenvinningsselskapet Swerec. Karlsson redegjorde for hva som skjer videre med fraksjonene i deres anlegg, mens Hans Peter Arp, fra Norges geologiske undersøkelse tok for seg miljøgifter i emballasje og ga råd om hvordan produsenter bevisst kan redusere miljøgiftene i emballasjen sin. Han viste også til forskning og forklarte kjemiske egenskaper av ulike giftstoffer som brukes eller har blitt brukt i emballasje.

Bærekraftig emballasje

Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk (Fagsjef emballasje fra 2023), snakket om bærekraftig emballasje og EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi. Hun forklarte  flere tiltak der produsentene kan bidra, som reduksjon av overemballering og emballasjeavfall,  bedre  design for ombruk og gjenvinning, reduksjon av  komplekse  emballasjematerialer, reviderte merkingskrav av  emballasje, reviderte regler for emballasje for  matkontakt og for drikkevarer. Moldavska gikk til slutt gjennom hvordan  produsenter kan gjøre ulike typer emballasje, som papp, glass,  metall og plast mer gjenvinnbare. Dette inkluderer ulike tiltak knyttet til produkt, material, design,  størrelse, farge og dekor.

Dette er grundig behandlet i rapporten Norsirk sendte Miljødirektoratet i 2021 (den kan leses på Norsirk.no)

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen

Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Hør Norsirks emballasjespesialister drøfte produksjon, bruk og gjenbruk/gjenvinning av emballasje, og hvordan det hører hjemme i den sirkulære økonomien.

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

I podkasten møter du vår fagsjef på emballasje, Anastasiia Moldavska, og rådgiver Christine Ellingsen. De har begge mye nyttig innsikt for de som designer emballasje, de som bestiller den, og de som bruker den.

Her er noe av det som blir gjennomgått i podkasten:

  • Hva er bærekraftig emballasje
  • Hva er avfallshierarkiet
  • Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter
  • Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen
  • Hva er emballasjeforordningen
  • Hvor gjenvinnbar er egentlig plast
  • Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

Hvis du for eksempel vil finne episoden på Spotify, søker du på «Lørn» og navnet til vår kollega du vil høre, i dette tilfellet «Anastasiia»/«Christine»

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023 – meld deg på

WEBINAR: Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Compliant for tredje år på rad

– Nok et år leverer Norsirk som vi skal, smiler administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Han er godt fornøyd med å levere gode resultater tilbake til kundene som får ivaretatt produsentansvaret sitt hos Norsirk.

– Det er klart det er krevende å ivareta samtlige forpliktelser innen såpass krevende produsentansvarsordninger som det vi hjelper kundene våre med, påpeker Ervik.

– Det er mange problemstillinger som vi må håndtere, alt fra innsamlingen og gjenvinningen, til utfordringer med brann-tilløp som vi ser stadig oftere på grunn av batterier med restenergi i avfallsstrømmene. Han påpeker at forurensing og plast i havet også er noe Norsirk, sammen med produsentene, skal ta på alvor, og forteller at returselskapet jobber vi opp mot departementet med å dele erfaringer og kunnskap.

– I tillegg er det fortsatt slik at vi er i en utfordrerposisjon når det gjelder produsentansvar på emballasjefraksjonene, og hvordan vi skal jobbe side om side med aktører som har vært på markedet i årevis har vel egentlig ikke gått seg helt til enda, påpeker han.

Norsirk sørger fortsatt for innsamlingen og gjenvinningen av husholdningsplasten i Oslo, og samarbeider godt med Oslo REG.

-Likevel er det krevende å være en forholdsvis liten aktør og så ta på seg kostnadene ved å gjenvinne husholdningsplasten fra Oslo, sier Ervik. -Men, vi får det til, og totalt leverer vi på emballasjeplast en gjenvinningsgrad på hele 37%. Fortsatt best i klassen der – smiler direktøren.

Ellers vil Ervik trekke frem det høye ombruket av elektriske produkter som Norsirk står for, sammen med sine partnere.

-Vi kommer også med nye samarbeidspartnere og konsepter i løpet av 2023 for mer ombruk, røper frøyværingen. -Norsirk tar ombruk på alvor, vi var først ute med ombruk av både hele produkter og komponenter – og skal fortsette å vokse på dette området, lover Stig Ervik.

 

Harddisker sortert ut for å slettes, testes og ombrukes, på Stena Recycling sitt anlegg på Ausenfjellet.

 

 

Oppdatert 8. mai 2023 pga feil i teksten.

Hvorfor må gjenvinnbarhet av plastemballasje testes?

For å oppnå målene som er satt i EU om mer gjenvinning av emballasjefraksjonen plast, må de som produserer emballasjen snakke med de som gjenvinner plasten.
Ingen kommer i mål med mer materialgjenvinning dersom emballasjeplasten som benyttes ikke er gjenvinnbar.
For å få hjelp til å velge riktig emballasjeplast kan det være greit å teste gjenvinnbarheten på plasten – og det kan Norner hjelpe med, som er et forskningssenter på plast med hovedkontoret lokalisert i Porsgrunn. Thor Kamfjord er bærekraftsdirektør i Norner og kommer til Norsirks innsiktskurs om emballasje for å fortelle mer om hvordan de jobber og hva det innebærer å sertifisere gjenvinnbarheten av plast.

Påmeldingen er åpen – og du melder deg på ved å klikke her.

@norsirk

Se programmet og meld deg på innsiktskurset om emballasje

Nedenfor ses programmet for den 24. mai. Alle som setter produkter med emballasje på det norske markedet har en del forpliktelser knyttet til emballasjen som benyttes (les mer her), det anbefales derfor å melde seg på og lære om hvilke krav som stilles og hvordan man kan komme i mål for å være «compliant».

Meld deg på her

 

Hvorfor er noe emballasje så vanskelig å gjenvinne?

Sted: Oslo Event Hub, Dronningensgate 4

 

  •  Velkommen til konferanse! Vi starter med en introduksjon av dagens tema – samt en titt på hva skal til for å være compliant i dag.
  • Plastemballasje
    Gjennomgang og konkretisering av hva som kan gjenvinnes og ikke kan gjenvinnes av plastemballasje, og hvordan arbeidet med optimering skjer på dette området.
  • Markedet for gjenvunnet plast
    Stena Recycling gjenvinner store mengder plast, og de skal presentere hvordan markedet for gjenvunnet plast er i Europa og verden. Victor Rondahl er markedssjef på plast i Stena Recycling og kjenner godt til plastmarkedet.
  • Hvilken plastemballasje kan ikke materialgjenvinnes?
    Jaari Saari fra Swerec/Stena Recycling presenterer utfordringene med den norske emballasjeplasten som kommer til anlegget i Sverige – og konkretiserer hva som skal til for at emballasjeplasten skal kunne gjenvinnes.
  • Emballasje i glass, metall og fiber
    Hva er glass og metall sin rolle i sirkulærøkonomien? Og er det den fiberbaserte emballasjen som skal løse utfordringene med sirkulærøkonomi?
  • Optimeringseksempler fra kundene
    Emballasjeoptimering er noe loven krever at importører/produsenter av emballasje skal jobbe aktivt med. Fem av Norsirks kunder presenterer hva de er i gang med, hva som er optimeringsgevinstene – og ikke minst læringspunktene på veien:
    – XXL ved Arve Remi Sehl
    – Komplett ved Ole Soleng
    – Atea ved Theodor Gjelsten
    – Biltema ved Lars Bye Snellingen
    – IKEA ved Finn Thore Petersen
  • Fremtidens emballasje – prioriteringer og fokus fremover i Norge og EU. Emballasjeforordning som ble foreslått vil, hvis vedtatt som det står nå, føre til store endringer for produsenter/brukere av emballasje.
  • Hvorfor må gjenvinnbarhet av plastemballasje testes?
    Norner er et forskningssenter på plast, og et sertifiseringsorgan som kan teste og sertifisere gjenvinnbarhet av plast. Thor Kamfjord er direktør for bærekraft og skal fortelle hvorfor dette er viktig.
  • Emballasje og standarder Hvorfor skal vi snakke om standarder når vi snakker om emballasje? Sigridur Thormodsdottir fra Standard Norge gir en innføring om bærekraftig emballasje og standardiseringsarbeidet som pågår både i EU og Norge – og forteller om hvorfor produsentene må vite om pågående standardiseringsarbeid på dette området.
  • Ombruksemballasje
    Ombruksemballasje er viktig både i dagens Avfallsforskrift og i direktivet fra EU – men hva ligger i begrepet? Og hvordan kan dere starte med dette selv?

 

@Norsirk

73,5 kilo gull inn i kretsløpet igjen

Det samme gjelder 1147 tonn med kobber, 19 957 tonn jern, 1105 tonn aluminium og 408 kilo sølv. Og det er noen av grunnene til at produsentansvar er viktig.

Første april er fristen for rapportering til Miljødirektoratet på produsentansvarsordningene batterier og emballasje. Når tallene er rapporterte skal de kontrolleres hos direktoratet – før de legges ut offentlig og blir en del av den norske statistikken som skal rapporteres til EU. Tallene er sendt inn fra teamene i Norsirk nå, og selv om resultatene ikke er offentlige enda, er teamene hos Norsirk som setter sammen rapportene godt fornøyde med innsamlings- og gjenvinningstallene for 2022.

Rapporteringen på produsentansvaret for EE var allerede i januar. De tallene er nå offentlige, og vi vil gjerne dele resultatene og ikke minst betydningen av resultatene våre.

1151 turer rundt jordkloden pr år

Miljøsaneringen, gjenbruket og gjenvinningen av EE-avfall førte til at 46 154 872 kilo Co2 ble spart av Norsirks kunder. Det tilsvarer 36 248 230 kilometer med bilkjøring, som igjen tilsvarer å kjøre rundt ekvator 1151 ganger. Gjenvinning – og gjenbruk – av materialer fra kasserte elektriske produkter gir stor klimagevinst.

Compliance

Gjennom å ta produsentansvaret ditt gjennom Norsirk er du compliant på Avfallsforskriftens kapittel 1, 3 og 7. Gjennom å kunne ta ansvar for elektriske produkter, alle typer batterier og emballasjetypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp og kartong – har du ett kontaktpunkt som løser svært mange krav i Avfallsforskriften. Norsirk har vært alene om å levere på myndighetenes krav om et materialgjenvinningsnivå på emballasjeplast siden forskriften kom i 2020, og forventer å ligge på et nivå rundt 37 % for 2022 også – godt over minimumskravet på 30% materialgjenvinning av emballasjeplast. Norsirk er også eneste returselskap som er godkjent for samtlige av disse produsentansvarsordningene.

Gjenbruk

Norsirk hatt en stabil gjenbruksprosent av brukte EE-produkter de siste årene. Ombruksvolumet totalt for 2022 var på 1 633 859 kg. Det tilsvarer vekten av i overkant av 27 000 vaskemaskiner, eller nesten 900 000 laptopper. Norsirk jobber tett med partnere som har industrielle løsninger for gjenbruk, og da blir volumene fort store. På hvitevarer er det særlig samarbeidet i Bergen med BIR og Electrotec som får opp gjenbruket på store hvitevarer. Innen IKT er det Norsirk sammen med partnere som Foxway, OPT, OsloKollega , Power og Atea som sørger for at vi oppnår resultatene vi gjør.

Produsentansvar og gjenvinning i årene som kommer

På grunn av krig i Ukraina, geopolitisk uro og dermed mer proteksjonisme hva gjelder tilgang på råvarer og ressurser, sammen med klimakrise og det grønne skiftet – er EU i sine fremlagte nye direktiver og forordninger svært opptatt av å gjenvinne mer av det meste – og ikke minst å beholde ressursene innad i EU. Forslagene om nytt batteridirektiv, Critical Raw Materials Act, Right to Repair og også direktivet om Packaging gjenspeiler alle at det kommer flere krav til produsentene og produsentansvarsordningene i tiden som kommer. Allerede 24. mai inviterer Norsirk til kurs om hvordan det nye direktivet for emballasje ser ut (slik det er presentert nå) slik at alle som benytter emballasje skal vite hva som ligger i løypa, og kan ha tid til å forberede seg.  Påmeldingen er allerede i gang – og det gjør du her; https://info.norsirk.no/kurs/emballasjegjenvinning

Design for ombruk (design for re-use) 

Ombruksemballasje er definert i Avfallsforskriften kap.7 som emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål.

Det er forskjell på ombruksemballasje som et offisielt begrep i forskrifter og forordninger og gjenbruk som brukes til å beskrive forlengelse av emballasjes liv (som ikke er designet til å brukes på nytt, men blir brukt flere ganger allikevel), f.eks. bruk av bananesker til flytting. For at det skal kalles ombrukbar emballasje må emballasjen blant annet være designet med hensikt for ombruk med et visst antall rotasjoner med eventuelt kvalitetskontroll og vask. Eksempler kan være plastkasser eller trepaller som blir brukt om og om igjen i transport.

EUs krav til ombrukbar emballasje 

Selv om ombruk står høyere i avfallshierarkiet enn materialgjenvinning, har ikke Norge hatt mål for ombruk i motsetning til materialgjenvinning. I forslaget til ny Emballasjeforordning som diskuteres av Europaparlamentet og Rådet, foreslår EU å sette målkrav til ombruk for ulike typer emballasje, f.eks. emballasje til store hvitevarer, drikkeflasker, transportemballasje som paller og plastkasser, og emballasje for netthandel, med unntak for selskaper som har mindre enn 1000 kg av emballasje årlig. Emballasjeforordning skal promotere utvikling av ombruks- og påfylls-emballasje ved å sette krav til ombrukssystemer og påfyllsstasjoner i EU og Norge.

Som produsent eller importør er det ikke alltid like lett å vite om emballasjen kan kalles ombrukbar. EUs forslag til forordning har åtte betingelser som må oppfylles for at emballasjen skal kalles ombrukbar.

  1. Den er utformet, designet og markedsført med mål om ombruk eller etterfylling
  2. Den er utformet og designet for å gjennomføre så mange runder eller rotasjoner som mulig under normale bruksforhold
  3. Den kan tømmes eller losses uten skade på emballasjen, slik at skaden forhindrer ombruk
  4. Den er i stand til å tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som det sikres samsvar med gjeldende sikkerhets- og hygienekrav;
  5. Den kan settes i stand igjen, samtidig som den opprettholder sin evne til å utføre sin tiltenkte funksjon
  6. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som kvaliteten og sikkerheten til det emballerte produktet opprettholdes og tillater merking og informasjon om egenskapene til produktet og på selve emballasjen, inkludert evt. relevante instruksjoner og informasjon for å sikre sikkerhet, tilstrekkelig bruk, sporbarhet og holdbarhet av produktet
  7. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt uten risiko for helsen og sikkerheten til de som er ansvarlige for å gjøre det
  8. Den oppfyller kravene som er spesifikke for resirkulerbar emballasje når den blir til avfall.

Mål om ombrukbar emballasje

EUs forslag til forordning presenterer også noen mål knyttet til ombruk. Fra 2030 har de fleste kategorier sine mål, som vil øke, av og til betraktelig, i 2040.

For eksempel skal produsenten og leverandøren av drikkevarer passe på at 10% av disse produktene finnes i ombrukbar emballasje innen 2030. Det innebærer også at et system for ombruk eller påfylll er etablert for de nevnte produktene. Fra 2040 økes dette kravet fra 10% til 25%.

Et annet eksempel er transportemballasje, i form av foldbare plastkasser, plastpaller, tønner etc. Her er kravet 30% innen 2030 og 90% innen 2040. Mye transportemballasje er allerede ombrukbar, og betingelsene for å lage denne emballasjen ombrukbar er enklere enn for andre kategorier. Et siste eksempel er transportemballasje for netthandel. Da skal 10% av transportemballasjen være ombrukbar innen 2030, og 50% innen 2040.

Alle målene finnes under artikkel 26 i forslaget til forordningen. Her er det flere krav for emballasje for mat, gruppeemballasje og emballasje brukt for oppbevaring. På samme måte som emballasjemengder regnes ut i dag, vil også disse tallene basere seg på kalenderår. Innen utgangen av 2028 skal Kommisjonen fastsette detaljert metodikk for hvordan ombrukbar emballasje skal måles og rapporteres.

Hvordan designer man for ombruk?

Det finnes ulike veiledere for design for ombruk. For de som skal designe eller produsere, men også selge slik emballasje eller ombrukssystemer til emballasjen, kan man ta en titt på veileder fra Det Nederlandske institutt for bærekraftig emballasje (KIDV) (LINK https://kidv.nl/design-guidelines-for-reuse-wef). Hovedpoenget er å komme frem til gode alternativer som i stor skala kan erstatte engangsartikler.

Det er viktig å vurdere om designet er økonomisk lønnsomt, blant annet gjennom standardisering og mulighet for effektiv ombruk. Designet bør også være sosialt inkluderende, altså lett å bruke for alle forbrukere, gjennom blant annet informasjon og brukervennlighet. Til slutt er selvfølgelig hensyn til helse og sikkerhet et viktig krav, slik at det lett kan rengjøres og tåler langvarig ombruk uten å bli skadet.

Når det gjelder design av ombrukbar emballasje, skal designere tenke på valg av materialer, selve designet, merking av emballasje, og produksjonsprosesser. Ombrukbar emballasje krever også systemer for ombruk, noe som vil bety endring av business-modeller og etablering av omvendt logistikk. Ved å etablere ombrukssystem skal bedriftene tenke på antall ganger emballasje skal brukes, hvor og hvordan den skal fylles, hvordan den skal brukes, oppbevares og transporteres, hvordan den brukte emballasjen skal innsamles og rengjøres, og ikke minst hvordan den skal materialgjenvinnes når den ikke lenger er egnet for bruk.

  • Materialet må vurderes opp mot brukskvalitet, produksjon og kilde til råvarer. I tillegg bør det tåle normal håndtering i ombrukssyklusen. Glass vil for eksempel kunne knuse relativt lett, selv om det er lett å rengjøre og kildesortere for forbruker. Derfor må holdbarhet vurderes opp mot relative fordeler med tanke på pris og miljømessige kostnader for emballasjen.
  • Design vurderes etter blant annet tanke på hvor emballasje skal brukes. Skal den stå på badet, skal den kunne gå i ovn eller mikrobølgeovn, eller må den være lufttett? Hvis emballasjen skal være en ‘on-the-go’-emballasje, som for eksempel en kaffekopp, må den være lett å ta med seg og ikke lekke. Er det emballasje som inngår i et ombruksystem fra hjemmet (‘return from home’), bør den være både lett å stable, slik at den tar mindre plass, samtidig som den tåler frakt. Andre spørsmål som kan vurderes er om emballasjen skal være en del av en butikks hyllesystem eller et spesifikt innsamlingssystem. Kan emballasjen være en del av et modulært system, hvor enkeltdeler kan erstattes eller byttes? Og må emballasjen ha digital ID for å lettere kunne samles inn og redistribueres?
  • Den visuelle profilen til emballasje spiller en viktig rolle i forbrukers valg av emballasje og produkt. Både for å informere, men også for å reklamere. Det som er annerledes med ombruksemballasje, i forhold til engangsemballasje, er at den ikke følger livssyklusen til innholdet. Bør merkingen og den visuelle profilen gjøres permanent, semi-permanent eller ikke i det hele tatt. Dette avhenger av emballasjens innhold, om den er konstant eller mer sesongbasert. Vil merkingen endre seg med tanke på reguleringer, språk eller standarder?
  • Til slutt er teknologi en faktor som kan gjøre ombruk enklere, selv om teknologiske løsninger som merking ikke alltid er nødvendig. Teknologi som muliggjør innsamling av data kan forbedre ombrukssystemene, og gi verdifull data til forskning, myndigheter og investorer. Om emballasjen kan spores, må verdien av dette veies opp mot muligheten til å ha sporing av varer i hele livssyklusen, samt at datasikkerhet må ivaretas.

 

Oppsummert er det mange hensyn å ta når emballasje skal designes for ombruk. Innholdet og konteksten er primære hensyn som vil påvirke designvalg. Når emballasje skal designes for ombruk er det likevel ikke bare emballasjen som må være i fokus, hvordan emballasjen passer inn i et (eller flere) ombrukssystem er også essensielt for å avgjøre bruksverdi. Målet vil være å designe emballasje som kan brukes i lang tid, som forbrukere og leverandører setter pris på, og som i tillegg tar hensyn til miljøet når emballasjen ikke lenger er egnet til å brukes om igjen, men må gå videre i avfallshierarkiet.

 

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Ammunisjon

Nammo er allerede tilpasset den nye situasjonen

Nammo har alltid hatt god kontroll på verdikjeden sin, så for eksempel Åpenhetsloven endrer i praksis lite for dem. Imidlertid krever en tilspisset geopolitisk situasjon at ammunisjonsprodusenten med hovedkontor på Raufoss i større grad må legge kostbare råvarer på lager. Og håpe at bestillingene kommer.

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Solum 
deltar i paneldiskusjon 

Forsyningssikkerhet og sporbar råvaretilgang er hverdagslig i forsvarsindustrien, og på nyåret kom det en påminnelse om hvilken posisjon og rolle Nammo har: Regjeringen la inn en milliardbestilling for å bidra til å sikre produksjon og lagerkapasitet for å møte den økte etterspørselen fra NATO, nå som donasjoner i forbindelse med Ukraina-krigen tømmer våpenlagrene hos medlemslandene.

– Råvarene er etterspurt og helt avgjørende for produksjonen vår. Vi har etter beste evne lagt metaller på lager, og med denne bestillingen har vi en trygghet for kapitalen vi binder, forteller Sissel Solum, konserndirektør bærekraft og etterlevelse i Nammo.

Se vår artikkelserie om havbunnsmineraler og råvare tilgang i Norge og EU:

Utfordrende finansiering

Markedet de opererer i ligner på lite annet, og reguleringene som nå kommer i næringslivet har alltid vært en del av hverdagen for Raufoss-bedriften. Hvor 50 prosent er statseid, og den andre halvparten er eid av det finske forsvarsbedriften Patria (Patria er eid av Kongsberg Gruppen og den finske stat i fellesskap). Tilgangen til grønn finansiering kan stå på spill når det innen EU er krefter som ikke anser forsvarsindustrien som verken etisk eller bærekraftig.

– Gambling og tobakk er blant annet to andre bransjer som er trukket frem som uetiske i EU. For vår del ligger bærekraftsmål nummer 16, «Fred, rettferdighet og velfungerende institusjoner», definitivt i kjernen av vårt virke, som for annen industri innen beredskap. Produktene våre er og blir en viktig forutsetning for fred, dessverre, og hvis noen vil tro noe annet, må de gjerne gjøre det, sier hun.

Sporbarhet

Hos Nammo har de alltid vært avhengige av stålkontroll på verdikjeden, både oppstrøms og nedstrøms. Som ammunisjonsprodusent er de underlagt særdeles strenge regler for hvilke land de har adgang til å handle med. I tillegg påvirkes handlingsrommet av sanksjonene som har kommet som følge av Russlands krig i Ukraina.

– Vi må forholde oss nøye til sanksjonslista og eierne av leverandører og kunder. For eksempel vil selskaper med russiske oligarker på eiersiden mest sannsynlig bli sanksjonerte hvis de ikke allerede er det. Markedsmulighetene er strengt regulert av hvilke land vi kan selge produktene våre til, forteller Solum.

– Vi er jo vant til å utvise aktsomhet til hvem vi gjør handel med, jeg tror det er en større omstilling for andre bransjer å bevege seg fra globaliseringstankegangen til en mer proteksjonistisk tilnærming til forretningsdrift. Det er mange fordeler med å snevre inn en del, samtidig vil mange merke at det krever ressurser og systemer for å holde full oversikt til enhver tid.

Kortreist forsyningssikkerhet

Noe så uforutsigbart som krig i Europa viser den kritiske viktigheten av langsiktige leverandører og hvor sårbar bransjen er. For Nammo trenger å være leveringsdyktige gjennom flere tiår.

– Vi kan bruke fra to til ti år på å utvikle og få godkjent nye produkter. I denne prosessen ligger også krav om å kvalifisere for eksempel Nato-ammunisjon hos myndighetene. Her kan legeringer og kvaliteten på stålet som benyttes være avgjørende, og det fordrer at leverandøren og deres råvarer holder seg stabil nok til å unngå avvik i flere tiår framover. Når ammunisjonen kommer på markedet er den til salgs i 10-20-30 år, slik at levetiden på våre produkter kan strekke seg over flere tiår.

Allerede før Ukraina-krigen medførte pandemien at noe så dagligdags som frakt med lastebil gjennom Tyskland plutselig ble særdeles vanskelig.

– På grunn av koronarestriksjoner ble det krevende med noe så enkelt som grensepasseringer. For oss understreker det viktigheten av leverandører i eget land eller stabile naboland.

Gjenbruk og miljøteknologi

CSR og bærekraftsrapportering var sentralt for Nammo lenge før det ble buzz-ord. Selv om industrien de tilhører på mange måter er tradisjonell, foregår det innovasjon på mange områder, også med grønt fortegn.

– Som enhver produksjonsbedrift må vi tenke sirkulært, og har flere tiltak som er iverksatt. Både av hensyn til miljø og ressurser. For eksempel så ser vi på løsninger der vi kan skifte ut eksplosiver i granater og gjenbruke dem. Vi har også erfaring med å destruere gammelt utdatert materiell på en miljøvennlig måte eller levere metallet til gjenvinning. Vi er ledende på rakettmotorer uten fossilt drivstoff, og vi har også over flere år tilbydd kunder å resirkulere gamle rakettmotorrør. Dette bidrar også til en ikke uvesentlig reduksjon av karbonutslipp, forteller Sissel Solum.

 

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.