Svensk partner på plastgjenvinning

Swerec skal sørge for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at fra høsten 2020 skal blant annet all husholdningsplast fra Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark til anlegget i Sverige.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Les om Norsirks plastinnsamling for produsentansvarskundene

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert cirka 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast.
– Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss allerede fra dag en, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson.

Viktig med åpne kort

Swerec hadde for noen år siden utfordringer da Grønt Punkt Norge benyttet anlegget nedstrøms. Grønt Punkt anmeldte Swerec for å rapportere for høye gjenvinningstall. Hele saken endte med et forlik. Ledelsen i Swerec er byttet ut siden den gang, og nåværende VD Leif Karlsson sier at nettopp på grunn av hendelsen i 2014/2015 er det ekstra viktig å være åpen i kontrakter og dele på informasjonen om nedstrømsleddene.

Plukkanalyse på hvert 6. lass

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.
– Vi har sammen med Swerec kommet frem til at hvert 6. lass, eventuelt lass hver 6. uke, skal gjennomgås, forklarer fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter. Hun vil bruke informasjonen som kommer ut av plukkanalysene til å se etter muligheter for forbedringer.

Les om kildesortering av plast

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall.
– Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.
– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi ser frem til å snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Ombruk av verkøy

Vet du at NORSIRK, Oslo Renovasjon og Gjenvinningsetat og Sirkular Gjenbruk er i gang med et prosjekt hvor vi sammen ser på  ombruk av proff-verktøy? Renovasjonsselskapet i Drammensregionen (RFD) skal også i gang nå – for å få opp ombruksprosenten på kassert elektronikk i sine områder.

Klart det må en innsats til

Idar Haslerud, fagsjef på EE i Norsirk, er godt fornøyd med at Oslo Kommune og Drammen vil bidra for å få opp ombruksprosentene i sine kommuner som en del av  klimasatsingen.

-Det er selvfølgelig mer tidkrevende å gi informasjon om og veilede de som kommer på gjenvinningsstasjonen for å kaste hvitevarer og verktøy at dette er produkter som kan gjenbrukes. Likevel er tilbakemeldingene og ikke minst suksesshistorien vi har sammen med Sirkular Gjenbruk så positiv, at det ikke har stoppet hverken de  ansatte på gjenvinningsstasjonen  i Oslo eller Drammen.

Les mer om suksessbedriften Sirkular Gjenbruk her. 

Plass til flere aktører

Fagsjefen i Norsirk ønsker flere kommuner og IKS’er med på «ombrukslaget» og kan smilende også påpeke at den nye merkeordningen er benyttet, med grønnfargen som signaliserer nettopp ombruk.

Ta kontakt med Idar Haslerud på idar@norsirk.no dersom du trenger mer informasjon om satsingen på ombruk gjennom Norsirk.

 

 

 

Norsirk forlenger avtaler med Stena Recycling og Revac

Etter 3 år med godt og tett samarbeid velger Norsirk å forlenge avtalene om innsamling og gjenvinning av kasserte elektriske og elektroniske produkter med selskapene Stena Recycling og Revac.

 

Valgte å ta ut opsjon

Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk og ansvarlig for kontraktene, er godt fornøyd med avtalene som ble skrevet for 3 år siden, og utførelsen av arbeidet som gjøres av begge de to samarbeidspartnerne. Dette har resultert i at Norsirk har valgt å løse ut muligheten til å ta ut opsjonen på nok et år.


Store endringer fremover

Både Stena Recycling og Revac har spesialisert seg på gjenvinning av elektronikk, og leverer meget gode gjenvinningsresultater. De er også begge fremoverlente når det gjelder deltakelse i FoU-prosjekter, enten de er initierte av oss i Norsirk, eller de jobber med FOU på egen kjøl, påpeker Kazaz.

Kravene som stilles til behandling av EE-avfall øker for hvert år og Norsirk har sett viktigheten av å samarbeide tettere med utvalgte leverandører for å sikre at vi, som tidligere, leverer på alle disse aspektene.

 

Stort fokus på ombruk og mer skal det bli

Ombrukssatningen de siste årene fremheves spesielt som meget vellykket som en del av det grønne skiftet som Norsirk allerede er en del av og som vi har stor tro på fremover. Vi oppfordrer samtidig alle interesserte parter til å ta kontakt med oss for å høre mer om Norsirk sin satsning på dette og alt vi i felleskap kan få til, avslutter Kazaz med.

EPS-forbruket ned 90 prosent med gjenbruk

Nettbutikken Komplett bruker produsentansvarsordningen til mer enn å innfri en plikt. – Vi vil ha en partner som ser våre mangler og gir oss råd til hvordan vi kan bli mer bærekraftige, sier Ole Soleng, ansvarlig for avtaler, miljø og kvalitet i Komplett.

Komplett har levert forbrukerelektronikk til norske hjem siden 1996, og er i dag en av Nordens største netthandelsaktører. De tilbyr alt fra hvitevarer og TV-er til mobiltelefoner og gaming-utstyr. Produktene importerer de i hovedsak fra Asia og Norden. Produsentansvaret har de valgt å samle på ett sted.

Ole Soleng er ansvarlig for avtaler, miljø og kvalitet i Komplett.

– Vi vil jobbe med produsentansvar på en måte som gagner oss best, og ønsker å jobbe med den aktøren som gjør det enklest mulig for oss – både praktisk og økonomisk. Tidligere hadde vi avtaler med flere forskjellige returselskaper for ulike typer avfall, herunder EE, batteri og emballasje. Det medførte mange avtaler, flere kontaktpunkter og ekstraarbeid, forteller Ole Soleng, som er ansvarlig for avtaler, miljø og kvalitet i Komplett i Norge.

– Da vi skulle i gang med ny avtale ville vi ha den hos én aktør. Norsirk tilbød oss å ha hele produsentansvaret hos dem. Det ble avgjørende for valget vårt.

Gjenbruker EPS

Når det kommer til emballasje er det viktig for Komplett å finne løsninger som både er praktiske, bærekraftige og økonomiske. Et av deres nyeste tiltak er gjenbruk av EPS.

– Isopor tar stor plass og er vanskeligere å håndtere enn andre materialer når det skal kastes. Derfor ønsker vi å bli kvitt isopor – helt, konstaterer Soleng.

De har sett hvordan andre virksomheter har byttet ut EPS med papp, og ønsket å se på lignende løsninger for Komplett.

– Vi produserer egne PC-er av importerte deler. I emballeringen av disse brukes det isopor fordi det er lett i vekt og beskytter godt. For å redusere produksjonen av ny isopor har vi nå begynt å gjenbruke i stedet for å kaste. Det gjør at vi har redusert isoporforbruket med 90 prosent, smiler han.

Her får du konkrete tips til hvordan du kan designe emballasje for gjenvinning.

– Kommersielt viktig å gjøre ting riktig

Til tross for kontinuerlig arbeid med å optimalisere emballasjeløsningene, har Komplett fått tilbakemelding fra kunder på at enkelte produkter har for mye emballasje.

– Å få tilsendt en svær eske med en liten dings oppi er dumt både for de som skal transportere produktene, for oss, for kundene våre og ikke minst miljøet. Samtidig kan vi ikke ha for mange typer emballasje. Her kommer kostnadsbildet inn. Vi må finne en mellomting, sier Soleng.

I beregningen tar Komplett høyde for at produktene må kunne transporteres uten å bli ødelagt, at de skal sende minst mulig luft og at emballasjen er mest mulig standardisert for å redusere kostnader. Men når markedet etterspør nye løsninger mener Soleng det er nødvendig å lytte.

– Å jobbe mest mulig bærekraftig er viktig for å være relevant for dagens og fremtidens forbrukere. Det er kommersielt viktig å gjøre ting riktig, sier Soleng, og legger til at et godt ivaretatt produsentansvar derfor er et konkurransefortrinn i dag. Det mener han er en god trend.

– Dagens verdensbilde viser tydelig at vi ikke har et valg når det kommer til å tenke og handle bærekraftig. Norske bedrifter må ta ansvar for produksjonen av produkter og emballasje, og sørge for at verdifulle materialer gjenvinnes og gjenbrukes. For sistnevnte har vi i Norge heldigvis funnet et system som fungerer i produsentansvarsordningen. Nå gjelder det å skru dette systemet til, sier Soleng.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden.

Endringer i emballasjedirektivet

Han mener EUs nye mål for materialgjenvinning og endringene i emballasjedirektivet er en naturlig del av tilpasningen av produsentansvarsordningen.

– Før gikk avfallet i havet. Selv om vi heldigvis har kommet en lang vei siden da, har vi fortsatt et forbedringspotensiale. At lovene oppdateres er et viktig virkemiddel. Det viktige fremover er at alle følger de samme reglene. Bærekraftig arbeid medfører noen kostnader, derfor er det viktig at alle konkurrerer på like vilkår.

Soleng er spent på kommende endringer i lovverket og hvordan det vil påvirke norske selskaper, men føler seg trygg på at Komplett er forberedt på det som kommer.

– Her har vi full tillit til Norsirk. Vi har et veldig godt samarbeid, og når det kommer til lover og regelverk ønsker vi at de skal holde oss i hendene og hjelpe oss, avslutter han.

Har du lyst til å lese hele denne artikkelen, og lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.

Foto av skisser av emballasjedesign.

Slik designer du emballasje for gjenvinning

For at emballasjen skal kunne bli en del av den sirkulære økonomien, må den designes for materialgjenvinning. De viktigste tingene å huske på når bedriften din skal optimalisere produktemballasje er:

  • Benytt monomateriale – unngå å blande papp og plast
  • Ikke benytt sort plast. Den ender stort sett i energigjenvinning i dag (blir brent)
  • Velg gjenvinnbare plasttyper
  • Bruk sekundær råvare/gjenvunnet innsatsmateriale der det er mulig

Under går vi nærmere inn på hvordan du kan designe og optimalisere ulike typer emballasje, henholdsvis brunt papir og kartong, emballasjeplast, glass og metall, og EPS (isopor).

Les også hvordan nettbutikken Komplett har redusert bruken av EPS med 90 prosent med gjenvinning.

Brunt papir og emballasjekartong

For at brunt papir og emballasjekartong skal gjenvinnes må materialet gjennom en mekanisk eller kjemisk prosess. Prosessen bryter ned pappen og papiret til cellulosefibre, slik at de kan brukes på nytt i nye papp – og papirprodukter. Alle forurensninger som blir med inn i denne prosessen skaper problemer, for eksempel etiketter av plast eller tape.

Når man skal designe brunt papir og emballasjekartong for gjenvinning, bør det benyttes færrest mulig komponenter laget av annet enn fiber. Det betyr at plast, metall og/eller farge ikke skal brukes sammen med denne fraksjonen. Ved å minimere disse komponentene reduseres også energibruken i gjenvinningsprosessen, som dermed senker kostander knyttet til gjenvinningen. I tillegg blir selve prosessen enklere å gjennomføre.

Last ned vår e-bok: Emballasjehåndtering for fremtiden, og lær mer om kommende krav til produksjon og import av emballasje.

Emballasjeplast

Å designe emballasjeplast for gjenvinning er viktig. Plast er et paraplyord og inneholder flere forskjellige typer plast, eksempelvis PET (polyetylentereftalat), LDPE (polyetylen med lav tetthet) og HDPE (polyetylen med høy tetthet). Alle de forskjellige plasttypene har en egen verdikjede fra produksjon til gjenvinning. Å finne et godt design for plastemballasje til ditt produkt kan derfor virke komplisert, men fire enkle grep kan ha stor betydning:

1. Bruk sekundær råvare/gjenvunnet innsatsmateriale der det er mulig

Sekundære råvarer er avfall som er materialgjenvunnet. Et eksempel er plastgranulat av olyetylen, som er laget av omsmeltet plastavfall som plastposer og annen plastemballasje. Ved å bruke sekundære råvarer der det er mulig, kan du bedre utnytte avfall som ressurs, og bidra til at ressursene holder seg i produksjonskretsløpet lenger – som er kjernen i sirkulær økonomi. En viktig faktor for å utløse potensialet i sirkulær økonomi er at næringslivet og befolkningen etterspør sekundære råvarer. Etterspørselen må til for å kunne skape et stabilt marked for denne type materiale. Det første tipset for design for gjenvinning er derfor å etterspørre, og bruke sekundære råvarer.

2. Unngå å bruke svart plast

Når den kasserte plastemballasjen ankommer et behandlingsanlegg blir den ofte sortert i de forskjellige plasttypene via en NIR-skanner (Near InfraRed). Svart plastemballasje blir ikke lest, fordi fargen svart ikke reflekterer lys. Den svarte emballasjen blir derfor kassert og energigjenvunnet (brent). Det andre tipset for design for gjenvinning er derfor å unngå å bruke svart plast.

3. Bruk klar plast på hovedemballasjen

Det er enklest å gjenvinne klar og ren plast. Plast med farge, fargetrykk eller tilsetninger er vanskelig å omsette som gjenvunnet produkt. Anbefaling nummer tre er derfor å benytte klar plast på hovedemballasjen. Farger, logoer og markedsføring bør være forbeholdt til etiketter og omslag. Slik kan mesteparten av emballasjen sendes til materialgjenvinning.

4. Bruk monomateriale

Vår siste optimaliseringsanbefaling er å kun benytte materialer av monomateriale som hovedemballasje og «ekstra -emballasje». En yoghurt inneholder både et beger, lokk og kanskje en skje – og disse kasseres også gjerne sammen. Da er det viktig at all plastemballasjen er laget av én og samme type plast. Da blir hele emballasjen lettere utsortert, omsatt og gjenvunnet som ren PET, HDPE eller LDPE.

Les også: 8400 tonn norsk plast på avveie

Glass og metall

For glass – og metallemballasje er anbefalingen enkel: Glass – og metallemballasje skal rengjøres og kildesorteres før den leveres til gjenvinning. Da er det viktig å ha etiketter med vannløselig lim, som lett kommer av ved vask. Dette er viktig for å ikke forurense den rene strømmen av glass og metall.

EPS (isopor)

Emballasje av EPS har et godt utgangspunkt for gjenvinning. Anbefalingen er her som på glass og metall, samt papp og papir. Unngå forurensninger. Ren isopor uten farge, tilsetninger og annen markedsføring direkte på emballasjen blir lettere gjenvunnet til ny EPS.

I EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi forventer vi å se en rekke tiltak som om kort tid vil stille nye krav til norske produsenter og importører av emballasje. Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene du bør forberede deg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.

8400 tonn norsk plast på avveie

– Jeg mener det er på tide at vi kobler produsentansvarsordningen sammen med det globale forsøplingsproblemet vi har, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

Hvert år forsvinner 8400 tonn plast ut av verdikjedene til norske produsenter. Det er seks ganger så mye som i Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia.

Dette forteller Silje Sørfonn Moe. Hun er rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond, og jobber blant annet med revidering av den norske produsentansvarsordningen, en ny nasjonal plaststrategi og en plan mot marin forsøpling.

– Selv om 8400 tonn plast er lite i verdenssammenheng, er det alt for mye for lille Norge, sier Moe.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden,

Funnet plast i alle havområder

Moe er født og oppvokst i Bergen. Hjertet har derfor alltid banket litt ekstra for havet. Likevel var det ikke før i voksen alder at bergenseren virkelig forstod havets betydning.

Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

– 50 til 70 prosent av alt oksygen produseres i havet, og er hjemmet til fabelaktige dyr og planter. Havet gir også oss mennesker mat, arbeidsplasser og medisiner. Sammen med klimaendringer, overfiske, og tap av leveområder, er plastforsøpling en av de største truslene mot havet akkurat nå. 8 millioner tonn havner i havet hvert eneste år, og over 800 dyrearter påvirkes av den marine forsøplingen. Vi finner nå plast i nesten alle havområder – fra de dypeste havgropene, til sjøisen i Arktis, forteller Moe.

Her kan du lese om hvordan nettbutikken Komplett har redusert EPS-forbruket med 90 prosent ved hjelp av gjenvinning.

Norge kan ta en lederrolle

Produksjonen av plast har økt betydelig fra 1950, og i 2016 ble det produsert 396 millioner tonn. Halvparten av all plast som er produsert og satt på markedet ble produsert mellom 2000 og 2016.

– Det er ganske alarmerende at halvparten av plastproduksjonen i perioden 1950-2016 skjedde kun på 16 år, sier Moe, og legger til at veksten ikke ser ut til å avta.

Hun påpeker at dersom produksjonen fortsetter å øke i samme tempo, estimeres det at plastens verdikjede vil stå for mellom 10 og 13 prosent av alle verdens klimagassutslipp. I dag står den for 6 prosent. Selv om nordmenn flest ikke føler konsekvensene på kroppen, mener Moe Norge kan spille en viktig rolle.

– Plast og marin forsøpling er et internasjonalt problem, som trenger en global løsning. Norge er i god posisjon til å ta en lederrolle når det kommer til å få på plass en global avtale, plassere ansvar for avfallet, lage gode produsentansvarsordninger og være en god rollemodell som andre land kan la seg inspirere av. Hun trekker frem panteordningen som et eksempel.

Les også: Slik designer du emballasje for gjenvinning.

Hun viser også til EUs kommende handlingsplan for sirkulærøkonomi og hvordan denne vil endre dagens produsentansvar. Hun mener norske aktører ikke må lene seg tilbake og tenke at endringer må komme utenfra, men heller være pådrivere for å utvikle de nødvendige løsningene allerede nå, her.

Har du lyst til å lese hele denne artikkelen, og lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.

Stig Ervik og Guro K. Husby under OIW2020

Importer EE-avfall til Norge!

Stig Ervik var i panelsamtale med på Oslo Innovation Week denne uka, sammen med Mari Sundli Tveit fra NHO, Maren Hersleth Holen, som er statssekretær i Miljødepartementet og Nina Riibe i Econa. Tema for panelsamtalen var Norge og EU – nye strategier for sirkulær økonomi.

Stig Ervik poengterte særlig for å imøtekomme den voldsomme økningen av EE-avfall som er estimert av World Economic Forum i rapporten «A new circular vision for electronics», at det er viktig at returselskapene/produsentansvarsselskapene får ansvaret for å gjenvinne EE-avfallet.

En shredder er ikke en shredder

-Det er stor forskjell på en elektronikk-shredder og en metallshredder. Kvaliteten på fraksjonene etter den kasserte elektronikken er prosessert i en elektronikk-shredder, er høyere og det er sortert i flere fraksjoner. For å komme i mål med mer gjenvinning av sjeldne jordartsmetaller i årene som kommer, er det avgjørende å bygge kompetanse og sortere i spesielle avfallsstrømmer, og dette arbeidet kan ikke alle gjøre, poengterte Stig Ervik under paneldebatten.

Importer EE-avfall, bygg industri

Ervik avsluttet med en oppfordring om at Norge kan bygge ut egen industri av den økende mengden EE-avfall, ved å importere kassert elektronikk fra andre land. Det vil og kunne føre til at ressurser forblir i EU, og ikke eksporteres, som er tråd med signalene fra EU kommisjonen, som ønsker en større sikkerhet og bærekraft og å være motstandsdyktige i forhold til råstoff av kritisk betydning (les rapporten fra kommisjonen her).

Raskere implementering

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby, deltok i paneldebatten med tema «The digital circular economy», sammen med Inger Sethov i Norsk Hydro, Elisabeth Eide Nissen i Atea, Anine Dedekam Moldskred fra Restarteres og Nina Wilhelmsen i IBM. Når moderator for samtalen, IKT-Norges Mali Hole Skogen, etterspurte panelets budskap til Miljøverministeren, var Husby klar på sitt budskap; vi må implementere EUs lovgivning mye raskere enn dagens praksis i Norge. Det er EU som er pådriver for utvidet produsentansvar, og Norge henger etter. Dette bør være en lavthengende frukt å plukke, er hennes budskap.

Batterier

Ny batterisatsing hos Stena Recyling på Ausenfjellet

I en av de store hallene hos Stena Recycling på Ausenfjellet er det nå satt opp en ny sorteringslinje for å sortere batterier samlet inn på det norske markedet.

Sorteringsanlegg i Norge

-Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning.

Morten Onsrud i Norsirk påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på, derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu. -Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Store forventninger

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recycling sin sorteringslinje for batterier, er at Norsirk oppnår bedre sporbarhet fra avfallsbesitter til materialgjenvinning. -Dette vil gi oss et informasjonsgrunnlag som kan gjøre innsamling og gjenvinning av batterier bedre i Norge, påpeker Onsrud. Han er sikker på at det blir spennende å følge med på utviklingen av det som kommer inn, sett opp mot det som selges på det norske markedet. Fagsjefen fortsetter:  -I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Onsrud håper også at Norsirk raskt får realisert ombruk av litium-ion batterier, og mener det nye anlegget på Ausenfjellet kan bidra til dette.

 

Stena Recycling og Norsirk er godt fornøyde med å få på plass en sorteringslinje for batterier på Ausenfjellet nord for Oslo. På bildet (fra venstre) Christian Lian, Max Trandem, Stig Ervik, Marcus Martinsson , Zlatko Kazaz, Morten Onsrud og Kim Tharaldsen.

 

 

 

Sirkular Gjenbruk vinner av Mangfoldsprisen i Oslo 2020

Hvert år deles Mangfoldsprisen ut. Sirkular Gjenbruk har fått prisen for små bedrifter i Oslo – og er nå videre til landsfinalen, hvor 6 regionsvinnere skal konkurrere om å bli Norges beste bedrift innen inkludering.

Mangfoldsprisen er statens utmerkelse for fremragende bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Både store og små virksomheter kan foreslås, og hvem som helst kan foreslå. Prisen går til ledere og ansatte som vet at det som gjør oss ulike, gjør oss sterkere sammen
Juryens begrunnelse for hvorfor Jawad Azadmehr og hans bedrift Sirkular Gjenbruk har vunnet i Oslo er som følger:

Hos Sirkular Gjenbruk jobber de strategisk med mangfold og inkludering. Juryen trekker frem virksomhetens bevissthet rundt mangfold i sin rekruttering. Innsatsen som gjøres med integrering gjennom tiltak som lange lunsjer og samtaler om norsk samfunnsliv er en interessant og fin måte å jobbe for integrering både i – og utenfor arbeidslivet. Gjennom språkkurs og muligheter for fagbrev, er det et fokus på kompetanse og på å sikre omstilling til ansatte som trenger det.

Ydmyk gründer

Gründeren selv er både ydmyk og glad for prisen. Jawad forteller at han er opptatt av å skape jobb til folk som har falt utenfor, enten om de er nyankomne til Norge, har huller i CV’en eller på annet vis er kommet i en situasjon hvor det ikke er så enkelt å komme inn på arbeidsmarkedet. Han har et tett samarbeid med NAV i Bærum, og har lykkes med å gjøre oppstartsbedriften sin også til en lærlingebedrift, slik at de ansatte hos ham som ønsker også får papirer på en utdannelse.

Slik fungerer bruktbutikken Sirkular gjenbruk

Stolt samarbeidspartner

Stig Ervik er direktør i Norsirk AS, som er en tett samarbeidspartner med Sirkular Gjenbruk.
– Jeg blir stolt av å ha en samarbeidspartner som Jawad. For Norsirk er dette et viktig samarbeid på grunn av jobben som gjøres for å reparere og selge hvitevarer på et ombruksmarked. Når det i tillegg benyttes arbeidskraft som trenger en jobb, kanskje mer enn andre, og innsatsen på arbeidsplassen og med integrering fører til at Jawad og gjengen hans vinner priser, blir man jo bare enda mer imponert, smiler Ervik.

Andre viktige samarbeidspartnere som har vært av største betydning for at Sirkular Gjenbruk har lykkes, er NAV i Bærum, elektronikkjeden Power og de kommunale gjenvinningsstasjonene i drammensregionen, RfD.

Flere av de ansatte i Sirkulær Gjenbruk har kommet inn via NAVs introduksjonsprogram.
– Det har vært en del diskusjoner rundt dette programmet, men vi ser at det fungerer, påpeker Jawad. Han forteller at en viktig del av arbeidsdagen hos Sirkular Gjenbruk er det sosiale.
– Vi snakker mye sammen, har det gøy, og det gjør det enklere for våre ansatte å bli kjent med samfunnet rundt oss. Det er viktig å vite hva som skjer, hvem folk i nyhetsbilde er, hva som skjer med kongefamilien og ellers i samfunnet. Ski er viktig, og du må kjenne til Ingebrigtsen-familien. Det er slike ting vi diskuterer, og ikke minst hva som skjer i politikken. Gutta må følge med på Dagsnytt 18 og Debatten, sier Azadmehr.

Vareleverandørene

Power og RfD sørger for at det kommer varer til Sirkular Gjenbruk som kan rengjøres, repareres og selges til ombruk.
– Uten leveransen fra RfD og Power hadde vi ikke hatt varer å selge, derfor er dette samarbeidet også en grunnpillar i vår virksomhet, som vi setter veldig stor pris på, understreker Jawad Azadmehr.

EE-avfallsuka 2019

Gratis film til felles nordisk informasjonskampanje

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for tredje gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka.
Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner. Alle som har produsentansvar, alle som er forhandlere av EE-produkter og kommuner og IKS’er har en informasjonsplikt etter forskriften – og her legges det til rette for en felles innsats. 

Det ligger tilgjengelig flere filmer som kan lastes ned, i tillegg produseres det nå to trailere som kan brukes i to uker før selve filmene skal kjøres i uke 42. Trailerne blir tilgjengelige ca 14. september – og lastes ned på samme måte som filmene.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk, sammen med den andre returselskapene i Norge, Sverige og Danamark, involvert i å spre budskapet om å bli med på en holdningskampanje – helt gratis.  Alle kundene våre, kommuner i hele landet og andre som er interesserte kan  gratis bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.