Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

Hvorfor skal du være kunde hos Norsirk?

Alle som driver med salg vet at det er viktig å være klar over sitt eget selskaps «USP’er» eller unique selling points. Her skal dere få våre – sammen med et ønske om en riktig så fin juni måned.

Punkt en på lista er fornøyde kunder som får den tjenesten de forventer.  Når 9 av 10 av Norsirks kunder vil anbefale oss til andre, da vet vi at vi gjør ting på rett vis. Samtidig vokser vi. Kundemassen på produsentansvar for emballasje har vokst med 47 % det siste året, og årlige kundetilfredshetsundersøkelser forteller oss at kundene til Norsirk får det de forventer – og vil bli værende hos oss.

Høy gjenvinning

Norsirk har godkjennelse for å drifte 3 produsentansvarsordninger – som det eneste selskapet i Norge. Siden den spede start har vi satset på å gi kundene våre «det lille ekstra» og det gir gode resultater som betyr mye for kundene våre:

  • 48 % materialgjenvinning på emballasjeplast i 2021 – i Norge er det ingen over og ingen ved siden av. Konkurrentene vår oppnådde 29 %. EUs krav til gjenvinningsgrad på emballasjeplast for 2025 er på 50%, og vi er på riktig vei   #måloppnåelse
  • Ingen har satset mer på eller har bedre resultater på ombruk av elektriske produkter enn Norsirk. Sammen med gode samarbeidspartnere står vi for over 91 % av ombruket innen IKT-utstyr – og vi er også suverent best når det gjelder ombruk av andre EE-produkter, med ansvar for 63% av all ombruk i 2021   #ombruk
  • Materialgjenvinningsgraden på EE-avfall er langt over kravene fra EU, og Norsirk har høyere gjenvinningsprosent enn snittet til alle returselskapene – med en materialgjenvinningsgrad på hele 84 %. Inklusive energigjenvinning oppnådde vi 96 % i 2021   #materialgjenvinning

 

Riktig prising

Kostnadene gjenspeiler innsamlings-, miljøsanerings- og gjenvinningskostnadene våre. Ingen tjener penger på eller kan ta ut et overskudd fra Norsirk. Vi søker forutsigbarhet for kundene våre – og endrer miljøgebyrene kun når kostnadsbildet gjør det nødvendig. I 2019 ble Norsirks priser satt ned med ca 25 %, og vi har ingen administrasjonsgebyrer/faste gebyrer. I april i år satte vi ned miljøgebyrene på store hvitevarer og kuldemøbler med over 50 %   #forutsigbarhet

Kundene til Norsirk tar del i verdiene som oppstår, vi inkluderer kundene våre i de sirkulære verdikjedene vi er en del av. Sitter du på verdifulle fraksjoner skal du ta del av verdiene av dette når disse skal gjenvinnes. Du kan lese om flere av kundene våre som tar del i verdien av avfallet som kasseres på norsirk.no   #sammen_skaper_vi_morgendagens_verdier

 

Ta kontakt

Har du spørsmål til oss om resultatene vi oppnår eller trenger å snakke med oss om hvordan du skal bli kunde hos oss? Sjekk denne siden hvor du finner alle ansatte i selskapet.

 

Hilsen fra Stig Ervik
Administrerende direktør i Norsirk

 

Bli kunde

Fyll ut skjema på Norsirkportalen for å

– Bli kunde på produsentansvar for
EE-produkter, batterier og emballasje

eller

– Motta et uforpliktende tilbud på
produsentansvar for ditt avfall

 

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.

Kurs om emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter i emballasje (english text below)

Som produsent eller importør av emballasje eller emballerte produkter, er din virksomhet forpliktet til årlig å utarbeide en rapport over egen innsats for, samt resultatene av, emballasjeoptimering og avfallsforbygging som beskrevet i avfallsforskriftens paragraf 7-7.

 

Norsirk tilbyr seg å bistå med rapporteringen. Det er viktig å presisere at dette ikke fritar hver enkelt produsent/importør et ansvar for å jobbe med avfallsforebygging og emballasjeoptimering – det ansvaret ligger på den som innehar produsentansvaret. Det vi i Norsirk hjelper med er selve rapportering. I tillegg tilbyr vi kurs om temaet.

 

Etter fjorårets rapportering til Miljødirektoratet fikk vi gode og konstruktive tilbakemeldinger fra myndighetene – og derfor inviterer vi nå til kurs, slik at alle skal være forberedte til årets rapportering. Det vil bli anledning til å stille spørsmål til vårt emballasjeteam under kurset.

 

Hva:
Digitalt kurs som hjelper deg med plikten i paragraf 7-7 i Avfallsforskriften

 

Når:
20. mai kl 0830-1130

 

For hvem:
Alle som importerer emballasje eller emballerte produkter til Norge og bruker Norsirk som produsentansvarsselskap

 

 

  • Gjennomgang av forskriften for å skape felles forståelse om pliktene produsenten har i kapittel 7 ved fagsjef og leder av emballasjeteamet i Norsirk Eva Maritdatter
  • Hva er bærekraftig emballasje – hva anbefaler vi? Presentert av Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk
  • Presentasjon av hva gjenvinningsanlegget vi benytter tar ut og materialgjenvinner fra plastemballasje, ved VD Leif Karlsson i Swerec
  • Miljøgifter i emballasje – hvor stort er problemet? Hva må du som produsent vite om og hensynta? Ved Hans Peter Arp, NGU
  • Hva forventer Miljødirektoratet fra produsentene? Hege Roth Olbergsveen, seksjonsleder i Miljødirektoratet

 

 

Vær oppmerksom på at det er viktig at du gir oss beskjed om hvem mottaker skal være av invitasjonen til kurset – slik at ikke e-posten med den informasjonen går til feil person i bedriften.

 


 

 

Course on packaging optimization, waste reduction and environmental toxins in packaging

 

As a manufacturer or importer of packaging, your company is obliged to prepare an annual report on its own efforts for, as well as the results of, packaging optimization and waste prevention as described in section 7-7 of the Waste Regulations.

 

Norsirk offers to assist with the reporting. It is important to emphasize that this does not relieve each individual producer / importer of a responsibility to work with waste prevention and packaging optimization – that responsibility lies with the person who holds the producer responsibility. What we at Norsirk help with is the actual reporting. In addition, we offer courses on the topic.

 

After last year’s reporting to the Norwegian Environmental Protection Agency, we received good and constructive feedback from the authorities – and therefore we now invite you to a course, so that everyone will be prepared for this year’s reporting. There will be an opportunity to ask questions to our packaging team during the course. Be aware that the course will be in Norwegian. We will record the course and set English subtitles on the recording and send out to English-speaking producers within the Norsirk system.

 

What:

Digital course that helps you with the duty in section 7-7 of the Waste Regulations

 

When:

May 20 at 0830-1130

 

For whom:

Anyone who imports products with packaging to Norway and uses Norsirk as a producer responsibility company

 

 

– Review of the regulations to create a common understanding of the manufacturer’s duties in Chapter 7 by the department manager and head of the packaging team in Norsirk Eva Maritdatter

 

– What is sustainable packaging – what do we recommend? Presented by Anastasiia Moldavska, Sustainability Manager at Norsirk

 

– Presentation of what the recycling plant we use takes out and material recycles from plastic packaging, by CEO Leif Karlsson in Swerec

 

– Environmental toxins in packaging – how big is the problem? What do you as a producer need to know about and consider? By Hans Peter Arp, Environmental Chemist, Expert Advisor at NGI Oslo and Professor II at NTNU Trondheim.

 

– What does the Norwegian Environment Agency expect from the producers? Hege Roth Olbergsveen, head of department at the Norwegian Environment Agency

 

 

Please note that it is important that you let us know who the recipient of the invitation to the course will be – so that the e-mail with that information does not go to the wrong person in the company.

Signering av avtale om gjenvinning med kongelige tilstede

Det norske kronprinsparet har denne uken vært på offisielt besøk i Sverige. Næringsminister Vestre har ledsaget paret under hele reisen, og Norsirk ble invitert til å delta på rundebordskonferanser sammen med næringslivsministeren –  og ikke minst ble det gjort en kontraktsignering med kongelige tilstede i vakre Stockholm.

Stena Recycling og Norsirk har denne våren blitt enige og inngått en landsdekkende avtale om samarbeid om innsamling og gjenvinning av elektriske og elektroniske produkter de neste årene. Den offisielle signeringen av kontrakten mellom selskapene ble gjort med HKH kronprins Håkon, HKH kronprinsesse Victoria og prins Daniel til stede i salen – sammen med næringsministrene fra Norge og Sverige, Jan Christian Vestre og Anna Hallberg.

Fra Stena stilte både norgesjefen for selskapet, Max Trandem, sammen med den svenske VD’en Kristofer Sundsgård. Fra Norsirk var administrerende direktør Stig Ervik på plass i Stockholm, sammen med styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, og kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby.

Lukket konferanse om IT

Innovasjon Norge stod for organisering og det faglige innholdet Norsirk var invitert til. Batteri og IT-sikkerhet var tema som stod høyt på agendaen i Stockholm. Administrerende direktør Stig Ervik var med i IKT-Norge og Tech-Sverige sitt seminar om mer og tettere samarbeid mellom nabolandene, og ikke minst om IT-sikkerhet. Fra Norge deltok ledere fra Visma, Telenor, Schibsted, Advania, Lyse, Sintef, Tieto Evry, Gelato, Crayon, DataRespons, Atea, Aion, Linpro og Stena Recycling på seminaret.

TechSverige og IKT Norge vil sammen lage et felles arbeidsdokument på bakgrunn av innspillene fra rundbordskonferansene, og omsette innspillene til politiske initiativ og innspill til begge lands respektive politiske prosesser (statsbudsjett, stortingsdokumenter, strategier, utforming av partiprogrammer etc.)  Stig Erviks innspill var et ønske om at  alle  Tech-selskapene tilstede på konferansen bør  ta mer ansvar for å rydde i sine egne serverrom, datasentraler o.l , slik at de gamle produktene kommer inn i det sirkulære kretsløpet.  Ervik understreket at behovet for den type metaller som kan gjenvinnes fra IT-utstyr er enormt. I tillegg understreket Ervik at i Norge er vi kommet langt med gjenbruk av IT-utstyr – og at for å lykkes må brukt IT-utstyr og tech-produkter returneres istedenfor å stå og samle støv.

Det grønne skiftet og batterier

European Battery Alliance inviterte til rundebordskonferanse om verdikjeden til batterier, fra utvinning av metaller og mineraler som er nødvendige for å lage et batteri, til gjenvinningen av disse. Veksten og etterspørselen etter batterier i forbindelse med det grønne skiftet lå som bakteppe for hele rundebordskonferansen. Alle deltakerne ble gitt en utfordring på forhånd; hvordan kan Norge og Sverige jobbe enda tettere i fremtiden – under slagordet «sammen står vi sterkere enn hver for oss».

Norsirk stilte med kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby i rundebordskonferansen, og budskapet hennes til bordet som bestod av ledere fra blant andre selskapene Beyonder, Boliden, Freyr, Morrow Batteries, Hydro, Stena Recycling, Elkem, Volvo og Epiroc, var at alle regulatoriske hindringer for fri flyt av råvarer (avfall som skal gjenvinnes) mellom landene må bort.  Og ikke minst må det kommende EU-direktivet implementeres med samme innhold i de to landene, understreket kommunikasjonsdirektøren i møtet. En annen klar anbefaling fra Norsirk er at det ikke må skrives inn særnorske tiltak i den kommende forskriften. -Implementeringen må gå raskt uten særnorske tilpasninger, slik at vi får like muligheter og regler å forholde oss til i Norge og EU, påpekte Husby.

Alle innspill diskutert i de faglige forumene skal sammenstilles i en felles rapport som skal oversendes næringsministrene i Norge og Sverige.

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

  • Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
  • Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
  • Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
  • Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

 

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

 

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.