– Norske havbunnsmineraler er ikke nødvendige for det grønne skiftet 

– Å åpne for gruvedrift på havbunnen vil ikke bare være uforsvarlig og uøkonomisk, men også unødvendig, sier generalsekretæren i WWF, Karoline Andaur. Hun påpeker at råvarene fra gruvedriften uansett vil komme for sent. For hvis det i det hele tatt er mulig, vil driften tidligst komme i gang i 2035. 

Meld deg på Innsiktskonferansen 7. februar, hvor Andaur 
møter gruvetilhengere til paneldiskusjon 

Generalsekretæren viser til en fersk rapport fra Sintef, som slår fast at behovet for mineralene kan kuttes drastisk, med opptil 58 prosent innen 2050. Det oppnås gjennom innovasjon innen fornybar teknologi, og ved å gjøre økonomien vår mer sirkulær. Derfor krever WWF at Norge ikke åpner for gruvedrift på havbunnen før det er bevist at slike inngrep kan skje uten tap av dyreliv, leveområder og opprettholdelse av naturens egne livsviktige funksjoner. 

Det er snakk om å starte opp industri på flere tusen meters dyp til tross for at vi vet utrolig lite om naturen der. Det er direkte uforsvarlig og kan gi uante konsekvenser for både dyreliv og sårbare økosystemer, samt fiskeri og andre næringer. Den risikoen kan vi ikke ta, sier Andaur.  

Feil løsning, og for sent 

Mineraler som nikkel, mangan, kobolt, kobber og sjeldne jordartsmetaller er viktige ingredienser til overgangen fra fossil til fornybar energi. Flere av disse finnes i norske havområder, men: Rapporten viser at mineraler fra havbunnen uansett vil komme for sent til å bidra til det grønne skiftet, som trenger mineraler for å kunne skalere opp fornybare løsninger innen 2040. I dag er det ingen land som utvinner havbunnsmineraler, og den nødvendige teknologien er ennå i startgropa. Ifølge Olje- og energidepartementets konsekvensutredning kan gruvedrift på havbunnen tidligst iverksettes i 2035 – hvis det i det hele tatt er mulig.   

Les om Georg Riekeles som mener at Norge må bidra med jomfruelige ressurser

Teknologi og sirkulære løsninger minsker behovet  

Det er en rekke utviklingstrekk som bidrar til reduksjonen i behovet for jomfruelige råvarer: 

  • Ny teknologi, for eksempel innen batterier, vil kunne redusere mineralbehovet med 30 prosent. 
  • Sirkulærøkonomiske tiltak redusere etterspørselen etter de aktuelle mineralene med ytterligere 18 prosent, for eksempel gjennom tiltak som forlenger levetiden til ulike fornybarinstallasjoner. 
  • Materialgjenvinning: Frem til 2050 kan rundt 10 prosent av det totale behovet etter mineraler dekkes gjennom resirkulering. Dette tallet vil naturlig bli større etter hvert som lagrene av kritiske mineraler vokser, og i 2050 kan trolig all ny mineraletterspørsel dekkes gjennom en sirkulær økonomi, ifølge rapporten.  

– I dag lever vi i et «bruk og kast»-samfunn og vi kan gjøre økonomien vår langt mer sirkulær ved å samle inn mineralene som allerede er utvunnet og bruke på nytt, designe produkter man kan reparere og sette levetidskrav på produkter. Gruvedrift på havbunnen vil da ikke bare være unødvendig, men også uforsvarlig og ikke minst uøkonomisk, sier generalsekretæren.

Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi

Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-NorgeStiftelsen Elektronikkbransjen og NORSIRK i fellesskap.

Riekeles: – Norge må på det strategiske kartet

Som nordmann i EU-hovedstaden Brussel, ser Georg Riekeles hvilken sentral rolle norske ressurser spiller i Europa. Med Ukraina-krigen som en forsterkende faktor, er det ingen tvil om at både mineralforekomster og industriell kompetanse i Norge er og blir ettertraktet. I tillegg til de selvsagte energiressursene.

På Innsiktskonferansen 7. februar er Riekeles hovedtaler – meld deg på!

Energiutfordringer og forsyningssikkerhet, sammen med økonomisk sikkerhet, blir stadig viktigere temaer for europeiske land og bedrifter. Dette er komplekst i lys av anstrengte handelssamarbeid, hvor EU har en sentral plass i aksen mellom Kina og USA. Riekeles er assisterende direktør hos tenketanken EPC – European Policy Centre i Brussel, og var tidligere rådgiver for EUs forhandlingssjef i forbindeles med Brexit-avtalen.

Uforsvarlig, uøkonomisk og unødvendig, sier WWF om norsk gruvedrift på havbunnen

– Konfrontasjon og storpolitikk med Russland og Kina, setter økonomisk sikkerhet øverst på dagsordenen i Brussel så vel som i Washington. Norge har mye å bidra med, fra naturressurser til industrikompetanse, men må komme med på det strategiske kartet, sier han.

God timing for Norge

Riekeles er opptatt av hvordan regjeringen må legge opp Norges ønskede industripartnerskap.
– EU ønsker samarbeid med Norge om et akselerert grønt skifte og ren energi, kritiske ressurser som sjeldne jordmetaller og magnesium fra Hydro, og forsyningssikkerhet og teknologi generelt. Norge trenger også EU om vi ikke gjentatt skal havne utenfor det økonomiske interessefellesskap slik vi gjorde med batteritollen som allerede har kostet Norge 2500 distriktsarbeidsplasser.

I et intervju med Energi og Klima sier Riekeles at det er viktig å tenke gjennom Norges forhold til EU, i lys av at vi nå står i en ny geo-økonomisk tidsalder.

– EØS-avtalen kommer til kort, og Norge må da få alternative prosesser på plass. ”TTC på norsk“ kaller jeg det, med henvisning til ‘Trade & Technology Council’-prosessen mellom EU og USA som nå virkelig har skutt fart. Norge trenger en TTC tilpasset norske forhold, ledet på høyt politisk plan og forankret i faste arbeidsgrupper som driver samarbeidet fremover i energi, teknologi, handel- og industrispørsmål.

 

Om Innsiktskonferansen om sirkulærøkonomi
Forsyningslinjer som er lange og utfordrende, regelverk som setter store krav til produsentene som skal levere i Norge og EU, ettervirkninger etter pandemien, krisene i Europa på grunn av krigen i Ukraina, geopolitikk – alle disse faktorene påvirker det grønne skiftet og målet om en sirkulær økonomi – og alle disse faktorene skal løftes opp av svært kompetente foredragsholdere og paneldeltakere under konferansen den 7. februar i Kabeltårnet på Økern. Trenger du påfyll og innsikt, da skal du melde deg på konferansen som arrangeres av IKT-Norge, Stiftelsen Elektronikkbransjen og Norsirk i fellesskap.

Program og påmelding til Innsiktskonferansen finner du her

Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

Årets rapport om emballasjeoptimering er klar

Fristen for innsendelse av emballasjeoptimeringsrapporten på vegne av kundene som tar produsentansvar for emballasje gjennom Norsirk var 10. desember i år. Veldig mange flere kunder har besvart i år enn i fjor, noe vi er godt fornøyde med, ettersom det også var en tilbakemelding Miljødirektoratet ga etter førstegangsrapporteringen i fjor.

Les Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

62% av NORSIRKs kunder med produsentansvar for emballasje har besvart undersøkelsen. Det er en økning i svar på 26% fra i fjor. Når det gjelder hvilket ansvar de som har besvart rapporteringsskjemaet har, så står de for hele 92% av emballasjemengdene satt på det norske markedet gjennom Norsirk.

Les rapporten her – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi. Disse vil være klare for utsendelse i begynnelsen av januar.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk

Batteriforordningen – endelig en avtale

Nesten nøyaktig 2 år etter at forslaget til batteriforordning kom ut, har EU-parlamentet og EU-rådet kommet til enighet om hvordan batterier skal håndteres i Europa. Regelverket tar sikte på å skape en sirkulær økonomi i batterisektoren ved å omfatte hele batteriets verdikjede, fra råvareutvinning til resirkulering. I europeisk sammenheng, blir initiativet ansett som svært viktig i forbindelse med overgangen til fornybar energi og elektrifiseringen av samfunnet (European Green Deal). Batteriforordningen skal være et rammeverk som fremmer utviklingen av en konkurransedyktig bærekraftig batteri-industri og sikrer europeisk autonomi. Forordningen vil treffe mange av Norsirk sine kunder.

Fredag 9. desember ble det endelig en avtale for EU sin nye batteriforordning. Det var lenge knyttet mye spenning til om partene ville bli enige før nyåret, men parlamentet og rådet for den europeiske union ble altså enige om en avtale. De neste stegene innebærer å formelt godkjenne avtalen før den blir gyldig. Det er ventet at forordningen kan tre i kraft til våren i april eller mai.

Forordningen tar for seg hele batterienes verdikjede, fra produksjon til ombruk og resirkulering. Bærekraft er en rød tråd gjennom hele teksten. Batteriprodusenter skal f.eks. måle og rapportere klimautslipp på batterier som settes på det europeiske markedet.
Det vil settes krav til batteriets ytelse og egenskaper og dette skal komme tydelig fram for forbruker gjennom merking og QR-koder. For sluttbruker, skal det også bli enklere å fjerne og bytte batterier i elektriske produkter. For større batterier vil det bli innført digitale batteripass, som vil inneholde relevant produktinformasjon for hele verdikjeden. Batteriaktører må innføre en «due diligence policy» for å adressere sosiale og miljømessige risikoer. Dette handler bla. om å sørge for at råvareutvinningen ikke bryter med menneskerettigheter eller skjer på en måte som er skadelig for miljøet.

For oss returselskap, så blir det strengere krav til innsamling og materialgjenvinning. Noe gjenvunnet materiale må også tilbake til batteriproduksjon for å kunne lukke kretsløpet i form av sekundære råvarer. EU innfører nye batterikategorier for å kunne bedre håndtere problemstillinger knyttet til moderne transportsystemer. F.eks. vil det komme spesifikke krav til elsykkel-batterier og elsparkesykkel-batterier.

Alle batterier skal samles inn igjen etter bruk, uavhengig av type, tilstand, kjemisk sammensetning, merke og opprinnelse. Innen 2030 vil Europakommisjonen vurdere om man skal fase ut engangsbatterier til generelt bruk.
Per i dag finnes det ingen «endelig versjon» av forordningen. Det finnes derimot en rekke arbeidsdokumenter og rapporter som reflekterer forhandlingsarbeidet som har pågått i 2 år. Norsirk kommer tilbake med oppdateringer etter hvert når nyheter slippes fra EU. Vi prøver også oss på en oppsummering når «endelig versjon» blir publisert.

Hvitevarer i Viteboksen

Hvorfor bør produsentene og returselskapene ha fullt ansvar for produsentansvarsavfall?

EU er på ballen og innfører produsentansvar på flere og flere fraksjoner som det er utfordringer knyttet til; enten det er kostnader, mangel på bærekraft rundt dagens ordninger eller forsøpling som er årsaken.

Norsirk ivaretar produsentansvar på vegne av bedrifter med produsentansvar innen områdene batterier, elektriske og elektroniske produkter og emballasje. Norsirk er eneste norske returselskap med godkjennelse på 3 produsentansvar, og vi søker aktivt å påvirke myndigheter og politikere til å ta hensiktsmessige valg nå når mulighetene er der. Det grønne skifte og situasjonen verden står oppi akkurat nå, er en anledning til å ta grep og styre riktig vei i årene som kommer.

Arenaer vi har vært eller skal være tilstede for å fremme synspunkter om hvordan produsentansvaret bør benyttes for å få mer og bedre gjenvinning er blant annet:

  • Miljødepartementets innspillsrunde før konferansen i Kairo senere denne måneden som skal diskutere en global plastavtale
  • Høring om representantforslag om en mer sirkulær økonomi i energi- og miljøkomiteen neste uke
  • Avfall Norges ledermøte

 

Områdene vi er mest opptatt av er  nr 1. prinsippet om at dersom vi som returselskap som skal ivareta produsentansvar på vegne av kundemassen vår innen EE-avfall, kasserte batterier og kassert emballasje – så må vi også eie dette avfallet. Styreformann i Norsirk, Bjørn Stordrange, har skrevet grundig om dette og dokumentet kan leses her (lenke).

I korthet innebærer standpunktet Norsirk har, at det ikke skal være slik at et returselskap skal konkurrere om å få fatt i et avfall som er en del av et produsentansvar, slik det gjøres i dag. Kommuner og IKS’er i Norges ganske land, sammen med avfallsentreprenører, selger EE-avfall til høystbydende – istedenfor at det går gjennom returselskapene. Myndighetene ser selv at Norge ikke leverer på innsamlingsmålene satt fra EU på % innsamlet avfall sett opp mot solgte varer her i landet – og kunne lett endret dette ved å endre forskriftene.

Et annet område vi er på som viktig å få på plass, er at samtlige produsentansvarsordninger blir en del av forskrifter og offentlige reguleringer. NHO er ikke av den oppfatning og ønsker seg bransjeavtaler – istedenfor lovverk som regulerende instans. I Norsirk mener vi det er viktigere å lovfeste og følge opp lovverk enn å lage bransjeavtaler, særlig sett opp mot alvoret i dagens situasjon med geopolitikk og det grønne skifte som vi faktisk må (!) lykkes med.

Ta gjerne kontakt med Norsirks administrerende direktør Stig Ervik eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby dersom du ønsker mer informasjon om problemstillingene.

 

Skal knekke en viktig kode i batteriverden

Mange dyre produkter er avhengige av batterier for å leve videre, paradoksalt nok er de også ulønnsomme å reparere.
– Battericellene koster ikke mye, men norske lønninger er så høye at vi må finne en smartere måte å jobbe på. Med miljøstipendet fra Norsirk skal vi identifisere og løse flaskehalsene for batterireparasjon, sier Greg Marton i Battkomp.

Les mer om miljøstipendet og tidligere vinnere

Årets miljøstipend fra Norsirk ble tildelt Battkomp for å utvikle og forbedre reparasjon av mellomstore batterier (batteripakker mellom 200-2000 Wh), og dermed bidra til å fremme Norsirks samfunnsansvar gjennom å forlenge levetid til batterier og elektrisk utstyr. Mellomstore batterier er nøkkelen til å øke levetiden for mye dyrt og spesialisert utstyr. Det kan være rullestoler, gaffeltrucker, lastesykler og militært utstyr.

– Tildelingen vil bidra til å utvikle og forbedre håndteringen av mellomstore batterier. Vi retter her søkelyset mot en batterifraksjon som er litt glemt i den daglige debatten om oppladbare batterier. Dette sier Fredrik Syversen, som leder juryen som har gitt 500 000 kroner til Greg Marton og Battkomp.

Battkomp har gått foran

Årets vinner er en batterireparatør, og ettersom kasserte elsykler og sparkesykler faller innunder EE-avfall får stipendet virkning innen to av Norsirks tre produsentansvarsordninger.
– Battkomp har bak seg et nybrottsarbeid med batterireparasjon som gir stor miljøgevinst, og for det fortjener de stor honnør. Daglig leder Greg Marton er en engasjert og miljøbevisst idealist som er overbevist om at mellomstore batterier lar seg reparere, og at dette kan bli en levedyktig forretning. Gjennom sitt virke har han drevet med opplæring av kompetent personell. Det arbeidet anerkjenner vi med denne tildelingen, påpeker  Syversen.

Tidligere utviklingsprosjekter hos Battkomp har vært finansiert av Innovasjon Norge, og bidratt til å gi nytt liv til tonnevis av batterier som var på vei til gjenvinning. I dette arbeidet har selskapet bidratt med unik kompetanse og verdifull erfaring til batterispesialister, som nå blir plukket opp av den voksende batteriindustrien i Norge.

I EU sin nye batteriforordning er det svært sannsynlig at disse batteriene Battkomp jobber med blir en egen kategori med egne krav: LMT – light means of transport. Tildelingen vil derfor bidra til å gi Norsirk bedre forståelse for utfordringene innen denne kategorien.

Skreddersydd masseproduksjon

– Battericeller i seg selv er ikke dyre. Batteripakker, brukt eksempelvis i elsykler, er billige for merker som Bosch å masseprodusere, og gir en vanvittig fortjeneste med det prisnivået som er etablert i ettermarkedet, forteller Greg Marton.

Battkomp reparerte i en lengre periode elsykkelbatterier, og holdt på den måten mange elsykler på veien lenger. I prosessen utviklet de et eget Battery Management System (BMS). Dette er et internt kretskort som styrer batterier ved å overvåke parametere som blant annet spenning og temperatur. BMSen passer på at batteriet ikke beveger seg utenfor grensene satt av produsenten for å hindre at batteriet skades og muligens antennes. i likhet med selve den elektriske kontakten til batteriet er ofte BMSen grunnen til at batteriene slutter å fungere – på tross av at battericellene i seg selv fungerer helt fint. Dermed har Battkomp en unik, egenutviklet mulighet til å holde liv i store mengder utstyr som ingen andre kan reparere.

– 3D-printere og maskiner til vårt bruk heller ikke dyre i den store sammenhengen. Det er lønnsnivået som gjør det vanskelig, og derfor skal vi finne flaskehalsene i prosessene og løse utfordringene med manglende gjenbruk av mellomstore batterier, typisk fra elsykler eller elsparkesykler, påpeker Greg.

– Når vi etter prototyping kan masseprodusere 10-20 batterier, er dette sannsynligvis det optimale volumet for oss. Derfor sikter vi oss inn på en produksjonsprosess som passer til dette, avslutter Marton.

Norsirks Morten Onsrud er fagsjef for batterier og lytter nøye når Marton forklarer.

 

Batteripakker hos Battkomp.

 

3D-printere og batterier er overkommelig priset, sammenlignet med norske lønninger.

 

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.