Spennende forskningsprosjekt om urban mining

Norsirk er med på et forskningsprosjekt om gjenbruk av mineraler, et urban-mining prosjekt, sammen med Miljødirektoratet, SINTEF, Norsirk, Bodø og Namsos kommune, Lofoten- og Midtre Namdal avfallsselskap, Nordlandsforskning og Iris. 

Professor og prosjektleder Berit Skorstad ved Nord universitet er primus motor bak prosjektet og har fått «Urban-Mining»-prosjektet godkjent av Norges forskningsråd. Kostnadsrammen er på 14 millioner kroner, og prosjektet er ment å vare ut 2023.

-I Norsirk mener vi mer må gjenbrukes av elektriske og elektroniske produkter, og ønsker derfor alle tiltak velkommen for å få til mer enn det vi allerede gjør, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. Hun ser frem mot oppstart i løpet av februar, og gleder seg til samarbeidet med de andre partnerne i prosjektet.

-Det skal bli spennende å bli med på dette forskningsprosjektet om mineraler og urban mining, smiler Guro K. Husby i Norsirk.

Store forventninger fra prosjektlederen

– Kanskje ender det hele med ei bok. I alle fall skal vi skrive en del artikler. Vi planlegger også konferanser, resirkulerings-labyrint og mye annet spennende. Og, det blir helt sikkert en doktorgradsavhandling ut av dette, sier professor og prosjektleder Berit Skorstad om forskningsprosjektet.

Les også mer om prosjektet på Universitetet i Nord sine nettsider.

Norsirk og EPS Recycle

Spennende løsning for gjenvinning av EPS på plass

Eva T. Maritdatter, fagsjef for emballasje hos Norsirk, ser nå for seg en ny fremtid for alle som har vært frustrerte over manglende og gode løsninger for gjenvinning av EPS. Norsirk har signert avtale med EPS Recycling i Danmark, og har allerede to maskiner bestilt fra det danske selskapet på vestkysten av Danmark.

-Vi skal tilby disse pressene til både kommuner og andre som har behov for løsninger for gjenvinning av EPS, og vi er sikre på at dette vil revolusjonere dagens marked for gjenvinning, forteller fagsjefen i Norsirk.

Patentert løsning

EPS Recycling har tatt patent på sin egen løsning, og løsningen deres kommer nå på det norske markedet gjennom samarbeidet med Norsirk.
-Vi har tro på Norsirk og deres tanker rundt det å gjenvinne emballasje og EPS, og derfor har vi valgt å samarbeide med dem om det norske markedet nå, sier Lars Steffensen, som er daglig leder i EPS Recycling. Han har allerede flere maskiner i bruk rundt om i Danmark, og videreutvikler stadig konseptet. -Det vi er godt fornøyde med, er at vi tilbyr kommunene denne løsningen for å materialgjenvinne EPS, uten at de behøver å ansette flere til å gjøre jobben, smiler Steffensen. Han forklarer at det er forbruker eller brukeren selv som plasserer EPS i maskinen

Høy materialgjenvinning

-Dersom EPS’en ikke inneholder mye urenheter, så garanterer vi for en materialgjenvinning av EPS på 90%, smiler oppfinneren av maskinen og daglig leder, Lars Steffensen.

Studietur til Danmark

Eva T. Maritdatter gleder seg til å tilby denne løsningen, og inviterer alle som trenger en demo før de beslutter om de ønsker en slik løsning eller ikke, til studietur til Danmark den 4. – 5 februar 2020.
-Vi kommer tilbake med mer informasjon om selve turen, men vi har plass til å ta med 30 personer til å se i praksis hvordan denne løsningen benyttes i Danmark i dag, og vi vil ha med oss EPS Recycling på turen, slik at alle spørsmål vil bli besvart underveis.

DIFIs ekspertgruppe

Nytt kravsett for IT-anskaffelser

En ekspertgruppe har hjulpet DIFI med å utarbeide et kravsett for offentlige anskaffelser av IT-utstyr. Hovedbudskapet er: Kjøp kvalitet som varer lenge. Slik økes også muligheten for gjenbruk.

Norsirk har gjennom en rekke møter i arbeidsgruppa bidratt til å utforme veiledende retningslinjer til bruk i offentlige virksomheter.

– Sammensetningen har vært bred, med aktører fra alle sider av bordet. Inkludert kunder av oss som Atea og Dell, og jeg synes det er positivt at vi kan jobbe sammen om prosjekter som dette, forteller Guro K. Husby i Norsirk om arbeidet som har pågått i et drøyt år.

Miljø og samfunnsansvar

Prosjektledelsen ligger hos Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), som er fagorgan for offentlige anskaffelser.
– Difi ønsker å gjøre det enklere for offentlige innkjøpere å stille krav til miljø og samfunnsansvar i disse anskaffelsene, sier seniorrådgiver Sarah Fossen Sinnathamby i Difi. Omlag 50 000 PCer og 30 000 skjermer kjøpes årlig inn i statlig sektor alene, i tillegg til et betydelig antall i kommunal og fylkeskommunal sektor. Det kjøpes også mange nettbrett spesielt til undervisning. Kravsettet er frivillig å bruke, men Difi er opptatt av at flest mulig skal ta det i bruk og stille krav til bærekraft i sine IT-anskaffelser.

Se kravsettet her

Gjenbruk

Det handler ikke kun om å begrense belastningen fra utstyr som skal avhendes, men redusere behovet for å produsere og ta i bruk nye produkter. Derfor er det lagt vekt på blant annet enkel utskifting av deler, god garanti og utstyr som tåler oppdateringer.

– Vårt bidrag her er å bidra med vår innsikt og kunnskap om sirkularitet og verdien på utstyr ved enden av første livssyklus. Vi i Norsirk har jo en målsetning om å nå en gjenbruksandel på 10 prosent, og da må vi snu alle steiner for å komme dit, sier hun.

Konfliktmaterialer og menneskerettigheter

Bærekraftige IT-innkjøp er viktig av flere årsaker: Konfliktmineraler benyttes i stort omfang, og i tillegg er karbonfotavtrykket for nytt datautstyr stort. For Difi er det viktig at innkjøpere skal tenke bærekraft i sine anskaffelser, og direktoratet fokuserer på å lage veiledning om bærekraft for innkjøpskategorier der det offentlige kjøper mye og hvor det er sentrale utfordringer til miljø og sosialt ansvar. IT-utstyr ligger på DIFIs Høyrisikoliste for innkjøpskategorier med høy risiko for brudd på grunnleggende menneskerettigheter i leverandørkjeden, og det er i tillegg stort potensial for sirkulære løsninger i anskaffelsene. Derfor er det en viktig innkjøpskategori å sette søkelys på.  Kravsettet ivaretar også andre viktige miljøhensyn, blant annet knyttet til kjemikalier, avhending og distribusjon.

 

Les mer om arbeidet med kravsettet her

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Sirkularitet i praksis med gjenbruk av hvitevarer

Gjennom et spennende samarbeid med Power og gjenvinningsstasjonene i Romerike og Drammen kan Sirkular gjenbruk selge pent brukte hvitevarer som har mange gode år igjen i nye hjem.

På Vollebekk i Oslo vaskes og pusses og testes daglig 20-30 oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler og komfyrer. De er levert som EE-avfall hos Power-butikker i stor-Oslo, samt IKS-ene ROAF (Romerike) og RfD (Drammen).

Les alt om EE-avfall og kildesortering for husstander

– Mye av det vi får inn er i overraskende god stand. Og en vaskemaskin som har gått i fem år, fungerer vanligvis fint i minst fem år til. Brukt-etterspørselen øker veldig her hos oss, og vi opplever at stadig flere vil handle her for å spare miljøet, ikke bare egen lommebok. For det er ingen hemmelighet at det finnes nye og billigere modeller hos de store kjedene, forteller Jawad Azadmehr, gründer og daglig leder i Sirkular gjenbruk.

Kundeorientering

I løpet av året vil bruktbutikken ha solgt nærmere 2000 enheter. 60 prosent av disse er reparert før salg. De som kommer inn i butikken blir overrasket, ikke bare over hvor fine varer som selges til en god pris, men også av løsningene Jawad finner. Alltid til det beste for miljøet.

– «Hvor mye er miljøet verdt for deg?» spør jeg når en kunde trenger en del til for eksempel komfyren sin. Da betaler de gjerne noen hundrelapper. Ofte bytter vi produkter med kunden, for det er mange som har noe som er for stort eller for lite. Vi har jo alle størrelser, og så blir vi eventuelt enige om et mellomlegg. Det viktigste for oss er alltid å få til gjenbruk, sier Jawad. Det energiske og positive engasjementet hans smitter over på alle han møter, og det forklarer nok hvorfor han får flere kunder gjen­nom jungeltelegrafen enn gjennom Finn.no.

– Det handler bare om service, og når kunden er fornøyd, er alt bra, sier han med et smil. Samtidig er han rask med å legge til at dette ikke er et enmannsshow.

– Du må få med at dette er et lagarbeid. Gutta som jobber her står på dag ut og dag inn, med en fantastisk innsats.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Fyller hull i CVen

Det forklarer også hvorfor han er en populær arbeidsgiver. Siden starten for ett år siden har aktiviteten tatt seg veldig opp, og han har nå fire fast ansatte. To av de kom inn gjennom NAV i Bærum for snart et år siden, og nærmer seg svenneprøven som elektroreparatør nå som praksistiden snart er fullført.

– Målet mitt er å finne ut hva jeg kan gjøre for de som kanskje ikke har så lett for å gjøre seg forstått. Her har det ikke noe å si om du har hull i CV-en, og målet er at alle som jobber her skal få fagbrev, forteller Jawad.

10 prosent gjenbruk

Sirkular gjenbruk er samlokalisert med Oslo­Kollega, som sørger for gjenbruk og gjenvinning av innholdet i Norsirks S-bokser.

– Dette er en ordning vi er ubeskrivelig stolte av. Her får kasserte hvitevarer et mye lengre liv, takket være Power og renovasjonsselskapene som leverer varene og Jawads medarbeidere som reparerer og pusser dem opp. Vi jobber stadig mot et mål på 10 prosent gjenbruk, og derfor er dette et fantastisk bra konsept som vi gjerne ser i bruk over hele landet, sier Norsirks Guro K. Husby. Etter at Bodø Røde Kors var på studiebesøk har de nå allerede åpnet en tilsvarende butikk. Les om den her

 

Les alt om produsentansvar for EE-produkter (elretur for importører og produsenter)

 

 

Slik fungerer brukthandel av hvitevarer hos Sirkular gjenbruk:

Produktene sorteres ved ankomst fra Power, ROAF og RfD.
De renses og overhales/repareres ved behov.
Defekte varer sendes til Revac,
hvor 97,5 prosent av enheten materialgjenvinnes.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

De beste produktene står i butikken.
Jawad hjelper deg med å finne produktet som passer deg best.
Noen ganger ender kunden med å bytte sin gamle vare mot et mellomlegg.
Eller kjøpe en reservedel billig for å erstatte defekte brytere, dører, og så videre.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

Hvis du ikke frakter varen selv, kan Sirkular gjenbruk sørge for hjemkjøring og bæring helt inn.
Også til femte etasje uten heis.
Medarbeiderne tar med den defekte varen tilbake for reparasjon eller gjenvinning.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

 

Norsirk er stolt samarbeidspartner med Sirkular gjenbruk,
og lar oss inspirere av den fantastiske jobben Jawad gjør.
Både for miljøet og medarbeiderne sine.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Meningsfylt samarbeid

I Bodø sentrum ligger Røde Kors sin ombruksbutikk. Der selges det nå brukte hvitevarer. Bakgrunnen for utvidelsen av varesortimentet handler ene og alene om samarbeid mellom partnere som ønsket å gjøre en forskjell. Samarbeidet består av Røde Kors i Bodø, Iris, det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten og Norsirk.

For Norsirk sin del handler det om å få på plass mer gjenbruk. Om å løfte produkter et hakk opp i avfallspyramiden. I tillegg har selskapet satt seg fore å jobbe med FNs bærekraftsmål nr 8, som handler mye om å legge til rette for anstendig arbeid for alle. For å komme i mål er samarbeid en premiss, og det å få på plass Omatt Gjenbruksverksted i Bodø, har vært et samarbeid hvor gevinstene er flere enn gjenbruk.

Les også om Sirkular Gjenbruk i Oslo

Å være en del av samfunnet

Røde Kors hjelper folk, på mange plan. Å bidra til at asylsøkere på flyktningmottaket på Tverlandet kan ha en meningsfylt hverdag, er en av årsakene til at Røde Kors er med.  Asylsøker Sebastian Gomez hadde tidligere lange og tidvis meningsløse dager på mottaket, mens nå reparerer han vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og har besøk av elever fra Bodin VGS og Bodø VGS, slik at elevene på yrkesfag kan få praktisk erfaring i sin skolehverdag.

 

Det er en enorm stor tilfredstillelse å jobbe her. Vi lærer og er lærere.
Vi er plutselig blitt del av et samfunn. Det betyr alt. Om vi får bli i Norge,
eller må reise tilbake til våre hjemland, så er vi uansett rikere mennesker takket være dette prosjektet.

Asylsøker Sebastian Gomez.

 

Åpningsfest

Det gode samarbeidet, som har ført med seg så mange og gode løsninger, ble markert med en offisiell åpning tidligere i høst. Øystein Nystad, styreleder i Bodø Røde Kors, ordfører Ida Pinnerød i Bodø, kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby fra Norsirk, administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris og mange andre frammøtte var tydelig imponerte over hva det er mulig å få til. Samarbeidet mellom selskapene tar bærekraft fra ord til praktisk handling.

Omatt Gjenbruksverksted

Prosjektet det er snakk om er at Røde Kors, i samarbeid med Iris og returselskapet Norsirk sørger for at brukbare elektriske produkter leveres til Omatt Gjenbruksverksted i Bodø for reparasjon, rengjøring og testing – og så selges disse produktene i butikken til Røde Kors. Istedenfor at Iris eller den lokale Power-forhandleren sender fra seg brukbare kasserte produkter, blir de fraktet til gjenbruksverkstedet der de blir gitt nytt liv. I løpet av den første måneden solgte Røde Kors over 100 elektriske artikler fra gjenbruksverkstedet. De fleste var vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kjøleskap.

 

Gjenbruksgjengen på Omatt. Genady Kozinov (f.v.) Russland,
Alfred Melkonian, Russland, Sebatian Gomez, Sør-Amerika
og Olga Belovsova fra Russland.  

 

Unik kompetanse

Ordfører Ida Pinnerød, som sto for åpningen av Omatt Gjenbruksverksted, trakk fram Røde Kors sin helt unike kompetanse til å skape en god by gjennom å lage gode lokalsamfunn der vi tar vare på hverandre. – Det Røde Kors gjør nå handler om bærekraft, det handler om å ta vare på kloden vår framover, og det gjør dere med utgangspunkt i de verdiene vi ser i hverandre. Å skape samfunn på denne måten er utrolig viktig og nødvendig, sa ordføreren.

 

Noen dager er man med på ting som er større enn en selv. Dette er en slik dag.
Vi er heldig som får lov til å være en bidragsyter til dette prosjektet.
For det gir mening. Mening for klima og miljø og mening for folk.
Administrerende direktør i Iris, Leif Magne Hjelseng

 

Gode erfaringer fra ombruk i Oslo

-Norsirk har bidratt med grundig opplæring om hvordan man best kan få til ombruk på hvitevarer, hvilket verktøy man trenger, hva er enkle reparasjoner det lønner seg å gjennomføre, hvilke produkter egner seg best for ombruk osv, forteller kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. Hun forteller at returselskapet også har sendt deres egen ekspert på hvitevareombruk til Bodø for å bidra med opplæring.
– I tillegg har vi også fått med Power i Bodø med på laget fortsetter hun. – En av utfordringene med ombruk er jo at produktene som skal fraktes til Omatt Gjenbruksverksted må være behandlet slik at de egner seg for nettopp ombruk. Power har erfaring med ombruk gjennom hvitevaresatsingen vår i Oslo – og ville gjerne være med i Bodø også, smiler kommunikasjonsdirektøren og understreker at nettopp bærekraftsmålet om samarbeid er nødvendig for å komme i mål.


Markedet er der

-Alt går ut. Den dyreste hvitevaren ble solgt for 1500 kroner, forteller prosjektlederen for samarbeidet, Odd Svein Hjartø. Han jobber som frivillig i Omatt Gjenbruksverksted. Takket være støtte fra Nordland Fylkeskommune på 250.000 kroner kan han fortsette også i 2020, for å videreutvikle konseptet som
handler om folk, meningsfulle hverdager, bærekraft, miljø og inntekter til Røde Kors slik at organisasjonen kan fortsette med sin omfattende virksomhet i Bodø.

 

 

Jim Puckett

Hør «plastpisker» Jim i TU-podcast

I forbindelse med Arendalsuka tok Jim Puckett en prat med TU-podcasten «Teknisk sett». Hør hvordan han ser på de ulovlige avfallsstrømmene i verden, og hva som må gjøres for å få kontroll på blant annet plastproblemet.

Gjennom Basel Action Network (BAN) har han lenge brukt GPS-sporing til å avsløre ulovlig avfallseksport til Østen og Afrika. Det gjelder både EE-avfall og andre typer.

– Vi har også globale merkevarer på IT-utstyr som bruker oss til å kontrollere sine underleverandører nedstrøms. Vi i BAN jobber også med å sertifisere aktører i gjenvinningsbransjen, og vår sporing har avslørt noen som ikke holdt det de lovet. To av lederne i det firmaet soner nå sine fengselsstraffer på 28 måneder, forteller Jim Puckett, som grunnla BAN etter en lang karriere i Greenpeace.

Hent en kaffekopp og kos deg med denne Plastpisker-utgaven av TUs Teknisk sett

Avslutningsvis inviterer intervjuerne, TU-nestorene Valmot og Moberg, til en ny prat neste gang Puckett er i Norge. Det ser vi fram til.

Arendalsuka

Puckett var invitert til Norsirks arrangement under Arendalsuka 2019. Les mer om ham og BAN her

 

Her ser du hva Jim har å si om utviklingen og Norsirks rolle i Norge.

Sikkerhetsfokus og avfallshåndtering

Oktober er sikkerhetsmåneden i Norge, og da passer det godt å minne om at både forhandlere og gjenvinningsstasjoner skal ha et tilbud om en sikker løsning for innlevering av kasserte produkter med minne.

Alt for mange slurver med sikkerhet på produkter som inneholder et minne, en harddisk, når de skal kasseres. Verken mobiler eller PC’er bør leveres i åpne beholdere slik at «hvem som helst» kan ta med seg produktene. For det gjøres. Stjeling av kassert elektrisk avfall er et stort og velkjent problem.

Sikker og gratis levering

Både på kommunale gjenvinningsstasjoner og hos forhandlere kan man levere sin gamle mobil eller laptop når den skal kasseres, og de skal, ifølge norsk lovverk, ha et sikkert tilbud til alle som kommer og leverer. Etterspør dette sikre tilbudet hos din lokale forhandler eller på gjenvinningsstasjonen neste gang du er der, for det er ikke alle som har dette tilbudet på plass.

Les alt om sikker boks, s-boksen her

Sikker boks

Norsirk tilbyr alle forhandlere som er tilknyttet oss en sikker-boks, og det samme gjelder kommuner/IKS’er. Kun personell godkjent av Norsirk har tilgang til å låse opp denne boksen, og transporten av boksene følger ikke den vanlige avfallslogistikken vi benytter til kjøleskap og småelektronikk.

Ta gjerne kontakt ved spørsmål; adm@norsirk.no

EE-avfallsuka 2019

Lag egen film til EE-avfallsuka (14.-20. oktober)

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for andre gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka. Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner.

Hos RiR (IKS for Romsdalshalvøya) har Arne Buseth planen klar:
– EE-avfallsuka er noe nytt for oss, men vi har god erfaring med slike kampanjer fra før. Vi støtter gjerne opp om initiativ som kan bidra til at vi får mindre EE-avfall i restavfallet, og kommer nok til å benytte oss av de filmene vi kan få generert med egen logo, sier Arne Buseth, informasjonsrådgiver i RIR., sier Arne Buseth informasjonsrådgiver i RiR.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk sammen med andre involvert i gjenbruksfilmer. Gjenbruk i form av at alle kundene våre gratis kan bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.

 

Anders Waage Nilsen WasteIQ

Miljøstipendvinner med revolusjonerende teknologi

Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Digitalisering og stordata er fjernt fra hverdagen til de fleste av oss, spesielt når noe skal kastes. Kildesortering kan vel kalles det siste kvantespranget i bransjen, men nå ligger sensorikk og datainnsamling an til å bli det neste. I disse dager finansierer miljøstipendet 2018 forprosjektet som skal bidra til å forbedre håndtering og logistikk rundt Norsirks S-bokser.

– I jakten på bedre tjenester for kundene våre må vi lete frem all tilgjengelig kunnskap og teknologi for å se hvordan det kan gjøre oss bedre. Nå får vi svaret på om ID-merking, nivåmåling og geosporing av S-bokser gir oss nytteverdi. I så fall ruller vi snarest ut teknologien i hele landet, forteller Stig Ervik.

Meld deg på jubileumskonferansen som feirer Norsirks første 20 år

Sikker boks i Bergen

På 20-årsjubileumet vil produktsjef i WasteIQ Anders Waage Nilsen presentere forprosjektet de gjennomfører med miljøstipendet. Her er altså hovedpersonen en Sikker boks (S-boks for retur av enheter med minne) som står utplassert på en av BIRs miljøstasjoner. Renovasjonsselskapet bruker allerede teknologien på husholdningsavfall, hvor data hentes fra en rekke kilder. Videre systematiseres denne informasjon om hvor mye som kastes av hver husstand, fyllingsgrad på konteineren, hvilke geografiske ruter avfallet følger, med mer.

– Datainnsamlingen gir grunnlag for å videreutvikle forretningsmodellene og finne nye tjenester og produkter, samtidig som vi reduserer avfallsmengdene og gjenbruker og gjenvinner mer enn i dag, sier Anders Waage Nilsen. Han har vært med fra starten i WasteIQ, som er et selvstendig teknologiselskap opprettet av BIR og gründermiljøet NEW AS.

WasteIQ

WasteIQ

Pilot viser god effekt

Da BIR startet pilotprosjektet for husholdningsavfallet i vår forventet mange å se uønskede effekter av at innbyggerne ville få tillegg i renovasjonsgebyret hvis de kastet mer enn det inkluderte restavfallet.
– Det er krevende å tenke nytt og innføre systemer. Men det gir resultater! Bergen opplevde dramatisk forbedring av gjenvinningsgraden etter at det ble innført et insentivgebyr som belønner resirkulering. Vi drifter dette systemet, som krever at ulike teknologier snakker sammen. Tiden er kommet for å tenke nytt. Vår rolle er å gjøre helhetlige modeller teknologisk mulig. Derfor er vi også opptatt av samarbeid, forteller Anders Waage Nilsen.

Sitt syn på sirkulærøkonomien oppsummerer han enkelt:

– Vi øker ikke verdiskapingen gjennom å skru opp utvinningstempoet, men ved å øke antallet runder i loopen.

 

 

Norsirks miljøpris
I en årrekke har Norsirk delt ut et miljøstipend på 500 000 kroner.

Les mer og se tidligere vinnere

 

WasteIQ
Les mer på Shifter og WasteIQ.no

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/