8400 tonn norsk plast på avveie

– Jeg mener det er på tide at vi kobler produsentansvarsordningen sammen med det globale forsøplingsproblemet vi har, sier Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

Hvert år forsvinner 8400 tonn plast ut av verdikjedene til norske produsenter. Det er seks ganger så mye som i Sverige og Danmark, og dobbelt så mye som i Italia.

Dette forteller Silje Sørfonn Moe. Hun er rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond, og jobber blant annet med revidering av den norske produsentansvarsordningen, en ny nasjonal plaststrategi og en plan mot marin forsøpling.

– Selv om 8400 tonn plast er lite i verdenssammenheng, er det alt for mye for lille Norge, sier Moe.

Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden,

Funnet plast i alle havområder

Moe er født og oppvokst i Bergen. Hjertet har derfor alltid banket litt ekstra for havet. Likevel var det ikke før i voksen alder at bergenseren virkelig forstod havets betydning.

Silje Sørfonn Moe, rådgiver innen plast i WWF Verdens naturfond.

– 50 til 70 prosent av alt oksygen produseres i havet, og er hjemmet til fabelaktige dyr og planter. Havet gir også oss mennesker mat, arbeidsplasser og medisiner. Sammen med klimaendringer, overfiske, og tap av leveområder, er plastforsøpling en av de største truslene mot havet akkurat nå. 8 millioner tonn havner i havet hvert eneste år, og over 800 dyrearter påvirkes av den marine forsøplingen. Vi finner nå plast i nesten alle havområder – fra de dypeste havgropene, til sjøisen i Arktis, forteller Moe.

Her kan du lese om hvordan nettbutikken Komplett har redusert EPS-forbruket med 90 prosent ved hjelp av gjenvinning.

Norge kan ta en lederrolle

Produksjonen av plast har økt betydelig fra 1950, og i 2016 ble det produsert 396 millioner tonn. Halvparten av all plast som er produsert og satt på markedet ble produsert mellom 2000 og 2016.

– Det er ganske alarmerende at halvparten av plastproduksjonen i perioden 1950-2016 skjedde kun på 16 år, sier Moe, og legger til at veksten ikke ser ut til å avta.

Hun påpeker at dersom produksjonen fortsetter å øke i samme tempo, estimeres det at plastens verdikjede vil stå for mellom 10 og 13 prosent av alle verdens klimagassutslipp. I dag står den for 6 prosent. Selv om nordmenn flest ikke føler konsekvensene på kroppen, mener Moe Norge kan spille en viktig rolle.

– Plast og marin forsøpling er et internasjonalt problem, som trenger en global løsning. Norge er i god posisjon til å ta en lederrolle når det kommer til å få på plass en global avtale, plassere ansvar for avfallet, lage gode produsentansvarsordninger og være en god rollemodell som andre land kan la seg inspirere av. Hun trekker frem panteordningen som et eksempel.

Les også: Slik designer du emballasje for gjenvinning.

Hun viser også til EUs kommende handlingsplan for sirkulærøkonomi og hvordan denne vil endre dagens produsentansvar. Hun mener norske aktører ikke må lene seg tilbake og tenke at endringer må komme utenfra, men heller være pådrivere for å utvikle de nødvendige løsningene allerede nå, her.

Har du lyst til å lese hele denne artikkelen, og lære mer om hva EUs kommende handlingsplan betyr for norske produsenter og importører av emballasje? Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene virksomheten din bør forberede seg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.

Ny batterisatsing hos Stena Recyling på Ausenfjellet

I en av de store hallene hos Stena Recycling på Ausenfjellet er det nå satt opp en ny sorteringslinje for å sortere batterier samlet inn på det norske markedet.

Sorteringsanlegg i Norge

-Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning.

Morten Onsrud i Norsirk påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på, derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu. -Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Store forventninger

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recycling sin sorteringslinje for batterier, er at Norsirk oppnår bedre sporbarhet fra avfallsbesitter til materialgjenvinning. -Dette vil gi oss et informasjonsgrunnlag som kan gjøre innsamling og gjenvinning av batterier bedre i Norge, påpeker Onsrud. Han er sikker på at det blir spennende å følge med på utviklingen av det som kommer inn, sett opp mot det som selges på det norske markedet. Fagsjefen fortsetter:  -I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Onsrud håper også at Norsirk raskt får realisert ombruk av litium-ion batterier, og mener det nye anlegget på Ausenfjellet kan bidra til dette.

 

Stena Recycling og Norsirk er godt fornøyde med å få på plass en sorteringslinje for batterier på Ausenfjellet nord for Oslo. På bildet (fra venstre) Christian Lian, Max Trandem, Stig Ervik, Marcus Martinsson , Zlatko Kazaz, Morten Onsrud og Kim Tharaldsen.

 

 

 

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, sensorikk og logistikk. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøstipendet fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Avfallsbransjen sliter en utfordring som fremstår som ressurssløsing: Nemlig fyllingsgrad i containere og bur, samt kontroll med hvor slike lastbærere befinner seg. Teknologien er tilstede, men det ingen som foreløpig har klart å utvikle «en brikke» som kan gi informasjon om sted, fyllingsgrad, temperatur (brannfare) og andre data.
  • Det er et stort behov for bærekraftige IKT-løsninger i offentlig sektor. Allikevel vektlegges ikke bærekraft i særlig grad når innkjøp skal gjennomføres. Vi ønsker søkere som kan utrede/undersøke hvilke drivere og motivasjoner som både hindrer og skaper økt bruk av bærekraft som vekting i offentlig anbudsforespørsler.

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Forrige vinner

I 2019 mottok WasteIQ miljøstipendet. Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Vil bli publisert ila kort tid.

Søk på denne siden

 

 

Sirkular Gjenbruk vinner av Mangfoldsprisen i Oslo 2020

Hvert år deles Mangfoldsprisen ut. Sirkular Gjenbruk har fått prisen for små bedrifter i Oslo – og er nå videre til landsfinalen, hvor 6 regionsvinnere skal konkurrere om å bli Norges beste bedrift innen inkludering.

Mangfoldsprisen er statens utmerkelse for fremragende bruk av innvandreres kompetanse i arbeidslivet. Både store og små virksomheter kan foreslås, og hvem som helst kan foreslå. Prisen går til ledere og ansatte som vet at det som gjør oss ulike, gjør oss sterkere sammen
Juryens begrunnelse for hvorfor Jawad Azadmehr og hans bedrift Sirkular Gjenbruk har vunnet i Oslo er som følger:

Hos Sirkular Gjenbruk jobber de strategisk med mangfold og inkludering. Juryen trekker frem virksomhetens bevissthet rundt mangfold i sin rekruttering. Innsatsen som gjøres med integrering gjennom tiltak som lange lunsjer og samtaler om norsk samfunnsliv er en interessant og fin måte å jobbe for integrering både i – og utenfor arbeidslivet. Gjennom språkkurs og muligheter for fagbrev, er det et fokus på kompetanse og på å sikre omstilling til ansatte som trenger det.

Ydmyk gründer

Gründeren selv er både ydmyk og glad for prisen. Jawad forteller at han er opptatt av å skape jobb til folk som har falt utenfor, enten om de er nyankomne til Norge, har huller i CV’en eller på annet vis er kommet i en situasjon hvor det ikke er så enkelt å komme inn på arbeidsmarkedet. Han har et tett samarbeid med NAV i Bærum, og har lykkes med å gjøre oppstartsbedriften sin også til en lærlingebedrift, slik at de ansatte hos ham som ønsker også får papirer på en utdannelse.

Slik fungerer bruktbutikken Sirkular gjenbruk

Stolt samarbeidspartner

Stig Ervik er direktør i Norsirk AS, som er en tett samarbeidspartner med Sirkular Gjenbruk.
– Jeg blir stolt av å ha en samarbeidspartner som Jawad. For Norsirk er dette et viktig samarbeid på grunn av jobben som gjøres for å reparere og selge hvitevarer på et ombruksmarked. Når det i tillegg benyttes arbeidskraft som trenger en jobb, kanskje mer enn andre, og innsatsen på arbeidsplassen og med integrering fører til at Jawad og gjengen hans vinner priser, blir man jo bare enda mer imponert, smiler Ervik.

Andre viktige samarbeidspartnere som har vært av største betydning for at Sirkular Gjenbruk har lykkes, er NAV i Bærum, elektronikkjeden Power og de kommunale gjenvinningsstasjonene i drammensregionen, RfD.

Flere av de ansatte i Sirkulær Gjenbruk har kommet inn via NAVs introduksjonsprogram.
– Det har vært en del diskusjoner rundt dette programmet, men vi ser at det fungerer, påpeker Jawad. Han forteller at en viktig del av arbeidsdagen hos Sirkular Gjenbruk er det sosiale.
– Vi snakker mye sammen, har det gøy, og det gjør det enklere for våre ansatte å bli kjent med samfunnet rundt oss. Det er viktig å vite hva som skjer, hvem folk i nyhetsbilde er, hva som skjer med kongefamilien og ellers i samfunnet. Ski er viktig, og du må kjenne til Ingebrigtsen-familien. Det er slike ting vi diskuterer, og ikke minst hva som skjer i politikken. Gutta må følge med på Dagsnytt 18 og Debatten, sier Azadmehr.

Vareleverandørene

Power og RfD sørger for at det kommer varer til Sirkular Gjenbruk som kan rengjøres, repareres og selges til ombruk.
– Uten leveransen fra RfD og Power hadde vi ikke hatt varer å selge, derfor er dette samarbeidet også en grunnpillar i vår virksomhet, som vi setter veldig stor pris på, understreker Jawad Azadmehr.

EE-avfallsuka 2019

Gratis film til felles nordisk informasjonskampanje

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for tredje gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka.
Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner. Alle som har produsentansvar, alle som er forhandlere av EE-produkter og kommuner og IKS’er har en informasjonsplikt etter forskriften – og her legges det til rette for en felles innsats. 

Det ligger tilgjengelig flere filmer som kan lastes ned, i tillegg produseres det nå to trailere som kan brukes i to uker før selve filmene skal kjøres i uke 42. Trailerne blir tilgjengelige ca 14. september – og lastes ned på samme måte som filmene.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk, sammen med den andre returselskapene i Norge, Sverige og Danamark, involvert i å spre budskapet om å bli med på en holdningskampanje – helt gratis.  Alle kundene våre, kommuner i hele landet og andre som er interesserte kan  gratis bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.

 

Miljørabatt i erotiske butikker

Kondomeriet og nettbutikken Nytelse.no er opptatt av miljøet – og gir miljørabatt til alle som kommer med kassert elektronikk når de skal handle noe nytt!

En tur innom Kondomeriet på Karl Johan i Oslo viser at det er mye i butikken som går på strøm eller batterier, derfor er det ekstra gledelig at fokuset på innlevering av disse produktene også er på agendaen.
Både Kondomeriet og Nytelse.no er ifølge definisjonen i Avfallsforskriften, produsenter som må ivareta sitt produsentansvar. I korte trekk innebærer det at et gebyr skal betales, som skal dekke innsamlings- og gjenvinningskostnadene ved produktene som selges.

Husk å  levere til gjenvinning

Forhandlere og nettbutikker har også en plikt til å ta i retur varer som skal kasseres. I tillegg til forhandlerne, kan også kasserte sexleketøy leveres på din kommunale gjenvinningsstasjon.
Miljørabatten fungerer slik at når man leverer eller sender inn småelektrisk avfall til butikken, får man en rabattkode som kan tas der og da, eller ved senere kjøp.

Heier på initiativet

Kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby, synes det er flott at Kondomeriet og Nytelse.no har ekstra fokus på et produkt som nok lett kunne havne i restavfallet i stedet for å bli levert inn til gjenvinning.
– Det er kult at miljørabatten til Kondomeriet og Nytelse.no blir mer og mer populær. Rabattene bringer tydeligvis kunder til butikkene og gjør at kunder som allerede har handlet tidligere kommer tilbake. Lite gleder meg mer enn virksomheter som tjener penger på å ta riktige miljøvalg, smiler Husby, med favnen full av test-leketøy. Kommunikasjonsdirektøren kan informere om at det kommer en del sexleketøy inn til gjenvinningsanleggene, og da blir de kasserte lekene behandlet sammen med all annen kassert elektronikk.

Ønsker din virksomhet råd til hvordan dere skal jobbe med bærekraft?
Fyll ut skjemaet på denne lenka, så tar vi kontakt for en uforpliktende samtale.

Størst på innsamling og ombruk i Norge

Statistikken fra Miljødirektoratet viser at Norsirk er det returselskapet som samler inn mest EE-avfall i Norge, og har høyest andel av ombruk. Stig Ervik, direktør i Norsirk, sier at dette er følgen av en nøye planlagt strategi.

-Vi har lenge sett at kundene våre er opptatt av det grønne skiftet og av FNs bærekraftsmål. Det betyr at vi må levere tjenester som ivaretar kravene fra alle som har tegnet avtale med oss om ivaretagelse av produsentansvar, forklarer direktøren, som har ansvar for tre produsentansvarsordninger i Norsirk. Mer om hva kundene Dell, Atea og Moccamaster krever av Norsirk kan du lese her.

3 i 1

Norsirk har jobbet med produsentansvar i over 20 år. Det startet med elektriske og elektroniske produkter, deretter kom godkjennelsen fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar på batterier, og i september 2019 fikk Norsirk godkjennelsen på plass for å ivareta produsentansvar på emballasje.

Landsdekkende og med høy gjenvinningsgrad

Norsirk har innsamlingsavtaler med kommuner og IKS’er fra Lindesnes i sør til Finnmark i nord. Driftsdirektør Zlatko Kazaz lover at det er fullt trykk på logistikken også i ferien. -Vi regner med at en del kommer til å rydde på hytta og i garasjen denne sommeren, når Norges-ferie er det alternativet flest velger dette året. Derfor har vi bemannet kontoret godt hele sommeren, forteller driftsdirektøren.  Han er forøvrig svært fornøyd med innsamlingen til Norsirk i 2019. -Vi har samlet inn mest i landet, men kanskje viktigst, vi har en gjenvinningsgrad på hele 98%, hvorav 85% er materialgjenvinning. Det er ikke alle som er klar over at vi kan gjenvinne så mye av den kasserte elektronikken, sier Zlatko Kazaz.

Står alene for 70% av ombruken

Norsirk har satset på ombruk av hvitevarer, IKT-utstyr og komponentinnhøsting. Det vises igjen i statistikken hos Miljødirektoratet. Stig Ervik kan fortelle om at Norsirk begynte med ombruk av IKT-utstyr allerede for mer enn 10 år siden. -Det er og har alltid vært et uttalt mål i forskriften som regulerer produsentansvaret for EE-produkter, at ombruk er viktigere enn gjenvinning. Dette tok vi konsekvensen av allerede for 10 år siden. Han er godt fornøyd med at Norsirks konkurrenter nå kommer etter og også begynner med ombruk av EE-produkter. -Det er viktig for å oppnå bærekraftsmålene fra EU. I tillegg gir det muligheter for mer forretning og sysselsetting av personer som lett faller utenfor arbeidslivet (les mer her)  Sist, men ikke minst – kundene våre krever det av oss, påpeker direktøren i Norsirk.

Fremoverlent og handlingsorientert styre

Stig Ervik mener det ikke er tilfeldig at Norsirks slogan er «sammen skaper vi morgendagens verdier». -Vi har gått opp denne løypa sammen med kunder, og etter påtrykk fra et fremoverlent styre. Vi har lykkes godt med sirkulære initiativer på fagområdene batterier og EE-produkter, og nå skal vi for alvor starte med det samme på emballasje, smiler direktøren, som er på vei ut dørene for feriering på Frøya.

 

Start å bruke den nye merkeordningen nå

Norsirk oppfordrer alle kunder og avfallsbesittere til å begynne å bruke den nye merkeordningen som ble utarbeidet i år.

Bredt bruksområde

De nye merkene, eller piktogrammene, er ment til bruk både på gjenvinningsstasjoner og miljøstasjoner, på avfallsbeholdere på kontorer i Norges ganske land og på emballasjen på produkter for å veilede for riktig kassering. Den nye merkeordningen skal også å rulles ut i Danmark og Sverige.

Her finner du filmer til fri bruk i sosiale medier

Viktig oppfordring

Det er frivillig å benytte den nye merkeordningen og de nye piktogrammene. Det er opp til produsentene av emballasje å beslutte å benytte disse piktogrammene, men vi i Norsirk oppfordrer på det sterkeste alle våre kunder til å starte å benytte de nye symbolene.  -Dersom vi skal komme i mål med EUs gjenvinningsambisjoner, som Norge har forpliktet seg til, må alle bidra, sier kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. -Både produsentene, kommunene og IKS’ene har en viktig rolle i å informere om og bruke de nye piktogrammene, påpeker hun.

Sorteres som restavfall

Det er svært viktig at produsenter av emballasje som skal sorteres sammen med restavfallet, sørger for å merke emballasjen sin med det nye sorte symbolet.  -Det er emballasje i markedet som ikke egner seg eller er mulig å materialgjenvinne. Da skal den emballasjen kasseres sammen med restavfallet, selv om det er et uttalt mål at produsenter av emballasje ikke skal benytte seg av ikke-gjenvinnbar emballasje, påpeker fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter.  Hun viser Norsirks nettsider hvis noen trenger konkrete råd om hvordan man skal jobbe med emballasjeoptimering. -Vi starter med det grunnleggende, som vil ha stor effekt om etterleves av emballasjeprodusentene i Norge, sier Eva T. Maritdatter.

– Benytt monomateriale til emballasjen. Ikke bland sammen papp og plast eller andre materialer i samme emballasje

– Ikke benytt sort plast. Den sendes stort sett til energigjenvinning i dag

– Velg å benytte deg av gjenvinnbare plasttyper

Les mer om emballasjeoptimering her  eller om emballasje generelt på Emballasjeforeningens nettsider.

Piktogrammene er tilgjengelig for nedlasting

De nye merkene kan du lese mer om på nettsidene til Loop. Der kan piktogrammene også lastes ned, og det ligger en brukermanual tilgjengelig på nettsiden. Dersom det er spørsmål rundt merkeordningen og bruken av de nye piktogrammene, ta kontakt på adm@norsirk.no

Norsirk sørger for at det ikke blir plastkrise i Oslo

Oslo kommune har inngått avtale med Norsirk om behandling av plastemballasje. Stig Ervik i Norsirk ser frem til å jobbe sammen med Renovasjons- og gjenvinningsetaten. -Den samlede kompetansen i Oslo kommune og i Norsirk, samt viljen begge parter har for å få på plass gode løsninger, gjør at jeg er trygg på at vi i fellesskap finner løsninger for bedre gjenvinning av plasten i de blå posene, sier administrerende direktør Stig i Norsirk. 

Avtalen ble signert onsdag 24. juni av direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten og Stig Ervik, administrerende direktør i returselskapet Norsirk. Den løper frem til 31. desember 2021. Det betyr at Norsirk overtar som Oslos returselskap for kildesortert plastemballasje i blå poser.

– Oslofolk skal være sikre på at vi tar godt vare på plasten som kildesorteres hjemme, og jeg er veldig glad for at en ny avtale for videre behandling av den er på plass. Nå har vi avverget plastkrise i Oslo. Fremover skal vi jobbe sammen for enda bedre sortering og gjenvinning av plastemballasje, sier Arild Hermstad, byråd for miljø og samferdsel.

Lang erfaring
Norsirk er ett av to godkjente returselskaper for plastemballasje i Norge. De er i tillegg et produsentansvarsselskap for EE-avfall og batterier, med lang erfaring fra innsamling og gjenvinning av avfall.

– Jeg er svært fornøyd. Vi har jobbet på spreng siden 27. mai med å få til en god avtale for plasten vår. Jeg er trygg på at dette blir et godt samarbeid. Jeg har bare gode ting å si om Norsirk og om hvordan de har lagt til rette for oss på svært kort tid, sier direktør Hans Petter Karlsen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

Overgang i juli
Avtalen med Norsirk trer i kraft fra og med 1. august. Frem til da skal Grønt Punkt fortsatt ta imot plasten fra Oslo.

– Oslos innbyggere kan derfor trygt fortsette den gode sorteringsjobben de gjør der hjemme, sier Hans Petter Karlsen.

Norsirk og Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo har signert avtale om gjenvinning av plast.

 

 

Mediehenvendelser:
Norsirk:  Kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby, 995 00 518
Renovasjons- og gjenvinningsetaten: Kommunikasjonsdirektør Kjersti Kristoffersen, 976 97 606

Unngå å bli en brannstifter

Feil oppbevaring av batterier kan få fatale konsekvenser.

De siste årene har litium-ion-batterier gjort sitt inntog i tingene og dingsene som omgir oss og som vi bruker til daglig. Det er flere fordeler med slike batterier. De kan lagre mer energi enn de gamle bly-syre-batteriene som ble brukt før. De er også langt lettere enn gamle batterier.

Slik lader du batteriene trygt og øker levetiden

Men de kommer også med en ulempe; de er mer brannfarlige.

Brannfarlig

Antallet ting og dingser som bruker litium-ion-batterier vi omgir oss med og bruker daglig vokser stadig. For eksempel bærer flere og flere en smartklokke på armen, og garasjer over hele landet fylles opp med elektriske biler. Men også batteriene vi putter inn i fjernkontroller og røykvarslere er nå litium-baserte.

Batterier blir dårlige med tiden, og det er langt fra likegyldig hva du gjør med dem når de er tomme for strøm. Hovedregelen er at alle batterier skal leveres til gjenvinning. Batterier som ikke leveres til godkjente mottak er potensielle brannfeller.

Batteriforhandlere er pliktige til å ta imot samme type batterier som de selv fører gratis. Gjenvinningsstasjoner tar også imot batterier. Mange dingser har batterier som ikke kan tas ut eller byttes selv. Det er viktig at disse enhetene leveres til godkjent mottak når du ikke skal ha dem lenger. På lik linje med batteriforhandlere, er forhandlere av elektronikk også pliktige til å ta imot samme type vare til gjenvinning.

Det skjer stadig vekk at mobiltelefoner som havner i restavfallet tar fyr når de komprimeres i søppelbilen på vei til mottaket. Det er bare én av grunnene til at du bør levere gamle mobiler til godkjent mottak i stedet for å kaste i søpla.

Teip polene

Småbatterier kan oppbevares i et tomt syltetøyglass. Havner de i en roteskuff hvor polene kan kortsluttes, kan det ta fyr i annet brennbart materiale veldig fort. Her demonstrerer brannekspert i Gjensidige, Rune Siewartz Nielsen, hvor raskt det kan gå galt.

 

Det er nesten alltid i hvert fall litt strøm igjen i tomme batterier. Når flere batterier oppbevares sammen, er det en risiko for at polene deres kommer i kontakt med hverandre.

Det kan man unngå om man tar en bit med teip på hver av polene på batteriet før det legges i en trygg beholder.

Litium-batterier kan begynne å generere varme som i verste fall resulterer i brann.
Det er imidlertid liten sjanse for at et litium-batteri bare begynner å brenne av seg selv.

– Det er gjerne en sammenheng mellom pris, kvalitet og bruk, og risikoen for brann, sier fagsjef for batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Billigere produkter har sannsynligvis valgt en billig batterivariant, og kan dermed være en større brannrisiko.

– Et batteri som ikke er skadet er i utgangspunktet helt ufarlig. Sannsynligheten for brann øker med en gang et batteri får en fysisk skade. Skadde og defekte batterier kan også gi farlige gassutslipp, forteller Onsrud.

Fagsjefen har følgende råd for å forebygge branntilløp i litium-ion-batterier:

Slik reduserer du risikoen for batteribrann

    • Ikke lad litium-ion-batterier uten oppsyn
    • Ikke lad om natten
    • Vil du sikre deg ekstra, kan du legge batteriet i noe brannsikkert, f.eks en kjele eller ildfast form
    • Litium-ion-batterier trives best i halvladet tilstand
    • Les alt om lading av batterier her

Slik slukker du batteribrann

Om uhellet skulle være ute, og det begynner å brenne i et eller flere av dine batterier, har Forsvarets Forskningsforum noen tips:

    • Dersom en batteribrann oppstår, skal vann eller vannbasert skum benyttes som slukkemiddel. Dette gjelder uavhengig av batteritype
    • Hensikten er å kjøle ned batteriet så raskt som mulig
    • Røyken er sannsynligvis helseskadelig, så bruk åndedrettsvern
    • For større batteripakker eller batterier i trykkbeholdere er eksplosjoner sannsynlig
    • Evakuer til sikker avstand

Levér batteriene til gjenvinning

Onsrud har en klar oppfordring til alle som har slitte batterier hjemme:

– Husk å levere batterier til gjenvinning når du ikke brukes lenger. Ikke la dem ligge og slenge hjemme.

Han viser også til artikkelen om de kraftige elsykkelbatteriene i de tusen hjem, som vi bør være ekstra forsiktige med.

 

Kilder:

DinSide

Batterijakten

Forsvarets forskningsforum