Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec sørger for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at all husholdningsplast fra blant annet Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark sendes til anlegget i Sverige.

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001, 14001 og Verpack G. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert ca 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast. –Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss før vi er i gang, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson. Begge selskapene er enige om at det er viktig å med transparens i dette markedet, på grunn av de forskjellige gjenvinningstallene og målepunktene som det har vært operert med. – Vi gleder oss til vi har fått jobbet med plasten fra Norsirk og kan presentere tall for det norske markedet, smiler Swerec-sjefen.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Plukkanalyse

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning i dag 

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall. – Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.

– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det i dag ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent, selv om Swerec jobber for å nå høyest mulig materialgjenvinning. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi vil snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Av all plastemballasje som ble samlet inn gjennom Norsirk i 2020 ble hele 50% materialgjenvunnet, les mer om det her.

Batterifagsjefens rapport fra ICBR 2021

Den 26. International Congress of Battery Recycling 2021 (ICBR) ble avholdt 22. – 24. September i Genève, Sveits. Norsirk var til stede for holde seg oppdatert på de nyeste trendene og utviklingene innen batteriresirkulering.
ICBR gjennomgikk utfordringene som batteriprodusenter og resirkuleringsindustrien står ovenfor i en global verden.

Svært aktuelt program

  • Dagen batterimarked og hovedtrender
  • Europeisk konkurransekraft innen fornybar energi
  • EUs nye batteriforordning
  • Batterimaterialer og råvarer
  • Håndtering av fremtidig batteri-flodbølge
  • Produsentansvar på batterier
  • Resirkuleringsprosesser og nye teknologier
  • Gjenbruk og nytt liv til gamle batterier
  • Sikkerhet og brannrisiko
  • Sporbarhet langs verdikjeden

Dagen batterimarked og hovedtrender

Christophe Pillot (Avicenne Energy) la frem konservative estimat, men spådde likevel en enorm vekst i batterimarkedet og trekker frem batterirevolusjonen som en av vår tids megatrender. Befolkningsvekst, økt mobilitet og overgang til et fornybart samfunn er bakteppet for veksten man ser i batterimarkedet. I 2030 spås det at metaller fra resirkulerte batterier står for 15-25 % av råvarene som trengs i ny batteriproduksjon.

Thore Sekkenes (European Battery Alliance) la under konferansen frem EU sin plan for å akselerere EU sin batterisatsning. Store europeiske kommersielle aktører sitter nå i førersetet for elektrifiseringen takket være bla. arbeidet til European Battery Alliance. Mange barrierer har blitt forsert og elbilmarkedet er på vippepunktet. Man mener nå vi er ved enden av den såkalte «ICE-age» (ICE = internal combustion engine). Endringene skjer raskere enn man har tidligere forestilt seg. I 2020 gikk Europa forbi Kina som verdens største marked for elbiler. Sekkenes presenterte videre at det trengs betydelig innsats for å fylle gapene langs verdikjeden i tiden fremover. Spesielt ble det fremhevet at annonsert kapasitet for batteriresirkulering og råvaretilgang er milevis unna estimerte behov i 2025 og 2030. Det betyr at batteriresirkulering blir veldig viktig i fremtiden. Dette feltet vil by på mange utfordringen og ikke minst muligheter for de som tar sjansen.

EUs nye batteriforordning

Programmets kanskje mest betydningsfulle innlegg var diskusjonen av EUs nye batteriforordning. Forordningen skal sette rammene for fremtidig batteriaktiviterer i Europa. Diskusjonspanelet bestod av ledere for sentrale interesserorganisasjoner og EU kommisjonen. José Rizo-Martin fra kommisjonen trakk frem viktigheten av tilbakemeldinger fra interessenter for å utvikle forordningen. Kommisjonens rolle er å være upartisk og hensynta alle innspill frem mot en felles akseptert løsning (ny forordning). Norge har vært flinke i forhold til andre europeiske land på å gi tilbakemelding. Norsirk har også gjort dette ved to anledninger allerede og vi ser frem til å diskutere implementeringen av forordningen i det norske lovverket med våre myndigheter. Videre ble det stilt spørsmål ved deler av forordningen: De definerte målene utfordres, slik som f.eks. resirkulert innhold; Det trengs tydeligere tekniske utdypninger, f.eks. på karbon fotavtrykk; Usikkerhet knyttet til komplementær og sidestilt lovgivning; Tidsplan for implementering. For de sentrale interesserorganisasjonene er det viktig at forordningen legger til rette for rettferdig konkurranse med resten av verdensmarkedet. Det er også et ønske om at EU skal fremme utviklingen av en resirkuleringsindustri for å sikre at råvarene forblir i det europeiske markedet. Viktige moment som ble diskutert:

  • Treffer forordning behovene til industrien?
  • Lager forordningen like spilleregler og definisjoner for hele Europa?
  • Gir forordningen klare definisjoner som ikke gir rom for tolkning?
  • Hvilken posisjon skal ombruk av batterier ha?

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Risiko for brann

Sikkerhet og brannrisiko stod på agendaen, et tema som ligger Norsirk nært. Et konsortsium av avfallsaktører (bla. WeeeForum) presenterte sin rapport om anbefalinger for håndtering av brann forårsaket av litium-ion batterier i EE-avfall. Norsirk har gitt innspill til denne rapporten . Ta kontakt med oss hvis du ønsker en kopi av rapporten slik at du kan redusere brannrisikoen på din arbeidsplass. Det finnes dessverre ingen enkel løsning som fjerner branntrusselen, men rapporten legger vekt på å skape oppmerksomhet rundt problemet slik at det kan blir risikovurdert. Ineris, et fransk miljøinstitutt, fremstilte sitt standardiseringsarbeid innen batteriresirkulering og ombruk. Det franske foreningen for brannmenn, Fédération nationale des sapeurs-pompiers de France, delte også sine erfaringer om batteribrann. i Norge har vi kommet en god del lenger i dette arbeidet gjennom innsatsen til Norsk forum for batterisikkerhet (https://www.ffi.no/forskning/prosjekter/norsk-forum-for-batterisikkerhet) der Norsirk er medlem og bidragsyter.

Lenke til årets konferanse finner du her: ICBR 2021 – 26th International Congress for Battery Recycling, September 22 – 24, 2021, Geneva, Switzerland (icm.ch)  Opptak av konferansen skal være tilgjengelig i et halvt år.

Ta kontakt med Morten Onsrud dersom du har spørsmål rundt batterier og produsentansvar.
Kontaktinformasjonen er morten@norsirk.no

Høy materialgjenvinning av Oslo-plast

Oslo kommune er godt fornøyd med håndteringen av emballasjeplast, ett år inn i det ferske samarbeidet med Norsirk.

I fjor sommer signerte Oslo kommune avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av emballasjeplast for Oslo kommune og byens beboere. Ett år senere offentliggjorde de å ha oppnådd en materialgjenvinningsgrad på 42 prosent. Disse resultatene er fagsjef for emballasjeteamet i Norsirk, Eva Maridatter, godt fornøyd med.

Foto av fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter.

Fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva Maridatter, er stolt av resultatene de har levert for Oslo kommune.

– Vi er enormt fornøyde og stolte av å kunne rapportere en så høy gjenvinningsgrad tilbake til Oslo kommune. Husholdningsplastemballasje, som påleggspakker og poser, er utfordrende å gjenvinne i dagens marked. Årsaken til det er at kvaliteten på plasten som kildesorteres varierer, og at det er lav etterspørsel etter denne type plast i markedet for gjenvunnet plast.

– En materialgjenvinningsgrad på 42 prosent viser oslobeboernes kildesortering av emballasjeplast i de blå posene, og at systemet for innsamling, sortering og gjenvinning fungerer svært godt, smiler Maridatter.

Plasten som ble gjenvunnet blir omdannet til granulat eller flakes, som er råvaren som selges videre til produksjon av nye plastprodukter. Maridatter forklarer at de resterende 58 prosentene av plasten som ble sendt til gjenvinningsanlegget, men ikke materialgjenvunnet, består av forurensninger, fukt og ikke gjenvinnbar plastemballasje, i tillegg til feilsorteringer.

Les mer om 2020-resultatene våre på plastemballasje her.

Fornøyde med samarbeidet

Det er Renovasjons- og gjenvinningsetaten som har ansvaret for å samle inn og håndtere husholdningsavfall i Oslo. Direktør Hans Petter Karlsen signerte avtalen med Norsirk i fjor sommer, og er fornøyd med samarbeidet så langt.

Foto av direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen.

Direktør i renovasjons- og gjenvinningsetaten, Hans Petter Karlsen, er fornøyd med samarbeidet med Norsirk.

– Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Norsirk. Vi har hatt tett kommunikasjon og jevnlige driftsmøter gjennom hele året. Det har gitt oss tillit til at Oslo-folk kan være trygge på at plasten de kildesorterer blir håndtert på en god måte.

Han mener kommunens samarbeid med produsentansvarsselskapet har stor betydning.

– Oslo er Norges mest folkerike kommune, med nesten 700 000 beboere. At drift og logistikk av avfallshåndteringen går på skinner er helt nødvendig for å utnytte ressursene på en best mulig måte. At produsentansvarsselskapet er transparente, tydelige på utfordringer som kan oppstå og løsningsorienterte hvis de oppstår, er viktig for oss.

Han påpeker også betydningen det har for å nå EUs nye mål for materialgjenvinning av plastemballasje.

– De nye materialgjenvinningsmålene fra EU er betydelig høyere enn før, og krever mer av oss. For at Oslo kommune skal klare å nå dem, er vi avhengig av gode partnere i alle deler av avfallets verdikjede.

I vår e-bok «Emballasjehåndtering for fremtiden», får du oversikt over nye tiltak som produsenter og importører av emballasje må forberede deg på. Last ned e-boken gratis her.

Produsentansvar er samfunnsansvar

For næringsavfall fra offentlige og private virksomheter og institusjoner er det virksomhetene selv som er ansvarlig for at avfallet samles inn og håndteres. For emballasje er det en egen produsentansvarsordning som forplikter alle produsenter og importører som setter mer enn 1000 kilo emballasje på markedet til å inngå en avtale med et produsentansvarsselskap som Norsirk.

– Produsentansvaret er en av grunnsteinene i norsk avfallspolitikk. Det er i tråd med prinsippet om at «forurenser betaler», og skal sikre at næringslivet tar samfunnsansvaret sitt på alvor, sier Karlsen.

Maridatter mener enda flere importører og produsenter av plastemballasje bør vurdere å ta produsentansvar.

– Selv om man ikke er forpliktet til å ta produsentansvar før man setter over 1000 kilo emballasje på markedet, betyr ikke det at man ikke kan og bør ta ansvar om man produserer eller importerer lavere mengder. Bedrifter som er miljøfyrtårnsertifisert, ISO 14001-sertifisert, eller rapporterer på FNs bærekraftsmål bør bidra til sikker og miljøvennlig håndtering av emballasje de er ansvarlige for, avslutter hun.

Har du spørsmål om produsentansvar? Legg igjen kontaktinformasjonen din her, så finner vi en tid for en hyggelig prat.

Foto av mann fra Stena Recycling som holder frem batterier på deres sorteringsanlegg for batterier.

Hemmelighetsfull batterisortering bedrer materialgjenvinningen

Tusenvis av småbatterier slukes daglig av batterisorteringsmaskinen på Stena Recyclings anlegg på Ausenfjellet. Vi får se hvordan det fungerer under heldekkende paneler, men fotografen får ikke lov til å ta bilder.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Å ha et batteri-sorteringsanlegg i Norge gir høyere materialgjenvinning og lavere miljøgebyr til Norsirk sine kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Vi tør påstå at selv Reodor Felgen hadde nikket anerkjennende til en lang rekke finurlige grep, som i sum betyr at batteriteamet til Stena Recycling har funnet opp en særdeles effektiv maskinell sortering av småbatterier. Mange av disse kommer inn via Norsirks kanaler.

Fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud, er særdeles tilfreds med å ha en partner som ser verdien i en profesjonell og produktiv håndteringsprosess for kasserte batterier.

– Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning. Her øker Stena kapasiteten og kvaliteten på sorteringen av batterier. Dette gir igjen høyere materialgjenvinning, som igjen gir lavere miljøgebyr til våre kunder, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Anda-Olsen importerer flere titalls tonn batterier i måneden. De har valgt å ta sitt produsentansvar på batteri hos Norsirk. Her kan du lese hvorfor. 

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning. Fagsjefen påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på. Derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu.

– Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion-batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Godt driv

Foto av kvinne som sorterer batterier på batterisorteringsanlegget til Norsirk-partner, Stena Recycling.

Morten Onsrud, fagsjef på batterier i Norsirk, mener batterisorteringen hos Stena Recycling hjelper Norsirk med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge.

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recyclings nye sorteringslinje for batterier, er at batteriene blir raskere sortert, samtidig som at forholdene for de som sorterere er optimale. Det gir best mulig sortering.

– Vi får et mer detaljert informasjonsgrunnlag på det som går til gjenvinning. Det er verdifullt i lys av kunnskapen vår om hva som kommer inn på markedet hvert år. Dette hjelper oss med å optimalisere innsamling og gjenvinning av batterier i Norge, påpeker Onsrud.

Fagsjefen fortsetter: – I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Les også om XXLs satsning på kvalitet og reparerbarhet i sine produkter, og hvordan de tilpasser seg en varehandel i endring.

Forskningsprosjekter

Gjennom forskjellige samarbeidsprosjekter ser Stena og Norsirk på kanaler for ombruk, som aktualiseres med den økte kapasiteten i anlegget på Ausenfjellet. Yedlik er ett eksempel på muligheten for nytt liv for litium-ion-celler. Den fremste årsaken til at denne batteritypen ikke må gå til spille er som kjent utfordringene knyttet til utvinningen av kobolt.

I jakten på andre essensielle råvarer har Stena et forskningsprosjekt gående for å finne metoder for å utvinne litium mer effektivt fra litium-ion-batterier, for eksempel fra Volvoer.

– Med kun 1,5 prosent er andelen litium i batteriene så lav at lønnsomheten er dårlig. Imidlertid er tilgangen av jomfruelig litium begrenset, så behovet for gjenvinning er økende. Da er det nødvendig å være i forkant.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Et spørsmål om lønnsomhet og ansvar for miljøet

Med import av flere titalls tonn batterier i måneden jakter Anda-Olsen alltid lønnsomhet. Også gjennom valget av Norsirk som returselskap.
Les saken om Anda-Olsen og Norsirk her. 

 

 

 

En viktig samarbeidspartner for ombrukssatsingen til Norsirk

Sikkerboksene hvor du kan levere kassert elektronikk som inneholder sensitiv data, blir åpnet og sortert på Økern i Oslo. Der holder Oslo Produksjon og Tjenester  (OPT) til, en arbeidsmarkedstiltaksbedrift som har vært en viktig samarbeidspartner for Norsirk siden før pandemien traff landet for over ett år siden.

-Dessverre har vi ikke fått hatt noen markering av dette spennende samarbeidet, sier Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk. -Pandemien traff Oslo og Norge og umuliggjorde fysiske treffpunkter. Han fortsetter; – Og akkurat med denne gjengen hos OPT, ønsker vi oss et fysisk møte, kanskje  til og med en liten fest, smiler Ervik. Han lover å inviterer gjester både fra kommune-Norge og kunder av Norsirk som benytter Sikkerboksen, men som ikke har sett hvem det er som nå faktisk sorterer innholdet i dem.

De  fleste avtalekommuner/IKS’er hos Norsirk har en Sikkerboks hos seg, og det samme gjelder alle Power-butikker  Norge.

Etter at OPT har sortert ut alt som er i boksene, sendes det som kan gjenvinnes videre til aktører som eksempelvis Greentech i Sandefjord. Alle produkter som kan gjenbrukes blir testet før det som virker, og det som det er et marked for, blir slettet, rengjort og eventuelt også reparert før salg.

Den ekstra dimensjonen
Stig Ervik er godt fornøyd med partnerne han har med seg for å øke ombruket. -Norsirk har holdt på med ombruk av kassert elektronikk, alt fra mobiler, PC’er, nettbrett, kjøleskap og komfyrer i langt over 10 år, sier direktøren. Han er glad for at flere ser viktigheten av å bli med på dette, både hva gjelder myndigheter og private aktører. -Det som gir ombrukssatsingen en ekstra dimensjon for alle oss i Norsirk, er at vi samarbeider med organisasjoner og benytter oss av arbeidskraft som ofte blir stående utenfor i arbeidslivet. Ervik fortsetter: -Gjennom å jobbe sammen med blant andre OPT, med OsloKollega, Sirkular Gjenbruk og Røde Kors – sørger vi både for at produkter får lengre levetid – og at mennesker med hull i CV’en, med spesiell behov eller språkproblemer får jobb. Det gir det hele en ekstra dimensjon, sier Ervik.

Norsirk oppsummerer første året med produsentansvar for emballasje

Vi inviterer til en gjennomgang av innsamlings- og gjenvinningstall for kommuner med avtale med Norsirk om behandling av emballasjeplast fra husholdning.

Sett derfor av tirsdag 27. april kl 13-15. Da inviterer vi til digital konferanse, hvor vi gjennomgår alle tall og statistikk som er rapportert til Miljødirektoratet for vårt første driftsår, 2020.

Vi anbefaler alle kommuner/IKS’er som har avtale med Norsirk om innsamling og gjenvinning av husholdningsplast å sette av tiden. Vi anbefaler både ledelse, driftsansvarlig og kommunikasjonsavdeling/ansvarlig til å delta på møtet. Det er sannsynlig at gjenvinning av emballasjeplast fra husholdning blir et tema for pressen også i år, og da er det fornuftig at alle som skal/kan mene noe om resultatene i egen kommune/IKS, er tilstede under gjennomgangen fra Norsirk.

Det blir gjort en gjennomgang av samlet resultat – så dersom det er spesifikke spørsmål knyttet til tallene i egen kommune/IKS, tas dette i egne møter.

Send gjerne allerede nå en e-post med påmelding til guro@norsirk.no, slik at vi har alle aktuelle e-postadresser tilgjengelig når vi sender ut selve lenka til møteinnkallelsen.

Svensk partner på plastgjenvinning

Swerec skal sørge for gjenvinning av plasten som samles inn gjennom retursystemet til Norsirk. Det betyr at fra høsten 2020 skal blant annet all husholdningsplast fra Oslo, Grenland, Lindesnes kommune og Øst-Finnmark til anlegget i Sverige.

Tre godkjente ordninger innen produsentansvar

Norsirk fikk godkjenning fra Miljødirektoratet til å ivareta produsentansvar for emballasje i september 2019. Fra januar 2020 startet den operative driften av emballasjesatsingen i Norsirk. Pr første halvår 2020 har selskapet ca 220 kunder som får sitt produsentansvar på emballasje ivaretatt gjennom Norsirk. I tillegg har Norsirk over 2000 produsentansvarskunder på EE-produkter og ca like mange på produsentansvar på batterier.

Les om Norsirks plastinnsamling for produsentansvarskundene

Svenskene utfordret til nytenkning

Swerec er et plastgjenvinningsselskap med 25 års erfaring. Det ligger i Bredaryd i Sverige, og er ISO sertifisert etter standardene 9001 og 14001. Sorteringsteknologien selskapet benytter er NIR teknologi som automatisk skiller på forskjellige plasttyper, ikke ukjent for de fleste som driver med plastgjenvinning i Europa. På anlegget skal plastemballasje fra Norsirk vaskes, sorteres og kvernes, så den er klar for videre salg til plastprodusenter. De siste årene har Swerec produsert cirka 50 000 tonn pr år i sitt anlegg.

Administrerende direktør i Swerec, Leif Karlsson, er godt fornøyd med at Norsirk har valgt Swerec som leverandør på gjenvinningen av emballasjeplast.
– Norsirk har en tilnærming til gjenvinning av plastemballasje som vi ikke har opplevd tidligere, og for Swerec er det klart utfordrende når vi har kunder som så nøye reviderer oss allerede fra dag en, og ikke minst utfordre oss til nytenkning, forteller Karlsson.

Viktig med åpne kort

Swerec hadde for noen år siden utfordringer da Grønt Punkt Norge benyttet anlegget nedstrøms. Grønt Punkt anmeldte Swerec for å rapportere for høye gjenvinningstall. Hele saken endte med et forlik. Ledelsen i Swerec er byttet ut siden den gang, og nåværende VD Leif Karlsson sier at nettopp på grunn av hendelsen i 2014/2015 er det ekstra viktig å være åpen i kontrakter og dele på informasjonen om nedstrømsleddene.

Plukkanalyse på hvert 6. lass

For å kartlegge og overvåke hva de blå posene med husholdningsplast fra Oslo og Grenland inneholder, både kvalitet på plasten som kildesorteres, men også med tanke på avvik og hvilken informasjon som må ut til husstandene, legges det opp til hyppige plukkanalyser.
– Vi har sammen med Swerec kommet frem til at hvert 6. lass, eventuelt lass hver 6. uke, skal gjennomgås, forklarer fagsjef på emballasje i Norsirk, Eva T. Maritdatter. Hun vil bruke informasjonen som kommer ut av plukkanalysene til å se etter muligheter for forbedringer.

Les om kildesortering av plast

Ikke mulig med 100% materialgjenvinning

Norsirk er opptatt av å at man fra nå av må snakke om reelle gjenvinningstall.
– Vi opplever at vi får spørsmål fra erfarne journalister som er godt kjente med bransjen, som spør om Norsirk eller Swerec nå kan love at ingenting av plasten fra de blå posene blir brent. Det at slike spørsmål blir stilt vitner om enten mangel på grunnleggende kompetanse eller vrangvilje, mener kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro K. Husby.
– Alle som jobber med gjenvinning av plast vet at det ikke er mulig å materialgjenvinne husholdningsplasten 100 prosent. Når vi begynner å se resultatene av det som samles inn og gjenvinnes, vil vi sammen med kommunene og IKS’ene vi samarbeider med, komme med konkrete og korrekte gjenvinningstall, og vi ser frem til å snakke om reelle gjenvinningstall, ikke hva som er sendt til materialgjenvinning, sier kommunikasjonsdirektøren.

Norsirk forlenger avtaler med Stena Recycling og Revac

Etter 3 år med godt og tett samarbeid velger Norsirk å forlenge avtalene om innsamling og gjenvinning av kasserte elektriske og elektroniske produkter med selskapene Stena Recycling og Revac.

 

Valgte å ta ut opsjon

Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk og ansvarlig for kontraktene, er godt fornøyd med avtalene som ble skrevet for 3 år siden, og utførelsen av arbeidet som gjøres av begge de to samarbeidspartnerne. Dette har resultert i at Norsirk har valgt å løse ut muligheten til å ta ut opsjonen på nok et år.


Store endringer fremover

Både Stena Recycling og Revac har spesialisert seg på gjenvinning av elektronikk, og leverer meget gode gjenvinningsresultater. De er også begge fremoverlente når det gjelder deltakelse i FoU-prosjekter, enten de er initierte av oss i Norsirk, eller de jobber med FOU på egen kjøl, påpeker Kazaz.

Kravene som stilles til behandling av EE-avfall øker for hvert år og Norsirk har sett viktigheten av å samarbeide tettere med utvalgte leverandører for å sikre at vi, som tidligere, leverer på alle disse aspektene.

 

Stort fokus på ombruk og mer skal det bli

Ombrukssatningen de siste årene fremheves spesielt som meget vellykket som en del av det grønne skiftet som Norsirk allerede er en del av og som vi har stor tro på fremover. Vi oppfordrer samtidig alle interesserte parter til å ta kontakt med oss for å høre mer om Norsirk sin satsning på dette og alt vi i felleskap kan få til, avslutter Kazaz med.

Foto av skisser av emballasjedesign.

Slik designer du emballasje for gjenvinning

For at emballasjen skal kunne bli en del av den sirkulære økonomien, må den designes for materialgjenvinning. De viktigste tingene å huske på når bedriften din skal optimalisere produktemballasje er:

  • Benytt monomateriale – unngå å blande papp og plast
  • Ikke benytt sort plast. Den ender stort sett i energigjenvinning i dag (blir brent)
  • Velg gjenvinnbare plasttyper
  • Bruk sekundær råvare/gjenvunnet innsatsmateriale der det er mulig

Under går vi nærmere inn på hvordan du kan designe og optimalisere ulike typer emballasje, henholdsvis brunt papir og kartong, emballasjeplast, glass og metall, og EPS (isopor).

Les også hvordan nettbutikken Komplett har redusert bruken av EPS med 90 prosent med gjenvinning.

Brunt papir og emballasjekartong

For at brunt papir og emballasjekartong skal gjenvinnes må materialet gjennom en mekanisk eller kjemisk prosess. Prosessen bryter ned pappen og papiret til cellulosefibre, slik at de kan brukes på nytt i nye papp – og papirprodukter. Alle forurensninger som blir med inn i denne prosessen skaper problemer, for eksempel etiketter av plast eller tape.

Når man skal designe brunt papir og emballasjekartong for gjenvinning, bør det benyttes færrest mulig komponenter laget av annet enn fiber. Det betyr at plast, metall og/eller farge ikke skal brukes sammen med denne fraksjonen. Ved å minimere disse komponentene reduseres også energibruken i gjenvinningsprosessen, som dermed senker kostander knyttet til gjenvinningen. I tillegg blir selve prosessen enklere å gjennomføre.

Last ned vår e-bok: Emballasjehåndtering for fremtiden, og lær mer om kommende krav til produksjon og import av emballasje.

Emballasjeplast

Å designe emballasjeplast for gjenvinning er viktig. Plast er et paraplyord og inneholder flere forskjellige typer plast, eksempelvis PET (polyetylentereftalat), LDPE (polyetylen med lav tetthet) og HDPE (polyetylen med høy tetthet). Alle de forskjellige plasttypene har en egen verdikjede fra produksjon til gjenvinning. Å finne et godt design for plastemballasje til ditt produkt kan derfor virke komplisert, men fire enkle grep kan ha stor betydning:

1. Bruk sekundær råvare/gjenvunnet innsatsmateriale der det er mulig

Sekundære råvarer er avfall som er materialgjenvunnet. Et eksempel er plastgranulat av olyetylen, som er laget av omsmeltet plastavfall som plastposer og annen plastemballasje. Ved å bruke sekundære råvarer der det er mulig, kan du bedre utnytte avfall som ressurs, og bidra til at ressursene holder seg i produksjonskretsløpet lenger – som er kjernen i sirkulær økonomi. En viktig faktor for å utløse potensialet i sirkulær økonomi er at næringslivet og befolkningen etterspør sekundære råvarer. Etterspørselen må til for å kunne skape et stabilt marked for denne type materiale. Det første tipset for design for gjenvinning er derfor å etterspørre, og bruke sekundære råvarer.

2. Unngå å bruke svart plast

Når den kasserte plastemballasjen ankommer et behandlingsanlegg blir den ofte sortert i de forskjellige plasttypene via en NIR-skanner (Near InfraRed). Svart plastemballasje blir ikke lest, fordi fargen svart ikke reflekterer lys. Den svarte emballasjen blir derfor kassert og energigjenvunnet (brent). Det andre tipset for design for gjenvinning er derfor å unngå å bruke svart plast.

3. Bruk klar plast på hovedemballasjen

Det er enklest å gjenvinne klar og ren plast. Plast med farge, fargetrykk eller tilsetninger er vanskelig å omsette som gjenvunnet produkt. Anbefaling nummer tre er derfor å benytte klar plast på hovedemballasjen. Farger, logoer og markedsføring bør være forbeholdt til etiketter og omslag. Slik kan mesteparten av emballasjen sendes til materialgjenvinning.

4. Bruk monomateriale

Vår siste optimaliseringsanbefaling er å kun benytte materialer av monomateriale som hovedemballasje og «ekstra -emballasje». En yoghurt inneholder både et beger, lokk og kanskje en skje – og disse kasseres også gjerne sammen. Da er det viktig at all plastemballasjen er laget av én og samme type plast. Da blir hele emballasjen lettere utsortert, omsatt og gjenvunnet som ren PET, HDPE eller LDPE.

Les også: 8400 tonn norsk plast på avveie

Glass og metall

For glass – og metallemballasje er anbefalingen enkel: Glass – og metallemballasje skal rengjøres og kildesorteres før den leveres til gjenvinning. Da er det viktig å ha etiketter med vannløselig lim, som lett kommer av ved vask. Dette er viktig for å ikke forurense den rene strømmen av glass og metall.

EPS (isopor)

Emballasje av EPS har et godt utgangspunkt for gjenvinning. Anbefalingen er her som på glass og metall, samt papp og papir. Unngå forurensninger. Ren isopor uten farge, tilsetninger og annen markedsføring direkte på emballasjen blir lettere gjenvunnet til ny EPS.

I EUs nye handlingsplan for sirkulær økonomi forventer vi å se en rekke tiltak som om kort tid vil stille nye krav til norske produsenter og importører av emballasje. Last ned e-boken: Emballasjehåndtering for fremtiden, og få en oversikt over tiltakene du bør forberede deg på, i tillegg til tips og råd til grønnere emballasjeløsninger.