Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Sirkularitet i praksis med gjenbruk av hvitevarer

Gjennom et spennende samarbeid med Power og gjenvinningsstasjonene i Romerike og Drammen kan Sirkular gjenbruk selge pent brukte hvitevarer som har mange gode år igjen i nye hjem.

På Vollebekk i Oslo vaskes og pusses og testes daglig 20-30 oppvaskmaskiner, vaskemaskiner, tørketromler og komfyrer. De er levert som EE-avfall hos Power-butikker i stor-Oslo, samt IKS-ene ROAF (Romerike) og RfD (Drammen).

Les alt om EE-avfall og kildesortering for husstander

– Mye av det vi får inn er i overraskende god stand. Og en vaskemaskin som har gått i fem år, fungerer vanligvis fint i minst fem år til. Brukt-etterspørselen øker veldig her hos oss, og vi opplever at stadig flere vil handle her for å spare miljøet, ikke bare egen lommebok. For det er ingen hemmelighet at det finnes nye og billigere modeller hos de store kjedene, forteller Jawad Azadmehr, gründer og daglig leder i Sirkular gjenbruk.

Kundeorientering

I løpet av året vil bruktbutikken ha solgt nærmere 2000 enheter. 60 prosent av disse er reparert før salg. De som kommer inn i butikken blir overrasket, ikke bare over hvor fine varer som selges til en god pris, men også av løsningene Jawad finner. Alltid til det beste for miljøet.

– «Hvor mye er miljøet verdt for deg?» spør jeg når en kunde trenger en del til for eksempel komfyren sin. Da betaler de gjerne noen hundrelapper. Ofte bytter vi produkter med kunden, for det er mange som har noe som er for stort eller for lite. Vi har jo alle størrelser, og så blir vi eventuelt enige om et mellomlegg. Det viktigste for oss er alltid å få til gjenbruk, sier Jawad. Det energiske og positive engasjementet hans smitter over på alle han møter, og det forklarer nok hvorfor han får flere kunder gjen­nom jungeltelegrafen enn gjennom Finn.no.

– Det handler bare om service, og når kunden er fornøyd, er alt bra, sier han med et smil. Samtidig er han rask med å legge til at dette ikke er et enmannsshow.

– Du må få med at dette er et lagarbeid. Gutta som jobber her står på dag ut og dag inn, med en fantastisk innsats.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Fyller hull i CVen

Det forklarer også hvorfor han er en populær arbeidsgiver. Siden starten for ett år siden har aktiviteten tatt seg veldig opp, og han har nå fire fast ansatte. To av de kom inn gjennom NAV i Bærum for snart et år siden, og nærmer seg svenneprøven som elektroreparatør nå som praksistiden snart er fullført.

– Målet mitt er å finne ut hva jeg kan gjøre for de som kanskje ikke har så lett for å gjøre seg forstått. Her har det ikke noe å si om du har hull i CV-en, og målet er at alle som jobber her skal få fagbrev, forteller Jawad.

10 prosent gjenbruk

Sirkular gjenbruk er samlokalisert med Oslo­Kollega, som sørger for gjenbruk og gjenvinning av innholdet i Norsirks S-bokser.

– Dette er en ordning vi er ubeskrivelig stolte av. Her får kasserte hvitevarer et mye lengre liv, takket være Power og renovasjonsselskapene som leverer varene og Jawads medarbeidere som reparerer og pusser dem opp. Vi jobber stadig mot et mål på 10 prosent gjenbruk, og derfor er dette et fantastisk bra konsept som vi gjerne ser i bruk over hele landet, sier Norsirks Guro K. Husby. Etter at Bodø Røde Kors var på studiebesøk har de nå allerede åpnet en tilsvarende butikk. Les om den her

 

Les alt om produsentansvar for EE-produkter (elretur for importører og produsenter)

 

 

Slik fungerer brukthandel av hvitevarer hos Sirkular gjenbruk:

Produktene sorteres ved ankomst fra Power, ROAF og RfD.
De renses og overhales/repareres ved behov.
Defekte varer sendes til Revac,
hvor 97,5 prosent av enheten materialgjenvinnes.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

De beste produktene står i butikken.
Jawad hjelper deg med å finne produktet som passer deg best.
Noen ganger ender kunden med å bytte sin gamle vare mot et mellomlegg.
Eller kjøpe en reservedel billig for å erstatte defekte brytere, dører, og så videre.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

Hvis du ikke frakter varen selv, kan Sirkular gjenbruk sørge for hjemkjøring og bæring helt inn.
Også til femte etasje uten heis.
Medarbeiderne tar med den defekte varen tilbake for reparasjon eller gjenvinning.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

 

 

Norsirk er stolt samarbeidspartner med Sirkular gjenbruk,
og lar oss inspirere av den fantastiske jobben Jawad gjør.
Både for miljøet og medarbeiderne sine.

Brukte hvitevarer fra Sirkular gjenbruk.

Omatt GjenbruksverkstedNorsirk

Meningsfylt samarbeid

I Bodø sentrum ligger Røde Kors sin ombruksbutikk. Der selges det nå brukte hvitevarer. Bakgrunnen for utvidelsen av varesortimentet handler ene og alene om samarbeid mellom partnere som ønsket å gjøre en forskjell. Samarbeidet består av Røde Kors i Bodø, Iris, det interkommunale renovasjonsselskapet i Salten og Norsirk.

For Norsirk sin del handler det om å få på plass mer gjenbruk. Om å løfte produkter et hakk opp i avfallspyramiden. I tillegg har selskapet satt seg fore å jobbe med FNs bærekraftsmål nr 8, som handler mye om å legge til rette for anstendig arbeid for alle. For å komme i mål er samarbeid en premiss, og det å få på plass Omatt Gjenbruksverksted i Bodø, har vært et samarbeid hvor gevinstene er flere enn gjenbruk.

Les også om Sirkular Gjenbruk i Oslo

Å være en del av samfunnet

Røde Kors hjelper folk, på mange plan. Å bidra til at asylsøkere på flyktningmottaket på Tverlandet kan ha en meningsfylt hverdag, er en av årsakene til at Røde Kors er med.  Asylsøker Sebastian Gomez hadde tidligere lange og tidvis meningsløse dager på mottaket, mens nå reparerer han vaskemaskiner og oppvaskmaskiner og har besøk av elever fra Bodin VGS og Bodø VGS, slik at elevene på yrkesfag kan få praktisk erfaring i sin skolehverdag.

 

Det er en enorm stor tilfredstillelse å jobbe her. Vi lærer og er lærere.
Vi er plutselig blitt del av et samfunn. Det betyr alt. Om vi får bli i Norge,
eller må reise tilbake til våre hjemland, så er vi uansett rikere mennesker takket være dette prosjektet.
Asylsøker Sebastian Gomez.

 

Åpningsfest

Det gode samarbeidet, som har ført med seg så mange og gode løsninger, ble markert med en offisiell åpning tidligere i høst. Øystein Nystad, styreleder i Bodø Røde Kors, ordfører Ida Pinnerød i Bodø, kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby fra Norsirk, administrerende direktør Leif Magne Hjelseng i Iris og mange andre frammøtte var tydelig imponerte over hva det er mulig å få til. Samarbeidet mellom selskapene tar bærekraft fra ord til praktisk handling.

Omatt Gjenbruksverksted

Prosjektet det er snakk om er at Røde Kors, i samarbeid med Iris og returselskapet Norsirk sørger for at brukbare elektriske produkter leveres til Omatt Gjenbruksverksted i Bodø for reparasjon, rengjøring og testing – og så selges disse produktene i butikken til Røde Kors. Istedenfor at Iris eller den lokale Power-forhandleren sender fra seg brukbare kasserte produkter, blir de fraktet til gjenbruksverkstedet der de blir gitt nytt liv. I løpet av den første måneden solgte Røde Kors over 100 elektriske artikler fra gjenbruksverkstedet. De fleste var vaskemaskiner, oppvaskmaskiner og kjøleskap.

 

Gjenbruksgjengen på Omatt. Genady Kozinov (f.v.) Russland,
Alfred Melkonian, Russland, Sebatian Gomez, Sør-Amerika
og Olga Belovsova fra Russland.  

 

Unik kompetanse

Ordfører Ida Pinnerød, som sto for åpningen av Omatt Gjenbruksverksted, trakk fram Røde Kors sin helt unike kompetanse til å skape en god by gjennom å lage gode lokalsamfunn der vi tar vare på hverandre. – Det Røde Kors gjør nå handler om bærekraft, det handler om å ta vare på kloden vår framover, og det gjør dere med utgangspunkt i de verdiene vi ser i hverandre. Å skape samfunn på denne måten er utrolig viktig og nødvendig, sa ordføreren.

 

Noen dager er man med på ting som er større enn en selv. Dette er en slik dag.
Vi er heldig som får lov til å være en bidragsyter til dette prosjektet.
For det gir mening. Mening for klima og miljø og mening for folk.
Administrerende direktør i Iris, Leif Magne Hjelseng

 

Gode erfaringer fra ombruk i Oslo

-Norsirk har bidratt med grundig opplæring om hvordan man best kan få til ombruk på hvitevarer, hvilket verktøy man trenger, hva er enkle reparasjoner det lønner seg å gjennomføre, hvilke produkter egner seg best for ombruk osv, forteller kommunikasjonsdirektør i Norsirk, Guro Kjørsvik Husby. Hun forteller at returselskapet også har sendt deres egen ekspert på hvitevareombruk til Bodø for å bidra med opplæring.
– I tillegg har vi også fått med Power i Bodø med på laget fortsetter hun. – En av utfordringene med ombruk er jo at produktene som skal fraktes til Omatt Gjenbruksverksted må være behandlet slik at de egner seg for nettopp ombruk. Power har erfaring med ombruk gjennom hvitevaresatsingen vår i Oslo – og ville gjerne være med i Bodø også, smiler kommunikasjonsdirektøren og understreker at nettopp bærekraftsmålet om samarbeid er nødvendig for å komme i mål.


Markedet er der

-Alt går ut. Den dyreste hvitevaren ble solgt for 1500 kroner, forteller prosjektlederen for samarbeidet, Odd Svein Hjartø. Han jobber som frivillig i Omatt Gjenbruksverksted. Takket være støtte fra Nordland Fylkeskommune på 250.000 kroner kan han fortsette også i 2020, for å videreutvikle konseptet som
handler om folk, meningsfulle hverdager, bærekraft, miljø og inntekter til Røde Kors slik at organisasjonen kan fortsette med sin omfattende virksomhet i Bodø.

 

 

Stortinget i OsloNorsirk

Politikk først, så penger

– Det er og blir politikk som er pådriveren for det grønne skiftet, sier Thina Saltvedt, sjefanalytiker for bærekraftig finans i Nordea.

Vi snakker med den tidligere oljeanalytikeren om hvordan pengene skal finne veien til den bærekraftige økonomien. Tilgangen til penger handler om forventet avkastning og risiko, og fremdeles er det stor usikkerhet knyttet til teknologi, råvaremarkeder og rammebetingelsene fra land til land.

EU-taksonomi for grønne investeringer i 2019

Det er hjelp på vei, for EU får et system som skal gi retningslinjer for hva finansbransjen kan kalle «grønt».

Thina M. Saltvedt, Nordea

Thina M. Saltvedt, Nordea

– EU lanserer i år en taksonomi, et begrepsrammeverk, for klassifisering av «grønne» investeringer. Vi venter at et tilsvarende begrepsrammeverk for finansieringssiden vil følge ganske raskt etter. Her vil det skje veldig mye de neste par årene, og vi får en åpenhet og transparens som vi savner i dag. I kjølvannet av dette arbeidet får alle bedre data til rapporteringen på hvordan de leverer på det aller viktigste, nemlig Paris-avtalen og FNs bærekraftsmål, sier Saltvedt.

Slik ønsker EU å øke tryggheten for at man ikke sammenligner epler og pærer, og det er avgjørende for bankene, som lever av blant annet å prise risiko og usikkerhet.

– Det er ofte knyttet større risiko til tidligfase selskaper med ny mer ukjent teknologi. Derfor kan et samarbeid mellom private og offentlige selskaper og investorer bidra til å redusere risikoen for på denne måte å tiltrekke seg mer kapital til nettopp denne type selskaper, sier hun.

– Vi som bank er mer forsiktige med prosjekter og selskaper med høyere teknologisk eller politisk risiko. Men i kombinasjon med delfinansieringsordninger som tilbys for eksempel gjennom EU, Enova og Innovasjon Norge, blir det mer attraktivt for de private aktørene å være med. Som igjen bidrar til å øke den samlede tilgangen på kapital til nye grønne prosjekter.

Et kort tidsvindu for norsk industri

Samtidig som en av hovedutfordringene for grønn innovasjon og teknologi er tilgangen på penger, må store endringer nå skje på kort tid.

– Nå som vi bare har 11 år igjen for å nå 1,5 gradersmålet, må store endringer komme raskt. Det betyr at teknologien og forretningsmodellene som skal bidra til Norges muligheter i det grønne skiftet må opp og stå i løpet av fem til ti år. Hvis vi ikke er på ballen nå, blir det mye tyngre å komme etter, sier Thina.

Etterspørselen kommer til bransje etter bransje

Trendene som vil påvirke oss videre har begynt å gjøre seg gjeldende, og vil forsterkes med generasjonene som har vokst opp med å betale for tilgang til tjenester fremfor å kjøpe fysiske produkter. Flere forbrukere vil være opptatt av samfunnsansvar og fotavtrykket for produktene de bruker pengene sine på. Derfor vil vi se mer etterspørsel etter opprinnelsessertifikater og revisjon av dokumentasjonen som produsentene legger fram.

– Det blir frivillig tvang, for når kundene spør etter det og alle andre har sitt på plass kan ikke du la være. Når det er sagt, så tror jeg at det som nå starter anbefalinger fra EU etter hvert vil bli lovpålagt, sier Saltvedt, og legger til:
– Når produsentene går fra å selge produkter til å leie de ut, tror jeg vi vil se en forbedring i levetiden på varer som i dag går for fort i stykker. Hvis produsentene tjener penger på å leie ut produktene i stedet for å selge dem, vil de ha et insitament til å lage dem mer holdbare.

Det voksende markedet for leieprodukter tvinger fram endringer i tankesett og forretningsmodeller, og gir nye rammebetingelser for finansieringen.
– Delingsøkonomien og sirkulære forretningsmodeller medfører forandringer for verdifastsettelsen. For når restverdien på varer designet for sirkularitet ikke lenger avskrives til null som i en lineær økonomi, endres også startverdien. Til det bedre for de som har en sirkulær forretningsmodell, sier hun.

Ikke lenger en forutsetning med idealisme

En bærekraftig og sirkulær tankegang tvinger seg fram, også i næringslivet. Thina Saltvedt skulle gjerne ha sett at flere hadde en indre drivkraft og idealisme som grunnlag for bærekraftsatsingen. Men hun er mer opptatt av resultatet.

– Om de skjønner det selv eller av økonomiske årsaker tvinges til å tenke grønt og bærekraftig spiller ingen rolle for meg. Det har ikke noe å si om du er idealist eller ikke, for du må være om bord når toget går. Og det er allerede lønnsomt, for vi ser at aksjekursen hos selskapene som har en bærekraftig tankegang så langt har gjort det bedre enn andre i snitt, sier hun.

 

 

Mer fra Thina Saltvedt på Norsirks jubileumskonferanse den 12. september.
Sted: Stratos, på Youngstorget
Dato: 12/9 – 2019
Tid: Konferansen varer fra 1400 – 1600, deretter blir det mat og mingling utover ettermiddagen og kvelden på Stratos.
Påmelding: https://norsirk.no/1999-2019/

 

Norsirk-Guro og Dell-Charlotte

Dell stiller seg bak bærekraftssatsning

– Dette er jo helt fantastisk, utbryter Charlotte Flø Haanes, som er bærekraftansvarlig i Dell Technologies Norge. Hun er med Norsirk på omvisning hos OsloKollega, hvor kassert IT-utstyr enten får nytt liv eller gjenbrukes på komponent- eller råvarenivå.

Guiden er Norsirks Guro K. Husby, og smilet avslører at hun er fornøyd der hun står med hendene fulle av CPU-er som er klare for å brukes på nytt.

– Alle som kommer hit og ser hvordan det fungerer reagerer på samme måte, fordi det er så genialt. Her kan OsloKollega tilby en engasjerende arbeidshverdag for sine kandidater. Behandlingen av utstyret fra s-boksene gjør at vi får mer til gjenbruk, og miljøgevinsten av å kjøpe brukt fremfor nytt er jo kolossal, sier hun. Og sikter til karbonfotavtrykk og sjeldne jordartsmetaller. Den manuelle jobben med sortering av utstyret som materialgjenvinnes gir renere fraksjoner, som eksempelvis kobber. Jo lavere andel «uvedkommende» metaller, jo høyere blir verdien, fordi renere kobber kan brukes i produkter med høyere kvalitetskrav.

Dell-utstyr fra sikre bokser

Norsirk ivaretar produsentansvaret for Dell. Det betyr at Norsirk sørger for landsdekkende innsamling, miljøsanering og gjenvinning av Ikt-utstyr på vegne av Dell. miljøgebyret Dell betaler til Norsirk dekker kostnadene forbundet med innsamling og behandling av de kasserte produkter som husholdningene leverer i EE-avfallet eller s-boksene som står på gjenvinningsstasjonene i de fleste av landets kommuner.

Les mer om produsentansvar

– Dette er jo det eneste riktige å gjøre, og jeg er glad for at vi får lov til å være en del av det. I Dell Technologies har vi i en årrekke satset tungt på bærekraft, eller corporate socialresponsibility (CSR). Dette er først og fremst en verdifull samfunnsoppgave som vi tar på aller største alvor, og det er viktig for oss som selskap å ta vår del av dette. Det som også er veldig bra å se er at bærekraftig innkjøp kommer høyt opp på agendaen hos våre kunder, hvor spesielt offentlig sektor stiller krav til leverandørene i sine anbudsprosesser. Når vi kan vise hvordan vi spiller en rolle i sirkulærøkonomien får vi høyere kredibilitet hos kundene, så det er helt klart lønnsomt å være bærekraftig. Samtidig gjør det godt å bidra til aktiviteten hos OsloKollega i et menneskelig perspektiv, sier Charlotte Flø Haanes, som også er markeds- og kommunikasjonssjef i Dell Technologies. Selskapet har tre hovedverdier under sitt social impact-arbeid (sosial innvirkning): «Bærekraft», «inkludering» og «endring av liv med teknologi».

– Flere av samarbeidsprosjektene våre verden rundt har fellestrekk med virksomheten her hos OsloKollega, så det er enkelt å stille seg bak det viktige arbeidet de gjør, sier hun.

Plass til flere partnere

Gjennom flere år har samarbeidet med OsloKollega blitt mer og mer omfattende.
– Vi vil samle alle gode krefter i dette prosjektet, så de som ser muligheter til å bidra på forskjellige måter, må gi oss beskjed, sier Guro K. Husby.

 

Dell EMC og Norsirk på Arendalsuka 2019

Dell møter du sammen med oss under Arendalsuka:

Norsirk

Gjenbruksbedriften som gjør en forskjell

– både for ansatte og bærekraftsmålene

Norsirks eier på omvisning

Styret i Norske Elektroleverandørers Forening, NEL, var på omvisning hos Sirkular Gjenbruk på Vollebekk i går. Foruten stor interesse for hvilken merkevare som egnet seg best til gjenbruk, var også returprosent, hvilke typer reparasjoner som ble gjennomførte, utsalgspris på brukte varer og ikke minst garantier tema som ble diskutert da administrerende fra både Miele, BSH, Gram, Wilfa og Philips var på omvisning.

Arbeidsinkludering

Daglig leder, Jawad Azadmehr, er gründer av bedriften som ble startet sommeren 2018. Etter kun få måneders drift ble bedriften kåret til månedens arbeidsinkluderingsbedrift fra NAV i Bærum kommune. De fleste som jobber i Sirkular Gjenbruk er på arbeidstrening gjennom NAV – og både de ansatte og NAV i Bærum får svært gode tilbakemeldinger fra den daglige lederen.
Bedriften henter inn og setter i stand hvitevarer som skal kasseres. Forretningsideene er å kunne gjennomføre enkle reparasjoner, rengjøre produkter så de er «som nye» og så selge produktet ut i et bruktmarked. I løpet av kort tid vil Jawad også åpne en egen butikk på Vollebekk med salg av brukte varer.

Potensiell  CSR-satsing

Norsirk, ved daglig leder Stig Ervik, er svært godt fornøyd med det tette samarbeidet med Sirkular Gjenbruk. -Som produsentansvarsselskap er det ingen tvil om at vi trenger å høyne prosentandelen av gjenbrukte hvitevarer. At beslutningstakere fra de største merkevarene i Norge kommer på omvisning og ser hva vi gjør her, håper jeg kan føre til at disse produsentene også blir med på laget. Både det å skape gode arbeidsplasser for folk som trenge hjelp inn på et arbeidsmarked – og å bli en del av den sirkulære økonomien gjennom Sirkular Gjenbruk, bør lett kunne implementeres og bli et satsingsområdet som en del av CSR-arbeidet i disse bedriftene, avslutter Ervik.

Stig Ervik fra Norsirk og Jawad Azadmehr fra Sirkular Gjenbruk.

Fra NEL var daglig leder Jan A. Røsholm, salgsdirektør i Nord Europa for BSH, Rune Tufte, CEO i Philips Norge, Lise Ludvigsen,  KAM i Whirlpool i EMEA, Stein Egil Teigmo Ristad, eier og daglig leder av Wilfa, Morten Hoff, Ragnar Eknes, salgsdirektør i Gram og Anders Kjekstad, administrerende i Miele på omvisning hos Sirkular Gjenbruk.

 

Norsirk og uRecycle sin batterigjenvinning

Kan brukte batterier hjelpe oss med den fremtidige batterimangelen?

Vi står i dag overfor store miljømessige utfordringer. Blant mye annet finnes det et voldsomt og økende behov for batterier – og dermed også et stort behov for råmaterialer. Én av løsningene som kan bidra til å redusere etterspørselen for råmaterialer, kalles second life-batterier. Altså brukte batterier.

Gjenbruk, ombruk, second hand og second life: Kjært barn har mange navn. Alle dreier de seg om å maksimere utnyttelsen av eksisterende ressurser fremfor å ta i bruk nye råvarer, med mål om et mer bærekraftig og miljøvennlig forbruk. I batterienes tilfelle, får batteriet nytt liv. Ved endt brukstid av et elektrisk produkt, kan batteriet fortsatt ha resterende levetid. Brukte batterier kan tas i bruk på nytt, for eksempel til energilagring i hjemmet. Second life-batterier er således batterier som blir gitt en ny sjanse, og som bidrar til en bedre sirkulær økonomi.

Muligheter i teknologibransjen

I dag har vi rett og slett for få batterier. Ettersom markedet etterspør flere enn hva som kan tilbys, er batterier derfor en mangelvare. Så lenge vi behøver nye batterier, vil utfordringer for både miljø og mennesker medfølge.

Les mer om batterier her

Elbil-bransjen spiller i dag en vesentlig rolle i overgangen fra fossilt brennstoff, til bærekraftig energi. Tesla vil for eksempel alene trenge den totale produksjonen av litium-ion batterier i verden (!) dersom de skal kunne øke sin produksjonshastighet til 500 000 biler per år, ifølge dem selv. For å bidra til overgangen til bærekraftig energi, jobber Tesla derfor med å videreutvikle sin Gigafactory som produserer elmotorer, batteripakker og energilagringsprodukter.

Ettersom litium er en begrenset ressurs, vil second life-industrien bidra til at det utvinnes mindre mineraler og salter med litiuminnhold. Videre er kobolt en viktig bestanddel i litium-ion batterier. Hele to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes i Kongo, hvor barnearbeid og utrygge arbeidsforhold er en stor utfordring. Også kobolt er en knapp ressurs, med høy usikkerhet knyttet til utvinningen.

Brukte el-bilbatterier i norske hjem

I hvilken grad brukte batterier som erstatning for nye litium-ion batterier lønner seg økonomisk, er et omdiskutert tema. Uansett økonomisk vinning, er det likevel ingen tvil om at miljøet tar mindre skade av redusert utvinning.

Les mer om kobolt

Sammen med Eaton har Nissan utviklet et energilagringssystem til hjemmebruk, hvor de benytter seg av brukte batterier fra Nissan Leaf. Batteriet brukes til å lagre energi fra for eksempel solceller på taket, men det kan også lades opp fra strømnettet. Et slikt hjemmebatteri kan blant annet også brukes til lading av elbiler. Teknologien bidrar til at gjenvinningen av elbil-batterier utsettes, ved at batteriene først brukes til andre formål.

Mange bruksområder for second life-batterier

Også i borettslag kan slik teknologi i stor grad være til fordel for beboerne. Blokker og boligkomplekser har gjerne strømledninger med for liten kapasitet til at alle med elbiler kan lade disse på en gang, samtidig som husstandene bruker strøm til for eksempel matlaging. Nye energilagringssystemer kan i slike tilfeller avlaste strømnettet når beboerne har mest bruk for strøm.

Som en del av et europeisk forskningsprosjekt var sameiet Solvang i Stavanger det første sameiet i Norge med installerte solceller og en tilhørende batteribank. Solcellepanelene på taket produserer fornybar energi til batteribanken. Med løsningen får også beboerne mulighet til å ha elbil, og til å lade disse hjemme, uten at det fører til høy belastning på strømnettet. Med tiden får de fleste i Norge effektbasert prising av strømmen sin. Det vil si at strømmen er dyrest når forbruket er høyest.  Dermed vil lønnsomheten til slike løsninger styrkes.

Foruten energilagring i hjemmet, kan second life-batterier brukes til blant annet:

  • Energilagring for kraftstasjoner
  • Lading av elbiler og elferger
  • Regulering av frekvens på strømnettet
  • Som backup-løsning på basestasjoner for reservestrøm ved strømbrudd
  • I elektriske kjøretøyer i lavkostnad-segmentet
  • Som erstatning for blysyrebatterier

Utfordringer for gjenvinningsbransjen

Ifølge Norsirks fagsjef for batterier, Morten Onsrud, er det ikke tekniske hindre som er utfordringen for second life. Derimot er det rett og slett ikke per i dag nok brukte batterier som egner seg til gjenbruk.

– Når man ikke kjenner historien til et spesifikt batteri, er det vanskelig å identifisere tilstanden. Selv om det går an å måle hvor mye kapasitet batteriet har igjen, er det altså likevel ikke gitt hvor lang levetid batteriet har igjen.

Manglende kunnskap om sikkerheten ved et brukt batteri er en annen utfordring. En tredje dreier seg om eierskap og ansvar.

– I hvilken grad vi på verdensbasis blir i stand til å virkelig benytte oss av second life-batterier, vil blant annet være basert på juridiske regler og retningslinjer for ansvarliggjøring. Et brukt elbil-batteri er det i dag bileieren som har ansvar for. Om ansvaret legges til produsentene – og de benytter seg av teknologi som legger til rette for gjenbruk – vil dette medføre en økt verdi i det brukte batteriet. Med en rekke andre faktorer på plass, vil dette på sikt kunne øke tilgangen til brukte batterier, og dermed redusere behovet for råvareutvinning.

Utfordringene ved mangelen på batterier og behovet for nye, bærekraftige løsninger er kompliserte, hvor det ene henger sammen med og påvirker det andre. Svarene på de mange spørsmålene er ikke enkle, men vi må fortsette å lete, forske og prøve ut ny teknologi og nye løsninger.

Les mer: Hva skjer med batteriene når du har levert de?

Kilder: Tesla, Teknisk ukeblad om hjemmebatterier, Teknisk ukeblad om litium-ion batterier, NRK Rogaland