Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

En av hovedoppgavene til fagsjefene i Norsirk er å holde seg i forkant av utviklingen på sine områder. I mai 2022 arrangerte vi et emballasjekurs for å oppdatere kunder og samarbeidspartnere på utviklingen og kravene innenfor emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter.

Meld deg på årets utgave, Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023
Program

Produsenter og importører av emballasje plikter å rapportere om sitt arbeid innen emballasje optimering og avfallsreduksjon til Miljødirektoratet. Gjennom en spørreundersøkelse blant kundene sine samler  Norsirk nødvendige data i en felles rapport, og  målet med seminaret var å øke kunnskapen og skape  engasjement for datainnsamlingen til årets rapport. Temaene for kurset faller innunder produsentansvaret som norske bedrifter er pålagt å ta for å kunne  bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs ambisjoner om  sirkulærøkonomi. I tillegg spiller reduksjon av  karbonfotavtrykket en avgjørende rolle for konkurranse evnen i næringslivet.

Produsentansvar og avfallsforskriften

Fagsjefen for emballasje i Norsirk, Eva  Therese Maritdatter, innledet om produsentansvar og  avfallsforskriften, hvor kapittel 7 regulerer  emballasje.  Forskriftens formål er å redusere miljøproblemer  forårsaket av emballasje når det brukes og når det blir avfall, samt å øke ombruk og materialgjenvinning. Dette kan oppnås gjennom en rekke tiltak.

Eva peker spesielt på krav til utforming og design av emballasjen for å optimalisere for gjenvinning:

  1. Krav til emballasje: Optimal vekt og volum, egnet for ombruk eller materialgjenvinning, minimalt innhold av skadelige og farlige stoffer.
  2. Krav til at emballasjen egner seg for ombruk og til slutt gjenvinning.
  3. Egnethet for sirkularitet: Materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering, bionedbrytbar emballasje.

EU-standarder

I dag finnes det seks harmoniserte CEN-standarder, som omhandler minimering, ombruk og gjenvinning. Disse er fra 2004 og vil mest sannsynlig bli påvirket av endringer i emballasjedirektivet. Hvis  emballasjen samsvarer med gitte harmoniserte standarder offentlig gjort i EU eller nasjonale standarder regnes de grunnleggende kravene i vedlegg 1 som overholdt. Hun anbefaler våre Norsirk-kundene å være medlem i Emballasjeforeningen fordi dette er komplekse  temaer å ha full oversikt over på egenhånd. Ett eksempel er EU-krav sett opp mot nasjonale krav.

Avfallsforskriften kapittel 7 – §7- 6: Plikt til avfallsforebygging

Produsenter skal arbeide for avfallsforebygging og iverksette helhetlige tiltak før emballasje blir  avfall. Disse skal redusere avfallsmengde, innholdet av  skadelige stoffer i emballasjen og minimere skadelige virkninger av avfallet på miljøet og mennesker.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Det har de ikke gjort per nå.

Rapporten som Norsirk skal levere årlig baseres på data fra kundene, og inneholder informasjon om:

  • Innsats for og resultater av avfallsforebygging
  • I hvilken grad de grunnleggende kravene til emballasje møtes
  • Oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon
  • Utviklingen i emballasjemengde sammenlignet med foregående år
  • Videre planer for avfallsforebygging

Produsentens plikter

Videre hadde Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder seksjon for sirkulærøkonomi i Miljødirektoratet en gjennomgang av deres forventninger til produsenter. Hun snakket om EUs grønne giv og hvorfor sirkulær økonomi er så viktig for å nå FNs bærekraftsmål, redusere klimautslipp, redusere press på miljø og råvareuttak, samt for å bygge norsk og europeisk økonomi.

EUs overordnede visjon er at all emballasje skal være designet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning i 2030, og det innebærer nye skjerpede europeiske krav. Miljødirektoratet holder også på å utarbeide nye anbefalinger for materialgjenvinning i Norge. I et nøtteskall skal produsentansvaret støtte opp om en sirkulær økonomi, overholde EU-krav og være fremtidsrettet og robust.

Gjenvinning og miljøgifter

Ordet gikk så over til Leif Karlsson, VD i plastgjenvinningsselskapet Swerec. Karlsson redegjorde for hva som skjer videre med fraksjonene i deres anlegg, mens Hans Peter Arp, fra Norges geologiske undersøkelse tok for seg miljøgifter i emballasje og ga råd om hvordan produsenter bevisst kan redusere miljøgiftene i emballasjen sin. Han viste også til forskning og forklarte kjemiske egenskaper av ulike giftstoffer som brukes eller har blitt brukt i emballasje.

Bærekraftig emballasje

Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk (Fagsjef emballasje fra 2023), snakket om bærekraftig emballasje og EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi. Hun forklarte  flere tiltak der produsentene kan bidra, som reduksjon av overemballering og emballasjeavfall,  bedre  design for ombruk og gjenvinning, reduksjon av  komplekse  emballasjematerialer, reviderte merkingskrav av  emballasje, reviderte regler for emballasje for  matkontakt og for drikkevarer. Moldavska gikk til slutt gjennom hvordan  produsenter kan gjøre ulike typer emballasje, som papp, glass,  metall og plast mer gjenvinnbare. Dette inkluderer ulike tiltak knyttet til produkt, material, design,  størrelse, farge og dekor.

Dette er grundig behandlet i rapporten Norsirk sendte Miljødirektoratet i 2021 (den kan leses på Norsirk.no)

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen

Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Hør Norsirks emballasjespesialister drøfte produksjon, bruk og gjenbruk/gjenvinning av emballasje, og hvordan det hører hjemme i den sirkulære økonomien.

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

I podkasten møter du vår fagsjef på emballasje, Anastasiia Moldavska, og rådgiver Christine Ellingsen. De har begge mye nyttig innsikt for de som designer emballasje, de som bestiller den, og de som bruker den.

Her er noe av det som blir gjennomgått i podkasten:

  • Hva er bærekraftig emballasje
  • Hva er avfallshierarkiet
  • Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter
  • Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen
  • Hva er emballasjeforordningen
  • Hvor gjenvinnbar er egentlig plast
  • Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

Hvis du for eksempel vil finne episoden på Spotify, søker du på «Lørn» og navnet til vår kollega du vil høre, i dette tilfellet «Anastasiia»/«Christine»

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023 – meld deg på

WEBINAR: Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Hvilke plikter har du i dag?

Svært mange er ikke klar over hvilke krav som stilles dem som importør av produkter med emballasje. Det er ikke fritt frem hvor mye emballasje som benyttes – eller hvilken type emballasje som benyttes – og det er den som setter produkter med emballasje på det norske markedet som har ansvaret.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til avfallsforskriftens kapittel 7. Nedenfor har vi plukket ut noen av punktene du må levere på allerede i dag.

  • Ikke bruk unødvendig mye emballasje – forskriften påpeker at: volum og vekt begrenses til det minimum som kreves for å sikre det nødvendige sikkerhets-, hygiene- og godtakelsesnivå med hensyn til det emballerte produktet og for forbrukeren.*
  • Design emballasjen for gjenvinning. Sirkulærøkonomi gjelder også for emballasjebruk, og uansett om det er snakk om plast eller fiber, glass eller metall – så skal du sørge for at emballasjen utformes, framstilles og markedsføres på en slik måte at den kan brukes på nytt eller gjenvinnes, herunder materialgjenvinnes, og at dens miljøvirkninger reduseres til et minimum ved disponering av emballasjeavfallet eller av restprodukter fra håndtering av emballasjeavfallet.

 Det er viktig å være klar over at dette ikke er et valg man har eller noe man bør markedsføre at man gjør (med fare for å havne i grønnvaskingskategorien – les mer her ) – det er lovpålagt i avfallsforskriften, og handler derfor om etterlevelse (compliance).

Trenger du mer informasjon om kravene som stilles deg som setter varer på det norske markedet? Norsirk kjører kurs 24. mai – mer om kurset og påmelding her kan du lese her. 

*Avfallsforskriften kapittel 7, vedlegg I – fra Lovdata.

73,5 kilo gull inn i kretsløpet igjen

Det samme gjelder 1147 tonn med kobber, 19 957 tonn jern, 1105 tonn aluminium og 408 kilo sølv. Og det er noen av grunnene til at produsentansvar er viktig.

Første april er fristen for rapportering til Miljødirektoratet på produsentansvarsordningene batterier og emballasje. Når tallene er rapporterte skal de kontrolleres hos direktoratet – før de legges ut offentlig og blir en del av den norske statistikken som skal rapporteres til EU. Tallene er sendt inn fra teamene i Norsirk nå, og selv om resultatene ikke er offentlige enda, er teamene hos Norsirk som setter sammen rapportene godt fornøyde med innsamlings- og gjenvinningstallene for 2022.

Rapporteringen på produsentansvaret for EE var allerede i januar. De tallene er nå offentlige, og vi vil gjerne dele resultatene og ikke minst betydningen av resultatene våre.

1151 turer rundt jordkloden pr år

Miljøsaneringen, gjenbruket og gjenvinningen av EE-avfall førte til at 46 154 872 kilo Co2 ble spart av Norsirks kunder. Det tilsvarer 36 248 230 kilometer med bilkjøring, som igjen tilsvarer å kjøre rundt ekvator 1151 ganger. Gjenvinning – og gjenbruk – av materialer fra kasserte elektriske produkter gir stor klimagevinst.

Compliance

Gjennom å ta produsentansvaret ditt gjennom Norsirk er du compliant på Avfallsforskriftens kapittel 1, 3 og 7. Gjennom å kunne ta ansvar for elektriske produkter, alle typer batterier og emballasjetypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp og kartong – har du ett kontaktpunkt som løser svært mange krav i Avfallsforskriften. Norsirk har vært alene om å levere på myndighetenes krav om et materialgjenvinningsnivå på emballasjeplast siden forskriften kom i 2020, og forventer å ligge på et nivå rundt 37 % for 2022 også – godt over minimumskravet på 30% materialgjenvinning av emballasjeplast. Norsirk er også eneste returselskap som er godkjent for samtlige av disse produsentansvarsordningene.

Gjenbruk

Norsirk hatt en stabil gjenbruksprosent av brukte EE-produkter de siste årene. Ombruksvolumet totalt for 2022 var på 1 633 859 kg. Det tilsvarer vekten av i overkant av 27 000 vaskemaskiner, eller nesten 900 000 laptopper. Norsirk jobber tett med partnere som har industrielle løsninger for gjenbruk, og da blir volumene fort store. På hvitevarer er det særlig samarbeidet i Bergen med BIR og Electrotec som får opp gjenbruket på store hvitevarer. Innen IKT er det Norsirk sammen med partnere som Foxway, OPT, OsloKollega , Power og Atea som sørger for at vi oppnår resultatene vi gjør.

Produsentansvar og gjenvinning i årene som kommer

På grunn av krig i Ukraina, geopolitisk uro og dermed mer proteksjonisme hva gjelder tilgang på råvarer og ressurser, sammen med klimakrise og det grønne skiftet – er EU i sine fremlagte nye direktiver og forordninger svært opptatt av å gjenvinne mer av det meste – og ikke minst å beholde ressursene innad i EU. Forslagene om nytt batteridirektiv, Critical Raw Materials Act, Right to Repair og også direktivet om Packaging gjenspeiler alle at det kommer flere krav til produsentene og produsentansvarsordningene i tiden som kommer. Allerede 24. mai inviterer Norsirk til kurs om hvordan det nye direktivet for emballasje ser ut (slik det er presentert nå) slik at alle som benytter emballasje skal vite hva som ligger i løypa, og kan ha tid til å forberede seg.  Påmeldingen er allerede i gang – og det gjør du her; https://info.norsirk.no/kurs/emballasjegjenvinning

Design for ombruk (design for re-use) 

Ombruksemballasje er definert i Avfallsforskriften kap.7 som emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål.

Det er forskjell på ombruksemballasje som et offisielt begrep i forskrifter og forordninger og gjenbruk som brukes til å beskrive forlengelse av emballasjes liv (som ikke er designet til å brukes på nytt, men blir brukt flere ganger allikevel), f.eks. bruk av bananesker til flytting. For at det skal kalles ombrukbar emballasje må emballasjen blant annet være designet med hensikt for ombruk med et visst antall rotasjoner med eventuelt kvalitetskontroll og vask. Eksempler kan være plastkasser eller trepaller som blir brukt om og om igjen i transport.

EUs krav til ombrukbar emballasje 

Selv om ombruk står høyere i avfallshierarkiet enn materialgjenvinning, har ikke Norge hatt mål for ombruk i motsetning til materialgjenvinning. I forslaget til ny Emballasjeforordning som diskuteres av Europaparlamentet og Rådet, foreslår EU å sette målkrav til ombruk for ulike typer emballasje, f.eks. emballasje til store hvitevarer, drikkeflasker, transportemballasje som paller og plastkasser, og emballasje for netthandel, med unntak for selskaper som har mindre enn 1000 kg av emballasje årlig. Emballasjeforordning skal promotere utvikling av ombruks- og påfylls-emballasje ved å sette krav til ombrukssystemer og påfyllsstasjoner i EU og Norge.

Som produsent eller importør er det ikke alltid like lett å vite om emballasjen kan kalles ombrukbar. EUs forslag til forordning har åtte betingelser som må oppfylles for at emballasjen skal kalles ombrukbar.

  1. Den er utformet, designet og markedsført med mål om ombruk eller etterfylling
  2. Den er utformet og designet for å gjennomføre så mange runder eller rotasjoner som mulig under normale bruksforhold
  3. Den kan tømmes eller losses uten skade på emballasjen, slik at skaden forhindrer ombruk
  4. Den er i stand til å tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som det sikres samsvar med gjeldende sikkerhets- og hygienekrav;
  5. Den kan settes i stand igjen, samtidig som den opprettholder sin evne til å utføre sin tiltenkte funksjon
  6. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som kvaliteten og sikkerheten til det emballerte produktet opprettholdes og tillater merking og informasjon om egenskapene til produktet og på selve emballasjen, inkludert evt. relevante instruksjoner og informasjon for å sikre sikkerhet, tilstrekkelig bruk, sporbarhet og holdbarhet av produktet
  7. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt uten risiko for helsen og sikkerheten til de som er ansvarlige for å gjøre det
  8. Den oppfyller kravene som er spesifikke for resirkulerbar emballasje når den blir til avfall.

Mål om ombrukbar emballasje

EUs forslag til forordning presenterer også noen mål knyttet til ombruk. Fra 2030 har de fleste kategorier sine mål, som vil øke, av og til betraktelig, i 2040.

For eksempel skal produsenten og leverandøren av drikkevarer passe på at 10% av disse produktene finnes i ombrukbar emballasje innen 2030. Det innebærer også at et system for ombruk eller påfylll er etablert for de nevnte produktene. Fra 2040 økes dette kravet fra 10% til 25%.

Et annet eksempel er transportemballasje, i form av foldbare plastkasser, plastpaller, tønner etc. Her er kravet 30% innen 2030 og 90% innen 2040. Mye transportemballasje er allerede ombrukbar, og betingelsene for å lage denne emballasjen ombrukbar er enklere enn for andre kategorier. Et siste eksempel er transportemballasje for netthandel. Da skal 10% av transportemballasjen være ombrukbar innen 2030, og 50% innen 2040.

Alle målene finnes under artikkel 26 i forslaget til forordningen. Her er det flere krav for emballasje for mat, gruppeemballasje og emballasje brukt for oppbevaring. På samme måte som emballasjemengder regnes ut i dag, vil også disse tallene basere seg på kalenderår. Innen utgangen av 2028 skal Kommisjonen fastsette detaljert metodikk for hvordan ombrukbar emballasje skal måles og rapporteres.

Hvordan designer man for ombruk?

Det finnes ulike veiledere for design for ombruk. For de som skal designe eller produsere, men også selge slik emballasje eller ombrukssystemer til emballasjen, kan man ta en titt på veileder fra Det Nederlandske institutt for bærekraftig emballasje (KIDV) (LINK https://kidv.nl/design-guidelines-for-reuse-wef). Hovedpoenget er å komme frem til gode alternativer som i stor skala kan erstatte engangsartikler.

Det er viktig å vurdere om designet er økonomisk lønnsomt, blant annet gjennom standardisering og mulighet for effektiv ombruk. Designet bør også være sosialt inkluderende, altså lett å bruke for alle forbrukere, gjennom blant annet informasjon og brukervennlighet. Til slutt er selvfølgelig hensyn til helse og sikkerhet et viktig krav, slik at det lett kan rengjøres og tåler langvarig ombruk uten å bli skadet.

Når det gjelder design av ombrukbar emballasje, skal designere tenke på valg av materialer, selve designet, merking av emballasje, og produksjonsprosesser. Ombrukbar emballasje krever også systemer for ombruk, noe som vil bety endring av business-modeller og etablering av omvendt logistikk. Ved å etablere ombrukssystem skal bedriftene tenke på antall ganger emballasje skal brukes, hvor og hvordan den skal fylles, hvordan den skal brukes, oppbevares og transporteres, hvordan den brukte emballasjen skal innsamles og rengjøres, og ikke minst hvordan den skal materialgjenvinnes når den ikke lenger er egnet for bruk.

  • Materialet må vurderes opp mot brukskvalitet, produksjon og kilde til råvarer. I tillegg bør det tåle normal håndtering i ombrukssyklusen. Glass vil for eksempel kunne knuse relativt lett, selv om det er lett å rengjøre og kildesortere for forbruker. Derfor må holdbarhet vurderes opp mot relative fordeler med tanke på pris og miljømessige kostnader for emballasjen.
  • Design vurderes etter blant annet tanke på hvor emballasje skal brukes. Skal den stå på badet, skal den kunne gå i ovn eller mikrobølgeovn, eller må den være lufttett? Hvis emballasjen skal være en ‘on-the-go’-emballasje, som for eksempel en kaffekopp, må den være lett å ta med seg og ikke lekke. Er det emballasje som inngår i et ombruksystem fra hjemmet (‘return from home’), bør den være både lett å stable, slik at den tar mindre plass, samtidig som den tåler frakt. Andre spørsmål som kan vurderes er om emballasjen skal være en del av en butikks hyllesystem eller et spesifikt innsamlingssystem. Kan emballasjen være en del av et modulært system, hvor enkeltdeler kan erstattes eller byttes? Og må emballasjen ha digital ID for å lettere kunne samles inn og redistribueres?
  • Den visuelle profilen til emballasje spiller en viktig rolle i forbrukers valg av emballasje og produkt. Både for å informere, men også for å reklamere. Det som er annerledes med ombruksemballasje, i forhold til engangsemballasje, er at den ikke følger livssyklusen til innholdet. Bør merkingen og den visuelle profilen gjøres permanent, semi-permanent eller ikke i det hele tatt. Dette avhenger av emballasjens innhold, om den er konstant eller mer sesongbasert. Vil merkingen endre seg med tanke på reguleringer, språk eller standarder?
  • Til slutt er teknologi en faktor som kan gjøre ombruk enklere, selv om teknologiske løsninger som merking ikke alltid er nødvendig. Teknologi som muliggjør innsamling av data kan forbedre ombrukssystemene, og gi verdifull data til forskning, myndigheter og investorer. Om emballasjen kan spores, må verdien av dette veies opp mot muligheten til å ha sporing av varer i hele livssyklusen, samt at datasikkerhet må ivaretas.

 

Oppsummert er det mange hensyn å ta når emballasje skal designes for ombruk. Innholdet og konteksten er primære hensyn som vil påvirke designvalg. Når emballasje skal designes for ombruk er det likevel ikke bare emballasjen som må være i fokus, hvordan emballasjen passer inn i et (eller flere) ombrukssystem er også essensielt for å avgjøre bruksverdi. Målet vil være å designe emballasje som kan brukes i lang tid, som forbrukere og leverandører setter pris på, og som i tillegg tar hensyn til miljøet når emballasjen ikke lenger er egnet til å brukes om igjen, men må gå videre i avfallshierarkiet.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.