Hvitevarer i Viteboksen

Årsrapporten REN VERDI 2022

I rapporten kan du lese mer om ombrukssatsingen og våre samarbeidspartnere, både om hvordan Foxway arbeider med brukte mobiler og IT-utstyr, om hvordan Power har satset på eget ombrukssalg i butikkene sine. I Bergen er og ombruk på agendaen, med et samarbeid mellom Electrotec og BIR hvor vi også tester ut konseptet «viteboks» som ses på bildet ovenfor . Flere batterier må også ombrukes, og derfor har vi gitt miljøstipendet i år til Battkomp for at de nettopp skal se på hvordan flaskehalser kan fjernes for nettopp mer ombruk.

Norsirks årsrapport REN VERDI fra 2022 her

I tillegg er det mange andre aktuelle saker i årsrapporten – og gjenvinningstall, som vi er godt fornøyde med. Rapporten leses digitalt på nettet, lastes ned – eller du kan sende en e-post til adm@norsirk.no og be om en papirkopi – den vil bli sendt ut i begynnelsen av januar for de som ber om den.

5,3 milliarder mobiler blir kassert i år

Estimatet kommer fra WEEE Forum, som er et internasjonalt forum for innsamling og gjenvinning av kassert elektronikk. Weee Forum er en pådriver for den internasjonale EE-avfallsdagen den 14. oktober, og organisasjonen ble stiftet av blant andre Norsirk for 20 år siden.

Estimatet, basert på globale handelsdata, fremhever det økende miljøproblemet med kasserte elektriske og elektroniske produkter. For mange lagrer gamle elektriske produkter hjemme, istedenfor å selge dem til gjenbruk eller levere dem inn til gjenvinning. Da blir heller ikke metallene i produktene gjenvunnet, og det må utvinnes mer kobber til ledninger og kobolt til batterier fra gruver i hele verden.

Mange bekker små…

Vi hører ofte at «mine 3 mobiler og ene nettbrett» ikke er av betydning i det store regnestykket, forteller Guro Kjørsvik Husby, kommunikasjonsdirektør i Norsirk. Hun påpeker at ordtaket mange bekker små – gjør en stor å, er svært passende i denne sammenhengen. Tall fra WEEE Forum viser at de tilsynelatende ubetydelige mengdene hver og en av oss har hjemme, representerer enorme volum globalt. Anslagsvis 16 milliarder mobiler ligger lagret i skuffer og skap der hjemme, sier Husby.  Pascal Leroy fra WEEE Forum påpeker at så mange som 1/3 av alle mobiltelefoner i Europa ikke lengre er i bruk.

 

Minst 2 mobiler hver i en skuff

En undersøkelse Norsirk har gjennomført viser at hver og en av oss har to mobiler i skuffen, som vi ikke bruker. Når spørsmålet er hva vi gjør med mobiltelefonen når den skal byttes ut, svarer hele 57% at den legges i skuffen for å ha en ekstratelefon. Den 14. oktober bør være dagen for å få den ut av skuffen og inn til enten gjenbruk eller resirkulering, på den internasjonale EE-avfallsdagen. Tall fra WEEE Forum sier forskningen viser at «fjellet» av elektrisk og elektronisk avfall – alt fra vaskemaskiner og brødristere til nettbrett og GPS-enheter – vil vokse til 74 millioner tonn i året innen 2030.

Lagring i hjemmene en showstopper for et grønt skifte

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk, er opptatt av at vi må slutte med lagring av elektronikk hjemme. Disse enhetene inneholder råvarer nødvendige for det grønne skiftet, påpeker Ervik. Vi kommer til å trenge flere produkter for å komme i mål med lavkarbonsamfunnet, det betyr blant annet flere vindmøller, solceller og batterier, og for å kunne produsere disse produktene er vi avhengige av at råvarene i det vi har hjemme går i sirkel, sier Ervik i Norsirk.  

 

Ansvarlig markedsføring av emballasje

‘Miljøvennlig’, ‘klimanøytral’, ‘resirkulerbar’, ‘bedre for miljøet’ – hvilke bærekraftsbegrep kan brukes om emballasje, og hvilke bør unngås eller brukes forsiktig for de som ikke vil drive med grønnvasking?

Produsenter tar ansvar

I de siste årene har vi sett at produsenter tar større ansvar for emballasje fra et miljøperspektiv og fokuserer mer på emballasjeoptimering. Dette arbeidet gjenspeiles i den myriaden av merking vi ser på emballasje. Selv om det er viktig å informere forbrukere og vise at emballasjen er mer miljøvennlig, kan det være utfordrende å finne god merking og ikke bidra til grønnvasking – et tema som blir stadig mer diskutert.

Det kan virke som om det er opp til produsenten å velge bærekraftsbegrep, men faktisk reguleres det av lov, forskrifter og veiledere fra både EU og Norge. Derfor er det viktig å sikre at bærekraftspåstandene som skrives på emballasje både er lovlige og gir riktig informasjon til forbrukere.

Hva kan du som importør eller produsent av emballasje og/eller emballerte produkter gjøre for å sikre at forbrukerne ser at emballasjen din er miljøvennlig og samtidig kvitte seg med avfallet i tråd med miljøkravene?

 

Råd:

Generelle råd som gjelder for både påstander, symboler og bilder:

  • Bærekraftspåstander må kunne dokumenteres og underbygges av en standardmetodikk for å vurdere deres innvirkning på miljøet.
  • Unngå vage og generelle begrep som ‘miljøvennlig’ og ‘bærekraftig’ som er vanskelig å underbygge, erstatt med mer konkret informasjon.
  • Velg kvantitativ informasjon i stedet for kvalitative vurderinger (10% mindre CO2 fra produksjon i stedet for ‘karbonvennlig’).
  • Husk at Merkeordningen for kildesortering gjør det lettere for forbrukere å sortere emballasjeavfall riktig!

 

Begrepsbruk:

  • Unngå vage ord som ‘miljøvennlig’, ‘grønn’, ‘klimapositiv’, ‘klimavennlig’, ‘øko’, ‘bra for miljøet’, ‘bedre for miljøet’, ‘bærekraftig’, ‘mer bærekraftig’, ‘karbonvennlig’

– bruk heller ‘5% mindre plast’, ‘redusert energiforbruk i produksjon med 5%’

  • Ved bruk av begrep som ‘klimanøytral’, ‘karbonnøytral’, ‘nullutslipp’, ‘fri for forurensning’, ‘resirkulert’

– ha tilgjengelig dokumentasjon (f.eks. på web-siden) og konkretiser, f.eks. ‘20% resirkulert plast’, ‘100% bruk av fornybar energi i produksjon’.

  • Er produktet ‘resirkulerbar’, ‘komposterbar’, ‘bionedbrytbar’, eller ‘biobasert’

– ha dokumentasjon og sørg for at det er relevant for landet det selges i. Selv om en type emballasje er teoretisk komposterbar, blir det ikke relevant for et land hvor infrastruktur for kompostering ikke finnes.

– kombiner slike begrep med sorteringspiktogrammer for å fortelle hvor emballasje skal kastes.

Gi relevant informasjon til forbrukere, ikke bruk påstander om noe som er allerede lovpålagt, om noe som ikke er bedre enn sammenlignbare produkter på markedet og noe som ikke er aktuelt for et gitt land. Dette er villedende markedsføring.

 

Reguleringer

Det kan være krevende å navigere i lovverket rundt miljøpåstander. Her er en oversikt over direktiv, veiledninger og lover som angår ‘grønn’ markedsføring.

 

I EU:

I Norge:

Vi snakkes på Avfallskonferansen!

Som vanlig treffer du Norsirk på stand på Avfallskonferansen, i tillegg har vi flere arrangementer. Ett av disse er i forkant av den innledende minglefesten.

Tjuvstarten på Avfallskonferansen får du allerede før tirsdagens minglefest .

Tid og sted: Tirsdag klokka 16:30 i møterom A4
Norsirks Emballasjeteam inviterer til informasjonmøte med muligheter for å stille spørsmål om:

  • Gjenvinning
  • Emballasjeoptimering
  • Plast, kartong, papp, glass og metall
  • Sporbarhet
  • Hva kommer fra EU?

Tid og sted: Onsdag klokka 16:00 i møterom A4
Norsirk stiller sammen med Stena for å prate om EE og batteri .

  • Stena informerer om hvordan de arbeider og hvordan utbytting av utstyr vil skje rundt årsskiftet
  • Vi snakker om noen av «problemfraksjonene» – Lysstoffrør og batterier
  • Stena belyser sammen med vår egen Morten Onsrud problematikken med kvikksølvforurensning og brann forårsaket av batterier
  • Stena forteller også om satsningen innenfor batterier, nytt anlegg/oppgradering i Norge, og om fokuset på «Sjeldne jordartsmetaller»

Begge disse arrangementene er førstemann til mølla, vær oppmerksom på at det kun er plass til 25 stykker i møterom A4

 

Tid og sted: Onsdag klokka 15:00 i The Box, første etasje
Før onsdagsarrangementet vårt kan du også høre Guro K. Husby på scenen sammen med Johnny Brenna om «Søppeltjuvene – organisert kriminalitet». Presentasjonen har sitt utgangspunkt i rapporten «EE-avfall på avveie», som ble presentert på Arendalsuka.

 

Gjennom hele arrangementet treffer du oss på standen.

Norsirk-stand

Shan og Stian i Norsirk er blant de du treffer på Avfallskonferansen.

Kenneth Andersen i Elektrotec i Viteboksen

Viteboksen sørger for gjenbruk av hvitevarene

Nordmenn er storforbrukere av strømprodukter. Ofte settes fullt brukbare hvitevarer igjen på gjenvinningsstasjonen for å ende sine dager. Med Viteboksen til BIR spares samfunnet for store mengder avfall og uttak av jomfruelige ressurser når for eksempel vaskemaskinen får et nytt liv.

«Bruk og kast»-samfunnet blir veldig synlig når vi står på en gjenvinningsstasjon, og vet hvor mange vaskemaskiner, kjøleskap og oppvaskmaskiner bare er en liten reparasjon unna å fungere i mange nye år. Det hender også at fullt fungerende hvitevarer byttes ut ved oppussing.

Hør også radioinnslag med Elektrotec og BIR Nyverdi på NRKs morgensending,
samt med BIR Nyverdi og Natalia Golis (MDG) på NRKs ettermiddagssending.

 

Det nye tilbudet til Bergens innbyggere er testprosjektet Viteboksen på Espehaugen, som fikk sin offisielle åpning onsdag 31. august 2022.
– Det kastes altfor mye fullt brukbare hvitevarer i dag, sier Bente Gansum Daazenko, daglig leder i BIR Nyverdi. – Noe trenger bare en liten reparasjon for å kunne forlenge levetiden, mens andre setter fra seg hvitevarer som ikke passer inn etter oppussing i hjemmet. Nå som vi har viteboksen på plass, har vi mål om å gi nytt liv til kasserte hvitevarer. Det er bra for miljøet, lommeboken og for holdningsendring av hva som har verdi og ikke.

Fikses på Askøy

Når en innbygger setter igjen hvitevaren i Viteboksen blir det gjort en sortering, som i første omgang handler om alder og at produktet er uskadet på utsiden. De mest aktuelle produktene sendes til Elektrotec på Askøy, hvor de har over 30 års erfaring med reparasjon av forbrukerelektronikk.

Les alt om Viteboksen på Viteboks.no

– Når vi tar imot produktet, vurderer vi om det kan repareres eller ikke. Alle reparasjoner blir utført av godkjente teknikere. Når produktet er ferdig reparert blir det vasket, og deretter testet for å sikre at det fungerer slik det skal, sier daglig leder og eier i Elektrotec, Hans Marius Andersen. Bruktsalget av hvitevarer i deres bruktbutikk Retec har økt kraftig, og med BIR-samarbeidet får de nå flere reparasjonsobjekter.

Øker ombruksandelen og reduserer karbonfotavtrykket

Den korte reisen fra gjenvinningsstasjonen, via Askøy og tilbake til et hjem i bergensregionen er et sirkulærøkonomisk kinderegg. Med gevinster for miljøet, lommeboka til innbyggerne, samt lokale arbeidsplasser.

– BIR Nyverdi er veldig glad for å ha fått på plass dette samarbeidet med Norsirk og Elektrotec. Erfaringene så langt med uttak og reparasjon av hvitevarer og kuldemøbler for ombruk, tilsier at potensialet er stort her i Bergen. BIR ønsker å være med å ta ansvar ut over vår egen tradisjonelle verdikjede, og dette samarbeidet er således et viktig bidrag i satsingen på å øke ombruket, sier Christian Roti, Leder gjenvinningstjenester, BIR Nyverdi AS.

Sirkulærøkonomi i praksis

Økt gjenbruk av EE-avfall er en høyt prioritert målsetning for returselskapet Norsirks innsats for sirkulærøkonomien. Viteboksen på gjenvinningsstasjonene kommer i tillegg til andre initiativer som blant annet RePOWER-satsingen med bruktsalg hos elektrokjeden Power.

– For oss som returselskap er det viktig å få opp ombruken ved hjelp av våre samarbeidspartnere. Logistikk og transport er dyrt, derfor må vi ha partnere flere steder. Vi bistår de som vil starte opp med kunnskap og innsikt fra vårt ledd i verdikjeden, og ikke minst tilgang til produkter, sier fagsjefen for EE i Norsirk, Idar Haslerud.

Åpning Viteboksen

Fra venstre: Zlatko Kazaz, driftsdirektør i Norsirk, Kenneth Andersen, eier av Elektrotec Bente Daazenko daglig leder i BIR Nyverdi, Christian Roti, BIR Nyverdi og Natalia Golis, MDG.

 

Hvitevarer i Viteboksen

Hvitevarer i Viteboksen på Espehaugen på Flesland.

Hvem tar ansvaret for EE-kriminaliteten?

Hvitevarer, brunevarer og småelektronikk fra norske returpunkter havner som søppel i Afrika og Øst-Europa. I stedet for å gjenbrukes eller gjenvinnes på miljømessig forsvarlig måte i Norge.
Hvorfor stopper ingen denne aktiviteten?

I vår kom rapporten «EE-avfall på avveie», som viser hvordan returpunktene hos elektronikkforhandlerne plyndres systematisk over hele landet. Det er privatetterforsker Johnny Brenna som i to og et halvt år har kartlagt problemet på oppdrag fra returselskapene i Norge. Han mener at det er et sett med endringer som skal til for å løse utfordringene.

Delta på arrangementet på Arendalsuka torsdag 18. august

Ansvaret ligger hos myndighetene og avfallsbesitterne
Forhandlerne stopper tyveriene når de sikrer returpunktene. Så lenge andre nærliggende kilder ikke er sikret, flytter «plukkerne» seg bare videre, så Brenna er ikke uten videre optimist med tanke på snarlig bedring.
– Vi har dokumentert problemet, og alle parter er enige om at det er et problem og at noe må gjøres. Og alle impliserte sier de skal ta affære når tematikken får oppmerksomhet. Det som mangler er at den rette aktøren faktisk tar ansvaret og løser flokene. En av løsningene jeg kan se for meg er andre, organiserte innsamlingspunkter som har dette som sin kjernevirksomhet. Den gode tilgjengeligheten for forbrukerne er en stor fordel, men samtidig en økonomisk byrde for forhandlerne og kjedene. Alternativt må myndighetene ta et større kontrollansvar og sanksjonere der det ikke er sikret i henhold til forskrift, sier Johnny Brenna.

Han peker også på problemet med at ansatte hos forhandlerne trues når de prøver å hindre tyvene på returpunktene.

– Det er jo helt uholdbart at butikkansatte skal bli utsatt for trusler på jobb. At det ikke bekymrer personalansvarlig i en stor kjede mer er meg en gåte.

Se til regulerte bransjer

Her ligger også relevansen til utelivsbransjen, ifølge Brenna.

– Utelivsbransjen har en farlig vare, akkurat som EE-avfall er det. Forskjellen er at de har målstyrte kontroller tilknyttet klart definerte brudd og tilhørende sanksjoner. I det daglige har for eksempel utestede vakter og krav til de ansattes kompetanse. Likheten mellom bransjene er stor turnover, som hos forhandlerne medfører at det er enorm forskjell fra butikk til butikk. Basert på om enkeltansatte tar ansvar. Det er overraskende at det varierer så mye innen samme kjede. Slik det er nå er det opp til næringslivet å bruke en god slump penger på tiltak som de i praksis ikke er pålagt, og kun vises på bunnlinja. Med negativt fortegn.

Veien til varig løsning

Miljøvernorganisasjonene må gå i bresjen for en lobbykampanje for å få til en endring av lover og regler. Håndhevingen av regelverket hører til flere etater.

– Hovedproblemeier er Miljødirektoratet gjennom avfallsforskriften, men historisk sett har ikke myndighetene og politikerne vist noen evne eller vilje til å løse dette. I tillegg er det en rekke etater og tilsyn som er den del av apparatet som må sørge for tilstrekkelig tilsyn. Politiet er åpenbare, sammen med Toll og Økokrim. Sammen med flere. Med hyppigere kontroller og påfølgende sanksjonering, hadde det nok skjedd mye. Her ligger det endelige ansvaret hos Miljødirektoratet.

Han legger til at plyndringen totalt sett er bedre nå enn den har vært, men det er vanskelig å vite om dette er forbigående i kjølvannet av Korona-situasjonen. Til tross for oppmerksomheten rundt problemet er det i august 2022 fortsatt mye tilgjengelig EE-avfall på returpunkter landet rundt.

Les mer om rapporten EE-avfall på avveie og last den ned her

Stig Ervik intervjues av NRK hos OPT om mobilgjenbruk

NRK om mobilgjenbruk hos OPT og Foxway

Det ligger omkring ti millioner mobiler og en million nettbrett i norske hjem. Bli med NRK som nylig besøkte Norsirk-partnerne OPT og Foxway for å se hvordan de reduserer karbonfotavtrykket og gjenbruker sjeldne jordmetaller i stor skala.

Når IKT-utstyr med minne som datamaskiner, mobiler og nettbrett samles inn ved hjelp av sikre bokser hos for eksempel Power og gjenvinningsstasjonene, er det OPT (Oslo Produksjon og Tjenester) som tar grovsorteringen. Se Dagsrevyen-innslaget fra OPT her eller les artikkelen på NRK her.

De avgjør hva som skal til gjenvinning og hva som skal til gjenbruk. Sistnevnte havner hos Foxway i Sandefjord, og hvordan de gir et nytt liv til PCer, mobiler og nettbrett som folk kaster, kan du se i dette NRK-innslaget.

Operatørbytte og veien videre

Den 21. april inviterer vi alle som har avtale med Norsirk til informasjonsmøte om innsamling og behandling av kasserte EE-produkter. For at flest mulig skal få anledning til å delta, kjører vi et digitalt møte, hvor både Norsirk-ansatte og Stena-ansatte er tilstede og presenterer.

Når: Torsdag 21.april kl 0830 – 0930
Hvor: Teams-lenke sendes ut til alle påmeldte
Påmelding: Send e-post til guro@norsirk.no

Agenda:

  • Operatørbytte på innsamling og behandling – hva betyr det for din kommune/IKS/gjenvinningsstasjon?
  • Gjenvinnings- og ombrukstallene fra 2022 presenteres
  • Videreutvikling og investeringer Stena skal gjøre i årene som kommer – hva planlegges hvor?
  • Informasjon om kurs og samling under Avfallskonferansen

 

Mer om operatørbytte leses i denne lenken.

 

Batteribølgen – kan du få en halv million?

Hvert år utlyser Norsirk et miljøstipend som skal gå til fremtidsrettede og miljøvennlige prosjekt relatert til selskapets virke. Disse aktiviteten kan foregå langs hele eller deler av verdikjeden for produsentansvarene som Norsirk ivaretar.

I år ønsker juryen å rette søkelys mot problemstiller knyttet til batterihåndtering. Verden blir stadig mer elektrifisert. Megatrender som befolkningsvekst; overgang til fornybar energi; konnektivitet; osv. vil føre til et enormt behov for batterier i fremtiden. Dette vil føre til ressurs-utarming og være en stor belastning på miljøet. I tillegg vil batteriene vil en dag returneres som avfall i form av en kjempestor bølge av kasserte batterier. EU ser allerede på problemene og har skissert et utkast til en ny batteriforordning. Det blir strengere krav til bla. innsamling; gjenvinning; resirkulert innhold i nye batterier; sporbarhet og miljøfotavtrykk. Andre utfordringer knyttet til batterier kan være brannrisiko og lav europeisk resirkuleringskapasitet.

Hvordan kan din ide bidra til å løse noen av disse utfordringene?  Søknaden bør vurdere nyvinning; verdiskapning og miljøgevinst. Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet. Søknadsfrist; søndag 22. mai 2022

 

SØKNADSSKJEMA finner du i denne lenken.

 

Kilde: Cars Are Going Electric. What Happens to the Used Batteries?  | WIRED

 

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Fikseapp fra Restarters
  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.