Foto av batteri-reparatører i Yedlik.

Unødvendig mange sykkelbatterier blir avfall

– I Norge kastes fullt brukelige elsykler fordi selv enkle reparasjoner hindres av tilgangen på reservedeler. Og det er ikke bare battericellene som slutter å fungere, forteller Greg Marton hos Norsirk-partner, Yedlik.

Yedlik er en gründerbedrift i Oslo som har spesialisert seg på diagnose og reparasjon av batteriene på elsykler. Marton så behovet for en uavhengig aktør som kan holde tohjulingene på veien så lenge som mulig.

– Altfor ofte står elsyklisten med dilemmaet om å investere i et nytt, svindyrt batteri, eller kjøpe ny sykkel. Andre ganger kan ikke sykkelbutikken skaffe batteri til sykler selv om de bare er noen få år gamle. Selv enkle reparasjoner av batteripakker er normalt ikke noe sykkelverkstedet kan eller bør gjøre, sier Marton.

Videre understreker han at en sykkel som brukes i 15-20 år er miljøvennlig, men at den ikke er det om den kastes etter noen få år.

Battericellene er bare en av feilene

Foto av daglig leder i Yedlik, Greg Marton, som holder et elsykkelbatteri.

Yedlik-gründer Greg Marton er utdannet elektroingeniør, og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Mens batterifabrikkene som skal bygges i Norge får mye oppmerksomhet, tar Yedlik seg av batterier i motsatt ende av livssyklusen. Altså de som er kassert eller trenger reparasjon. Batteriene som skal gjenvinnes vil blant annet komme inn gjennom et samarbeid med Norsirk.

– Den vanligste feilen på batterier er ødelagte sikringer, kontakter eller BMS (Battery Management System/kretskort, altså batteriets interne kontrollsystem). De defekte battericellene som erstattes er «oppbrukt» og har dårligytelse. Celler som har eksplodert eller er alvorlig deformert, har vi ikke sett, forteller Marton. Han er utdannet elektroingeniør og har med seg en høyt utdannet gjeng.

Proprietære kjepper i hjulene

Den høye etterspørselen etter batterireparasjoner beviser at Yedlik dekker et behov. Den økte gjenbruksandelen omgjør ressurskrevende avfall til en verdiskapende innsatsfaktor. Ikke bare reduseres avfallsmengden, men også behovet for uttak av jomfruelige råvarer.

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Det er naturlig for Norsirk å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier, sier fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

– For oss i Norsirk er det naturlig å bidra til å utvikle bærekraftige forretningsmodeller for gjenbruk av kasserte batterier. Vi ser på Yedlik som en innovativ aktør med en unik spisskompetanse, som fortjener at rammebetingelsene forenkles og bransjeaktørene backer opp etter beste evne. Selv om en del produsenter beveger seg i riktig retning, er det fortsatt noen som har en tilnærming til hinder for ombruks-tankegangen, sier fagsjef for batterier Morten Onsrud.

Han peker på at den kommende batteriforordningen fra EU kan stille krav om et «battery passport», som i tillegg til sporbarhet for materialene kan gjøre informasjon om BMS tilgjengelig. Dermed blir det enklere og tryggere å gjenbruke komponenter.

Fagsjefen er selv en ivrig elsykkelentusiast, og leverte inn sitt eget, velbrukte elsykkelbatteri hos Yedlik. Diagnosen var at kapasiteten var halvert i forhold til nytt. Med installasjon av overhalte battericeller (altså brukte battericeller med god helsetilstand) er batteriet minst like bra som da det forlot fabrikken, om ikke bedre. Batteriet kan få opptil 23 % økning fra original ytelse. Det var ingen andre skader på batteriet, bortsett fra at kapasiteten var redusert på grunn av normal bruksslitasje.

Her kan du lese hvordan XXL satser på kvalitet og reparerbarhet, og tilpasser seg en varehandel i endring.

Reservedeler

Det er ingen hemmelighet at elsykkelprodusentene i dag baserer seg på mer eller mindre proprietære batterisystemer. I kombinasjon med relativt kortlivede produktsykluser har kundene ofte problemer med både reservedeler og reparasjon på grunn av komponenter som ikke kan skaffes brukt.

Hos Yedlik har de ekspertisen til å håndtere utdaterte batterier på en trygg måte, og sette de sammen igjen. Ofte til en bedre utgave av seg selv.

– Med et lager av brukte batterier har vi tilgang til reservedeler som ikke lenger kan skaffes. Derfor kan vi spare kunden for å kjøpe ny sykkel på grunn av en defekt kontakt eller sikring. Det er dumt at batteripakker ses på som en lukket, sort boks som ikke må røres av andre enn produsenten. Selv etter at garantiperioden er over. Den enorme energimengden gir en brannrisiko som er skummel å tukle med for folk uten fagkunnskap, men hos oss har vi elektroutdannede spesialister og tar alle mulige forholdsregler, sier Marton.

Yedlik har lenge jobbet med et eget BMS, som nå nærmer seg testproduksjon. Med et åpent grensesnitt for batteristyringen vil Greg og kollegene senke terskelen for gjenbruk og reparasjon. Og på sikt legge grunnlaget for egen batteriproduksjon.

Comeback Buddy

Foto av ansatte i Yedlik sammen med en Buddy-elbil, hvor man ser batteriene som er gjenbrukt.

Med gjenbrukte batterier fra elsparkesykler fikk den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger lengre rekkevidde.

Et særegent utviklingsprosjekt i sirkularitetens tegn trillet ut av Yedlik-lokalene i vår, i form av en Buddy elbil som har fått erstattet gammel batteriteknologi med ny.

– Et større parti elsparkesykler med produksjonsfeil fra Lime ga oss tilgang til batteriene vi trengte. Disse Litium-ion-batteriene slanket den lille bilen med hele hundre kilo, samtidig som rekkevidden blir omkring 2,5 ganger lengre. Målet er å få bilen på veien. Jeg elsker bilen, for den er ikonisk og norsk. Her gir vi et liv nummer to til en bil som ble unnfanget, produsert og oppbrukt i Oslo, ved hjelp av nyere batterier som også ble sett på som avfall i byen. Jeg synes det viser verdien og miljøgevinsten i det vi jobber med, sier Greg.

Produsentansvaret er i endring, og det vil påvirke norske produsenter og importører av batterier. Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Klikk her for a laste ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Fagsjef på batteri i Norsirk, Morten Onsrud@norsirk

Nye spilleregler for norske batteriprodusenter og -importører

Siden 2006 har produksjon, import og avfallshåndtering av batterier blitt regulert på EU-nivå av batteridirektivet. Nå moderniseres det gamle lovverket. Hvorfor trengs det, og hva betyr det for norske batteriprodusenter og -importører?

– Det har skjedd enorme endringer i løpet av de siste 15 årene. Teknologien i dag er en annen, og vi bruker batterier på en helt annen måte. Dagens lovverk er utdatert, og det er på høy tid at batteridirektivet moderniseres, mener fagansvarlig på batteri i Norsirk, Morten Onsrud.

Formålet med batteridirektivet er å minimalisere både nye og brukte batteriers negative påvirkning på miljøet gjennom hele livssyklusen. Siden direktivet ble utgitt i 2006 har etterspørselen etter batterier økt raskt. Innen 2030 spår Europakommisjonen at den vil være 14 ganger så høy.

Graf som viser veksten i etterspørselen etter batterier fra 2018 til 2030.

Europakommisjonen spår at etterspørselen etter batterier vil være 14 ganger så høy innen 2030. Som vist i denne grafen er det elektriske kjøretøy som driver den kraftige etterspørselen.

Etterspørselen drives av elbiler

Den enorme etterspørselen etter batterier er hovedsakelig drevet av økningen i elektrisk transport, som elbiler, elbusser, elsykler og sparkesykler.

– På den positive siden er veksten av elektrisk transport bra for overgangen fra fossilt brennstoff til bærekraftig energi. Baksiden er at veksten også vil føre til en tilsvarende økning i etterspørsel etter råvarene som batterier er laget av, sier Onsrud.

Batterier består blant annet av flere typer mineraler, som det er begrensede mengder av i verden, for eksempel kobolt. Utvinning av disse mineralene er lite miljøvennlig. I tillegg utvinnes mange av stoffene i deler av verden hvor barnearbeid, utrygge arbeidsforhold og andre sosiale, etiske og helsemessige utfordringer er et stort problem. For eksempel i Kongo, hvor to tredjedeler av all verdens kobolt utvinnes.

– Hvis etterspørselen etter batterier øker med 14-gangeren i løpet av de neste ni årene, står vi overfor en enorm påvirkning på miljø og mennesker som vi er nødt til å minimere. Den nye batteriforordningen, og fokus på gjenvinning, vil være sentrale virkemidler for å få det til, sier Onsrud.

Les også om hvorfor XXL velger å ta sitt produsentansvar på batteri gjennom Norsirk.

Batteriforordningen skal løse tre problemområder

Det er EU-kommisjonen som har lagt fram forslaget til den nye batteriforordningen. Den forhandles i EU i 2021. Det endelige regelverket er forventet å bli vedtatt ved årsskiftet 2021/2022.

Lovverket vil være en viktig brikke i elektrifiseringen av Europa, arbeidet med å senke miljøbelastningen ved produksjon av nye batterier og bidra til en sirkulær økonomi. Samtidig skal regelverket gjøre batteriproduksjon i Europa mer konkurransedyktig.

Dette er problemene batteriforordningen skal bidra til å løse:

  1. Mangel på rammebetingelser som stimulerer til investering i produksjon av bærekraftige batterier.
  2. Mangel på tydelige og like regler på tvers av EU, som tar hensyn til utvikling i markedet og teknologi. Dagens system legger ikke godt nok til rette for ombruk og materialgjenvinning av råvarene i batterier, og lukking av materialkretsløpet.
  3. Problemer knyttet til sosiale og miljømessige risikoer. Det inkluderer manglende sporbarhet og åpenhet rundt hvor og hvordan råvarene i batterier produseres, og bruk av farlige stoffer.

Etter hvert som de ulike elementene i forslaget tar form, vil det utarbeides en egen forskrift for det norske markedet.

Viktig for det norske batterimarkedet

Den norske regjeringen har uttrykt at de støtter hovedtrekkene i forslaget til den nye batteri-forordningen, og at den har stor betydning for det norske batterimarkedet. I et brev til EU-kommisjonen påpeker klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn at investeringer i batteriproduksjon og gjenvinningskapasitet i Norge øker i takt med økt etterspørsel i Europa og resten av verden.

– Regjeringen er opptatt av å skape nye, grønne jobber, og Norge har gode forutsetninger for batteriproduksjon. Da er det viktig at vi får felles europeiske regler som kan sikre bærekraft i hele batteriverdikjeden, skriver Rotevatn på Regjeringen sine nettsider.

Onsrud påpeker at Norge allerede har virksomhet i flere ledd av batteriverdikjeden, og at vi er godt posisjonert for å videreutvikle dette.

– Freyr, Morrow og Beyonder er alle aktører som er godt i gang med etableringen av batteriproduksjon. Flere norske kommuner har også vist stor interesse for å være vertskap for batterifabrikker. Norge har en kraftsektor basert på rene, fornybare kilder, høyt utdannet arbeidskraft, erfaring fra annen høyteknologisk industriproduksjon, gode forskningsmiljøer og solid kompetanse på batterigjenvinning. Det gjør oss godt posisjonert for å kunne videreutvikle konkurransedyktig industri i flere deler av verdikjeden.

Her kan du se hvordan Norsirk-partner Yedlik ga den norskproduserte elbilen «Buddy» 2,5 ganger bedre rekkevidde, ved hjelp av gjenbrukte batterier.

Heier på moderniseringen av lovverket

For produsenter og importører av batterier, og returselskaper som Norsirk, vil den nye forordningen bety skjerpede krav til produsentansvar og dokumentasjon. Det er Norsirk fornøyd med, bekrefter Onsrud.

– Produsentansvaret spiller en helt sentral rolle i arbeidet med å belyse hvilke negative virkninger batterier har på miljøet, og redusere dem. Det stimulerer til mer miljøvennlig produktutvikling, bidrar til at råvarene i batterier blir utnyttet mer effektivt, og at miljøgifter i kasserte produkter blir behandlet på en forsvarlig måte.

Her deler han noen av de mest sentrale endringene som er i vente:

  • Det vil innføres et obligatorisk register for alle produsenter og importører av batterier i Norge
  • Krav til «Battery passport» for enkelte batterityper, for å oppnå sporbarhet for å sikre ivaretagelse av sosialt ansvar
  • Bærekraftskrav knyttet til CO2-fotavtrykk, aktsomhetsvurderinger og grønne innkjøp
  • Produsentansvarsordningen videreføres, og lovverket vil bli enda tydeligere
  • Strengere håndhevelse av regelverk
  • Likt konkurransegrunnlag mellom produsenter/importører
  • Nye krav til merking av batterier
  • Bedre tilrettelegging av ombruk av batterier og insitamenter for å oppnå dette
  • Kravene til mengde innsamlede batterier og materialgjenvinning økes
  • Forhandlere skal fortsatt tilby å ta imot kasserte batterier fra forbrukere, noe som krever at de har en ordning på plass for dette
  • Krav til at batterier skal kunne monteres ut fra elektrisk utstyr

Les mer om dagens lover og regler for produsentansvar her

Han oppfordrer batteriprodusenter og -forhandlere til å sette seg godt inn i den nye forordningen, slik at de er best mulig forberedt på endringene som kommer.

– Overgangen til en sirkulær økonomi vil kreve tilpasninger og samarbeid mellom interessenter på tvers av hele verdikjeden. Nye tiltak, krav og reguleringer kan ved første øyekast virke overveldende. Vi håper kundene våre og andre som trenger det bruker Norsirk til å navigere riktig i endringene. Vi kan hjelpe med å ta smarte valg som både er bærekraftige, lønnsomme og i tråd med norsk regelverk, avslutter Onsrud.

Vil du vite mer om hvordan du ivaretar ditt produsentansvar på batteri? Last ned vår e-bok: Batterihåndtering for fremtiden.

 

Høringsmøte om produsentansvarsordningen

På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet (KLD) går Miljødirektoratet gjennom produsentansvaret for å se hvordan ordningene i Norge i dag kan bli mer effektive og robuste, og hvordan de kan bidra til sirkulær økonomi. Norsirk er selvfølgelig sterkt engasjert i dette temaet, siden vi er godkjente innen hele tre produsentansvarsordninger; EE, batterier og emballasje. Mer om arbeidet hos direktoratet kan leses ved å følge lenken her, og der finnes også den første rapporten sendt til Klima- og miljødepartementet.  Norsirks siste innspill på det åpne høringsmøtet som fant sted 30. august 20212 (muntlig presentasjon), kan leses nedenfor.

Innspill fra Norsirk til møtet hos Miljødirektoratet 30/8-2021

Overordnet er det viktigst for Norsirk å understreke behovet for et robust rammeverk for produsentansvarsordningene. Det er vanskelig å ta store kostnader og investeringer for å løse utfordringene
med sirkulærøkonomien, dersom man som produsentansvarsselskap ikke er sikret at regelverket er solid og langsiktig. Den største utfordringen vi har med å bygge videre på våre løsninger, er at det er for mange vage
formuleringer og tolkningsmuligheter i forskriftene. Vi trenger svar på grunnleggende problemstillinger i en produsentansvarsordning for å bygge opp de gode tekniske fremtidige løsningene.

  • Rammeverket, altså forskriftstekstene, må være robuste og langsiktige
  • Unødvendigheter må fjernes, og rammeverket bør bli adskillig likere i de forskjellige produsentansvarsordningene. For eksempel trenger man ikke skille mellom næringsavfall, og
    husholdningsavfall, og all plast bør være del av returordningen.
  • Klare og tydelige retningslinjer og måleparameter er en nødvendighet. Begreper som «rimelig mengde» må bort umiddelbart. Det samme gjelder innholdet i formuleringer som «landsdekkende
    innsamling». Er det alle kommuner eller alle fylker – vi mangler svar.

Clearing må på plass

Et helt konkret virkemiddel vi anbefaler for å oppnå god sirkulærøkonomi er å innføre et clearingsystem i alle produsentansvarsordninger. Det er ingen grunn til at flere returselskaper kjører Norge på kryss og tvers for å
hente sin skjerv med produsentansvarsavfall. For klimaet og miljøet er det bedre med clearing. Men – det krever igjen at direktoratet tydelig har definert hvor mye som skal samles inn – og hvilken geografisk
dekningsgrad som gjelder. Returselskapene må ha felles forståelse for regelverket. Først da kan man cleare og komme i mål på en god måte.

Norge må se mot EU

Økomodellering eller en polluter-pay modell for en riktig fordeling av kostnader må på plass. I EU jobbes det på spreng med dette spørsmålet. Vi håper at direktoratet vil være raske på ballen når EUs arbeid er offentlig og
implementere det som kommer derifra umiddelbart, så vi får et styringsverktøy. Vi håper at direktoratet ser at dette er noe hvert enkelt produsentansvarsselskap ikke skal gjøre på egen hånd – dette må være et arbeid og
en implementering i regelverket styrt fra myndighetenes side. Vi håper også at det er retningslinjene fra EU som blir gjeldende og ikke et særnorsk regelverk.

Sertifisering må til

Til slutt mener vi at alle godkjente returselskaper skal være sertifiserte etter en ISO-standard eller lignende. For alle som jobber med viktige klima og miljømål, og rapporterer på store mengder data, er det innlysende at det
også bør på plass en tredjeparts kontroll av tall – altså POM, innsamlings- og behandlingsresultater. En innføring av dette kan gjøres umiddelbart – og vil også være til hjelp for direktoratet og deres oppfølging av oss
returselskapene under revisjoner.

Klar tale!

I tillegg vil det gi en klarere kommunikasjon fra oss returselskapene – for er det noe som er sikkert er det at dagens bruk av tall er utfordrende for en del kommuner og IKS’er. Hvor mye plast er egentlig
materialgjenvunnet og kan man sammenligne tallene til de to godkjente aktørene på markedet i dag? Slik usikkerhet må bort hvis vi alle SAMMEN skal oppnå gjenvinnigsmålene fra EU, da nytter det ikke å tvile på
eller ikke forstå tallmaterialet – fordi vi MÅ dra i samme retning nå og ha samme forståelse for de beste løsningene.

 

Guro Kjørsvik Husby
Kommunikasjonsdirektør i Norsirk

Les mer om lover og regler for produsentansvar her

Et spørsmål om lønnsomhet og ansvar for miljøet

Med import av flere titalls tonn batterier i måneden jakter Anda-Olsen alltid lønnsomhet. Også gjennom valget av Norsirk som returselskap.
Les saken om Anda-Olsen og Norsirk her. 

 

 

 

Svært fornøyde produsenter hos Norsirk

Hele 9 av 10 vil anbefale Norsirk som returselskap til andre, konstaterer administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik, etter at produsentene tilknyttet returselskapet Norsirk har svart på undersøkelsen om kundetilfredshet.

– Vi har jobbet mye med å tilrettelegge for at produsentansvarskundene våre skal ta sitt miljøansvar gjennom oss på en administrativt fornuftig og enkel måte, og det ser vi resultatet av i kundeundersøkelsen vår, påpeker direktøren i returselskapet. – I tillegg har vi jo gjennom at vi har samlet tre ordninger på ett sted, gitt produsentene mulighet til å spare tid. Vi tilbyr ett kontaktpunkt for 3 ordninger – enkelt og tidsbesparende, fastslår Ervik.

Høy tillit til kompetansen og leveransen

9 av 10 respondenter er godt eller svært godt fornøyd med kunnskapen de ansatte i Norsirk besitter, forteller direktøren videre. Ervik påpeker at selskapet ivaretar produsentansvar for kundene sine på hele tre områder; kassert elektronikk, alle typer batterier og emballasjetypene glass, metall, papp, papir og plast.
– Fagområdene vi dekker er svært omfattende, men vi har heldigvis god hjelp fra alle samarbeidspartnerne våre. Grunnmuren vår er likevel engasjerte og kompetente ansatte, som gjerne tar kurs eller etterutdanning for å kunne mer om produsentansvar, materialgjenvinning og kommunikasjon, sier Ervik.  Respondentene i Norsirks kundeundersøkelse gir en gjennomsnittsscore på 5,75 (av 6 som max score) når de uttaler seg om de vil fortsette kundeforholdet med Norsirk.

Krevende kunder

Norsirk har intervjuet tre av sine produsentansvarskunder om hvordan de jobber med bærekraft i dag, og deres syn på dette og produsentansvarsordningen kan det leses mere om i artikkelserien om Norsirks krevende kunder, hvor Ateas bærekraftsjef er intervjuet, Moccamaster forteller om hvorfor dokumentasjon er så viktig og Charlotte Flø Hånes som er markedssjef i Dell forteller om bærekraft og lønnsomhet i deres selskap.

 

Kampanje: Kildesortering – #Klartdetnytter

Har du sett de nye «snuttene» våre på sosiale medier, som forteller at det nytter å kildesortere?

Bruk de – helt gratis

Vi har samlet filmene for enkel nedlasting. Både med og uten vår logo over ikonet for den aktuelle fraksjonen. Dette er fraksjonene vi har laget filmer for så langt:

  • Plast
  • Papp
  • Metall
  • Glass
  • EPS
  • Julepapir ;-)

Vi har også laget en for å vise fram ikonene for merking av EE-produkter og batterier.

Last ned zip-fil med animasjonene til fri bruk:
Med Norsirk-logo eller uten Norsirk-logo

KILDESORTERING – KLART DET NYTTER!

Les mer om den nye merkeordningen som kom i 2020

Mye ansvar!

Ikke alle som begynner å importere produkter fra det store utland, er klar over alt regelverk som kommer med på lasset når importen starter.

#produsentansvar #reach #rohs

I Norsirk er vi akkurat blitt kontaktet av en fortvilet grossist som trodde han hadde gjort sitt, da han tegnet produsentansvar på EE-produkter, batterier og emballasje gjennom Norsirk, samt hadde informasjon tilgjengelig om hvordan kassere batterier og EE, både på nett og i utstillingslokale. Avfallsforskriftens kapittel 1,3 og 7 var dekket inn.

Så meldte Miljødirektoratet ankomst, det skulle gjennomføres tilsyn. Da kommer flere momenter inn i bildet som man som importør skal ha kompetanse om. REACH og ROHS er direktiver de færreste har hørt om, CE-merking er heller ikke noe mange kjenner til. Men – er du importør av varer, så ligger det et ansvar på deg om mer enn ivaretagelse av produsentansvar.

REACH-direktivet
Helt fra 2006 har REACH-direktivet, et europeisk kjemikalieregelverk som omfatter registrering, vurdering, godkjenning og begrensing av kjemikalier, vært implementert i Norge. Direktivet er viktig, det beskytter forbrukere og miljøet gjennom å forby giftige eller miljøskadelige kjemikalier i produkter.

Hva innebærer REACH for grossisten som ringte Norsirk?
Jo, han må selv ha kontroll på produktene som importeres. Det innebærer at han bør be om dokumenter, og forsikre seg om at produsentene han kjøper fra har holdt seg innenfor de godkjente grenseverdiene for kjemikaliebruk, og at de har brukt godkjente materialer. Dette er også en av områdene Miljødirektoratet ser nærmere på når de kommer på tilsyn, og da er det greit å ha gjort jobben på forhånd, å ha stilt seg og leverandørene i kjeden de riktig spørsmålene. Mer om dette i artikkelen på Norsirk.no her

Sjekkliste for leverandørkjedekontroll:
– Etterspør REACH-tester av produktene du kjøper fra din leverandør
– Produktark – får du tilgang til slike?
– Har produktene du kjøper CE merking?

Les også om hvordan en kunde av Norsirk opplevde tilsynet fra samme direktorat for ett år siden, og Norsirks tips fra den gangen om hvordan forbedrede seg til tilsyn i saken her.

Batterier@norsirk

Ny batterisatsing hos Stena Recyling på Ausenfjellet

I en av de store hallene hos Stena Recycling på Ausenfjellet er det nå satt opp en ny sorteringslinje for å sortere batterier samlet inn på det norske markedet.

Sorteringsanlegg i Norge

-Det betyr mye for oss å ha et sorteringsanlegg i Norge, hvor vi kan følge sorteringen og utviklingen i kvalitetene som leveres inn til gjenvinning, sier fagsjef på batterier i Norsirk, Morten Onsrud.

Batterikjemien avgjør destinasjonen for gjenvinningen

Batterier med forskjellig kjemi, skal behandles på forskjellige gjenvinningsanlegg rundt om i Europa. Derfor er det viktig å sortere batteriene før de sendes videre til gjenvinning.

Morten Onsrud i Norsirk påpeker at mange av batteriene er svært like, knapt mulig å se forskjell på, derfor er sorteringsoppgaven et arbeide som må gjøres med omhu. -Blybatterier skal til et annet anlegg enn for eksempel litium-ion batteriene, og de alkaliske batteriene skal til et tredje anlegg, forklarer Morten Onsrud.

Store forventninger

Fagsjefens forhåpninger til Stena Recycling sin sorteringslinje for batterier, er at Norsirk oppnår bedre sporbarhet fra avfallsbesitter til materialgjenvinning. -Dette vil gi oss et informasjonsgrunnlag som kan gjøre innsamling og gjenvinning av batterier bedre i Norge, påpeker Onsrud. Han er sikker på at det blir spennende å følge med på utviklingen av det som kommer inn, sett opp mot det som selges på det norske markedet. Fagsjefen fortsetter:  -I tillegg vil vi komme tettere på utfordringer knyttet til moderne litium-ion batterier og brannrisikoen knyttet til håndtering av disse.

Onsrud håper også at Norsirk raskt får realisert ombruk av litium-ion batterier, og mener det nye anlegget på Ausenfjellet kan bidra til dette.

 

Stena Recycling og Norsirk er godt fornøyde med å få på plass en sorteringslinje for batterier på Ausenfjellet nord for Oslo. På bildet (fra venstre) Christian Lian, Max Trandem, Stig Ervik, Marcus Martinsson , Zlatko Kazaz, Morten Onsrud og Kim Tharaldsen.

 

 

 

Hvem får Norsirks miljøstipend på 500 000 kroner?

Forbrukeradferd, bærekraftsmål, sensorikk og logistikk. Felles for disse stikkordene er at vi har store miljøgevinster å hente, vil du undersøke hvordan med Norsirks miljøstipend?

Norsirk samler inn og gjenvinner avfall, og har i en årrekke delt ut FoU-stipend til hjelp i videreutviklingen av bransjen.

Søk om stipend her

Formålsparagrafen for Miljøstipendet fastslår at det normalt skal gå til utvikling av innsamlingsmåter, transport-, behandlings-, sanerings- og gjenvinningsmetoder, samt utvinning av ressursene i avfallet. Prosjektet skal gi en miljøgevinst.

Her har vi samlet noen mulige temaer, la det være til inspirasjon, ikke til begrensning.

  • Avfallsbransjen sliter en utfordring som fremstår som ressurssløsing: Nemlig fyllingsgrad i containere og bur, samt kontroll med hvor slike lastbærere befinner seg. Teknologien er tilstede, men det ingen som foreløpig har klart å utvikle «en brikke» som kan gi informasjon om sted, fyllingsgrad, temperatur (brannfare) og andre data.
  • Det er et stort behov for bærekraftige IKT-løsninger i offentlig sektor. Allikevel vektlegges ikke bærekraft i særlig grad når innkjøp skal gjennomføres. Vi ønsker søkere som kan utrede/undersøke hvilke drivere og motivasjoner som både hindrer og skaper økt bruk av bærekraft som vekting i offentlig anbudsforespørsler.

Stipendet er tilgjengelig for enkeltpersoner, institutter eller forskningsmiljøer som vil bidra til å utvikle, forbedre og effektivisere NORSIRKS aktivitet og virksomhet.

Forrige vinner

I 2019 mottok WasteIQ miljøstipendet. Med sensorikk i avfallsstrømmen og deling av stordata fra innsamlingen, sikter bergensfirmaet WasteIQ på å ta avfallsbransjen inn i fremtiden i rekordfart.

Tidligere vinnere

Her er noen eksempler på temaer fra Miljøstipendets historie, til inspirasjon for deg som ønsker å søke. Søkerne står fritt til å definere og avgrense egne temaer.

  • Gjenbruk eller gjenvinning av kjøleskap, hva er riktig? Østfoldforskning
  • Optimalisert gjenvinning av LCD skjermer.
  • Ikke kast EE-avfall i restavfallet – informasjonstiltak fra Miljøagentene.
  • Zero waste to landfill – Stena Recyclings prosjekt for å minimere deponi og maksimere gjenvinning.
  • Xray som deteksjons-verktøy av edelmetaller & sjeldne jordartsmetaller.
  • Urban-mining-prosjektet hos NGU: Analysering og kartlegging av EE-produkter med sjeldne jordarter med tanke på å
    få urban mining inn som en del av mineralressursstrategien til Norge.
  • Kartlegging av mengder EE-produkter satt på markedet – bransjetall og myndighetstall samstemte ikke (Elektronikkbransjen).
  • Kartlegging av sjeldne jordmetallforekomster i mobiltelefoner spesielt – NGU fant også ulovlig bruk av miljøgifter under dette arbeidet.
  • Forskning på beste prosess for gjenvinning av neodym (supermagneter) fra EE-avfall. Stena Recycling.
  • Forsøk med kombinasjon av xray og gjenkjennelsesteknologi for å identifisere EE-produkter med gitte egenskaper.
  • Dokumentasjon av miljø, klima- og ressursnytte av Elreturs arbeid, Østfoldforskning.
  • Livsløpsanalyser av kjøleskap, tv-skjerm og mobiltelefon – for å identifisere miljøgevinster/kostnader ved
    innsamling/miljøsanering/gjenvinning.
  • Co2-regnskap verktøy basert på LCA analyser, Østfoldforskning.

 

Norges største returselskap
NORSIRK er et produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje (i søknadsprosess). Selskapet har samlet inn og gjenvunnet elektrisk og elektronisk avfall i 20 år – og har ansvar for å samle inn størst tonnasje av samtlige returselskaper for EE-avfall i Norge. I 2017 rapporterte vi på vegne av egne kunder hele 68 000 tonn til norske miljømyndigheter. Denne tonnasjen ble samlet inn, miljøsanert og gjenvunnet på vegne av Norsirks kunder.

Søknadsfrist:
Vil bli publisert ila kort tid.

Søk på denne siden

 

 

EE-avfallsuka 2019

Gratis film til felles nordisk informasjonskampanje

WEEE Forum arrangerer «International E-Waste Day» for tredje gang, for å gjøre det enklere å delta bruker vi i Norge heller hele uka.
Dette er en glimrende mulighet til å øke oppmerksomheten rundt retur av EE-avfall hos forhandlere og på gjenvinningsstasjoner. Alle som har produsentansvar, alle som er forhandlere av EE-produkter og kommuner og IKS’er har en informasjonsplikt etter forskriften – og her legges det til rette for en felles innsats. 

Det ligger tilgjengelig flere filmer som kan lastes ned, i tillegg produseres det nå to trailere som kan brukes i to uker før selve filmene skal kjøres i uke 42. Trailerne blir tilgjengelige ca 14. september – og lastes ned på samme måte som filmene.

Din automagiske gratisfilm om EE og batteri

I forbindelse med EE-avfallsuka er Norsirk, sammen med den andre returselskapene i Norge, Sverige og Danamark, involvert i å spre budskapet om å bli med på en holdningskampanje – helt gratis.  Alle kundene våre, kommuner i hele landet og andre som er interesserte kan  gratis bruke filmene i sine kanaler, med seg selv som avsender.

Lag filmen på therecyclableadvert.com

Alt du gjør er å laste opp egen logo, velge ønsket budskap, og distribuere filmene der du måtte ønske, enten det er Facebook, LinkedIn, Instagram eller Youtube.