Hvitevarer hos Revac for gjenvinning.

Innovasjon for å hente ut større verdier

Forskning og utvikling må prioriteres av returselskapene for å skape de riktige tjenestene i et næringsliv der forretningsmodellene blir sirkulære.

Norsirk har i snart to tiår skapt prosesser, systemer og løsninger for innsamling, gjenvinning og ombruk av elektronisk og elektrisk avfall (EE), og i senere år for batterier og emballasje. Eierne er viktige samfunnsaktører som bruker selskapet som et strategisk verktøy for å sikre at det skapes verdier fra avfallet. Abelia, IKT-Norge og Stiftelsen Elektronikkbransjen fremhever alle den viktige rollen returselskap som Norsirk spiller i et næringsliv i markant endring.

– Norsirk har vært flinke til å pløye opp ny mark og skape nye forretningsmodeller ved å få ressurser fra EE-avfall i omløp, sier Tarje Bjørgum, leder for bærekraft i Abelia.

Han peker på at nye typer forretningsmodeller er i større grad sirkulære, og derfor er bidraget fra returselskapene viktig.

– Produsentansvar har flyttet seg fra et samfunnsansvarsperspektiv til å være ren verdiskapning. Fremover vil det skapes helt nye verdikjeder, og her har vi i Norge en gylden mulighet til å lede an internasjonalt, sier Bjørgum.

Deling av kompetanse og spredning av informasjon

Samarbeid med IT-bransjen vil være viktig, fordi teknologi løser globale problemer på nye måter. Eksempelvis vil tingenes internett gjøre at ressurser kan spores over hele verden, slik at man får kontroll og oversikt på gjenbrukbare verdier.

– I Norge har vi med vår høye digitale modenhet potensiale til å utvikle tjenestene som verdenssamfunnet trenger, sier Bjørgum.

Dette synet deles av IKT-Norges leder, Heidi Arnesen Austlid.

– Norsirks bidrag er sentralt i arbeidet vi gjør for våre medlemmer. Bærekraft er et kritisk fokus, og vi som bransje må i større grad forplikte oss mot FNs bærekraftmål, sier hun.

Austlid mener at bred innsats må vies til å dele kompetanse, spre informasjon, og ved å vise vei for alle virksomheter, ikke bare de teknologiske.

– Det stilles tøffere krav til alle bransjer, og vi i IT-næringen er fornøyd med rollen Norsirk tar for å hjelpe oss møte det ansvaret som legges på oss. I dag og i årene som kommer, sier Austlid.

Skal lage mye bedre systemer

Største eier i Norsirk, Stiftelsen Elektronikkbransjen, har en leder som ivrig beskriver den viktige rollen Norsirk skal ta i årene som kommer:

– Våre medlemmer er svært opptatt av å ta sitt produsentansvar. Målet er at de samme mengdene utstyr som selges, også skal samles inn. For å lykkes må det investeres i forskning og utvikling for å skape enda bedre systemer og tjenester, sier Jan Røsholm.

Målet er at avfallet blir en så stor inntektskilde at miljøgebyret bortfaller for flere av produktene. Dette ved at det skapes plussverdier fra avfallet, og lønnsomme sirkulære tjenester.

– For å komme dit må Norsirk fortsette med å skape bedre systemer og løsninger for bransjen. Dessuten må vi få bukt med problemer knyttet til tyverier fra innsamlingssteder og søppelanlegg, sier Røsholm og peker på et økende problem med at organiserte tyver stjeler ut plussverdiene fra avfallet, før det kommer til gjenvinningsanlegget.

Tyveriproblemet er beskrevet i en egen bloggpost her

Produkter må lages på nye måter

Røsholm peker på at Norge er best i verden på innsamling av EE-avfall, og mye av æren tilskrives gode holdninger hos forbrukerne.

– De gode resultatene skal ikke være noen sovepute. Selv om vi samler inn mest, er det også et faktum at vi er blant de som kjøper mest. Nordmenn bytter ut mye elektronikk og har god råd. Det fører til mer avfall, sier han.

Dette krever at produsentene også må tenke bærekraft ved designstadiet til nye produkter. Bjørgum i Abelia viser til eksempler med Apples roboter som plukker fra hverandre alle komponenter i en telefon på under åtte sekunder for ombruk.

– Det skjer fordi selskapet har kommet langt med å designe produkter og tjenester i et livsløpsperspektiv. Slik må flere tenke i sine utviklingsprosesser, og det er først når man leier produkter at man får insentiver til å tenke forlengelse. Her kan aktører som Norsirk være med på å skape store nye markeder, sier Bjørgum.

Vil du lese mer om hvorfor vi har kommet så langt i Norge?
Her er betraktninger fra pionerene som skapte systemene

 

EE-avfall

Feirer bærekraftig lov

I år fyller avfallsforskriften 20 år. Med denne har Norge vært et foregangsland på hvordan skape mer bærekraftige samfunn. – Arbeidet med EE-forskriften var et karrieremessig høydepunkt, fremhever en tidligere bransjetopp.

Avfallsforskriften har hatt stor betydning for samfunnet, næringslivet, og ikke minst miljøet. Den ble skrevet i 1998, og trådte i kraft i 1999. Tidligere leder i IKT-Norge, Per Morten Hoff, var sentral da en konservativ bransje raskt måtte endre seg som følge av de nye reglene.

Les mer om avfallsforskriften her

– Mange ble tatt litt på senga da reglene kom. Daværende miljøminister, Torbjørn Berntsen, var tydelig på at han ønsket lovverket, og Ellen Hambro var den som fikk det til å skje, sier Hoff.

Hambro leder i dag Miljødirektoratet, og var underdirektør i departementet da nybrottsarbeidet ble gjennomført. Hoff var sentral fra IKT-næringens side. De nye reglene påvirket alle som lagde, importerte eller solgte elektroniske eller elektriske (EE) produkter.

– Det var store diskusjoner. IKT-Norge var allerede i gang med frivillige systemer, og vi var spent på hvilke føringer forskriften ville legge. Vi var glad for at det ble felles ordninger, slik at ikke hver produsent, importør eller forhandler måtte lage egne kostbare system for gjenvinning av avfallet.

Veldig positiv prosess

Avfallsforskriften har ført til at forbrukere og bedrifter betaler et miljøgebyr hver gang de kjøper et elektrisk eller elektronisk produkt. Gebyret betaler for at produktet samles inn og gjenvinnes når det avhendes. Produsentansvarsselskap som Norsirk håndterer dette på vegne av bransjen, og målet er å sikre at produktene kan gjenbrukes, at miljøgifter fjernes, og at komponenter gjenvinnes i så stor grad som mulig.

– Miljødepartementet fortjener mye skryt for det de gjorde den gangen. Det var en god prosess og tett dialog med bransjen, sier Hoff som påpeker at den store utfordringen var den store jobben som måtte gjøres på salg og markedsføring.

–  Jeg hadde ønsket meg enda større samarbeid med myndighetene på informasjonsspredning- og markedsføring, sier han.

De nye produsentansvarsselskapene måtte overbevise en hel bransje at de nå måtte betale for gjenvinning. Og det var ikke mange som så at EE-avfall kunne være en ressurs man fikk betalt for. Det måtte lages gode logistikk-løsninger og smarte IT-systemer for å håndtere de store mengdene avfall som fraktes, og holdes oversikt over.

– Forskriften var en stor seier for miljøet. Den har bidratt til at hele IKT-næringen har blitt proffere og mer bærekraftig. Produsentansvarselskapene har sikret en gjenvinningsgrad som er mye høyere enn vi noen gang turte å håpe på den gangen, sier Hoff.

Fra hårkutt til miljøplog

Norge var en pioner i dette arbeidet, og var ute før EU. Foregangslandene var Nederland, Belgia, Sveits og Norge. Sverige fulgte tett etter. Det har skapt internasjonale forum i form av medlemsorganisasjoner som samarbeider og samhandler til det beste for miljøet.

– Det som startet som nærmest monopolbedrifter har blitt en sunn og konkurransedyktig næring. Miljøet er vinneren. Arbeidet med avfallsforskriften var ekstremt viktig, og noe av det jeg er mest stolt av i karrieren min, sier Hoff.

– Jeg er svært fornøyd med at Norsirk hele tiden hadde fokus på kostnader slik at miljøgebyrene til kundene dalte raskt. Måten selskapet bygde opp sitt system på har blitt beste praksis for hele returbransjen i Norge, og i hele Europa, sier Hoff.

Norsirks første direktør var Hans Løken. I dag er han pensjonist og sysler med et gårdsbruk i Østfold. Han beskriver de første årene som en heftig reise med mye nybrottsarbeid. Han startet virksomheten alene, og bygde opp organisasjonen i ekte gründerånd.

– Vi skulle skape en ny bransje. Riktignok eksisterte det noen returordninger før oss, men de var i større grad fullfinansiert, sier Løken.

Han startet Elektronikkretur som i dag fremstår som Norsirk. Han ble hentet til jobben fordi han hadde jobbet i en årrekke i en bransjeorganisasjon for de som solgte TV-er og radioapparater.

– Jeg sluttet som generalsekretær i Frisørmestrenes landsforbund da denne muligheten kom., sier Løken.

Markedet den gangen var delt mellom produkter for bedrifter og forbrukere, og mellom hvitevarer, elektro og elektronikk.

– Alle de seriøse leverandørene tok ansvar og etablerte gode retursystemer.

Elektro havnet i Renas. Hvitevareleverandørene dannet sitt eget selskap, og elektronikk ble håndtert Elektroretur. De to sistnevnte er i dag Norsirk.

– Renas har vært en god konkurrent som har bidratt vesentlig til at ordningen med produsentansvar er en suksess, sier dagens leder av Norsirk, Stig Ervik.

Departementet med solid forarbeid

Myndighetene og det som den gang het SFT hadde gjort et solid forarbeid. De hadde identifisert alle typer EE-produkter og klassifisert alle gruppene i et enormt regneark. Det ble brukt til å spå hvor mange tonn som ville komme i hver avfallsgruppe.

– Det var kvalifiserte gjetninger, og i ettertid kan vi se at de traff overraskende nøyaktig i sine anslag, sier Løken som også nevner Hambros sentrale rolle i dette arbeidet.

Utfordringen i starten var at avfallet ble samlet inn på en skjev måte. Noen gjenvinnere plukket kun med seg det mest verdifulle avfallet som gjerne inneholdt mye kobber, og lot resten stå.

Utfordringen lå ikke hos forbrukerne. De tilpasset seg de nye reglene overraskende raskt, og leverte avfallet til forhandlere og kommunale mottaksanlegg.

– Vi hadde tidlig en utfordring med leverandører som ikke ville være med, men de innordnet seg raskt når myndighetene innførte dagbøter som straffet de som ikke tok ansvar, sier Løken.

Han er imponert over hvor langt bransjen har kommet.

– Det er fabelaktig å se hva de får til i dag. Vi hadde en gjenvinningsgrad på 65 til 70 prosent. I dag gjenvinnes og ombrukes nesten alt. Våre tunge investeringer i starten har bidratt til at det har kommet smartere systemer og bedre teknologi, sier Løken.

Nye ambisiøse mål

– Forskriften har bragt Norge i Europa-toppen når det gjelder innsamling per innbygger. Det skyldes en oppvakt befolkning, og fordi bransjen og myndighetene har hatt tett dialog, sier Ervik.

I 2017 samlet returselskapene inn totalt 143 000 tonn EE-avfall.

– I løpet av 2020 skal vi gjenbruke 10 prosent av EE-avfallet vi henter inn, både det som virker og det som trenger litt småreparasjoner. EE-avfallet ditt kan faktisk være verdt mer enn du tror, både økonomisk og miljømessig, sier Ervik.

Han påpeker at dynamikken i markedet er veldig bra. Forskjellen mellom i dag og gjenbruks-pionerene fra 1999 er hvor fokus rettes:

– Før man måtte trekke opp de store linjene for å få systemet til å fungere. Vi jobber med å hente ut detaljgevinster slik at vi hele tiden hever prosentandelen på ombruk og at så mye som mulig av materialene gjenvinnes. Fordi råvarene blir stadig mer verdt, skapes også helt nye lønnsomme forretningsmodeller. Stadig flere klarer å tjene penger på å selge brukt utstyr, sier Ervik.

– Dagens suksesser skyldes at myndighetene i sin tid var så fremsynte og grundige, fremhever Ervik.

Til kamp mot søppeltyvene

Utfordringen med høyere priser skaper også nye hensyn som må ivaretas. Siden verdien på avfallet øker, får vi også en svart økonomi som det må settes lys på.

– Tyveri fra avfallet er i ferd med å bli et stort problem, sier Ervik.

Det engelske uttrykket er «scavenging», og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles før de når frem til gjenvinningsanlegget.

– Dette er bevisst sanking av verdifulle metaller og økonomisk miljøkriminalitet. Nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser. Klippes kompressoren siger klimagassene ut, sier Ervik.

Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Det vil og føre til tap av viktige råvarer, inntektstap og bortfall av arbeidsplasser.

– Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje. Det haster med tiltak før tyveriene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp, avslutter Ervik.

Ervik har skrevet om temaet her. I artikkelen har han flere konkrete forslag på hvordan problemet bør angripes.

Stig Ervik i Finansavisen

Søppeltyven er farligere enn du tror

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen 1. oktober 2018

Ukentlig stjeles store verdier fra norske søppelmottak. Miljøet er den største taperen.

Av Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

«Stjeling fra lasset» er et stort problem i gjenvinningsbransjen. Det engelske uttrykket er scavenging, og det betyr at deler av produkter, komponenter og eller metaller fra elektrisk og elektronisk avfall (EE-avfall) stjeles fra de kasserte produktene – før de når frem til gjenvinningsanlegget. «Hva så om noen stjeler søppel?» er den typiske ryggmargsrefleksen hos mange. Sannheten er at dette er ikke utført av noen som trenger et kjøleskap, det er bevisst sanking av verdifulle metaller og dermed økonomisk miljøkriminalitet.

Tyvegods som lekker miljøgasser

Bedriften jeg jobber i hjelper produsenter, importører og kjeder/butikker med å sikre at brukte produkter samles inn, og enten brukes om igjen eller gjenvinnes. Dette er viktig fordi det holder Norge renere, det reduserer klimautslipp, og det gjør at vi gjenbruker verdens ressurser. De siste årene har en stor andel av kjøleskapene og fryseboksene vi har samlet inn manglet kompressorer. Når vi samtidig vet at nærmere halvparten av alle kjøle- og frysemøbler vi samler inn er kuldemøbler med KFK eller HKFK gasser, er dette kritisk. KFK og HKFK bryter ned ozonlaget. Klippes kompressoren siger klimagassene ut og en stor del av poenget med vår gjenvinning er allerede «i det blå».

Hva skjer når inntektene forsvinner?

I 2019 vil det oppstå mer enn 50 millioner tonn EE-avfall i verden. For at vi skal nå FNs bærekraftmål må mer av EE-avfallet bli en del av den sirkulære økonomien. Da må vi også sikre at arbeidsplassene på dette feltet har forutsetningene på plass for å være lønnsomme. Når de verdifulle delene i EE-avfall stjeles, så står den som tar sitt miljøansvar på alvor kun igjen med kostnadene. Når lønnsomheten i businessen forvitrer er det miljøet som sitter med «Svarte-Per», og i vår bransje risikerer vi nå å stå igjen med aktører som tar svært uheldige snarveier.

Milliardverdier

Årsaken til at kompressorene forsvinner er økonomi. De har en plussverdi. Den europeiske bransjeorganisasjonen for de som samler inn metallavfall fastslår at verdien av slike tyverier var på over en milliard kroner i 2016. På grunn av høye metallpriser, er det sannsynligvis enda større tall vi snakker om nå. I Norge registrerer vi ukentlige avvik på EE-avfallet som samles inn. Kommunale gjenvinningsstasjoner plages med tyverier, og forhandlerne fortviler over at kompressorene klippes og stjeles så snart kjøleskapene er satt igjen utenfor deres butikker. Sammen med den ulovlige eksporten som også foregår ut av Norge og ut av EU, er dette kritisk for bransjen.  At konsekvensene vil medføre skader på dyr, mennesker og klima, er det ingen tvil om. Det vil og føre til tap av viktige råvarer – samt inntektstap og tap av arbeidsplasser hos seriøse gjenvinnere. Min frykt er at det som skjer nå er en stille utvanning av en meget viktig bransje.

Gi mer til de store

Derfor må vi finne bedre løsninger, og ansvaret må fordeles:

  • Forbrukere må sette igjen EE-avfall på steder hvor mottaker tar sikkerhet på alvor. Forbruker må også varsle om de passerer mottak der man ser folk luske mistenkelig rundt avfallet.
  • Butikker og kjeder må i enda større grad prioritere sikring, overvåking og vakthold. Der er det mer å hente hos flere.
  • Myndighetene bør vurdere tilpassinger i regelverket slik at de mellomstore og mindre butikkene fritas plikten for å motta EE-avfall.
  • En ny innsamlingsmodell med nye økonomisk incentiver bør fremforhandles, slik at de store butikkene i fellesskap kan sette opp egnede innsamlingssteder. Slike innsamlingssentraler bør administreres av produsentansvarselskapene, og myndighetene må på banen med en forskriftsendring.

Det haster med tiltak før søppeltyvene ødelegger bransjen og de bærekraftige forretningsmodellene vi har brukt mye tid og krefter på å bygge opp.

 

Les mer om innsamlingsprosenten for EE-avfall som er truet

Batteriekspert på plass

Morten Onsrud er kjemiker og materialteknolog med doktorgrad i batteriteknologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Han er Norsirks nyansatte fagsjef for batterier.

Norsirk har vært myndighetsgodkjent som returselskap for batterier siden 2012, og fra da har   batteriekspertisen ligget som et ansvarsområde under teknisk sjef hos Norsirk. Fra august i år har returselskapet fått på plass en egen fagsjef for batterier.


Viktig for kundene med produsentansvar
Stig Ervik, direktør i Norsirk, påpeker også at det er viktig for kundene som tar produsentansvaret gjennom Norsirk, å ha tilgang til en ekspert på området.
– Det er en rivende utvikling i batteriteknologi, og vi kommer til å bruke mer og mer av batterier som energikilde. Da blir det også flere batterier, og større mengder energi i batteriene. Sikkerhetsfokuset både ved bruk, og ikke minst ved gjenvinningen av disse energirike batteriene må skjerpes – og da trenger vi en ekspert på området, sier Ervik. Han er imponert over kompetansenivået Onsrud har på området, og glad for å ha fått den nye fagsjefen på pass.


Materialteknolog med klimafokus
Morten har vært opptatt miljø og klima siden han så Titten Tei, Rolf Kirkvaag og Blekkulf på barne-TV. Siden har han hatt et ønske om å bidra til å gjøre verden et renere sted. Han valgte seg derfor en fremtidsrettet utdanning innen materialteknologi, og han mener at batterier kan bidra til løse mange av utfordringene vi ser fremover.

– Årets varme sommer i kombinasjon med et stadig økende antall litium-ion batterier er nok hovedårsaken til alle brannene på avfallsanleggene. Den varme sommeren har kanskje også vært en forsmak på klimaet vi må tilpasse oss fremover, derfor haster det å få på plass gode løsninger for gjenvinning av batterier, sier han.

Batterier en nøkkel i fremtiden
Morten Onsrud er klar på at batterier er en forutsetning for få på plass det grønne skiftet, da mange typer fornybar kraftproduksjon er avhengig av energilagring. Dagens litium-ion batterier inneholder store mengder verdifulle metaller, slik som kobolt, nikkel og kobber. Spesielt kobolt er en begrenset ressurs og dette er nok en grunn for å få på plass gode gjenvinningsordninger.

– Hos Norsirk får jeg muligheten til å skape ressurser fra avfall og således styrke norsk miljøarbeid.  Videre føler jeg at Norsirk sine verdier (Nytenkende, Åpen, Pålitelig og Raus) sammenfaller svært godt med det jeg står for, sier Onsrud mens han stolt viser fram sykkelen sin. -Denne sykkelen har jeg kjøp på politiauksjon (ombruk) og reparert med deler fra Biltema (kunde av Norsirk). Pappa og hans nabo har senere bygget den om til en el-sykkel som drives av nettopp litium-ion batterier. Det er kanskje ikke tilfeldig at sykkelen er i samme farge som Norsirks logo, smiler Morten.

Sommervikar hos Norsirk

Siden 1. juli har en ung bergenser daglig kommet inn dørene til Norsirk på Helsfyr. Mia Bjerkestrand har master i Fornybar Energi med fordypning i forvaltning og utnyttelse av avfallsressurser fra NMBU, og har sommerjobb hos Norsirk.
Produsentansvarsordningen hun foreløpig jobber med hos Norsirk, er emballasje. Bjerkestrand er godt fornøyd med å få relevant erfaring på CV’en og å lære mer om hvordan produsentansvarsselskaper jobber gjennom et sommervikariat hos Norsirk.

Det er spennende å få se litt av innsiden av et produsentansvarsselskap, og særlig hos Norsirk, hvor 3 ordninger ivaretas under samme tak.
Mia Bjerkestrand


Emballasjeoptimering

Mia er i gang med et forprosjekt for Norsirk denne sommeren, som blant annet retter seg mot et av forskriftskravene i Avfallsforskriftens kapittel 7 om produsentansvar på emballasje. -Emballasjeoptimering er et viktig krav som ligger ute hos våre produsentansvarskunder, opplyser Eva T. Maritdatter, fagsjef for emballasje hos Norsirk. Mia Bjerkestrand forteller at hun er i ferd med å kartlegge alle eksisterende emballasjekunder hos Norsirk. Målet med forprosjektet er å lage et analyserbart datasett over Norsirks kunder som kan brukes til videre utvikling av emballasjesjablong og til arbeid med emballasjeoptimering.

 

Anbefaler flere å ta inn studenter og nyutdannede

Dette er første gang Norsirk har innleid en sommerressurs, og Eva T. Maritdatter er godt fornøyd med hjelpen fra Mia. -Jeg vil absolutt anbefale andre i bransjen å ta inn sommerhjelper, og anbefaler alle sjekke ut REdu for å finne interesserte og dyktige kandidater, sier fagsjefen.
REdu er avfalls- og gjenvinningsbransjens store kompetanseløft. Hovedformålet med REdu er å få de kloke hodene inn i avfalls- og gjenvinningsbransjen, gjennom å styrke fagtilbud i høyere utdanning, satse på kompetanseutvikling, innovasjon og forskning og synliggjøre bransjens muligheter. Og det å ta inn nyutdannede i sommervikariater (eller summer internships), er en god måte å både vise frem en spennende bransje – og gi studenter relevant arbeidserfaring. REdu er et initiativ av bransjeorganisasjonen Avfall Norge i tett samarbeid med medlemmene og universiteter.

Mia Bjerkestrand var for øvrig en av de som var med og arrangerte lanseringen av REdu  i 2015 på NMBU sammen med karrieresenteret, engasjert på vegne av Avfall Norge.

Jeg syns det er utrolig spennende å få et innblikk i et selskap som jobber for sirkulær økonomi. Det er så utrolig viktig for fremtiden at produkter går inn i et lukket kretsløp.
                                                                                                                                                   Mia Bjerkestrand

Sertifiseringer

Visste du at Norsirk både har en ISO 9001 og en ISO 14001 sertifisering på plass? Og at vi er sertifisert som produsentansvarsselskap for EE-produkter.
I tillegg er vi godkjente fra Miljødirektoratet til å drive som returselskap for batterier.  Vi er i en prosess for å bli godkjent også som produsentansvarsselskap for emballasje (les mer her).

Kontakt oss gjerne dersom du har spørsmål rundt sertifiseringen våre, eller om du har andre spørsmål til vår virksomhet. Vi svarer gjerne. Du når oss på adm@norsirk.no eller 4000 4201

Innovasjon fører til lavere kostnader

Ny webportal skal føre til mindre administrasjon – og derfor kutter Norsirk administrasjonsgebyret for alle sine kunder.

Fra om med 1.1.2019 vil det ikke lenger være noe administrasjonsgebyr for kunder av Norsirk. Med den nye Norsirkportalen som lanseres den 1.1.2019 , er målet at det skal bli mindre administrasjon for både kundene til Norsirk og de ansatte i returselskapet, og dermed velger vi å kutte denne kostnaden samtidig som vi lanserer et nytt verktøy for produsentansvarskundene våre.

Code of conduct

Returselskapene for EE-avfall har på tampen av mai signert på en code-of-conduct avtale, eller et sett etiske retningslinjer, som det heter i innledningen av avtalen.

De tre selskapene ERP-Norway, som ledes av Sonja Rytter, Renas, som ledes av Bjørn Arild Thon og Norsirk, ved Stig Ervik, har jobbet frem en egen avtale som innehar momenter om både clearing og innsamlingsforpliktelser, og ikke minst har returselskapene innført et eget begrep i prosessen for å komme i mål med disse etiske retningslinjene – nemlig «pliktdeling».

Arbeidet om å komme frem til en felles avtale, har foregått hos Avfall Norge og har vært ledet av Sveinar Kildal.

Det kan være av interesse for flere i bransjen å vite hva som ligger til grunn for en slik avtale, og det kan være av interesse for flere å lese deler av innledning de tre lederne står sammen om:

Vårt ønske med disse felles etiske retningslinjene er at vi bygger opp en troverdig og bærekraftig bransje for innsamling og gjenvinning av EE-avfall. Vi er tre selskaper, med alle våre ansatte og våre eiere, som har gått sammen for å utvikle et felles sett av kjøreregler basert på myndighetenes bestemmelser. Som bransje ser vi nødvendigheten av å ta ansvar og stå samlet på områder som går utover reguleringer i Avfallsforskriften kap 1. (EE-forskriften)

(…)

EE-returselskapene er alle godkjent av Miljødirektoratet for å ivareta forpliktelser og krav satt i forskriftene. Samlet sett utgjør dette en rekke plikter vi alle tre skal oppfylle. Gjennom samarbeid og behov for felles løsning så har vi innført et nytt begrep for oss – pliktdeling. Pliktdelingen medfører at vi skal i fellesskap dele på de plikter som er lagt på oss som EE-returselskaper.

(…)

Vi skal gjøre vårt for å etterleve våre felles retningslinjer og vi håper nye aktører i bransjen er villig til å bli med oss i denne felles satstingen for EE-bransjen.

 

På bildet ses fra venstre Sonja Rytter, Bjørn Arild Thon, Stig Ervik og Nancy Strand (fra Avfall Norge).

 

Følger etter brannen på Revacs behandlingsanlegg

Søndag 27. mai opplevde et av anleggene NORSIRK benytter dessverre brann i deres behandlingsanlegg på Linnestad Næringsområde i Vestfold.

 

Ledelsen i Revac har fått tilgang til anlegget etter brannen, men det er mye som skal gjøres for at mottaket skal være klart for å ta imot avfall. Dette medfører beklageligvis konsekvenser for noen av NORSIRKs kunder, i forhold til lagring og henting av EE-avfall.

 

Revac har på plass en alternativ behandlingsløsning i Sverige i forhold til håndteringen av EE-avfall, men så lenge anlegget i Vestfold er stengt for mottak, mangler de utstyr for innhent av avfall. Løsningen som baserer seg på Revacs anlegg i Sverige, gjør allikevel at de kan hente avfall hos Norsirks kunder. Denne løsningen vil kunne medføre lengre byttefrekvenser for containere og bur.

 

For å løse disse utfordringene med oppsamlingsutstyr oppfordrer Revac til å benytte alternativ emballasje som eks. frysere, bigbags, paller/karm, rene IBC`er eller annet oppsamlingsutstyr.

 

En utfordring med den midlertidige løsningen vil være leveranser inneholdende løse lyskilder og løse batterier – som ikke skal sendes i denne perioden. Dette må alle vennligst lagre inntil mottaket på Linnestad i Vestfold er åpnet for mottak igjen. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om når anlegget kan motta disse avfallsfraksjonene. Etter inspeksjonen ledelsen i Revac har hatt på anlegget vil de anta at anlegget kan motta alle typer EE-avfall i løpet av 1-2 uker etter at de får tilgang til anlegget.

 

Revacs kundesenter er fult operativt – og spørsmål vedrørende innhent av avfall kan stilles direkte på nummer: 954 22 000

(Onsdag 30. mai kl 11.00)

CFO i Norsirk?

Svært spennende stilling i svært spennende selskap!  Vår kollega, Ole Strøm, har begynt å se seg om etter sin etterfølger – og dermed er det en stilling utlyst som CFO i Norsirk. 

Som CFO i NORSIRK vil du være en sentral del av et non-profit selskap som bidrar til et bedre miljø og et mer bærekraftig samfunn. Her vil du få være med å etablere nye retningslinjer for produsentansvarsordningene og legge til rette for en bedre sirkulærøkonomi. Du vil ha mye kontakt med myndigheter for å kontinuerlig søke å påvirke til en enda større satsning på returordninger og bærekraftige løsninger. Vi ser etter en miljøbevisst kandidat med bakgrunn fra en ledende økonomifunksjon og interesse for moderne IT-løsninger.

Hovedoppgaver:

  • Drift av økonomiavdelingen med lederansvar for avdelingens ansatte
  • Løpende oppfølging og kontroll av økonomiske resultater
  • Konsolidering av budsjetter og regnskaper i konsernet
  • Oppfølging av kostnadsdekning i forretningsområdene med priskalkyler
  • Koordinering av systemstøtten for de forskjellige deler av forretningsprosessene med ansvar for de deler av prosedyreverket som influerer på økonomi
  • Økonomisk rapportering til myndigheter, konsernets selskaper, avdelinger og styret
  • Kontakt med konsernets revisor, herunder all nødvendig dokumentasjon forbundet med revisjon og utarbeidelse av årsregnskap
  • Investeringer i fremtidsrettede IT løsninger med kunde i fokus

Vi tilbyr:

  • Godt arbeidsmiljø med gode kollegaer
  • Høy grad av frihet og fleksibilitet
  • Konkurransedyktige betingelser

For nærmere opplysning og en uforpliktende samtale, ta kontakt med Visindi ved Nils Jørgen Tømmerås, tlf 971 84 166, eller Jo Skjelstad, tlf 414 31 954

Om arbeidsgiveren

NORSIRK er et landsdekkende produsentansvarsselskap for elektriske og elektroniske produkter, batterier og emballasje. Norsirk (da Elretur) ble stiftet i 1998, og har vært en viktig og betydelig aktør i markedet siden oppstart. Norsirk samler inn, miljøsanerer og gjenvinner avfall på vegne av sine kunder. Selskapet drives non-profit, og har som ambisjon å bidra til høyest mulig utnyttelsesgrad av råvarene fra avfallet på vegne av kundemassen. Selskapet har i dag i underkant av 3000 kunder innen de forskjellige produsentansvarsordningene. Norsirk har et stort logistikksystem og henter avfall fra omtrent 2500 forskjellige hentesteder i hele Norge. Norsirk har avtaler om behandling av avfall med de største behandlingsoperatørene i Norge og Sverige.