@Dell

Innsamling med Dell og GK

Denne uka var Norsirk invitert til å stå sammen med Dell og samle inn elektrisk avfall hos deres kunde GK. Responsen var stor – ansatte ryddet både hjemme og på kontorene, og leverte til gjenvinning.

Dersom andre ønsker å arrangere slike innsamlings-stunt, stiller Norsirk gjerne opp med innsamlingsbur og «sikkerboks» til produkter som har et minne, hvor det er viktig å sikre at de kasserte produktene håndteres på en sikker måte.  Det er og mulig å invitere oss innom på forhånd – så kan vi holde et lite foredrag og fortelle om hvorfor (!) det er så viktig å levere inn EE-avfall, både for å kunne gjenbruke – men også for å føre kritiske råvarer tilbake i kretsløpet.

Dell og GK hadde både kaffe og boller til de som hadde ryddet opp – og det var mange smil å se på Ryen denne morgenen.

@norsirk

Lansering av nytt verktøy kun til Norsirks kunder

Bygg din egen bærekrafts-CV hvor du  samler og kommuniserer dine egne Co2-besparelser, sertifiseringer, produsentansvarene dere tar – samt bærekraftsmålene dere jobber med.

Norsirk ivaretar produsentansvar for elektrisk og elektronisk utstyr (WEEE), alle typer batterier, emballasjetypene glass, metall, plast, EPS, brunt papir og kartong, samt drikkevareemballasje, på vegne av nærmere 3000 kunder.

Norsirk har valgt å bli en del av den digitale plattformen BeCause, som skal hjelpe å samle, koordinere og kommunisere om Norsirks og våre kunders arbeid med bærekraft. Plattformen er og et verktøy for ESG- rapportering. Vi er den eneste aktøren i Norge som tilbyr tilgang til denne plattformen – som allerede er i bruk (eller i lanseringsfasen) i Danmark gjennom Elretur, i Sverige gjennom Elkretsen og i Finland gjennom Elker, alle sammen produsentansvarsselskaper i disse landene.

Vi står midt i både en klima- og naturkrise. EU er på ballen og kommer med regelverk for å møte disse krisene. Lovverkene som er kommet, og de som er på vei, krever mye av bedrifter og virksomheter i Europa, og det å være transparent og kommunisere samlet og redelig om det man gjør innen bærekraft, sertifiseringer, CO2-besparelser, etiske retningslinjer osv, vil bli viktig i årene som kommer.

Stig Ervik, administrerende direktør i Norsirk

Samle og dele

Bærekraft er et stadig mer sentralt arbeidsområde i det moderne forretningslandskapet, og vil være en nøkkelfaktor for suksess i fremtidens marked. Norsirk har inngått et strategisk samarbeid med BeCause, og benytter seg av en digital plattform for å samle all bærekraftrelatert kommunikasjon på ett sted.  Gjennom å tilgjengeliggjøre denne plattformen skal Norsirks kunder enklere kunne kommunisere arbeidet som gjøres på dette området. Verktøyet kan benyttes til å samle og dele informasjon ikke kun om produsentansvar, men all informasjon relatert til bærekraft. Plattformen vil bidra til å fremme transparente og ansvarlige praksiser for alle som har tilgang til det.

Hvordan skal du utnytte plattformen?

I løpet av august måned vil vi invitere til digitale seminarer hvor du kan lære å utnytte plattformen på best mulig måte. Da vil BeCause selv formidle mulighetene du har og komme med gode eksempler.
Dato og tidspunkt bli annonsert i starten av august.

Viktig med samarbeid

BeCause er glad for å ha Norsirk som en strategisk partner. Med den stadig økende mengden informasjon som er tilgjengelig, har BeCause jobbet hardt for å skape en løsning som hjelper selskaper med å formidle sin bærekraftsvirksomhet effektivt.

Kravene fra EU om bærekraftsrapportering sikrer at bedrifter rapporterer om deres miljømessige, sosiale og styringsmessige ytelse på en standardisert måte, noe som gjør det lettere for interessenter å vurdere selskapenes bærekraft. Ved å benytte vår plattform bidrar vi med et verktøy som gjøre denne jobben svært mye enklere.

Jahanzeeb Ahmed, Chief Commercial Officer hos BeCause.


Plattformen kan hjelpe deg hvis du planlegger å:

  • Måle og forbedre din sirkulære ytelse
  • Erstatte store mengder manuell datainnsamling og -behandling med et verktøy hvor all data samles
  • Overvåke bedriftens bærekraftsinnsats samlet på ett sted
  • Overvåke bærekraftsinnsatsen du gjør over tid
  • Skap innsikt i et stadig mer komplekst landskap med ESG
  • Tydeliggjør bedriftens forpliktelser og bidrag – både rundt sirkularitet og klimabesparelser
@Norsirk

Design for gjenvinning av fiberbasert emballasje 

Fiberbasert emballasje er et fornuftig valg av emballasje i mange tilfeller. Papp, papir og kartong har en av de høyeste gjenvinningsgradene av alle emballasjetyper. Det er anvendelig og rimelig til bruk i både transport- og salgsemballasje.

Fiberbasert emballasje kan deles opp i disse typene: 

  • Kartong 
  • Formstøpt (molded pulp) 
  • Bølgepapp  
  • Massivpapp  

Det er vanlig at emballasje består av flere ulike materialer. Hvis emballasjen har mer enn 50% fiberbasert innhold, som for eksempel en melkekartong, regnes den under kategorien fiberbasert. Men fiberbasert emballasje består alltid av andre komponenter enn bare naturlige fiber. Det kan være fyllmateriale, stivelse, lakk eller andre bindematerialer. Disse tilleggskomponentene vil påvirke gjenvinningsprosessen, og må derfor tas med i beregningen. En gyllen regel er jo høyere andel ren fiber, jo bedre kvalitet på gjenvunnet materiale. 4evergreen er en europeisk tversektoriell allianse med mål om å sikre gjenvinning på 90% av all fiberbasert emballasje i EU innen 2030. De har laget en veiledning på design for gjenvinning av fiberbasert emballasje som du finner her: https://4evergreenforum.eu/

Trafikklys-system for emballasjegjenvinning

4evergreen har fire kategorier for å måle gjenvinningsgraden. Disse fire går fra fullt gjenvinnbar til gjenvinnbare med betingelser, til ikke gjenvinnbar. Det er også inkludert en siste kategori som er ‘ukjent gjenvinningsgrad’. 

Veiledningen er strukturert på samme måte som RecyClass (veileder for plast), med et trafikklys-system som markerer hvilke typer tilsetningsstoffer, barrierer, blekk, og andre tilleggselementer som kan, eller ikke kan brukes. Ettersom fiberbasert emballasje har færre typer emballasje enn plast, er det lettere å lage infrastruktur for resirkulering. De ulike typene sorteres hver for seg, men har like krav med tanke på hvilke tilsetningsstoffer og tilleggsdeler som er kompatible med eller hindrer gjenvinning.  

Nedenfor gås det gjennom hvordan innhold og type stoffer i fiberbasert emballasje vil påvirke gjenvinningsprosessen, i tillegg til noen konkrete eksempler på hva som anbefales eller frarådes med tanke på gjenvinning.  

Tilsetningsstoffer 

For å få emballasjen til å fylle ønsket funksjon er det mye som kan legges til i prosessen når den fiberbaserte emballasjen lages. Noen eksempler på dette er fillers, farger eller OBA (optical brightening agents) og pigmenter som blant annet påvirker kvaliteten på trykk, gjennomsiktighet, gjenskinn og hvitfarge. Mange tilsetningsstoffer har som funksjon å gjøre fiberemballasjen mer robust ovenfor fuktighet. Blant annet wet-strength agents og sizing agents bidrar til dette. Det er imidlertid forskjell på om de beskytter permanent, eller bare over en begrenset periode. Sizing agents gjør også at fuktighet absorberes jevnt, noe som også er viktig for videre behandling av emballasjen ved trykk eller påføring av barrierer. Grease resistance agents og silicone treatement agents kan brukes til fiberemballasje som skal i kontakt med fett eller andre typer emballasje som ikke skal sitte fast i produktet det beskytter.  

Det er viktig å påpeke at selv om mange av disse tilsetningsstoffene ikke er skadelige for gjenvinningsprosessen eller farlige for miljøet, kan noen av dem være det, og i alle tilfeller er det best å bruke så lite som mulig samtidig som emballasjens funksjon ivaretas.  

Barrierer og laminater  

Ettersom fiberemballasje i seg selv ikke har solide nok barrierer som beskytter mot fuktighet, forurensning eller smitte av ulike former, blir emballasjen behandlet med barrier coating og plastbelegg. Dette belegget består som regel av enten PET, metallisk PET, eller PE.  

Hvis laminatet inneholder vannbaserte festemidler, kan det fjernes i gjenvinningsprosessen. Et annet mulig alternativ er å benytte laminat som enkelt kan fjernes av forbruker. Andre former for laminat som ble beskrevet ovenfor, kan trekke inn i fibrene og gjøre det vanskeligere å skille ut i gjenvinningsprosessen. Metallisk eller aluminiumbelegg brukes gjerne på innsiden av emballasjen, som for eksempel i melkekartonger, for å beskytte mot lys og lukt. Dette laget er som regel veldig tynt, 50 nanometer, og er kompatibelt med gjenvinning som betyr at det forstyrrer ikke gjenvinning, men reduserer fiber som kan gjenvinnes. 4evergreen nevner likevel at det fører til noen problemer med klebrighet etter gjenvinning, men at dette må testes og vil avhenge av mengde. Voksbelegg er eksempel på belegg som gjør emballasjen uegnet for gjenvinning ettersom voksen vil klumpe seg opp og feste seg i maskineriet.  

Blekk og lakk  

Ifølge 4evergreen er all blekk og lakk (som de har med) fullt kompatibelt med gjenvinning. Det finnes både oljebasert, løsemiddelbasert og vannbasert blekk og lakk. Blekk består av fargestoffer, bindere, tilsetningsstoffer og fortynningsmiddel. Fargestoffet er organiske eller syntetiske pigmenter, som blir bundet av polymer og slik fester det på emballasjen. Lakk har ikke pigmenter, og legges ofte til blekk under trykkprosessen for å regulere hvordan trykket blir seende ut.  

Gjenvinnere ønsker at UV-blekk og lakk reduseres ettersom UV-lakk ikke alltid er mulig å fjerne i gjenvinningsprosessen, noe som påvirker kvaliteten på det resirkulerte papiret.  

Festemidler  

Forsvarlig forsegling av fiberbasert emballasje lar seg ofte ikke gjøre kun ved bruk av bretteteknikker etc. Lim eller andre typer festemidler brukes derfor for å sikre at emballasjen beskytter produktet i tilfredsstillende grad. Det finnes et stort antall ulike typer festemidler, til forskjellig bruk.  

De fleste typer lim som bevarer klebrigheten ved bruk, for eksempel lim bak på klistremerker, eller den klebrige lille massen som blir brukt til å feste kredittkort eller sim-kort til papir, er ikke godt egnet til gjenvinning. Den er det som kalles pressure sensitive, og vil foringe kvaliteten på gjenvunnet papirmasse. Ideelt sett skal det brukes minst mulig festemidler på emballasjen, ettersom de ikke regnes som en del av materiale som kan gjenvinnes. Men hvis festemiddelet kan fjernes, bør det være designet slik at det er stort nok til å bli fanget opp av maskiner og tilrettelagt for enkel fjerning.  

Andre tilleggskomponenter 

Metallisert papir blir brukt for å få frem navn, logo eller gjøre emballasjen mer estetisk tiltrekkende. Det finnes metallisert PP og PET-laminater og -folie. Det anbefales å redusere bruk av slik plast, og heller benytte seg av andre metoder. Hvis hele emballasjeoverflaten er metallisert kan det være vanskelig for detektoren i gjenvinningsprosessen å fange opp om det er fiberbasert emballasje, og dermed unnlate at det blir gjenvunnet riktig. 

Andre tilleggskomponenter som plasttrekk, plast- eller metallkorker og -tuter til å helle fra, håndtak, RFID-brikke (ofte brukt som påklistret tyverialarm på mindre varer), med mer, kan være med å forringe gjenvinning. Det beste er om disse tilleggskomponentene er lette å fjerne fra hovedemballasjen og sorteres for seg. Plastkorker på melkekartonger og lignende er det tatt hensyn til i gjenvinningssystemet, og de trenger derfor ikke fjernes.  

Design for gjenvinning 

Et siste poeng for god design er å sikre at emballasjen kan tømmes eller rengjøres slik at det er minimalt med produktrester. Tilstrekkelig fjerning av rester kan hindre overdreven vekst av bakterier, som forårsaker smitte på ferdig gjenvunnet fiber, og forhindre tilkomst av insekter eller gnagere. Redusert mengde produktrester hjelper også på håndtering av avløpsvannet.  

Oppsummert er det best å bruke mest mulig ren fiber, med minst mulig tilsetningsstoffer, slik at den gjenvunne massen er renest mulig. Der dette ikke lar seg gjøre er en hovedregel å bruke minst mulig plast og laminater. Et eksempel er å ha produktet i en ren plastpose inni en kartong, istedenfor å laminere kartongen. Da kan plasten og kartongen gjenvinnes hver for seg, i renere fraksjoner. 

 

Dersom det er spørsmål til Norsirk om temaet, send gjerne en e-post til adm@norsirk.no

@norsirk

Norsirk blir hovedpartner i Loop

NORSIRK og LOOP – Stiftelsen for kildesortering og gjenvinning har inngått en avtale som innebærer at NORSIRK går inn som hovedpartner i LOOP fra 1. juli 2023.

 

Avtalen skal bidra til å styrke felles nasjonal informasjon om avfall, sikre oppslutning om returordningene og øke innsamlingen og kvaliteten på innsamlet materiale.

 

“Vi er veldig glade for at NORSIRK blir en del av LOOP og støtter vårt arbeid. Ved å samle krefter og samordne nasjonal kommunikasjon om kildesortering og gjenvinning får vi større gjennomslagskraft i arbeidet med å gjøre det enklere for folk og virksomheter å ta vare på ressursene, kildesortere og gjenvinne. Gode systemer for avfallshåndtering og harmonisert kommunikasjon til forbrukere og virksomheter er helt nødvendig dersom vi skal nå målet om 65% materialgjenvinning i 2035.”, sier Stine Helgeland, daglig leder i LOOP.

 

-Norsirk var en av gründerne av Loop, og vi er glade for nå å gå inn som hovedmedlem i stiftelsen med våre 7 myndighetsgodkjente produsentansvarsordninger, sier administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. -Vi går nå inn med alle fraksjonene, fordi vi har et håp og en ambisjon om at Loop i årene som kommer vil dekke mye av informasjonsplikten vi som returselskap er ansvarlige for. Ervik fortsetter: -Vi har tiltro til at vi kan få dette til sammen med de andre returordningene som også er en del av Loop-systemet, understreker Ervik, og gleder seg til å jobbe enda tettere med stiftelsen.

 

Om NORSIRK

NORSIRK er godkjent returselskap for Batterier og elektronikk, og emballasjeslagene plast, glass, metall, kartong og papp. NORSIRK samler inn og gjenvinner avfall fra hele Norge.

 

Om LOOP

LOOP er en ideell stiftelse som arbeider for å gjøre det enklere for folk og virksomheter å ta vare på ressursene. LOOP kommuniserer om kildesortering og gjenvinning i et helhetlig miljøperspektiv, og er en samarbeidsarena for kommunikasjon i avfalls- og gjenvinningsbransjen. LOOP inviterer til et bredt samarbeid, blant annet med returselskaper, næringsliv, organisasjoner, kommuner og andre for å levere ressurseffektive kommunikasjonsløsninger og tjenester.

 

@norsirk

Norsirk klar for drikkevare-emballasje

Norsirk har nå godkjenning fra Miljødirektoratet som produsentansvarsselskap for drikkevare-emballasje. Det betyr at alle som importerer eller produserer drikke – kan få sitt produsentansvar ivaretatt gjennom Norsirk.

-Å tilby kundene våre produsentansvar for alle ordningene de trenger dette på, er absolutt målet til Norsirk, sier administrerende direktør Stig Ervik. -Det er omfattende regelverk i dag – og med alt som kommer fra EU blir det enda mer å ha oversikt over. Derfor bygger vi på med enda flere produsentansvarsordninger hos Norsirk, slik at kundene våre skal få dekket alle sine behov på ett sted, sier Ervik.

Anastasiia Moldavska, som er fagsjef for ale typer emballasje hos Norsirk, er i gang med å forfatte en veileder til alle som trenger å få ivaretatt sitt produsentansvar på drikkevarer. -Det er økonomiske incentiver for å ta produsentansvar for drikkevareemballasje, og annerledes enn for vanlig emballasje, påpeker Anastasiia Moldavska.

-Vi kommer med informasjonsmateriale ila svært kort tid, slik at kundene våre skal få innsikt i hvordan akkurat dette produsentansvaret fungerer, sier fagsjefen.

Har du allerede behov for å få på plass en kontrakt om drikkevare-emballasje – ta kontakt på adm@norsirk.no – andre spørsmål tas med administrerende direktør Stig Ervik (907 70 700 / stig@norsirk.no ) eller kommunikasjonsdirektør Guro Kjørsvik Husby (99 500 518 / guro@norsirk.no)

Norsirk på plass i Arendal i August

Emballasjeplast blir tema når Grid Arendal og Norsirk inviterer til panelsamtale tirsdag 15. august kl 16-1645 under Arendalsuka. 

 

Om arrangementet

Bruken av plast øker, men hvem har ansvaret for å få bruken ned? Og hvorfor blir ikke mer emballasjeplast gjenvunnet?

Prisen og kvaliteten på plasten, samt de høye kostnadene ved å gjenvinne er noen av årsakene. FN ber oss stoppe snakken og begynne å handle, snart kommer den nye traktaten som skal løse plast forurensningen, men mens vi venter, hva gjør vi så?

Samfunnsbedriftene har klaget Norge inn til ESA for manglende implementering av revidert rammedirektiv for avfall. Hvordan går den saken?  Dette er noe av det vi ønsker å diskutere:  https://www.plastmilliarden.no/

Gjenvinnigsmålene som er satt – er det mulig å nå dem? Og er bare gjenvinning løsningen?

 

Medvirkende

  • Rasmus Hansson, Stortingsrepresentant, MDG
  • Ola Elvestuen, Stortingsrepresentant, Venstre
  • Signe Bunkholt Sæter, Bærekraftsdirektør, NorgesGruppen
  • Ieva Rucevska, Senior ekspert, plast, GRID-Arendal
  • Svein Kamfjord, 
Direktør Avfall og ressurs, Samfunnsbedriftene
  • Stig Ervik, Direktør, Norsirk