Livssyklusanalyser til besvær

– Mange av referansene til livssyklusanalyser provoserer meg, for resultatene er hypersensitive på faktorene som inkluderes og hvordan de vektes. Derfor blir de systematisk misbrukt av aktører som burde vite bedre, sier Anastasiia Moldavska, fagsjef for emballasje i Norsirk. Hun har nå fullført Emballasjeskolen med oppgaven «LCA: et pålitelig verktøy for produksjon og forbruk av bærekraftig emballasje, eller instrument for grønnvasking?».

Moldavska vet hva hun snakker om etter å ha skrevet doktorgrad om bærekraftsanalyse, samt både masteroppgave og eksamensoppgave om LCA, altså Life Cycle Assessment eller livssyklusanalyse på norsk.

– Hva vi skal med LCA? Jeg vil si at en analysene kan egne seg til å identifisere potensial for forbedring av det systemet som blir analysert eller at mange nok uavhengige studier innen et område kan danne grunnlag for policy. Stor fleksibilitet i utformingen er både positivt og negativt, men gir klare begrensninger for nytteverdien, sier Anastasiia.

Variasjon på 1000 prosent

I litteraturgjennomgangen tilknyttet oppgaven har hun lest mange forskningsartikler med analyser av biobasert plast. Moldavska fant blant annet ut at «Miljøavtrykket» kan variere med 1000 prosent fra land til land, basert på hvilke data og produksjonsmetoder som brukes, og miljøkriterier som legges til grunn og hvordan de vektes.

– Livssyklusanalyser misbrukes hele tiden, både med hensikt og av uvitenhet. Ja, de kan fungere som beslutningsstøtte, men bidrar i beste fall kun til sammenligning av produkter direkte innenfor samme studie. Det er for mange faktorer som skal vektes og tolkes til at analysene kan gi grunnlag for bransjestandarder, for eksempel innen emballasje, sier Moldavska. Et godt eksempel på misbruk av LCA resultater kan vi se nå i sammenheng med lobbyinnsatsen mot EUs Emballasjeforordningen, når selskaper finansierer LCA studier og bestiller LCA-resultater for å tvile policy og påvirke lovgivning.

Enkel LCA er feil LCA

I arbeidet med å komme fram til sammenlignbare beregninger av karbonfotavtrykk og miljøpåvirkning, peker noen aktører på at livssyklusanalyser vil gi oss grunnlaget vi behøver. Så enkelt er det ikke.

– Gode analyser krever store datamengder av god kvalitet. Det finnes ingen snarveier, og det hjelper ikke at forskere liker at resultatene «kommer an på» en rekke forutsetninger og forbehold. Det er for vanskelig å forholde seg til for de som er normale brukere, sier Moldavska.

Etterrettelig bruk av LCA, en umulighet?

Vitenskapelig holdbar anvendelse av livssyklusanalyser tilhører sjeldenhetene. Selv når faktorene kontrolleres. Fra arbeidet med oppgaven har Anastasiia plukket ut noen eksempler på hvor krevende LCA er:

  • Eksempelvis utføres oftest LCA-studier på en enkelt representant for en matvarekategori – men: Blant 80 pizzaer slipper den med lavest klimapåvirkning ut 1,58 kg CO2e/kg pizza, mens den med størst effekt slipper ut 6,31 kg CO2e/kg.
  • Når ett ekstra tonn plastavfall resirkuleres i stedet for å bli sendt til de alternative behandlingene (EUs blanding av deponi og forbrenning) kan besparelser i klimaendringer på systemnivå være mellom 1 009 og 2 714 kg CO2e/tonn polymeravfall (høyest for PET flasker). Resultatet avhenger av type polymer, datakvalitet for resirkulering av hver polymer, og hva det sammenlignes med. På produsentnivå (altså besparelsene som kan tilskrives brukeren av resirkulert polymer) kan besparelser i klimaendringer være mellom 147-1 493 kg CO2e/tonn resirkulert polymer kvantifisert sammenlignet med bruk av jomfruelig materiale.
  • Emballasjekompostering vs. energigjenvinning kan vise både høyere og lavere miljøavtrykk for kompostering. Det avhenger av energi-miks som brukes i LCA og antatt andel fornybar energi, med andre ord at kompostering blir mer miljøvennlig enn energiutnyttelse i områder hvor andel fornybar energi er høy.
  • Analysene krever store datamengder med god kvalitet (pålitelige, robuste, tidsrelevante, geografirelevante, teknologirelevante).
  • Mangel på relevante data av god kvalitet fører til en del estimeringer og antakelser om analyserte systemer. Derfor er det viktig at begrensninger og antakelser ikke favoriserer impliserte parter i resultater og konklusjoner.
  • Geografisk opprinnelse for data gjenspeiler energi-miks, transportdistanser og betydning av miljøkonsekvenser for en spesifikk region.
  • Ombruksemballasje reduserer avfallsmengder og bidrar positiv til ressursmangel miljøkategori, men kan samtidig øke CO2-utslipp i land med lange transportavstander. Derfor materialsammensetning, design, antall rotasjoner, transportparametere og EoL-behandling er avgjørende for miljøavtrykk, ikke kun klimagassavtrykk for ombrukemballasje.

Anastasiia Moldavska, fagsjef emballasje i Norsirk.

Alt henger sammen med alt

Sjelden passer uttrykket om at «alt henger sammen med alt» bedre enn når vi skal diskutere livssyklusanalyser. For emballasjen selv snakker vi om alle fasene, fra produksjon, via bruk, til avfallsbehandling. I tillegg hører det med å se på emballasjefunksjon, i form av produktsvinn, mattrygghet, med mer. På helt overordnet nivå kan vi snakke om økonomiske, sosiale eller miljømessige aspekter, og det sier seg selv at dette vil vektes ulikt i forskjellige land.

– Svakhetene ved livssyklusanalysene kan også ses på som en styrke. LCA-resultatene kommer alltid til å avhenge av alle valgene gjort i en konkret studie, og nettopp det gjør samtidig LCA til et fleksibelt og nyttig verktøy. Siden kombinasjon av disse faktorene varierer i hver studie, er alle LCA-resultatene riktige, men ingen av dem kan brukes som en absolutt indikator for miljøpåvirkning av for eksempel bæreposen. Rapporterte resultatene er riktige kun i henhold til valgene som ble gjort i den konkrete LCA-studien, sier hun.

Karbonpåvirkning vs. miljøpåvirkning

Eksisterende LCA-metoder mangler tre miljøkategorier som eksempelvis gir utslag i sammenligninger av plast: potensielle konsekvenser for biologisk mangfold; klimaendringer fra indirekte landbruksendring; og forsøpling og påfølgende generering av makro- og mikroplast.

For å redusere klimagassutslipp, vinner biobasert plast stadig mer popularitet med 90 prosent reduksjon i karbonpåvirkning sammenlignet med fossilbasert plast. MEN: Sammenlignet med fossilbasert PET er biobasert plast 1300 prosent mer skadelig med hensyn til endringer i landbruk og 890 prosent mer skadelig på vannbruk.

– Det forteller oss at en LCA for eksempel ikke kan besvare om vannbruk er mer eller mindre viktig enn energibruk. Disse begrensningene understreker hva LCA ikke er – allvitende beslutningstakingsverktøy – og minner oss om at LCA er en del av beslutningsprosessen som til syvende og sist er avhengig av at folk tolker, kontekstualiserer og handler på spekteret av informasjon de har til rådighet.

Tiltrekningskraft

Anastasiias interesse for LCA går altså tilbake til studiene, hvor hun først leverte masteroppgave om livssyklusanalyser på strømmaster framstilt av henholdsvis aluminium og kompositt. Doktorgraden tok for seg hvordan bærekraft kan analyseres og evalueres såkalt sustainability assessment. LCA evaluerer miljøaspekter, men bærekraftsanalyse forsøke å analysere samtidig både miljø, sosiale og økonomiske aspekter av et produkt, en prosess, en organisasjon eller et system.

– Disse oppgavene har trigga min interesse for å jobbe videre med å se på hvordan man faktisk analyserer og evaluerer bærekraft. Jeg synes det er viktig at de som har ansvaret for bærekraft og emballasjeutvikling kan forstå det store bildet hvis de benytter seg av LCA. Og at ikke alt er svart/hvitt, som i valget mellom engangs- og ombruksemballasje, for eksempel.

Student og foreleser

Emballasjeskolen har blitt arrangert av Emballasjeforeningen i mange år, og retter seg mot de som jobber med emballasje, på alle nivåer. Kurset strekker seg over et år, og inneholder 5-6 samlinger på 2-3 dager. Blant annet kan samlingene inneholde fabrikkbesøk.

– Her går vi i dybden på hele bredden av temaet emballasje. Kursansvarlig er Yngve Krokan, og forskjellige bidragsytere trekkes inn som foredragsholdere. Selv foreleser jeg faktisk om produsentansvar, og på det nye kullet har jeg min kollega Hege som elev, sier hun med et flir.

 

Og for de som måtte være i tvil om karaktersettingen på oppgaven: Det ble en A!


Hva er løsningen LCA-floka?

Som i mange andre sirkularitetsspørsmål ligger EU langt framme, og en rekke problemstillinger faller automatisk bort ved innføring av kravene til materialgjenvinning og resirkulerte materialer.

      • For å adressere mangel på tillit til LCA-resultater, anbefalte EU kommisjonen i 2021 bruk av Product Environmental Footprint (PEF) metodikk som er basert på livssyklusvurderinger.
      • Product Environmental Footprint Category Rules (PEFCR-er) er produktkategorispesifikke, livssyklusbaserte regler som utfyller generell metodologisk veiledning for PEF-studier.

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

Anastasiia og kollega Christine Ellingsen

Atea leverer på bærekraft

Og på Norsirks innsiktskurs om emballasjeoptimering skal du få høre mer om hvordan IT-bedriften jobber med emballasjeoptimering.

Theodor Gjelsten sitter sentralt i bærekraftsteamet til Atea, og han kommer på innsiktskurset og deler erfaringer Atea har gjort seg om å designe emballasje for gjenvinning, og hvordan de jobber med emballasjeoptimering.

Har du ikke meldt deg på innsiktsdagen enda? Det er enda ikke for sent. Følg lenka for å melde deg på.

 

PROGRAM:

Hvorfor er noe emballasje så vanskelig å gjenvinne?

Sted: Oslo Event Hub, Dronningensgate 4, 24. mai 2023 . Klokka 10-15.

 

Velkommen til konferanse! Vi starter med en introduksjon av dagens tema – samt en titt på hva skal til for å være compliant i dag.

 

Plastemballasje
Gjennomgang og konkretisering av hva som kan gjenvinnes og ikke kan gjenvinnes av plastemballasje, og hvordan arbeidet med optimering skjer på dette området.

 

Markedet for gjenvunnet plast
Stena Recycling gjenvinner store mengder plast, og de skal presentere hvordan markedet for gjenvunnet plast er i Europa og verden. Victor Rondahl er markedssjef på plast i Stena Recycling og kjenner godt til plastmarkedet.

 

Hvilken plastemballasje kan ikke materialgjenvinnes?
Jaari Saari fra Swerec/Stena Recycling presenterer utfordringene med den norske emballasjeplasten som kommer til anlegget i Sverige – og konkretiserer hva som skal til for at emballasjeplasten skal kunne gjenvinnes.

 

Emballasje i glass, metall og fiber
Hva er glass og metall sin rolle i sirkulærøkonomien? Og er det den fiberbaserte emballasjen som skal løse utfordringene med sirkulærøkonomi?

 

Optimeringseksempler fra kundene
Emballasjeoptimering er noe loven krever at importører/produsenter av emballasje skal jobbe aktivt med. Fem av Norsirks kunder presenterer hva de er i gang med, hva som er optimeringsgevinstene – og ikke minst læringspunktene på veien:
XXL ved Arve Remi Sehl
Komplett ved Ole Soleng
Atea ved Theodor Gjelsten
Biltema ved Lars Bye Snellingen
IKEA ved Finn Thore Petersen

 

Fremtidens emballasje – prioriteringer og fokus fremover i Norge og EU. Emballasjeforordning som ble foreslått vil, hvis vedtatt som det står nå, føre til store endringer for produsenter/brukere av emballasje.

 

Hvorfor må gjenvinnbarhet av plastemballasje testes?
Norner er et forskningssenter på plast, og et sertifiseringsorgan som kan teste og sertifisere gjenvinnbarhet av plast. Thor Kamfjord er direktør for bærekraft og skal fortelle hvorfor dette er viktig.

 

Emballasje og standarder Hvorfor skal vi snakke om standarder når vi snakker om emballasje? Sigridur Thormodsdottir fra Standard Norge gir en innføring om bærekraftig emballasje og standardiseringsarbeidet som pågår både i EU og Norge – og forteller om hvorfor produsentene må vite om pågående standardiseringsarbeid på dette området.

 

Ombruksemballasje
Ombruksemballasje er viktig både i dagens Avfallsforskrift og i direktivet fra EU – men hva ligger i begrepet? Og hvordan kan dere starte med dette selv?

Prinsipper og plastmilliarder

Samfunnsbedriftene har klaget inn Norge for brudd på EØS-reglene til ESA. De mener det er ulovlig å sende en milliardregning til forbrukerne. Stig Ervik i Norsirk er enig i mye av det som ligger i klagen – men understreker at prinsippene som ligger til grunn må gjelde alle produsentansvarsordninger – ikke kun der det er snakk om kostander ved håndtering av produsentansvar. 

Kronikken nedenfor står på trykk i Avfallsbransjen.no i dag (15.05.2023). Siden ikke alle Norsirks produsentansvarskunder og/eller eiere ikke har tilgang til denne nettsiden, presenterer vi Norsirks syn på saken også på egne nettsider. Bakgrunnen for saken ligger på Plastmilliarden.no

 

Skal prinsipper kun gjelde en part?

 

Kommunene/IKSene kan ikke opptre som «gatekeepere» og bestemme over produsentansvarsavfallet og hvor det skal ta veien, skriver Norsirk-direktør Stig Ervik.

 

Jeg er glad for at denne problemstillingen kommer opp. Norsirk har tidligere uttalt til Avfallsbransjen.no at produsentene på plastemballasje ikke betaler nok.  Jeg er enig i store deler av argumentasjon til Samfunnsbedriftene, og mener også selv det er et mangelfullt lovverk som undergraver produsentansvarsordningene i Norge.

Produsentene bør stilles ansvarlig for det kasserte produsentansvarsavfallet, i dette tilfellet plastemballasjen, slik rammedirektivet definerer dette, men det er også mye annet som må endres. Kommunene/IKSene kan ikke opptre som «gatekeepere» og bestemme over produsentansvarsavfallet og hvor det skal ta veien – i noen tilfeller går produsentansvarsavfall inn i kommunenes egne anlegg for eksempel, og returselskapene har ingen bestemmelsesrett.

Det som likevel er mest mangelfullt i Samfunnsbedriftenes fremstilling, er at den benyttede argumentasjonen kun brukes på produsentansvarsavfall som har en kostnad (negativ verdi), i dette tilfellet plastemballasje.

Avfallsforskriften kap. 7, som regulerer hvordan produsentene og kommuner skal opptre, har store mangler sett opp mot målet i det utvidet produsentansvaret (EPR) og kravene i rammedirektivet (direktiv 2018/851/EU). Her er Norsirk enig med Samfunnsbedriftene. Men, de samme målsetningen i EUs utvidede produsentansvarsordninger (EPR) og rammedirektiv artikkel 8, gjelder også for EE- avfall, hvor produsentansvarsavfallet på de mange avfallsfraksjonene ofte har positiv verdi, og her er ikke Samfunnsbedriftene på banen.

Flere og flere kommuner setter ut innsamling og gjenvinning av EE-avfall på anbud for å få høyest mulig økonomisk verdi ut av et produsentansvarsavfall. Da sitter kommuner og IKSer med pengestrømmer de ikke skulle ha hatt, ref. rammedirektivet. Det nevnes ikke fra Samfunnsbedriftene at produsentansvarsavfallet /produsentene subsidierer de kommunale avfallsselskapene, men det er vel like mye et lovbrudd den veien som den motsatte? Det er viktig å belyse hele problemstillingen rundt eierskap og ansvar til produsentansvarsavfall når klagen skal behandles hos ESA.

Avfallsforskriftens kapittel 1 pålegger kommuner og forhandlere å ta imot kasserte EE-produkter, ikke produsentene. Kommunene er pålagt å levere til de godkjente produsentansvarselskaper og får betalt for den jobben de gjør som går utover det som er pålagt i forskrift. Det vil si, de får betalt for en sortering og en opplastning til EE-selskapenes transportører. Utfordringene med lovverket er at kommunen også har en annen mulighet enn å levere til returselskapene, grunnet råderetten de har over produsentansvarsavfallet, jamfør forurensingsloven.

Tilbake til prinsippene. Så lenge kommunen/IKSet har muligheten til å kortslutte produsentansvaret/sirkulærøkonomien (gjennom råderetten) og lage sine egnebestemte og ulike sorteringsordninger for hvordan eksempelvis plastfraksjonen skal kildesorteres og behandles, så vil produsentansvaret for plast måtte bli delvis subsidiert av kommunene. Årsaken er at ingen returordning vil åpne for at kommuner/IKSer kan beslutte hva de selv vil og så betale for løsningene – uten at returselskapet har noen bestemmelsesrett over produsentansvarsavfallet.

Vi i Norsirk har i flere år jobbet for å få eierskap og eller pålagt ansvar for produsentansvarsavfallet. Det kan ikke være tvil om at f.eks. elektronikkprodusentene, gjennom produsentansvarsordningene, har bedre kunnskap om hvor og hvordan man skal miljøsanerer, sortere og gjenvinne råvarene i elektronikken, enn hver enkelt kommune har på dette feltet.

Likevel åpner norske myndigheter for at kommunene kan ta ansvar for hvor EE-avfallet skal miljøsaneres og gjenvinnes. Jeg synes det er skuffende at Samfunnsbedriften ikke bryr seg om denne problemstillingen, men kun ser på utfordringene rundt plastemballasjen.

Uansett er ikke løsningen å gå til søksmål mot «regelverket», i hvert fall ikke når vi vet at de nye produsentansvarsordningene komme på løpende bånd fra EU. De nye ordningene er forordninger dvs ordlyden blir gjeldene slik den utformes fra EU. Det betyr at løsninger på disse utfordringer ligger i det som kommer fra EU. Saken fra Samfunnsbedriftene kan derfor se litt ut som å «å slå inn åpne dører». Løsningen ligger allerede i forslaget til den nye Emballasjeforordningen. Her varsles betydelige endringer for alle parter sett opp mot dagens avfallsforskrift kapittel 7

Vi bør snarest mulig komme sammen alle parter/ aktører og danne arbeidsgrupper opp mot hver av de nye produsentansvarsforordning og se på de implikasjoner og endringer som må gjøres for at vi skal nå våre gjenvinningsmål. Søksmål er ikke veien å gå.

Et siste apropos: Samfunnsbedriftens priser kommunenes kostnader i forbindelse med plastemballasjen til en milliard kroner som dekkes gjennom renovasjonsgebyret. Når dette endres i ny emballasjeforordning, (jeg tror forordningen kommer før ESA søksmålet er avgjort,) så må vi som forbrukere forvente å betale en milliard mer når vi kjøper produkter med plastemballasje, men da bør vi som forbrukere samtidig betale en milliard mindre (!) i renovasjonsgebyr til våre kommuner. Jeg ser frem til en revisjon av dette regnestykket, ovenfor forbrukere & innbyggere!

Jeg frykter nemlig at den milliarden «forsvinner» og renovasjonsgebyret forblir det samme.

 

Nye krefter på plass i Norsirk

Fra mai styrket Norsirk laget med to nye ansatte. Trond Espen McDonald Bygland og Thomas Høie skal bidra til at Norsirk forsetter å levere høy kvalitet på de tre  produsentansvarsordningene selskapet er godkjent for, samt selvfølgelig compliance til alle kundene.

 

Trond Espen blir en del av emballasjeteamet i selskapet, og han har god kjennskap til fagområdet fra før. Han har jobbet i Geminor de siste årene, med ansvar for nedstrøm på fraksjonene papp/papir og plast. Han har og lang erfaring med å jobbe med eksport av avfall og alt det innebærer – og skal ta mye av ansvaret med det arbeidet.

 

Thomas er ansatt som forretningsutvikler i Norsirk, og skal sørge for at selskapet ivaretar de nye kravene som kommer fra EU og med kravene fra våre kunder, – med gode fremtidsrettete teknologiske løsninger.  Regelverksendringene i EU vil medføre mye ny-utvikling hos Norsirk, både teknisk, kvalitetsmessig og faglig – og der kommer Thomas til å ha en nøkkelrolle. Han har mange års erfaring fra IT/telekom-bransjen i ulike roller, og har de senere årene jobbet aktivt med forretningsutvikling.

 

Stig Ervik er godt fornøyd med å få nye folk inn i kontorgangene på Helsfyr. -Å få nye folk inn i gangene er alltid positivt for hele selskapet, det skaper en ny dynamikk og setter i gang nye tankeprosesser, mener direktøren. -Både Trond Espen og Thomas kommer med mye relevant erfaring som skal omsettes i Norsirk, og det gleder jeg meg til å se gevinstene av, smiler Stig Ervik.

Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

En av hovedoppgavene til fagsjefene i Norsirk er å holde seg i forkant av utviklingen på sine områder. I mai 2022 arrangerte vi et emballasjekurs for å oppdatere kunder og samarbeidspartnere på utviklingen og kravene innenfor emballasjeoptimering, avfallsreduksjon og miljøgifter.

Meld deg på årets utgave, Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023
Program

Produsenter og importører av emballasje plikter å rapportere om sitt arbeid innen emballasje optimering og avfallsreduksjon til Miljødirektoratet. Gjennom en spørreundersøkelse blant kundene sine samler  Norsirk nødvendige data i en felles rapport, og  målet med seminaret var å øke kunnskapen og skape  engasjement for datainnsamlingen til årets rapport. Temaene for kurset faller innunder produsentansvaret som norske bedrifter er pålagt å ta for å kunne  bidra til å nå FNs bærekraftsmål og EUs ambisjoner om  sirkulærøkonomi. I tillegg spiller reduksjon av  karbonfotavtrykket en avgjørende rolle for konkurranse evnen i næringslivet.

Produsentansvar og avfallsforskriften

Fagsjefen for emballasje i Norsirk, Eva  Therese Maritdatter, innledet om produsentansvar og  avfallsforskriften, hvor kapittel 7 regulerer  emballasje.  Forskriftens formål er å redusere miljøproblemer  forårsaket av emballasje når det brukes og når det blir avfall, samt å øke ombruk og materialgjenvinning. Dette kan oppnås gjennom en rekke tiltak.

Eva peker spesielt på krav til utforming og design av emballasjen for å optimalisere for gjenvinning:

  1. Krav til emballasje: Optimal vekt og volum, egnet for ombruk eller materialgjenvinning, minimalt innhold av skadelige og farlige stoffer.
  2. Krav til at emballasjen egner seg for ombruk og til slutt gjenvinning.
  3. Egnethet for sirkularitet: Materialgjenvinning, energiutnyttelse, kompostering, bionedbrytbar emballasje.

EU-standarder

I dag finnes det seks harmoniserte CEN-standarder, som omhandler minimering, ombruk og gjenvinning. Disse er fra 2004 og vil mest sannsynlig bli påvirket av endringer i emballasjedirektivet. Hvis  emballasjen samsvarer med gitte harmoniserte standarder offentlig gjort i EU eller nasjonale standarder regnes de grunnleggende kravene i vedlegg 1 som overholdt. Hun anbefaler våre Norsirk-kundene å være medlem i Emballasjeforeningen fordi dette er komplekse  temaer å ha full oversikt over på egenhånd. Ett eksempel er EU-krav sett opp mot nasjonale krav.

Avfallsforskriften kapittel 7 – §7- 6: Plikt til avfallsforebygging

Produsenter skal arbeide for avfallsforebygging og iverksette helhetlige tiltak før emballasje blir  avfall. Disse skal redusere avfallsmengde, innholdet av  skadelige stoffer i emballasjen og minimere skadelige virkninger av avfallet på miljøet og mennesker.

Miljødirektoratet kan fastsette nærmere retningslinjer for arbeidet med avfallsforebygging. Det har de ikke gjort per nå.

Rapporten som Norsirk skal levere årlig baseres på data fra kundene, og inneholder informasjon om:

  • Innsats for og resultater av avfallsforebygging
  • I hvilken grad de grunnleggende kravene til emballasje møtes
  • Oversikt over tiltak, kompetanse og informasjon
  • Utviklingen i emballasjemengde sammenlignet med foregående år
  • Videre planer for avfallsforebygging

Produsentens plikter

Videre hadde Hege Rooth Olbergsveen, seksjonsleder seksjon for sirkulærøkonomi i Miljødirektoratet en gjennomgang av deres forventninger til produsenter. Hun snakket om EUs grønne giv og hvorfor sirkulær økonomi er så viktig for å nå FNs bærekraftsmål, redusere klimautslipp, redusere press på miljø og råvareuttak, samt for å bygge norsk og europeisk økonomi.

EUs overordnede visjon er at all emballasje skal være designet for kostnadseffektiv ombruk og materialgjenvinning i 2030, og det innebærer nye skjerpede europeiske krav. Miljødirektoratet holder også på å utarbeide nye anbefalinger for materialgjenvinning i Norge. I et nøtteskall skal produsentansvaret støtte opp om en sirkulær økonomi, overholde EU-krav og være fremtidsrettet og robust.

Gjenvinning og miljøgifter

Ordet gikk så over til Leif Karlsson, VD i plastgjenvinningsselskapet Swerec. Karlsson redegjorde for hva som skjer videre med fraksjonene i deres anlegg, mens Hans Peter Arp, fra Norges geologiske undersøkelse tok for seg miljøgifter i emballasje og ga råd om hvordan produsenter bevisst kan redusere miljøgiftene i emballasjen sin. Han viste også til forskning og forklarte kjemiske egenskaper av ulike giftstoffer som brukes eller har blitt brukt i emballasje.

Bærekraftig emballasje

Anastasiia Moldavska, bærekraftsansvarlig i Norsirk (Fagsjef emballasje fra 2023), snakket om bærekraftig emballasje og EUs Handlingsplan for sirkulær økonomi. Hun forklarte  flere tiltak der produsentene kan bidra, som reduksjon av overemballering og emballasjeavfall,  bedre  design for ombruk og gjenvinning, reduksjon av  komplekse  emballasjematerialer, reviderte merkingskrav av  emballasje, reviderte regler for emballasje for  matkontakt og for drikkevarer. Moldavska gikk til slutt gjennom hvordan  produsenter kan gjøre ulike typer emballasje, som papp, glass,  metall og plast mer gjenvinnbare. Dette inkluderer ulike tiltak knyttet til produkt, material, design,  størrelse, farge og dekor.

Dette er grundig behandlet i rapporten Norsirk sendte Miljødirektoratet i 2021 (den kan leses på Norsirk.no)

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023

PODKAST: Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Anastasiia Moldavska og Christine Ellingsen

Podkast: Hva er bærekraftig emballasje?

Hør Norsirks emballasjespesialister drøfte produksjon, bruk og gjenbruk/gjenvinning av emballasje, og hvordan det hører hjemme i den sirkulære økonomien.

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

I podkasten møter du vår fagsjef på emballasje, Anastasiia Moldavska, og rådgiver Christine Ellingsen. De har begge mye nyttig innsikt for de som designer emballasje, de som bestiller den, og de som bruker den.

Her er noe av det som blir gjennomgått i podkasten:

  • Hva er bærekraftig emballasje
  • Hva er avfallshierarkiet
  • Hvordan jobber aktørene for å sikre riktig emballasje på produkter
  • Hvordan bidrar teknologi til å endre bransjen
  • Hva er emballasjeforordningen
  • Hvor gjenvinnbar er egentlig plast
  • Hvordan må forretningsmodeller endres for å bidra til en mer miljøvennlig produksjon og innsamling

Du finner podkasten hos Lørn Tech, med både lyd- og videoopptak

Hvis du for eksempel vil finne episoden på Spotify, søker du på «Lørn» og navnet til vår kollega du vil høre, i dette tilfellet «Anastasiia»/«Christine»

 

De som jobber med emballasje bør også se nærmere på:

KURS: Innsiktskurs om emballasje 24. mai 2023 – meld deg på

WEBINAR: Emballasjekurset 2022 – oppsummering og opptak

PDF: Emballasjeoptimeringsrapporten 2022 (pdf til nedlasting)

PDF: Fremtidens emballasjehåndtering (artikler og pdf til nedlasting)

Blogg: EUs nye emballasjeforordning – hva betyr de nye bærekraftskravene?

Blogg: Hvilke emballasjeplikter har du i dag?

Blogg: Design emballasje for ombruk

 

 

Compliant for tredje år på rad

– Nok et år leverer Norsirk som vi skal, smiler administrerende direktør i Norsirk, Stig Ervik. Han er godt fornøyd med å levere gode resultater tilbake til kundene som får ivaretatt produsentansvaret sitt hos Norsirk.

Det er klart det er krevende å ivareta samtlige forpliktelser innen såpass krevende produsentansvarsordninger som det vi hjelper kundene våre med, påpeker Ervik.

– Det er mange problemstillinger som vi må håndtere, alt fra innsamlingen og gjenvinningen, til utfordringer med brann-tilløp som vi ser stadig oftere på grunn av batterier med restenergi i avfallsstrømmene. Han påpeker at forurensing og plast i havet også er noe Norsirk, sammen med produsentene, skal ta på alvor, og forteller at returselskapet jobber vi opp mot departementet med å dele erfaringer og kunnskap.

– I tillegg er det fortsatt slik at vi er i en utfordrerposisjon når det gjelder produsentansvar på emballasjefraksjonene, og hvordan vi skal jobbe side om side med aktører som har vært på markedet i årevis har vel egentlig ikke gått seg helt til enda, påpeker han.

Norsirk sørger fortsatt for innsamlingen og gjenvinningen av husholdningsplasten i Oslo, og samarbeider godt med Oslo REG.

-Likevel er det krevende å være en forholdsvis liten aktør og så ta på seg kostnadene ved å gjenvinne husholdningsplasten fra Oslo, sier Ervik. -Men, vi får det til, og totalt leverer vi på emballasjeplast en gjenvinningsgrad på hele 37%. Fortsatt best i klassen der – smiler direktøren.

Ellers vil Ervik trekke frem det høye ombruket av elektriske produkter som Norsirk står for, sammen med sine partnere.

-Vi kommer også med nye samarbeidspartnere og konsepter i løpet av 2023 for mer ombruk, røper frøyværingen. -Norsirk tar ombruk på alvor, vi var først ute med ombruk av både hele produkter og komponenter – og skal fortsette å vokse på dette området, lover Stig Ervik.

 

Harddisker sortert ut for å slettes, testes og ombrukes, på Stena Recycling sitt anlegg på Ausenfjellet.

 

 

Oppdatert 8. mai 2023 pga feil i teksten.

Hvorfor må gjenvinnbarhet av plastemballasje testes?

For å oppnå målene som er satt i EU om mer gjenvinning av emballasjefraksjonen plast, må de som produserer emballasjen snakke med de som gjenvinner plasten.
Ingen kommer i mål med mer materialgjenvinning dersom emballasjeplasten som benyttes ikke er gjenvinnbar.
For å få hjelp til å velge riktig emballasjeplast kan det være greit å teste gjenvinnbarheten på plasten – og det kan Norner hjelpe med, som er et forskningssenter på plast med hovedkontoret lokalisert i Porsgrunn. Thor Kamfjord er bærekraftsdirektør i Norner og kommer til Norsirks innsiktskurs om emballasje for å fortelle mer om hvordan de jobber og hva det innebærer å sertifisere gjenvinnbarheten av plast.

Påmeldingen er åpen – og du melder deg på ved å klikke her.

Hvilke plikter har du i dag?

Svært mange er ikke klar over hvilke krav som stilles dem som importør av produkter med emballasje. Det er ikke fritt frem hvor mye emballasje som benyttes – eller hvilken type emballasje som benyttes – og det er den som setter produkter med emballasje på det norske markedet som har ansvaret.

Emballasje kan kun omsettes i det norske markedet dersom den oppfyller de grunnleggende kravene i vedlegg I til avfallsforskriftens kapittel 7. Nedenfor har vi plukket ut noen av punktene du må levere på allerede i dag.

  • Ikke bruk unødvendig mye emballasje – forskriften påpeker at: volum og vekt begrenses til det minimum som kreves for å sikre det nødvendige sikkerhets-, hygiene- og godtakelsesnivå med hensyn til det emballerte produktet og for forbrukeren.*
  • Design emballasjen for gjenvinning. Sirkulærøkonomi gjelder også for emballasjebruk, og uansett om det er snakk om plast eller fiber, glass eller metall – så skal du sørge for at emballasjen utformes, framstilles og markedsføres på en slik måte at den kan brukes på nytt eller gjenvinnes, herunder materialgjenvinnes, og at dens miljøvirkninger reduseres til et minimum ved disponering av emballasjeavfallet eller av restprodukter fra håndtering av emballasjeavfallet.

 Det er viktig å være klar over at dette ikke er et valg man har eller noe man bør markedsføre at man gjør (med fare for å havne i grønnvaskingskategorien – les mer her ) – det er lovpålagt i avfallsforskriften, og handler derfor om etterlevelse (compliance).

Trenger du mer informasjon om kravene som stilles deg som setter varer på det norske markedet? Norsirk kjører kurs 24. mai – mer om kurset og påmelding her kan du lese her. 

*Avfallsforskriften kapittel 7, vedlegg I – fra Lovdata.

Se programmet og meld deg på innsiktskurset om emballasje

Nedenfor ses programmet for den 24. mai. Alle som setter produkter med emballasje på det norske markedet har en del forpliktelser knyttet til emballasjen som benyttes (les mer her), det anbefales derfor å melde seg på og lære om hvilke krav som stilles og hvordan man kan komme i mål for å være «compliant».

Meld deg på her

 

Hvorfor er noe emballasje så vanskelig å gjenvinne?

Sted: Oslo Event Hub, Dronningensgate 4

 

  •  Velkommen til konferanse! Vi starter med en introduksjon av dagens tema – samt en titt på hva skal til for å være compliant i dag.
  • Plastemballasje
    Gjennomgang og konkretisering av hva som kan gjenvinnes og ikke kan gjenvinnes av plastemballasje, og hvordan arbeidet med optimering skjer på dette området.
  • Markedet for gjenvunnet plast
    Stena Recycling gjenvinner store mengder plast, og de skal presentere hvordan markedet for gjenvunnet plast er i Europa og verden. Victor Rondahl er markedssjef på plast i Stena Recycling og kjenner godt til plastmarkedet.
  • Hvilken plastemballasje kan ikke materialgjenvinnes?
    Jaari Saari fra Swerec/Stena Recycling presenterer utfordringene med den norske emballasjeplasten som kommer til anlegget i Sverige – og konkretiserer hva som skal til for at emballasjeplasten skal kunne gjenvinnes.
  • Emballasje i glass, metall og fiber
    Hva er glass og metall sin rolle i sirkulærøkonomien? Og er det den fiberbaserte emballasjen som skal løse utfordringene med sirkulærøkonomi?
  • Optimeringseksempler fra kundene
    Emballasjeoptimering er noe loven krever at importører/produsenter av emballasje skal jobbe aktivt med. Fem av Norsirks kunder presenterer hva de er i gang med, hva som er optimeringsgevinstene – og ikke minst læringspunktene på veien:
    – XXL ved Arve Remi Sehl
    – Komplett ved Ole Soleng
    – Atea ved Theodor Gjelsten
    – Biltema ved Lars Bye Snellingen
    – IKEA ved Finn Thore Petersen
  • Fremtidens emballasje – prioriteringer og fokus fremover i Norge og EU. Emballasjeforordning som ble foreslått vil, hvis vedtatt som det står nå, føre til store endringer for produsenter/brukere av emballasje.
  • Hvorfor må gjenvinnbarhet av plastemballasje testes?
    Norner er et forskningssenter på plast, og et sertifiseringsorgan som kan teste og sertifisere gjenvinnbarhet av plast. Thor Kamfjord er direktør for bærekraft og skal fortelle hvorfor dette er viktig.
  • Emballasje og standarder Hvorfor skal vi snakke om standarder når vi snakker om emballasje? Sigridur Thormodsdottir fra Standard Norge gir en innføring om bærekraftig emballasje og standardiseringsarbeidet som pågår både i EU og Norge – og forteller om hvorfor produsentene må vite om pågående standardiseringsarbeid på dette området.
  • Ombruksemballasje
    Ombruksemballasje er viktig både i dagens Avfallsforskrift og i direktivet fra EU – men hva ligger i begrepet? Og hvordan kan dere starte med dette selv?