@Norsirk

73,5 kilo gull inn i kretsløpet igjen

Det samme gjelder 1147 tonn med kobber, 19 957 tonn jern, 1105 tonn aluminium og 408 kilo sølv. Og det er noen av grunnene til at produsentansvar er viktig.

Første april er fristen for rapportering til Miljødirektoratet på produsentansvarsordningene batterier og emballasje. Når tallene er rapporterte skal de kontrolleres hos direktoratet – før de legges ut offentlig og blir en del av den norske statistikken som skal rapporteres til EU. Tallene er sendt inn fra teamene i Norsirk nå, og selv om resultatene ikke er offentlige enda, er teamene hos Norsirk som setter sammen rapportene godt fornøyde med innsamlings- og gjenvinningstallene for 2022.

Rapporteringen på produsentansvaret for EE var allerede i januar. De tallene er nå offentlige, og vi vil gjerne dele resultatene og ikke minst betydningen av resultatene våre.

1151 turer rundt jordkloden pr år

Miljøsaneringen, gjenbruket og gjenvinningen av EE-avfall førte til at 46 154 872 kilo Co2 ble spart av Norsirks kunder. Det tilsvarer 36 248 230 kilometer med bilkjøring, som igjen tilsvarer å kjøre rundt ekvator 1151 ganger. Gjenvinning – og gjenbruk – av materialer fra kasserte elektriske produkter gir stor klimagevinst.

Compliance

Gjennom å ta produsentansvaret ditt gjennom Norsirk er du compliant på Avfallsforskriftens kapittel 1, 3 og 7. Gjennom å kunne ta ansvar for elektriske produkter, alle typer batterier og emballasjetypene glassemballasje, metallemballasje, plastemballasje, papp og kartong – har du ett kontaktpunkt som løser svært mange krav i Avfallsforskriften. Norsirk har vært alene om å levere på myndighetenes krav om et materialgjenvinningsnivå på emballasjeplast siden forskriften kom i 2020, og forventer å ligge på et nivå rundt 37 % for 2022 også – godt over minimumskravet på 30% materialgjenvinning av emballasjeplast. Norsirk er også eneste returselskap som er godkjent for samtlige av disse produsentansvarsordningene.

Gjenbruk

Norsirk hatt en stabil gjenbruksprosent av brukte EE-produkter de siste årene. Ombruksvolumet totalt for 2022 var på 1 633 859 kg. Det tilsvarer vekten av i overkant av 27 000 vaskemaskiner, eller nesten 900 000 laptopper. Norsirk jobber tett med partnere som har industrielle løsninger for gjenbruk, og da blir volumene fort store. På hvitevarer er det særlig samarbeidet i Bergen med BIR og Electrotec som får opp gjenbruket på store hvitevarer. Innen IKT er det Norsirk sammen med partnere som Foxway, OPT, OsloKollega , Power og Atea som sørger for at vi oppnår resultatene vi gjør.

Produsentansvar og gjenvinning i årene som kommer

På grunn av krig i Ukraina, geopolitisk uro og dermed mer proteksjonisme hva gjelder tilgang på råvarer og ressurser, sammen med klimakrise og det grønne skiftet – er EU i sine fremlagte nye direktiver og forordninger svært opptatt av å gjenvinne mer av det meste – og ikke minst å beholde ressursene innad i EU. Forslagene om nytt batteridirektiv, Critical Raw Materials Act, Right to Repair og også direktivet om Packaging gjenspeiler alle at det kommer flere krav til produsentene og produsentansvarsordningene i tiden som kommer. Allerede 24. mai inviterer Norsirk til kurs om hvordan det nye direktivet for emballasje ser ut (slik det er presentert nå) slik at alle som benytter emballasje skal vite hva som ligger i løypa, og kan ha tid til å forberede seg.  Påmeldingen er allerede i gang – og det gjør du her; https://info.norsirk.no/kurs/emballasjegjenvinning

Trenger du tilgang til disse merkene?

Kildesorteringsmerkene egner seg både til merking av avfallsbøtter og kildesorteringsløsninger – og til merking på emballasje for å guide til rett kildesortering. Mer om hvordan du bruker merkene, hvor du får fatt i de og prosessen rundt hvordan de ble til finner du på Loop sine sider.

Den nasjonale merkeordningen for kildesortering består i dag av 84 forskjellige sorteringsmerker og legger opp til en harmonisert farge- og symbolbruk. For å få tilgang til selv å bruke merkene må Loop kontaktes, ved Olga Korkasheva, som er ansvarlig både for  Sortere Bedrift og Nasjonal merkeordning for kildesortering. Hun nås på olga@loop.no 

Les om 3-årsjubileumet for merkeordningen her: https://loop.no/feiring-av-den-nasjonale-merkeordningen/

 

 

Design for ombruk (design for re-use) 

Ombruksemballasje er definert i Avfallsforskriften kap.7 som emballasje som er utformet og brakt i omsetning med den hensikt å kunne brukes flere ganger til sitt opprinnelige formål.

Det er forskjell på ombruksemballasje som et offisielt begrep i forskrifter og forordninger og gjenbruk som brukes til å beskrive forlengelse av emballasjes liv (som ikke er designet til å brukes på nytt, men blir brukt flere ganger allikevel), f.eks. bruk av bananesker til flytting. For at det skal kalles ombrukbar emballasje må emballasjen blant annet være designet med hensikt for ombruk med et visst antall rotasjoner med eventuelt kvalitetskontroll og vask. Eksempler kan være plastkasser eller trepaller som blir brukt om og om igjen i transport.

EUs krav til ombrukbar emballasje 

Selv om ombruk står høyere i avfallshierarkiet enn materialgjenvinning, har ikke Norge hatt mål for ombruk i motsetning til materialgjenvinning. I forslaget til ny Emballasjeforordning som diskuteres av Europaparlamentet og Rådet, foreslår EU å sette målkrav til ombruk for ulike typer emballasje, f.eks. emballasje til store hvitevarer, drikkeflasker, transportemballasje som paller og plastkasser, og emballasje for netthandel, med unntak for selskaper som har mindre enn 1000 kg av emballasje årlig. Emballasjeforordning skal promotere utvikling av ombruks- og påfylls-emballasje ved å sette krav til ombrukssystemer og påfyllsstasjoner i EU og Norge.

Som produsent eller importør er det ikke alltid like lett å vite om emballasjen kan kalles ombrukbar. EUs forslag til forordning har åtte betingelser som må oppfylles for at emballasjen skal kalles ombrukbar.

  1. Den er utformet, designet og markedsført med mål om ombruk eller etterfylling
  2. Den er utformet og designet for å gjennomføre så mange runder eller rotasjoner som mulig under normale bruksforhold
  3. Den kan tømmes eller losses uten skade på emballasjen, slik at skaden forhindrer ombruk
  4. Den er i stand til å tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som det sikres samsvar med gjeldende sikkerhets- og hygienekrav;
  5. Den kan settes i stand igjen, samtidig som den opprettholder sin evne til å utføre sin tiltenkte funksjon
  6. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt samtidig som kvaliteten og sikkerheten til det emballerte produktet opprettholdes og tillater merking og informasjon om egenskapene til produktet og på selve emballasjen, inkludert evt. relevante instruksjoner og informasjon for å sikre sikkerhet, tilstrekkelig bruk, sporbarhet og holdbarhet av produktet
  7. Den kan tømmes, losses, fylles på nytt eller lastes på nytt uten risiko for helsen og sikkerheten til de som er ansvarlige for å gjøre det
  8. Den oppfyller kravene som er spesifikke for resirkulerbar emballasje når den blir til avfall.

Mål om ombrukbar emballasje

EUs forslag til forordning presenterer også noen mål knyttet til ombruk. Fra 2030 har de fleste kategorier sine mål, som vil øke, av og til betraktelig, i 2040.

For eksempel skal produsenten og leverandøren av drikkevarer passe på at 10% av disse produktene finnes i ombrukbar emballasje innen 2030. Det innebærer også at et system for ombruk eller påfylll er etablert for de nevnte produktene. Fra 2040 økes dette kravet fra 10% til 25%.

Et annet eksempel er transportemballasje, i form av foldbare plastkasser, plastpaller, tønner etc. Her er kravet 30% innen 2030 og 90% innen 2040. Mye transportemballasje er allerede ombrukbar, og betingelsene for å lage denne emballasjen ombrukbar er enklere enn for andre kategorier. Et siste eksempel er transportemballasje for netthandel. Da skal 10% av transportemballasjen være ombrukbar innen 2030, og 50% innen 2040.

Alle målene finnes under artikkel 26 i forslaget til forordningen. Her er det flere krav for emballasje for mat, gruppeemballasje og emballasje brukt for oppbevaring. På samme måte som emballasjemengder regnes ut i dag, vil også disse tallene basere seg på kalenderår. Innen utgangen av 2028 skal Kommisjonen fastsette detaljert metodikk for hvordan ombrukbar emballasje skal måles og rapporteres.

Hvordan designer man for ombruk?

Det finnes ulike veiledere for design for ombruk. For de som skal designe eller produsere, men også selge slik emballasje eller ombrukssystemer til emballasjen, kan man ta en titt på veileder fra Det Nederlandske institutt for bærekraftig emballasje (KIDV) (LINK https://kidv.nl/design-guidelines-for-reuse-wef). Hovedpoenget er å komme frem til gode alternativer som i stor skala kan erstatte engangsartikler.

Det er viktig å vurdere om designet er økonomisk lønnsomt, blant annet gjennom standardisering og mulighet for effektiv ombruk. Designet bør også være sosialt inkluderende, altså lett å bruke for alle forbrukere, gjennom blant annet informasjon og brukervennlighet. Til slutt er selvfølgelig hensyn til helse og sikkerhet et viktig krav, slik at det lett kan rengjøres og tåler langvarig ombruk uten å bli skadet.

Når det gjelder design av ombrukbar emballasje, skal designere tenke på valg av materialer, selve designet, merking av emballasje, og produksjonsprosesser. Ombrukbar emballasje krever også systemer for ombruk, noe som vil bety endring av business-modeller og etablering av omvendt logistikk. Ved å etablere ombrukssystem skal bedriftene tenke på antall ganger emballasje skal brukes, hvor og hvordan den skal fylles, hvordan den skal brukes, oppbevares og transporteres, hvordan den brukte emballasjen skal innsamles og rengjøres, og ikke minst hvordan den skal materialgjenvinnes når den ikke lenger er egnet for bruk.

  • Materialet må vurderes opp mot brukskvalitet, produksjon og kilde til råvarer. I tillegg bør det tåle normal håndtering i ombrukssyklusen. Glass vil for eksempel kunne knuse relativt lett, selv om det er lett å rengjøre og kildesortere for forbruker. Derfor må holdbarhet vurderes opp mot relative fordeler med tanke på pris og miljømessige kostnader for emballasjen.
  • Design vurderes etter blant annet tanke på hvor emballasje skal brukes. Skal den stå på badet, skal den kunne gå i ovn eller mikrobølgeovn, eller må den være lufttett? Hvis emballasjen skal være en ‘on-the-go’-emballasje, som for eksempel en kaffekopp, må den være lett å ta med seg og ikke lekke. Er det emballasje som inngår i et ombruksystem fra hjemmet (‘return from home’), bør den være både lett å stable, slik at den tar mindre plass, samtidig som den tåler frakt. Andre spørsmål som kan vurderes er om emballasjen skal være en del av en butikks hyllesystem eller et spesifikt innsamlingssystem. Kan emballasjen være en del av et modulært system, hvor enkeltdeler kan erstattes eller byttes? Og må emballasjen ha digital ID for å lettere kunne samles inn og redistribueres?
  • Den visuelle profilen til emballasje spiller en viktig rolle i forbrukers valg av emballasje og produkt. Både for å informere, men også for å reklamere. Det som er annerledes med ombruksemballasje, i forhold til engangsemballasje, er at den ikke følger livssyklusen til innholdet. Bør merkingen og den visuelle profilen gjøres permanent, semi-permanent eller ikke i det hele tatt. Dette avhenger av emballasjens innhold, om den er konstant eller mer sesongbasert. Vil merkingen endre seg med tanke på reguleringer, språk eller standarder?
  • Til slutt er teknologi en faktor som kan gjøre ombruk enklere, selv om teknologiske løsninger som merking ikke alltid er nødvendig. Teknologi som muliggjør innsamling av data kan forbedre ombrukssystemene, og gi verdifull data til forskning, myndigheter og investorer. Om emballasjen kan spores, må verdien av dette veies opp mot muligheten til å ha sporing av varer i hele livssyklusen, samt at datasikkerhet må ivaretas.

 

Oppsummert er det mange hensyn å ta når emballasje skal designes for ombruk. Innholdet og konteksten er primære hensyn som vil påvirke designvalg. Når emballasje skal designes for ombruk er det likevel ikke bare emballasjen som må være i fokus, hvordan emballasjen passer inn i et (eller flere) ombrukssystem er også essensielt for å avgjøre bruksverdi. Målet vil være å designe emballasje som kan brukes i lang tid, som forbrukere og leverandører setter pris på, og som i tillegg tar hensyn til miljøet når emballasjen ikke lenger er egnet til å brukes om igjen, men må gå videre i avfallshierarkiet.

 

@norsirk

Forbered rapporteringen

Alle som får sitt produsentansvar for emballasje ivaretatt gjennom Norsirk, er hvert år pliktet å rapportere om sitt arbeid for avfallsforebygging og emballasjeoptimering.

Miljødirektoratet ønsker at Norsirk skal sammenstille tall og fakta i en felles rapport som vi sender til direktoratet.

Fjorårets rapportering og rapporten som ble skrevet og sendt inn i 2022 (for 2021-tallene) ble godt mottatt hos Miljødirektoratet, samtidig som det pekes på områder hvor de ønsker mer informasjon. Det vil vi hensynta når vi etterspør informasjon fra dere som er kundene våre på produsentansvar for emballasje.

Rent praktisk kommer vi til å etterlyse tall og materiale fra dere i flere omganger – med forskjellige spørsmål og frister. Allerede før påske vil første spørsmålsrunde sendes ut – og da er det konkrete eksempler på emballasjeoptimeringsarbeid, bilder og informasjon om besparelser vi trenger tilsendt.

 

Sjekk gjerne ut rapporten vi sendte til Miljødirektoratet i fjor høst – der er det presentert flere eksempler på optimeringsarbeid. Dette kan være til inspirasjon når dere selv ser tilbake til 2022. Rapporten ligger digitalt her. Dersom dere ønsker en fysisk kopi, sende en e-post til adm@norsirk.no så sender vi den ut umiddelbart.

 

Hva betyr EUs nye bærekraftskrav?  

Sirkulærøkonomisk handlingsplan

EUs “Circular Economy Action Plan” ble lagt frem i mars 2020, og har som hensikt å bidra til å fremme bærekraftig vekst i EU. Den tar for seg hele livssyklusen til produkter, fra design til gjenvinning av nye råvarer. Og vi må forberede oss på nye bærekraftskrav.

En del av denne planen inkluderer revidering av Emballasje og emballasjeavfallsdirektivet, som fra 30.november 2022 ligger som forslag til en ny Emballasjeforordning. At det er en forordning betyr blant annet at den skal implementeres likt i alle EU/EØS-land. Status for øyeblikket er at Europaparlamentet og Rådet diskuterer forslaget. Det forventes at den blir implementert i løpet av  2024/2025.  Frem til den blir ferdig behandlet i Norge må Emballasjeforordningen blant annet gjennom EØS og EFTA-vurderinger, samt norske rettsregler.

Vi dekker dette temaet på Innsiktskurset om emballasje, så MELD DEG PÅ I DAG!

Du kan også LASTE NED Norsirks rapport om kundenes emballasjeoptimering her

Et av formålene til EU er å lage et felles regelverk for alle medlemslandene, noe som vil fjerne barrierer for samarbeid og handel på tvers av land og bedrifter. Barrierene kan være ulikt regelverk for merking av emballasje og forskjellige definisjoner av hva som er gjenvinnbart eller gjenvunnet. Med et felles regelverk blir det lettere for alle involverte parter å ta produktet videre i en sirkulær syklus. Forslaget til forordning påpeker  at disse reguleringene skal følge avfallshierarkiet, noe som vil bidra til en mer sirkulær økonomi.

De viktigste punktene for å sikre sirkulære og bærekraftige produkter er å:

  • designe for å redusere produktenes klima- og miljøpåvirkning
  • forbedre informasjon om produktenes bærekraft til forbruker og aktører i verdikjeden
  • forhindre ødeleggelse av produkter som ikke har blitt solgt
  • promotere bærekraftige businessmodeller
  • øke antallet bærekraftige offentlige anskaffelser

Målet for Circular Economy Action Plan er at all emballasje skal være ombrukbar eller gjenvinnbar innen 2030. I tillegg fremmes tiltak og mål for å redusere overflødig emballasje, redusere kompleksiteten i emballasjen, øke andel resirkulert materiale, fase ut farlige og giftige stoffer samt promotere gjenbruk. Dette gjelder alle (!) typer emballasje, og det er allerede rapporteringsplikt i Norge på dette. Alle produsenter og importører av emballerte produkter og emballasje i Norge skal i henhold til avfallsforskriftens kapittel 7 arbeide med emballasjeoptimering

Emballasjetyper og bærekraftskrav

Emballasje deles opp i salgsemballasje, gruppe-emballasje (f.eks. folie rundt fire brusflasker) og transportemballasje (f.eks. pall og folie rundt pall) . Det blir også kalt primær-, sekundær- og tertiæremballasje. Disse kategoriene er fine å forholde seg til når emballasjeoptimering skal rapporteres. I tillegg har alle emballasjefraksjonene  (glass, metall, plast, kartong osv)  sine egne retningslinjer og krav til hvordan de best kan designes for gjenvinning.

Forslaget til ny Emballasjeforordningen fremmer også noen konkrete bærekraftskrav:

  1. Krav til begrenset innhold av helse- og miljøskadelige stoffer. Særlig gjelder dette tungmetallene bly, kadmium, kvikksølv og krom 6, for å sikre at det blir minst mulig farlig utslipp og aske fra behandlingsprosesser, og innhold i gjenvunnet materiale.
  2. All emballasje skal kunne resirkuleres. Dette betyr at emballasjen er designet for gjenvinning, at den blir samlet inn og sortert i respektive emballasjestrømmer uten å skade andre strømmer, at den kan bli gjenvunnet slik at kvaliteten kan erstatte jomfruelige materialer, og at emballasjen kan bli gjenvunnet i store nok mengder for å sikre effektivitet.
  3. Det stilles også krav til andel av gjenvunnet materiale i plastemballasje. Fra januar 2030 gjelder følgende krav:

(a) 30 % for kontaktsensitiv emballasje laget av polyetylentereftalat (PET) som hovedkomponent;

(b) 10 % for kontaktsensitiv emballasje laget av andre plastmaterialer enn PET, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(c) 30 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(d) 35 % for annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a), b) og c).

Fra januar 2040 økes kravene til :

(a)  50 % for kontaktsensitiv emballasje, unntatt drikkeflasker av plast til engangsbruk;

(b)  65 % for drikkeflasker i plast til engangsbruk;

(c)  65 % or annen emballasje enn de som er nevnt i bokstav a) og b)

Noen unntak finnes på emballasje til medisinsk bruk, og til komposterbar plastemballasje.

  1. Krav til å kompostere industrielt. Emballasje som teposer, og kaffekapsler, de små klistrelappene på frukt, samt tynne plastposer av typen som brukes til innkjøp av frukt og grønt må være komposterbare og skal kunne komposteres industrielt.
  2. Emballasje skal reduseres så mye som mulig i vekt og volum, samtidig som hensyn til funksjon og sikkerhet ivaretas. Dette må vises gjennom teknisk dokumentasjon. Medlemsstatene må redusere generert mengde emballasjeavfall per innbygger sammenlignet med mengde emballasjeavfall generert per innbygger i 2018, med 5 % innen 2030.
  3. En del av emballasje skal være ombrukbar og de som skal importere eller produsere ombrukbar emballasje skal sikre at systemer for ombruk er tilgjengelige. For at emballasje skal kalles ombrukbar må den oppfylle en serie krav. (Les mer i  Design for ombruk-artikkel som kommer  ila kort tid)

 

Kilder:

Circular Economy Action Plan (utgitt 11.mars.2020)

https://eur-lex.europa.eu/legal-content/EN/TXT/?qid=1583933814386&uri=COM:2020:98:FIN

Proposal for a revision of EU legislation on Packaging and Packaging Waste (utgitt 30.nov  2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

Annexes to the proposal (utgitt 30.nov 2022)

https://environment.ec.europa.eu/publications/proposal-packaging-and-packaging-waste_en

 

Følg EU!

Norsirks klare oppfordring til Miljødirektoratet er å følge det som kommer fra EU av direktiver og forordninger. Og ikke minst – sørg for rask implementering i norsk lovverk. 

Svært mange av aktørene som skal ta produsentansvar for emballasje i Norge, operere også i andre europeiske land. Det vil være uhensiktsmessig om regelverket ikke er likt. En bedrift som i følge definisjonen fra EU er en fyller eller pakker  – eventuelt en manufacturer – må ha samme forpliktelsene i Norge som i EU, her må det ikke være mulig å tolke eller argumentere seg ut av norske produsentansvarsordninger.

Norsirk oppfordrer på det sterkeste til at Miljødirektoratet følger EU sine retningslinjer, og ikke på noen områder lager egne særnorske regelverk/definisjoner. Dette bør også gjelde for «grunnmodellen» for produsentansvar som direktoratet nå jobber med.

Ta gjerne kontakt med Norsirk dersom det er spørsmål om forslaget til ny emballasjeforordning. Den 24. mai 2023 inviterer vi til en hel dag med kurs om det som kommer fra EU, optimeringsarbeid og bærekraftig emballasje. Merk gjerne datoen allerede i kalenderen. Muligheter for påmelding kommer ila få uker.

@norsirk

Ny fagsjef

Anastasiia Moldavska er Norsirks fagsjef for emballasje fra 1. mars. Anastasiia har allerede vært i emballasjetemaet i flere år, og tar nå over ansvaret for hele teamet.


På jakt etter gode løsninger

Den nye fagsjefen vil fortsette arbeidet med å finne de beste materialgjenvinningsløsningene for fraksjonene teamet har ansvar for. -Det er jo særlig plastemballasjen som skaper utfordringer og som «alle» er opptatt av, men de andre fraksjonene er det også viktig å søke etter stadig bedre løsninger for, påpeker den nye fagsjefen.

Positiv til EU

Anastasiia Moldavska er svært positiv til EU og deres helhetlige tilnærming til bærekraftsutfordringene. -Det skal bli spennende i årene som kommer å støtte produsentene som er kunder hos Norsirk til å komme i mål med alle kravene som ligger i de kommende forordningene som kommer fra EU, sier Anastasiia. -Det blir store endringer for mange, og vi skal sørge for at våre kunder stiller forberedt til det som kommer. Fagsjefen viser til innsiktskurset om emballasjeoptimering som skal arrangeres allerede sist i mai, som er et av flere tiltak som Norsirk gjennomfører for å forberede kundene sine på det nye regelverket som kommer.

Ta kontakt

Fagsjefen oppfordrer alle produsentansvarskunder og potensielle kunder til å ta kontakt med henne og teamet hun leder for mer info om hva som kommer fra EU og hvilket ansvar produsentene vil få som følge av nytt regelverk. -Vi har akkurat spilt inn til Miljødirektoratet at det er svært viktig nå å følge EUs forordninger, slik at regelverket blir likt for de som skal ivareta produsentansvar både i Norge og i andre EU-land. Hun understreker at med de store endringer som kommer bør det ikke (!) bli en oppgave for produsentene å måtte holde oversikt over forskjellig regelverk i forskjellige land på toppen av det hele.